Skjæggerud er tydelig på at YS som organisasjon ikke tar et klart standpunkt for eller imot et EU-medlemskap. Det er debatten han vil ha.

YS-forbundene organiserer til sammen 215 000 medlemmer. Mange av dem jobber enten ansatt i Forsvaret, nødetatene eller andre deler av den sivile samfunnsberedskapen.

YS-lederen advarer: Norge kan bli mest utsatt i Europa uten EU-debatt

– Vår jobb handler om et rettferdig arbeidsliv, gode lønns- og arbeidsvilkår, likeverd og menneskerettigheter. Det er våre primæroppgaver. De får vi ikke gjort hvis vi blir utsatt for en sikkerhetspolitisk utrygghet, sier han i et større intervju med Dagsavisen torsdag 22. januar. 

–  Hvis vi bare lar det skure og gå, risikerer vi at Norge kan bli det mest utsatte landet i Europa for aggresjon fra Russland. Regjeringen har et ansvar for å bidra til at vi ikke kommer i den situasjonen, sier YS-lederen.

Skjæggerud mener både Støre-regjeringen og LO nå må våkne, og starte en reell prosess for å kunne ta viktige strategiske veivalg for fremtiden.

I intervjuet med Dagsavisen viser han til at EU er den sterkeste og mest koordinerte kraften i våre nærområder og at forsvarssamarbeidet i EU er i en rivende utvikling.

Mener befolkningen må få innsyn i valgmulighetene

YS-lederen mener regjeringen bør forankre EU-debatten i den norske befolkningen, få med seg sivilsamfunnet og legge opp til et formelt løp med flere alternativer.

Han peker på disse tre alternativene:

• En mer omfattende, forsvarspolitisk EØS-avtale
• Medlemskap i EUs tollunion
• Fullt EU-medlemskap

– Jeg har ikke avskrevet NATO, men vi kan ikke lenger ensidig basere oss på denne forsvarsalliansen. Regjeringen har allerede gjort egne avtaler med Tyskland, Storbritannia og Frankrike, men hvis det skulle bli krig vil de tre landene først og fremst handle i egen nasjons interesse, sier han til Dagsavisen.

– Hvis Norges interesser ikke sammenfaller med deres interesser, kan vi ikke forvente at de hjelper oss. Oppstår det en kritisk situasjon, vil først og fremst de landene som har forpliktet seg gjennom medlemskap bli ivaretatt, tror han.

Ap-regjeringen må på banen og ta ordentlig tak i EU-spørsmålet

– Jeg skjønner at Regjeringen og Arbeiderpartiet vegrer seg. EU-debatten i 1994 var opprivende, men er det noen som kan håndtere splittelse må det være Norge. Vi har lang tradisjon for å håndtere uenighet, sier Skjæggerud.

YS-lederen mener det er uklokt å la vær å ta en EU-debatt for å unngå splittelse. Det samme mener han om LO. LO sa nei til EU på sin kongress i september 1994 og har siden hegnet om EØS-avtalen. LOs nestleder avviste Norsk Industris forslag denne uka om å gå inn i EUs tollunion, ifølge Dagsavisen.

– Jeg oppfatter at LO fortsatt argumenterer ut fra ståstedet de hadde i 1994, men det er 32 år siden. Verden er et helt annet sted nå, advarer YS-lederen.

Nordisk Fagbevegelse støtter Danmark og Grønland i striden mot USA.

I en felles uttalelse fra alle hovedorganisasjonene i Nordisk Faglige Samorganisasjon, der YS, LO og Unio er med fra Norge, slås det fast at Grønland er en del av det nordiske fellesskapet og at bare folket på Grønland kan og skal bestemme sin egen fremtid.

I uttalelsen pekes det også på at en klar majoritet på hele 85 prosent av grønlenderne ønsker å være en del av det danske riksfellesskapet.

NFS vil arbeide for at ingen land overprøver grønlendernes rett til selvbestemmelse.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil at fagbevegelsen tar initiativ til en ny samtale om Norges forhold til EU – og mener en ny sikkerhetspolitisk avtale bør på bordet.

– For meg så starter den EU-debatten her og nå, sa Skjæggerud i sin oppsummering på Vidsynkonferansen.

Vil ha «sikkerhetspolitisk EØS-avtale»

Skjæggerud tok til orde for det han kalte en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, der både Norge og EU-landene forplikter seg.

– Jeg vil at vi skal ta til orde for en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, sa han, og beskrev det som en avtale som – på samme måte som dagens EØS – gir både plikter og rettigheter i relasjonen mellom Norge og EU.

I oppsummeringen la YS-lederen også vekt på at Norge, etter hans syn, må kunne bidra inn i EUs felles sikkerhetspolitikk, og samtidig få en tydeligere støtte tilbake i en mer urolig tid.

Sikkerhet «er mer enn NATO»

Tidligere på dagen ble det i panelsamtalen diskutert hvordan Europas sikkerhet påvirkes av et mer uforutsigbart USA og et mer krevende geopolitisk bilde.

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim pekte på at sikkerhet ikke bare handler om NATOs rolle.

– Sikkerhet er mer enn det NATO dekker, sa han, og viste blant annet til at EU håndterer sanksjoner og at EU kan spille en rolle i logistikken rundt militært materiell i Europa.

Trine Lise Sundnes (Ap), som også leder Europabevegelsen, argumenterte for at Norge bør knytte seg tettere til EU og pekte på at medbestemmelse og innflytelse er en kjerne i spørsmålet.

– Suverenitet handler ikke om å stå alene, det handler om å kunne påvirke, sa Sundnes i sin innledning.

Etterlyste mer informert debatt

I spørsmålsrunden fra salen ble det også stilt spørsmål om hvorfor EU-spørsmålet har vært lite diskutert i Norge, og hvordan en ny debatt kan bli mer opplysende og mindre polarisert.

Skjæggerud selv mente tiden er inne for at fagbevegelsen tar et større initiativ inn i de store veivalgene – og koblet det til at sikkerhetspolitiske scenarioer kan gjøre EU-debatten mer akutt.

– Verden, Europa og Norge er dramatisk forandret på de 32 årene, og derfor så er det på tide med en ny debatt, sa han.

Ine Eriksen Søreide, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, har mange års erfaring med USA under vesten. Hun har vært både forsvarsminister og utenriksminister under Solberg. Hvordan forklarer hun Trumps USA, et Amerika vi knapt kjenner igjen? 

– Det er en veldig annen presidentperiode sammenlignet med Trumps første. Jeg tror vi må være forberedt på mye uforutsigbarhet fremover, svarer hun.  

– Det vi ser av utvikling i USA har pågått over ganske lang tid; både en sterk, politisk polarisering, men også handling som dreier seg mer om transaksjoner enn det å jobbe innenfor de etablerte organisasjonene, svarer Høyre-politikeren.   

Norge merker det tydeligere og først at det knaker i sammenføyningene, fordi vi er et lite land, mener hun. 

Etterlyser tydeligere signaler fra NATO

Ine Eriksen Søreide ønsker seg en tydeligere NATO-sjef. Det må til i en tid der flere store stater setter makt foran rett, ifølge lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Også Norge må ha mot til å være klar i talen. 

– Det er viktig og bra at Regjeringen så klart har sagt at vi i likhet med resten av Europa stiller oss tydelig bak kongeriket Danmark i diskusjonen om Grønland, mener hun.  

– Jeg skulle nok ønsker at NATO-sjefen var tydeligere han også. Han har selvfølgelig mange hensyn han skal ta, men jeg tror det er viktig å være klar også fra hans side på hva NATO er: Et interessefellesskap og en sterk militær allianse. Der skal vi forsvare hverandre overfor ytre trusler. Vi skal ikke true hverandre internt, slår hun fast.  

Spår tøffere prioriteringer

Men hvilke justeringer kunne den påtroppende Høyrelederen ønske å gjøre i norsk sikkerhetspolitikk, hvis hun og Høyre kommer i en regjeringsposisjon?  

– Vi må erkjenne at den tiden vi går inn i krever en mye tøffere prioritering for å ivareta norske interesser på en god måte. Ikke i økonomiske termer, men i ressursbruk, svarer hun. 

– Vi må være forberedt på at mange av de institusjonene og den måten vi har vært vant til å jobbe på kommer under press. Allerede i 2019 la jeg frem en stortingsmelding med nettopp dette som tema. Dessverre har ikke den blitt mindre relevant, slår hun fast.  

Tirsdag var nærmere 200 tilhørere samlet til årets Vidsyn, YS’ internasjonale konferanse. I år settes både Kina, USA og Europa på kartet, i en tid preget av mye uro og stor usikkerhet.

Hva bekymrer Andreas Kravik statssekretær i Utenriksdepartementet, mest når han kaster et blikk inn i den sikkerhetspolitiske glasskula?

– Stater som tar seg til rette når det gjelder helt grunnleggende folkerettslige prinsipper. Det vil være vanskelig for Norge, Europa og verden. Det er det vi frykter aller mest, at vi får en politikk der FN og andre organisasjoner undermineres, og der det blir stadig vanskeligere å ivareta våre egne sikkerhetsmessige behov.

Alt er ikke beksvart fremover ifølge UD

UDs statssekretær ser ikke beksvart på 2026, det fins også lyspunkter: Mange stater tenker som Norge og er opptatt av å styrke folkeretten og FN og å jobbe tett med våre allierte i Europa.

– Lyspunktet er at det gjøres veldig mye bra arbeid i Europa nå for å motvirke de tendensene vi ser internasjonalt. Det er en kraftsamling i Europa, en dugnad også Norge er med på, poengterer han.

Holder fast på en verdensorden tuftet på regler

Statssekretær Kravik la vekt på hva han karakteriserer som “en regelbasert verdensorden” da han snakket til salen på Vidsyn-konferansen. Men mener han det overhodet er mulig, hvis man ser på handlemåten til styresmaktene i USA, Russland og Israel?

– Vi har fortsatt en verdensorden basert på folkeretten. At stater tar seg til rette på andre staters territorium er det store unntaket, slår han fast – men:

– Det er ingen tvil om at det er større press på disse normene og disse reglene. Det gjør Norge alt vi kan for å motvirke. Det er derfor vi er så tydelig imot russisk aggresjon i Ukraina og derfor vi støtte palestinerne opp mot Israel. Fellesnevneren er at vi står på for folkeretten, svarer han.

Måtte tilbringe natten i et bomberom

Statssekretær Kravik måtte steppe inn for egen sjef, utenriksminister Espen Barth Eide. Eide skulle vært hos YS, men måtte isteden til Ukraina hvor han har møtt president Volodymyr Zelenskyj. Norge gir fire milliarder kroner i krisestøtte til Ukraina. Midlene skal blant annet brukes til energiforsyning.

Natten måtte Norges utenriksminister tilbringe i et bomberom mens Russland angrep Kyiv og Kharkiv natt til tirsdag.

– Det går fint med Espen, jeg har snakket med ham i dag tidlig. Men det er ingen tvil om at situasjonen i Ukraina er alvorlig. Det får også vi som er på besøk der med jevne mellomrom erfare, senest nå med utenriksministeren.

– Situasjonen i Ukraina er vanskelig, og viser behovet for at stater som Norge engasjerer seg og gjør alt vi kan for å støtte Ukraina mot russisk aggresjon – som rammer sivilbefolkningen enormt hardt, understreker statssekretær Kravik.