Stortingets nye pensjonsforlik: – En seier for sliterne og YS

Posted on februar 29, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Arbeidslivet

Stortingets nye pensjonsforlik: – En seier for sliterne og YS

YS har i det nye pensjonsforliket fått gjennomslag for at det lages en ordning for sliterne. I det videre arbeidet med å konkretisere sliterordningen krever YS en plass rundt bordet sammen med myndighetene og de andre partene i arbeidslivet.

Et flertall av partiene på Stortinget presenterte i kveld et nytt forlik om alderspensjon. Hovedtrekkene i forliket følger forslaget fra regjeringens stortingsmelding fra i høst. Viktige elementer er levealdersjustering av aldersgrensene, ny modell for justering av garantipensjon og bedre alderspensjon til uføre. I forliket som er lagt fram, er alderspensjonen til uføre ytterligere forbedret sammenlignet med regjeringens forslag.

YS er positive til at et bredt flertall på Stortinget har kommet fram til et forlik om pensjon, og støtter forslagene som er lagt fram. Det gir grunnlag for et stabilt pensjonssystem framover.

– Det er viktig for våre medlemmer at et stort flertall på Stortinget stiller seg bak dette forliket. Det gir forutsigbarhet og trygghet for arbeidstakerne. Pensjon er et viktig spørsmål for alle som er i jobb. Dagens pensjonsforlik bidrar til å avklare flere viktige spørsmål, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Et sentralt element i forliket er at Stortinget legger opp til en sliterordning i Folketrygden. Dette var et av YS’ krav i høringen om forbedringer i Folketrygden.

– Når arbeidet med å konkretisere den nye sliterordningen starter, forventer YS å delta i dette sammen med de andre partene. Vi er fornøyd med at YS har fått gjennomslag for at sliterne nå får en verdig avgang fra yrkeslivet. Det har de fortjent, sier Thorkildsen.

Når det gjelder forslaget om å heve aldersgrensen i staten til 72 år, er YS positive til det.

– Mange ønsker å stå lenger i jobb og kjernen i pensjonssystemet er å oppmuntre folk til det. Da må man også ha rett til å stå i jobb. Å heve grensen for når man kan sies opp uten annen grunn enn at man har nådd en viss alder, er en naturlig forlengelse av pensjonsreformen, påpeker YS’ nestleder.

YS krever reallønnsvekst

Posted on februar 27, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS krever reallønnsvekst

– Industrien gjør det svært godt nå. Derfor krever vi at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Tirsdag holdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene inn mot årets hovedoppgjør.

– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst i de kommende tariffoppgjørene. I år skal de ansatte ta ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.

Det er gode tider for bedriftseierne. Utbetalingene av utbytte steg med over femti prosent fra 2022 til 2023, viser nye tall.

– Det er et tegn på at det er fortjeneste i bedriftene, og som også må komme de ansatte til gode, understreker YS-lederen.

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om kroner og øre, men også selve ordlyden i tariffavtalene. Livslang læring og påfyll av kompetanse blir viktige temaer i de kommende forhandlingene.

– Påfyll av kunnskap er helt nødvendig for alle, og noe både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på, mener Skjæggerud.

Det er ventet at YS vedtar at årets oppgjør skal foregå forbundsvist og ikke samordnet. Det vil si at det er de enkelte YS-forbundene og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden.

Styret i YS Privat har vedtatt at årets oppgjør gjennomføres forbundsvist. Det vil si at det er YS-forbundet Parat og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden i frontfaget.

Folk flest fikk reallønnsnedgang i fjor

I fjor endte prisveksten på 5,5 prosent, mens lønnsveksten på kun 5,3 prosent. Det betyr at folk flest fikk en reallønnsnedgang.

Mange sliter etter et tøft 2023. Samtidig går norsk industri bra. Lønnskostnadene i industrien har falt betydelig, ifølge Teknisk beregningsutvalg. Når bedriftene tjener penger og de ansatte ikke får sin del, går inntektene gjerne direkte til eierne.

– De private husholdningene skrudde ned forbruket i fjor. Ser vi bort fra pandemien, har ikke det skjedd på tretti år. Og vi har fått den kraftigste bråstoppen i boligbyggingen siden boligkrisen på begynnelsen av 90-tallet, påpeker YS-lederen.

YS’ sjeføkonom gjorde greie for bakgrunnstallene foran årets lønnsoppgjør. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

I år skal det forhandles om mer enn bare kroner og øre

De kommende forhandlingene er et hovedoppgjør. Det betyr at partene ikke bare skal forhandle om kroner og øre, men også om selve innholdet i tariffavtalene.

Dette er noen av temaene som omtales i YS’ inntekstpolitiske dokument for 2024:

Kompetanse
Arbeidstid
Grønne tariffavtaler
Digitalisering og kunstig intelligens
Pensjon

– Påfyll av kunnskap er helt nødvendig for alle, og noe både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på, mener YS-lederen.

– Ny teknologi vil gi både økt verdiskapning og nye jobber. Mulighetene er uendelige, men reiser også viktige spørsmål. Det er uakseptabelt at kunstig intelligens brukes til mer overvåkning og begrensning av arbeidstakeres frihet, eller at ansvar og forhandlinger flyttes fra menneske til maskin, sier han.

Regjeringen burde vurdert hvordan Folketrygden, tjenestepensjoner og AFP spiller sammen, og hvordan skifte av arbeidsgiver mellom privat og offentlig sektor påvirker pensjonen, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen og leder av inntektspolitisk utvalg. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Mener regjeringen ikke ser helheten i pensjonssystemet

Regjeringen har foreslått en rekke endringer i folketrygden, og YS støtter hovedtrekkene om levealdersjusterte aldersgrenser, bedre alderspensjon til uføre og bedre regulering av minste pensjonsytelse.

– Samtidig mener vi regjeringen ikke ser helheten i pensjonssystemet godt nok, siden det bare er Folketrygden som vurderes. Regjeringen burde også vurdert hvordan Folketrygden, tjenestepensjoner og AFP spiller sammen, og hvordan skifte av arbeidsgiver mellom privat og offentlig sektor påvirker pensjonen, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Hun har ledet arbeidet med YS’ inntektspolitiske dokument for 2024.

– Fra 2021 fikk alle som har innskuddspensjon egen pensjonskonto. YS vil jobbe for at ordningen utvides, slik at også pensjonskapital opptjent i hybride og ytelsesbaserte pensjonsordninger kan overføres til egen pensjonskonto, opplyser Thorkildsen.

Det er fremforhandlet nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrense, og det er varslet en gjennomgang av hvilke yrker som skal ha særalder i fremtiden. Dette berører en vesentlig del av YS’ medlemmer., Vi mener at mange fortsatt vil ha behov for særaldersgrenser i framtiden.

– Folk flest har fått en reallønnsnedgang

Posted on februar 16, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

– Folk flest har fått en reallønnsnedgang

2023 ble nok et år med reallønnsnedgang, viser rapporten fra TBU. YS krever lønnsvekst på over fem prosent i de kommende hovedoppgjørene.

– TBU-tallene viser at prisveksten i 2023 var på 5,5 prosent, mens lønnsveksten kun var på 5,3 prosent. Det betyr at folk flest har fått en reallønnsnedgang. Mange arbeidsfolk sliter etter et tøft 2023. Samtidig går norsk industri bra. Tallene fra TBU viser at lønnskostnadsandelen i industrien har falt betydelig. Over tid kan vi ikke leve med en så skjev fordeling mellom eiere og ansatte som det vi har nå, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Derfor må årets lønnsvekst havne godt over fem prosent. Nå må det være vanlige folks tur, de som skaper verdiene må få sin rettmessige andel av verdiskapningen, sier Skjæggerud.

Norsk økonomi var i fjor preget av høy inflasjon og høyere renter, sier TBUs rapport. Det har redusert husholdningenes kjøpekraft, noe som igjen førte til nedgang i konsum og boliginvesteringer.

Rapporten fra TBU er klar: Anslår prisvekst på 4,1 prosent

Posted on februar 16, 2024november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Rapporten fra TBU er klar: Anslår prisvekst på 4,1 prosent

Fredag morgen kom tallene som danner grunnlaget for vårens lønnsoppgjør. – TBU anslår en vekst i konsumprisene på 4,1 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Merete Onshus, sjeføkonom i YS og medlem av TBU.

I dag la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport. Det er disse tallene som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene: Oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.

– TBU beregner årslønnsveksten til 5,3 prosent fra 2022 til 2023 for de største forhandlingsområdene samlet. Siden prisveksten samme år var høyere enn dette, 5,5 prosent, ble 2023 nok et år med nedgang i reallønnen, opplyser Onshus.

– Tallene for de ulike forhandlingsområdene spriker en del, påpeker hun.

Dette er de foreløpige beregningene for årslønnsveksten fra 2022 til 2023

De foreløpige tallene viser at årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Samtidig landet årslønnsveksten i både kommunene, Spekter-området og staten over frontfagsrammen i fjor.

5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
3,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
4,4 prosent i finanstjenester
5,4 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
5,8 prosent i helseforetakene
6,4 prosent for ansatte i staten
5,6 prosent for ansatte i kommunene

– Dette er TBUs foreløpige rapport, mens de endelige tallene kommer rett før påske, opplyser Onshus.

Anslår vekst i konsumprisindeksen på 4,1 prosent

TBU anslår nå konsumprisveksten til 4,1 prosent fra 2023 til 2024. Året før ble prisveksten 5,5 prosent.

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge.

– De siste månedene har kronekursen styrket seg, og terminprisene på kraft har gått ned. Dette ligger til grunn i prognosen. Samtidig er det usikkert hvordan kronekursen og energiprisene vil utvikle seg framover, og det er usikkert hvilken prisvekst vi vil importere fra utlandet, forklarer YS’ sjeføkonom. TBU vil vurdere anslaget på nytt og legger fram et oppdatert anslag 12. mars.

YS-lederen: – Vi vil kreve over fem prosent

Beregner lønnsoverheng på 1,6 prosent for industriarbeidere

Lønnsoverhenget til 2024 er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,8 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,5 til 2,5 prosent.

Hva er lønnsoverheng? Lønnsoverhenget er den virkningen fjorårets lønnstillegg har på årets lønnsvekst. Overhenget kan måles som forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for året. Her finner du forklaringen på begrepene som brukes i lønnsoppgjørene

Reallønnsutvikling før og etter skatt

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 var 5,3 prosent.

Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn på 0,2 prosent fra 2022 til 2023, mens reallønn etter skatt falt med 0,4 prosent. Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene varierte mellom -1,4 og 0,5 prosent.

Mindre forskjeller mellom kvinners og menns lønn

Forskjellen mellom kvinner og menns lønn, målt med gjennomsnittlig månedslønn for november måned, ble redusert fra 2022 til 2023, ifølge SSBs lønnsstatistikk.

– Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn var kvinners lønn 88,3 prosent av menns lønn i november 2023, mot 87,6 prosent i november 2022, sier Onshus.

Konkurranseevnen i industrien har bedret seg siden 2012

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2023 på 71,6 prosent. Dette er betydelig lavere enn det historiske gjennomsnittet. Lønnskostnadsandelen sier noe om hvordan inntjeningen i bedriftene deles mellom ansatte og eiere.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå må ses i sammenheng med utviklingen i kronekursen.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2023 anslagsvis 18 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU og Storbritannia.

Høy inflasjon og høyere renter har redusert husholdningenes kjøpekraft

I 2023 var norsk økonomi preget av høy inflasjon og høyere renter. Det har redusert husholdningenes kjøpekraft og gitt en nedgang i konsum og boliginvesteringer. Veksten i økonomien har derfor stoppet opp.

Sysselsettingen har holdt seg godt oppe, samtidig som ledigheten har økt noe gjennom 2023.

I 2024 venter Finansdepartementet og SSB moderat vekst i norsk økonomi, mens Norges Bank ikke venter noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta.

Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente til over sommeren, for deretter å peke nedover.

Les hele rapporten fra TBU.

YS-lederen i møte med Støre om lønnsoppgjøret

Posted on februar 12, 2024november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS-lederen i møte med Støre om lønnsoppgjøret

– Våre medlemmer går inn i lønnsoppgjøret med høye forventninger, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud etter mandagens møte i Kontaktutvalget.

Mandag møtte statsminister Jonas Gahr Støre partene i arbeidslivet for å diskutere økonomien foran det kommende lønnsoppgjøret. Foto: Liv Hilde Hansen

Regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet samles fast to ganger i året. Statsbudsjettet er tema på høsten, mens den økonomiske situasjonen diskuteres foran inntektsoppgjørene på våren.

I tillegg til statsministeren og en rekke statsråder møter lederne for både YS, LO, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden.

– YS støtter frontfagsmodellen, men påpeker skjev fordeling

YS ga nylig fornyet støtte til frontfagsmodellen gjennom sin deltagelse i Holden IV-utvalget. Frontfagsmodellen har tjent oss godt, og historisk sett har den sørget for at verdiskapingen blir delt mellom eiere og arbeidstakere, mener YS.

Hva er frontfagsmodellen?

– I det siste har andelene av lønnskostnadene i industrien falt kraftig. Vi kan ikke leve med en så skjev fordeling av verdiskaping mellom eiere og ansatte som det vi har nå, presiserer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Frontfagsmodellen har sørget for at resten av arbeidslivet får henge med på lønnsveksten i frontfaget. Det har vært en fordel for norske arbeidstakere over tid. Dette må gjelde også nå, mener Skjæggerud.

YS er nå godt i gang med å forberede årets mellomoppgjør. 27. februar arrangeres den inntektspolitiske konferansen og seinere samme dag vedtar hovedstyret i YS det inntektspolitiske dokumentet for årets hovedoppgjør.

Tariffoppgjøret 2024 — YS

Stemningen er god før forthandlingene starter. Daglig leder i Næringslivets Hovedorganisasjon F.v.: NHO-sjef Ole Erik Almlid, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Javad Parsa/NTB

– Passer aldri å få mer i lønningsposen

– De som jobber i næringer som ikke har like god lønnsomhet som frontfaget, må få følge med og få fordeler av at lønnsevnen der er god. Arbeidsgivere kan ikke bare rope hurra til frontfagsmodellen når den krever moderasjon, advarer YS-lederen.

– Det kan heller ikke være slik at det aldri passer å få mer i lønningsposen. Noen ganger blir det sagt at konkurranseevnen skal bedres, så det passer ikke med lønnsvekst. Andre ganger er det inflasjonen som står i veien. Men i 2024 skal inflasjonen ned. Konkurranseevnen er god. Industrien tjener penger. Derfor mener vi at det nå er rom for reallønnsvekst, sier han.

YS vil ikke bidra til lønnsspiral

Skjæggerud presiserer at YS er bevisst sitt ansvar, og verken vil bidra til lønnsprisspiral eller et økonomisk tilbakeslag der arbeidstakere mister jobben i stor skala.

– Kamp mot økende forskjeller er sentralt for YS, også i årets lønnsopgjør. Dyrtiden har særlig rammet de som har minst. En rettferdig fordeling må derfor stå sentralt både i lønnsoppgjøret og hos de politiske myndighetene. Kamp mot arbeidsledighet er en bærebjelke i dette, sier Skjæggerud.