Gå til hovedinnhold

YS har brutt forhandlingene med NHO

Lønn og tariff

YS har brutt forhandlingene med NHO

Torsdag brøt YS forhandlingene med NHO, og årets mellomoppgjør går nå til mekling. Leder av YS Privat, Anneli Nyberg, sier det har vært liten fremgang i forhandlingene og at bruddet var unngåelig.

YS har brutt forhandlingene med NHO
Leder av YS Privat, Anneli Nyberg. Foto: Trygve Bergsland/Parat.

Nyberg er kritisk til at NHO ikke i større grad har kommet arbeidstakersiden i møte.

– Vi er bekymret for fremdriften i forhandlingene. Nå blir det mekling etter påske,14. og 15. april. Blir det ikke mer fremgang under meklingen, enn det vi har sett så langt, er det fare for streik, sier hun.

YS krever økt kjøpekraft

Leder for YS Privat sier arbeidstakerne i årets oppgjør må få økt kjøpekraft.

– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Nyberg.

Hun sier det er bekymringsfullt at arbeidstakernes andel av verdiskapingen synker, samtidig som lønnsforskjellene øker.

– Større overskudd til eierne, mer i bonus og høye lederlønninger viser at det er rom for at ansatte skal få sin del av verdiskapingen, sier Nyberg.

Svak lønnsutvikling over flere år

YS krever ifølge Nyberg at arbeidet med å styrke lavlønnsgrupper og lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper videreføres.

– YS stiller seg bak frontfagsmodellen, men samtidig må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig. Mange av våre medlemmer i privat sektor har opplevd en svak lønnsutvikling de siste tre årene. YS krever derfor at partene blir enige om løsninger for å løfte disse yrkesgruppene, sier Nyberg.

I NHO-oppgjøret forhandler YS Privat på vegne av Delta, Negotia, Parat, Safe og Yrkestrafikkforbundet. Forbundene i YS Privat har totalt 55 000 medlemmer.

– Grunnrenteskatt er god samfunnsøkonomi

Samfunnsansvar

– Grunnrenteskatt er god samfunnsøkonomi

YS er fornøyd med at regjeringen beholder hovedmodellen for grunnrenteskatt. YS' sjeføkonom Merete Onshus mener grunnrenteskatten er en effektiv måte å hente inn skatteinntekter på og forklarer at ordningen automatisk tilpasses lønnsomheten i næringen.

– Grunnrenteskatt er god samfunnsøkonomi
YS’ sjeføkonom Merete Onshus. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Regjeringen la i går fram sitt forslag til utforming av grunnrenteskatten på havbruk. Forslaget som nå ligger på bordet, er i hovedsak lik den ordningen som ble varslet i september i fjor, men det er gjort noen endringer.

Blant annet er skattesatsen nå 35 prosent i stedet for 40 prosent, og en større andel av skatteinntektene skal gå til vertskommuner og -fylker.

– YS var en av mange som ga høringsinnspill i saken. I vårt innspill la vi vekt på at grunnrenteskatt er en skatteform som har minimale skadevirkninger på aktivitet og investeringsnivå. På denne bakgrunn mente YS at den varslede skatten ikke var en fare for arbeidsplasser eller aktivitet langs kysten, opplyser YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

– Slik sett er vi fornøyd med at regjeringen beholder hovedmodellen med en grunnrenteskatt, og ikke går inn for eksempelvis en «færøysk modell» slik næringen har tatt til orde for, sier hun.

Grunnrenteskatt er en effektiv måte å hente inn skatteinntekter på, og den tilpasses automatisk til lønnsomheten i næringen. Er det ikke overskudd, blir det heller ingen skatt, i motsetning til ved en produksjonsavgift eller en færøysk modell.

– Ser vi fremover peker mye i retning av at vi vil trenge økte skatteinntekter. Da er det viktig å unngå at skatten på arbeid øker for mye. Det å i stedet spre skattebyrden på flest mulig skattegrunnlag, for eksempel ved å hente inn mer fra grunnrente, er god samfunnsøkonomi, sier Onshus.

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret

Mandag leverte YS sine krav til NHO i årets mellomoppgjør.  – Vi forventer lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre deres rettmessige andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Anneli Nyberg, leder av YS Privat.

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret
Foto: Trygve Bergsland/Parat

Det bekymrer YS at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker.

– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, sier Nyberg.

I dag overleverte hun YS’ krav til NHO i årets mellomoppgjør: En kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. YS krever også at arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper videreføres.

For tredje året på rad viser det seg at lønnsveksten i industrien har vært betydelig høyere enn frontfagsrammen. Det har ført til at flere grupper har blitt hengende etter.

– YS stiller seg bak frontfagsmodellen, men samtidig må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig, påpeker Nyberg.

– Mange av våre medlemmer i privat sektor har opplevd en dårlig lønnsutvikling de siste tre årene. YS krever derfor at partene blir enige om løsninger for å løfte disse yrkesgruppene, sier lederen for YS Privat.

I NHO-oppgjøret forhandler YS Privat på vegne av Delta, Negotia, Parat, Safe og Yrkestrafikkforbundet. Forbundene i YS Privat har totalt 55 000 medlemmer.

YS om Utsynsmeldingen: – Mye bra men lite nytt

Utdanning og kompetanse

YS om Utsynsmeldingen: – Mye bra men lite nytt

I dag la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe frem Utsynsmeldingen. Nestleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen mener meldingen peker på kjente problemstillinger.

YS om Utsynsmeldingen: – Mye bra men lite nytt
– – Dessverre stopper Fagskolemeldingen der den begynner å bli spennende, mener Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

– Vi har hatt en rekke utvalg de siste årene, og som har pekt på det samme som i denne meldingen. Partene har i samarbeid med flere regjeringer bygget opp tilstrekkelig kunnskap om hva slags kompetanse arbeidslivet trenger. Nå må vi få på plass konkrete virkemidler og finansiering, sier Ruud Thorkildsen.

– Det blir viktig å finne løsninger på utfordringer knyttet til kvalifisering og kompetanseutvikling i alle sektorer i årene fremover. Denne dialogen bør regjeringen også ta med partene i offentlig og privat sektor, mener hun.  

Regjeringen foreslår også endringer i dimensjoneringen av utdanningssystemet, slik at det skal bli mer i tråd med samfunnets behov, samt endringer i selve finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren.  

– De viktigste endringene bør komme i forbindelse med finansiering av universitets- og høyskolesektoren. Mye er blitt gjort de siste årene for at denne sektoren skal kunne tilby kortere og mer fleksible utdanninger. Pandemien har vist oss at vi fortsatt har en lang vei å gå. Her bør vi se en tydeligere vridning mot kortere, mer arbeidslivsrelevante utdanningsløp, nærmere arbeidsplass og der man bor, påpeker YS’ nestleder.   

Ruud Thorkildsen mener det er bra at regjeringen i større grad vil gi arbeidslivsrelevans høyere prioritet i dimensjoneringen av det totale utdanningstilbudet, og det er positivt at regjeringen legger opp til fortsatt satsing på fagskolene. 

Fagskolene vil være spesielt viktige i årene fremover for å møte arbeidslivets behov for kompetanse og for å sikre både fagarbeidere og andre grupper muligheter til kompetanseutvikling.   

– Jeg legger også merke til at regjeringen tar utgangspunkt i historiske tall når de framskrivninger behovet for ulike yrkesgrupper fremover. Dette er en utdatert tenkning. Vi må tenke oppgavedeling, rett person på rett plass når vi snakker om fremtidens utdanning og kompetanse, sier hun. 

Svaret på mange av de utfordringer Utsynsmeldingen beskriver er livslang læring. Her har YS tidligere etterlyst en langtidsplan, slik vi har på mange andre områder.  

– Regjeringen bør invitere partene i arbeidslivet til å definere en retning, verktøy og mål for kompetansepolitikken. Kall det gjerne en reform, men det viktigste er at vi har en langsiktig politikk som sikrer at flere får faglig påfyll raskere og hyppigere enn tidligere og man kan stå lenger i jobb, sier YS’ nestleder.

YS etterlyser at regjeringen inkluderer sentrale verktøy for kompetansekartlegging av voksne i det videre arbeidet.  

I Utsynsmeldingen erkjenner Regjeringen utfordringene knyttet til kvalifisering og manglende dokumentasjon av kompetanse, spesielt hos voksne som står utenfor.  

– Dessverre synes det som om man overlater til etatene, og etatssamarbeidet, å finne løsningene for å sikre at den enkelte kan få kartlagt, dokumentert og validert sine erfaringer i yrkeslivet. Vi mener at dette bør inngå i en helhetlig som en plan for livslang læring – eventuelt i den bebudede kompetansereformen, sier YS’ nestleder. 

YS støtter kampen for frihet og likhet i Iran

Generell

YS støtter kampen for frihet og likhet i Iran

Internasjonalt utvalg i YS stilte seg bak følgende uttalelse 13. mars om menneskerettighetssituasjonen i Iran.

YS støtter kampen for frihet og likhet i Iran

YS støtter helhjertet kampen for frihet i Iran. Vi tar avstand fra enhver form for undertrykkelse og diskriminering, spesielt mot kvinner og andre undertrykte grupper. YS fordømmer på det sterkeste henrettelser av demonstranter, brudd på ytringsfriheten og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Vi ser også med bekymring på at Iran systematisk trakasserer familiemedlemmer til mennesker som demonstrerer.

Det er svært bekymringsfullt å observere den økende undertrykkelsen av kvinner i Iran. I Iran risikerer kvinner alvorlige straffer for å nekte å bruke hijab, eller for å oppfordre andre kvinner til å gjøre det samme.

Konkret kan kvinner som nekter å bruke hijab risikere fengsel i opptil to måneder. I tillegg til dette kan de også bli nektet arbeid og få bilen inndratt. De nye lovene i Iran har gått enda lengre i å straffe dem som oppmuntrer andre til å fjerne hijaben. Disse personene kan nå risikere hele 10 års fengsel for å utføre hva myndighetene kaller «moralsk korrupsjon».

Vi krever at myndighetene i Iran respekterer kvinners rettigheter og menneskerettighetene. Vi vil fortsette å støtte demonstrantene i Iran i deres kamp for likhet og rettferdighet, og mot enhver form for urettferdighet og diskriminering. Vi vil fortsette å følge situasjonen nøye.

YS Norway condemns oppression in Iran

The International Committee of YS Norway supported the following statement on March 13 regarding the human rights situation in Iran.

YS Norway wholeheartedly supports the fight for freedom in Iran. We condemn all forms of oppression and discrimination, especially against women and other oppressed groups. YS strongly condemns the execution of demonstrators, the violation of freedom of speech, and other serious human rights abuses. We are also concerned that Iran systematically harasses family members of people who demonstrate.

It is deeply concerning to observe the increasing oppression of women in Iran. In Iran, women face serious consequences for refusing to wear hijab or for encouraging other women to do the same. Specifically, women who refuse to wear hijab risk up to two months in prison. In addition, they may be denied employment and have their car confiscated. The new laws in Iran go even further in punishing those who encourage others to remove the hijab. These individuals may now face up to 10 years in prison for what the authorities call «moral corruption.»

 

We demand that the authorities in Iran respect women’s rights and human rights. We will continue to support demonstrators in Iran in their fight for equality and justice, and against any form of injustice and discrimination. We will continue to closely monitor the situation.

International Committee of YS Norway

 

Nytt anslag for konsumprisveksten

Lønn og tariff

Nytt anslag for konsumprisveksten

Det tekniske beregningsutvalget (TBU) justerer opp anslaget for KPI fra 4,8 til 4,9 prosent.

Nytt anslag for konsumprisveksten
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener en ansvarlig budsjettrevisjon bidrar til å holde prisveksten nede. Illustrasjon: Terje Bergersen/Negotia

20. februar la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem sin foreløpige rapport foran årets mellomoppgjør. Da anslo TBU en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 4,8 prosent fra 2022 til 2023.

Konsumprisindeksen er ett av flere helt sentrale tall i de kommende lønnsoppgjørene.

Nå justerer TBU opp sin prognose. Mandag 13. mars kom nye tall.  Utvalget anslår nå en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 4,9 prosent fra 2022 til 2023.

Av ny informasjon er det særlig svekkelse av kronekursen og februartallet for KPI som har hatt betydning for justeringen, opplyser TBU.

Det er usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten er spesielt knyttet til hvilken effekt utviklingen i verdensøkonomien har på energipriser, matvarepriser og kronekursen, i følge TBU.

Utreder ny ordning for særaldersgrenser

Arbeidslivet

Utreder ny ordning for særaldersgrenser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang arbeidet med å finne ut av hvordan særaldersgrensen skal tilpasses økt levealder, ny folketrygd og ny offentlig tjenestepensjon. – YS jobber grundig med dette, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Utreder ny ordning for særaldersgrenser
– Det er viktig at vi får en grundig prosess, ser YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Arkivfoto: Martin Müller/Delta

I en rekke yrker med store belastninger har de ansatte egne aldersgrenser. I disse yrkene har de ansatte hatt rett til full pensjon før de fyller 67 år: 65, 63 og 60 år.

En kan også gå av med full pensjon tre år før særaldersgrensen hvis alder og tjenestetid er til sammen 85 år.

Med ny folketrygd og endret tjenestepensjon i offentlig sektor passer ikke de gamle særalderspensjonene lenger. Mange mener særaldersgrensene må justeres når levealderen øker og aldersgrensene i folketrygden trolig blir endret. Dessuten bør plikten til å fratre stillingen fjernes, slik at ansatte med særaldersgrenser kan velge å jobbe lenger og dermed få høyere pensjon.

Arbeidet med å utrede og inngå ny avtale om særaldersgrenser har pågått en stund. Nytt system skulle vært på plass allerede fra 2020, men man ble aldri enige og utredningen stoppet opp.

Det er nå satt i gang tre nye, ulike prosesser i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Hvordan skal vi ivareta ansatte som må slutte tidligere?

En arbeidsgruppe utreder hvordan en kan ivareta arbeidstakere i særaldersyrker som har behov for å kunne gå ut av yrket tidligere enn den ordinære pensjonsalderen. Dette må tilpasses den nye folketrygden og nytt system for tjenestepensjoner i offentlig sektor.

YS deltar i arbeidet sammen med LO, UNIO, Akademikerne. KS og Spekter. YS er representert ved Christine Ugelstad Svendsen (Delta), Tore Leirfall (YS Stat) og undertegnede, Ørnulf Kastet (YS). Arbeidet skal være ferdig 1. april i år, men ser ut til å bli noe forsinket.

Hvilke yrker skal ha særaldersgrense i fremtiden?

En arbeidsgruppe, nedsatt av regjeringen skal vurdere hvem som trenger ordningen med særaldersgrenser. 

Har vi yrkesgrupper som ikke trenger å gå av tidlig lenger, fordi yrket er endret? Fins det nye yrker som bør få særaldersgrense?

Arbeidsgruppen ledes av Pål Molander, administrerende direktør ved Norsk institutt for vannforskning. Her deltar ikke partene i arbeidslivet. Gruppen har frist til 1. juni i år.

Forhandlingsutvalg skal bli enige om system for fremtiden

Et eget forhandlingsutvalg skal bli enige om hvilket system vi skal benytte i fremtiden, og hvilket nivå det skal være på pensjonene.

I dette arbeidet deltar partene i arbeidslivet. YS-delegasjon ledes av YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. I tillegg deltar Jens B Jahren. leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune. Arbeidet skal være ferdig innen 1. juli.

– Det er viktig for YS at vi får en grundig prosess, som sikrer forankring og involvering av våre medlemsgrupper med særaldersgrenser. Derfor er vi godt i gang med våre interne referansegruppemøter, opplyser Ruud Thorkildsen.

Må få lov til å stå lenger i jobb og tjene opp mer i pensjon

Det arbeides med forskjellige løsninger som gjør at personer med særaldersgrense skal få en god livsvarig pensjon, selv om de ikke kan jobbe like lenge som andre.

Da må de få et tillegg til pensjonen, eller bedre opptjening. Som alle andre må arbeidstakere med særaldersgrenser kunne opparbeide seg bedre pensjon ved å jobbe lenger.

Hvis aldersgrensene i folketrygden justeres opp i takt med økt levealder, slik det er foreslått, vil dette også kunne bli gjort gjeldende for de med særaldersgrenser.

Det er opprettet en intern referansegruppe i YS, hvor alle forbundene er invitert inn og hvor faste møteplasser er avtalt.

I tillegg skal det avtales faste møter med delegasjonsledelsen i YS, administrative ressurser for dialog og innspill til det forberedende arbeidet og ikke minst som forberedelse til selve gjennomføringen av forhandlingene.

Det er avtalt at de skal gjennomføres i juni i år, men dato er ikke fastsatt.

YS-støtte til streikende

Lønn og tariff

YS-støtte til streikende

– På vegne av YS vil jeg uttrykke vår støtte til streikende i to helt ulike arbeidskamper: Redningspersonell, organisert i YS-forbundet Parat og barnehageansatte, organisert i Fagforbundet i LO.

YS-støtte til streikende
YS-leder Hans- Erik Skjæggerud Foto: NTB Kommunikasjon

YS støtter Parats medlemmer i Norsk Luftambulanse, som gikk ut i streik søndag 5. mars. 

Parats medlemmer krever at årlig vedlikeholdstrening blir tariffestet, slik at riktig og tilstrekkelig kompetanse ivaretas på en forutsigbar måte i årene som kommer. Redningspersonellet krever også økt kompensasjon for fagansvar og kompetanse. 

– Det har NHO Luftfart ikke vært villige til å komme Parats medlemmer i møte på. Vi gir de streikende vår fulle støtte, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– YS vil også uttrykke vår støtte til ansatte i private barnehager, organisert i Fagforbundet i LO, som nå kjemper for en trygg og livsvarig pensjon, sier Skjæggerud.

Det er a
nsatte i private barnehager, organisert i NHO, som nå er i arbeidskamp. Kravet er å få de samme pensjonsvilkårene som er vanlig i kommunale og andre, private barnehager.

– Dette er krav vi kjenner oss igjen i, og støtter fullt ut. I høst var det våre medlemmer i Delta som streiket for kravet om en bedre pensjonsordning, sier YS-lederen. 

Bryr vi oss nok om kvinners helse?

Likestilling og inkludering

Bryr vi oss nok om kvinners helse?

Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn, kvinner har oftere langtidsfravær og flere kvinner enn menn blir uføre. Kroniske lidelser og smertetilstander rammer i større grad kvinner enn menn.

Bryr vi oss nok om kvinners helse?
Illustrasjon: Maskot

I verdens mest likestilte land har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer.

Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan gi seg utslag i at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.

Kvinnehelseutvalget

Det offentlige Kvinnehelseutvalget har hatt som oppgave å utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og hva som er årsakene til kjønnsforskjeller i helse.

Utredningen deres har fått tittelen “Den store forskjellen”, og ble overrakt helseministeren 2. mars.

Utvalgets leder Christine Meyer kommer til YS 8. mars kl. 09.30 for å fortelle om funnene.

Arrangementet skjer fysisk i YS-husets kantine og digitalt via Facebook Live. Opptaket vil også være tilgjengelig på Facebook-siden til YS etter at arrangementet er avsluttet.

Diagnose og tiltak

Kvinnehelseutvalget har stilt følgende diagnose:

  • Vi har oversett den store forskjellen – vi lykkes ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle
  • Kvinners helse har lav status
  • Mangelfull samordning har konsekvenser for kvinners helse
  • Kunnskapsbroen svikter – kunnskapen når ikke frem der den skal brukes
  • Kvinners stemmer får for lite gjennomslag

Som medisin for denne diagnosen foreslår Kvinnehelseutvalget hele 75 tiltak skal gi et løft for kvinners helse.

Hva mener YS?

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har lenge påpekt at likestilt tilgang til helsetjenester er en forutsetning for likestilt deltakelse i arbeidslivet.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om kvinners helse, og ta denne kunnskapen i bruk på alle områder og nivåer der den trengs.

YS-lederen sier han er glad for at Kvinnehelseutvalget anbefaler at det oppnevnes et nytt utvalg, som særlig skal se på kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær.

Utvalget mener det er nødvendig å se nærmere på HMS-regelverket og på forekomsten av arbeidsrelaterte skader og sykdommer i kvinnedominerte områder som helse- og omsorgstjenesten.

– Vi hadde selvfølgelig ønsket at dette viktige temaet hadde blitt dekket fullt ut i rapporten vi nå har fått, men vi forstår at det ikke var mulig innenfor mandatet og rammene for utvalgets arbeid, sier Skjæggeud.

Les mer om Kvinnehelseutvalget og arbeidet deres.

– Det må følge rettigheter med det å ha hjemmekontor

YS Stat

– Det må følge rettigheter med det å ha hjemmekontor

– Det bør legges til rette for en mer fleksibel tilnærming for hjemmekontor også for de som jobber i staten, mener Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– Det må følge rettigheter med det å ha hjemmekontor
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

I fjor ble partene enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skulle se på forhold rundt hjemmekontor for statsansatte: Forsikringsordninger, dekning av utstyr og abonnement. Dessuten hvordan man ivaretar arbeidstaker når arbeidet utføres hjemme.

– Ordningen med hjemmekontor må foregå innenfor gode og forutsigbare rammer. Og de beste løsningene for både arbeidstaker og arbeidsgiver får vi gjennom dialog, mener Jahren.

Bekymret for at ordningen med hjemmekontor kan bli utnyttet

– Å jobbe hjemmefra kan verken pålegges eller kreves, men må komme på plass gjennom en avtale. Vi har eksempler der virksomheter nedskalerer antall kontorplasser. Ansatte ønsker å gå fysisk på jobb, men må snu i døra fordi det ikke finnes ledig kontorplass. Da er det ikke lenger frivillig å ha hjemmekontor, advarer Jahren.

YS Stats leder synes det er positivt at partene er enige om at det må gjøres en innsats lokalt for å sikre det psykososiale arbeidsmiljøet også på hjemmekontoret, gode reguleringer og tiltak for faglige og sosiale treffpunkter.

Etterlyser enklere rammeverk

Jahren mener det er for mange ulike løsninger og praktisering av ordningen med hjemmekontor.

– Samtidig anerkjenner YS Stat at det må være opp til virksomhetene å finne de beste løsningene lokalt, gjennom samarbeid og dialog. Dette hadde blitt enklere dersom rammeverket hadde vært klarere og mer konkret, mener han.

– Ordningen med hjemmekontor også for statsansatte må følges opp frem mot neste års hovedoppgjør. Lokalt må det stilles klare krav til hvordan ordningen med hjemmekontor utformes og praktiseres, sier han.