Har startet forhandlingene om ny IA-avtale

Posted on september 9, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Arbeidslivet

Har startet forhandlingene om ny IA-avtale

YS er villige til å diskutere alle forslag om sykefravær og frafall, men krever at tiltakene er basert på kunnskap og ikke rammer sosialt skjevt.

Doktor føler på halsen med to fingre. — Illustrasjonsfoto: Mascot

Den første IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv) ble inngått i 2001. Dagens IA-avtale ble forhandlet frem i 2018 og varer ut 2024. 9. september startet forhandlingene om ny IA-avtale. Det er forventet at forhandlingene vil pågå ut oktober.

Oppmerksomheten har vært rettet mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet i alle IA-avtalene, men for seks år siden ble innholdet, omfanget og verktøyene endret betydelig.

Koronapandemien forsinket arbeidet med de nye virkemidlene, som bransjeprogrammer og forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Psykiske lidelser mye av årsaken til at sykefraværet har økt

Målet for IA-avtalen var lavere sykefravær. Isteden har fraværet økt. Koronapandemien er noe av årsaken, men nesten halvparten av det økte fraværet skyldes psykiske lidelser, og da spesielt blant personer mellom 20 og 39 år.

– Vi i YS har ikke låst oss i noen posisjoner. Vi ønsker å finne tiltak som bidrar til å inkludere flest mulig i arbeidslivet. Et godt arbeidsmiljø gjør at folk holder seg friske, og de som er syke får de beste mulighetene til å komme tilbake i jobb så raskt som mulig, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagsavisen om sykelønnsordningen: Folk fortjener løsninger, ikke retorikk

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Flere unge enn før frykter de vil bli uføretrygdet

Flere unge enn før frykter at de vil bli uføretrygdet, eller må jobbe mindre på grunn av helsa. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.

– Dette må vi ta på alvor og – basert på innsikt – diskutere nøye i forhandlingene om ny IA-avtale, poengterer Skjæggerud.

– Vi vet at det kan være helsefremmende å være i jobb, selv når helseplagene er mange og tunge. Derfor bør vi snakke mye mer om hvordan vi kan legge til rette for økt sykenærvær, ikke bare om sykefravær. Å være helt borte fra jobb over lengre tid er ikke bra for noen, sier han.

YS-lederen mener vi trenger systemer og virkemidler som gjør at: Den enkelte er minst mulig sykmeldt, den enkelte arbeidsplass legger til rette for sykenærvær og fastlegene får mest mulig kunnskap om mulighetene for å tilpasse i forskjellige yrker.

Arbeidsmarkedsmeldingen: – Regjeringen vil ikke nå egne mål

Posted on september 6, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Arbeidslivet

Arbeidsmarkedsmeldingen: – Regjeringen vil ikke nå egne mål

Regjeringen har lagt frem Arbeidsmarkedsmeldingen. Mange av tiltakene er gode, men YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han frykter at regjeringen ikke vil nå sin egen målsetting om å øke andelen sysselsatte til 82 prosent innen 2030.

Manuell arbeidstaker som har kaffe mens han diskuterer med mannlige og kvinnelige kolleger i lageret. — Illustrasjonsfoto: Kentaroo Tryman/Maskot

YS vil ha sterkere satsning på unge og innvandrere, inkludering av personer med helseproblemer og økt kompetanse. Dessuten må de mange ulike tiltak koordineres bedre.

– Vi har et stort og økende problem med utenforskap i arbeidslivet, og jeg er redd at de tiltakene som presenteres i meldingen ikke er tilstrekkelige. I tillegg må de mange ulike tiltakene koordineres bedre. Skal vi få flere i jobb må man se helhetlig på helsepolitikken, innvandring, utdanning og konkrete arbeidsmarkedstiltak. Hvis ikke vil ikke Regjeringen nå målet om å øke andelen sysselsatte til 82% innen 2030, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS mener meldingen ikke har gode nok svar på tre områder: flere unge og innvandrere må ut i arbeidslivet, arbeidstakere må få kompetansetilførsel gjennom hele yrkeskarrieren, og sykefraværet må ned.

– For å få unge ut i arbeidslivet må vi både utdanne flere og vi må få de unge som strever med å få fotfeste i arbeidslivet, inn i jobb. For de som faller utenfor er kvalifiseringsprogrammet viktigst, men blir brukt for lite i dag. Det er gode erfaringer med programmet, og det bør gjøres til den foretrukne oppfølgingen av ungdommer som havner utenfor arbeidslivet, sier Skjæggerud.

– Innvandringsbefolkningen utgjør en stor andel av utenforskapet og ledighetstallene i Norge. Vi må styrke muligheten for tilrettelagt grunnopplæring, gjerne i kombinasjon med arbeid, samt bedre tilbud om norskopplæring. Videre må vi raskere evne å konvertere den kunnskapen flyktningene bringer med seg til norsk kompetanse, mener YS-lederen.

– Økt kompetanse er også avgjørende i møte med de to store omstillingene i norsk arbeidsliv, det grønne skiftet og teknologirevolusjonen. I YS Arbeidslivsbarometer svarer 35% at maskiner i fremtiden vil kunne utføre noen av eller alle deres arbeidsoppgaver. Jeg savner en tydelig forståelse for hvordan de store omstillingene vil prege arbeidslivet framover, påpeker han.

– Veien til mindre frafall fra arbeidslivet går gjennom lavere sykefravær. I en plan for å øke arbeidsdeltakelsen burde dette fått noe større plass. Vi må vi få ned den urovekkende økningen i både korttids- og langtidsfraværet. Det finnes ingen enkle løsninger på dette problemet som innføring av karensdag. Det arbeidsrelaterte sykefraværet forebygges best gjennom systematisk arbeidsmiljøarbeid på arbeidsplassen. Når det gjelder annet sykefravær er det viktig med flest mulig graderte sykemeldinger og tilstrekkelig tilrettelegging fra arbeidsgivers side, sier Skjæggerud.

YS mener også at det er nødvendig å se nærmere på oppgavefordelingen i helsesektoren. Helsepersonellkommisjonen tok utgangspunkt i at det ikke er ubegrensede mengder arbeidskraft, og at det legger sterke føringer på hvordan arbeidskraften bør brukes. YS mener anbefalingene fra Helsepersonellkommisjonen om oppgavedeling nedenfra er riktige, og at dette bør følges opp med flere konkrete tiltak.

Dette er YS’ innspill til statsbudsjettet for 2025

Posted on august 28, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Arbeidslivet

Dette er YS’ innspill til statsbudsjettet for 2025

YS ber regjeringen styrke økonomien i kommunene, men også satse enda hardere på forsvar, beredskap og arbeidsliv.

Denne uken gjennomfører Regjeringen sin årlige budsjettkonferanse. Her legges rammene for statsbudsjettet for det kommende året.

Regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett for Stortinget 7. oktober. Du kan sette deg inn i prosessen her: Om budsjettene – regjeringen.no

Dette mener YS om forsvar og beredskap

YS har lenge pekt på at forsvarsevnen må styrkes og at beredskapen må samordnes enda bedre.

Beredskap omfatter mer enn forsvar og politi, mener YS og peker på grensekontrollene som ett av områdene som bør prioriteres. Det må være sammenheng mellom de ulike delene av beredskapen, og bemanningen både i Forsvaret, Tolletaten, Kriminalomsorgen og Politiet må økes.

– De fleste sektorer spiller en rolle for totalberedskapen. Det lærte pandemien oss. Derfor mener YS det må brukes mer ressurser innenfor hvert enkelt område til å planlegge, øve og annet beredskapsarbeid – enten det gjelder digital og finansiell infrastruktur, transportsystemet, helsetjenesten eller utdanningssektoren, sier YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

Skolen, barnehagen og barnevernet også en del av beredskapen

Kommunene er viktige for å ta å ivareta beredskapen. Det gjelder både brann, helse og omsorg, men også skoler, barnehager og barnevern.

Sammen med helsestasjoner og det forebyggende helsearbeidet i kommunene, forebygger disse tjenestene dårlig helse, kriminalitet og sosial ekskludering, påpeker YS i sitt innspill til regjeringen om neste års budsjett.

– Skolene og barnehagene skal bidra til å sette barn og unge i stand til å bli demokratiske borgere. Kommunene står også i første linje i å ta imot og integrere flyktninger og innvandrere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Økningen i antall eldre setter kommuneøkonomien under sterkt press, samtidig som primærhelsetjenesten allerede har store utfordringer med kapasiteten, forklarer Skjæggerud.

– En solid økonomi er helt nødvendig for at kommunene kan håndtere utviklingen. Kommunene må i tillegg jobbe bedre og smartere. Lokalsamfunnene må bygge robuste organisasjoner, sier YS-lederen.

YS vil gi arbeidsinnvandrere rett til grunnleggende norskopplæring

Også når det gjelder arbeidslivet har YS levert regjeringen en rekke innspill til statsbudsjettet for 2025:

Arbeidsinnvandrere mangler ofte grunnleggende norskkunnskaper, og språk er en nøkkel til integrering. Arbeidsinnvandrere er blant annet mer utsatt for brudd på lønns- og arbeidsvilkår, har større risiko for vedvarende lavlønn, blir hardest rammet i nedgangstider og er mer utsatt for yrkesskader. Ved å sørge for norskopplæring kan vi motvirke et arbeidsliv som er delt inn i to lag.

– Derfor mener YS at arbeidsinnvandrere bør få rett til grunnleggende norskopplæring. Også flyktninger bør få bedre norskopplæring, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Økningen i antall eldre setter kommuneøkonomien under sterkt press, samtidig som primærhelsetjenesten allerede har store utfordringer, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

YS vil ha høyere nivå på arbeidsmarkedstiltakene

– Vi mener også at lønnstilskudd skal brukes i større grad enn nå, for å hjelpe folk inn i jobb. Kvalifiseringsprogrammet skal være den foretrukne oppfølgingen av unge som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet, sier YS-lederen.

Det er riktig å holde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, mener YS og ber regjeringen trappe opp tiltakene fremover.

– Dette må sees i lys av at arbeidsledigheten er på vei opp, minner YS’ sjeføkonom om.

Regjeringen må også styrke rettighetene ved yrkesskade, mener YS.

– Vi ønsker at Regjeringen følger opp arbeidet med å gjøre enkeltendringer i ordningen, men vi etterlyser også en bred og helhetlig utredning, sier Skjæggerud.

Ber om midler til å styrke fagforeningene

Fagforeninger har en viktig rolle i å hindre lavlønn og jevne ut forskjeller. Det slo det regjeringsoppnevnte Lavlønnsutvalget nylig fast, hvor YS var representert.

– For at fagbevegelsen skal klare denne jobben, må vi nå ut til alle delene i arbeidsmarkedet, også der arbeidsforholdene er dårlige, lønna lav og turnoveren høy. Derfor foreslo Lavlønnsutvalget å sette av midler til aktiviteter som styrker det organiserte arbeidslivet. YS ber Regjeringen følge opp, forklarer Onshus.

YS vil ha et bedre system for å vurdere folks realkompetanse

Mange voksne behøver mer kompetanse. YS mener løsningen er å lære på arbeidsplassen.

Bransjeprogrammene har for eksempel vært en suksess. YS mener de bør bygges ut og gå over mye lenger tid enn i dag.

– Vi trenger ordninger som ikke belaster folks økonomi. I innspillet ber YS om at Regjeringen budsjetterer for de tiltakene Kompetansereformutvalget kommer med nå i høst, sier Onshus.

Enighet for ansatte i SAS-kabin – streiken avsluttes

Posted on august 27, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Enighet for ansatte i SAS-kabin – streiken avsluttes

Det er enighet mellom de kabinansatte og SAS-ledelsen. – Det er oppnådd enighet om en lønnsøkning for 2024 på samme nivå som i de andre flyselskapene i Norge, sier Martinus Røkkum, leder for SAS Norge kabinforening i YS-forbundet Parat.

Det utgjør totalt en økning på ca 7,5 prosent og skal etterbetales fra 1. mai i år. I tillegg er det enighet om noe redusert arbeidsbelastning.

Røkkum sier de kabinansatte fortsatt har en for lav lønn, men at man aksepterer resultatet:

– Med det utgangspunktet vår arbeidsgiver hadde i dette oppgjøret, der det skulle spares og vi i utgangspunktet måtte gi fra oss rettigheter mot mer lønn, er vi fornøyd med dette oppgjøret.

I tillegg til en reell lønnsøkning er det oppnådd enighet om noen lettelser i arbeidsbelastningen.

– Vi får blant annet flere ekstra helger med fri gjennom året og vi har fått gjennomslag for spisepauser på bakken ved lange arbeidsdager, opplyser Røkkum.

Røkkum gir honnør til medlemmene som har stått på under konflikten. Også all støtte fra andre kabinansatte, og ikke minst forståelsen fra passasjerene har vært viktig, i følge Røkkum.

– Jeg er glad for at våre medlemmer i SAS Norge kabinforening har kommet frem til en løsning med SAS. Kampen for bedre lønn, bedre balanse mellom jobb og fritid og andre arbeidsforhold var helt nødvendig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Det er synd at det måtte streikes for å få gjennomslag. Samtidig var støtten stor blant reisende og publikum til de som tok denne kampen. Det står respekt av den innsatsen de streikende kabinansatte har tatt, både på vegne av seg selv men også sine kollegaer, mener YS-lederen.

Oppgjøret nå skal ut på uravstemning blant medlemmene i SAS Norge kabinforening i Parat.

Full streikestøtte fra YS til de kabinansatte i SAS

Posted on august 23, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Full streikestøtte fra YS til de kabinansatte i SAS

– YS gir vår fulle støtte til de kabinansatte i SAS og deres kamp for en lønn å leve av, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Et SAS-fly står parkert på bakken med nesa nærmest kamera. — Fredag morgen ble det brudd i meklingen mellom kabinansatte i SAS og NHO Luftfart/SAS. De kabinansatte, organisert i YS-forbundet Parat, gikk dermesd ut i streik. Arkivfoto: SAS

Fredag morgen kom det til brudd i meklingen mellom de kabinansatte i SAS og motparten NHO Luftfart/SAS. De kabinansatte gikk derfor ut i streik fredag. Alle SAS-flygninger vil bli rammet på litt sikt.

– Kravene om en rimelig lønnsutvikling og arbeidsforhold andre arbeidstakere tar som en selvfølge, må innfris av SAS, uttaler YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– YS krever at SAS viser reell vilje til å finne en løsning så raskt som mulig. Inntil det skjer må ledelsen i SAS bære det fulle og hele ansvaret for situasjonen selskapet nå har satt sine reisende kunder i, understreker han.

Uenighet om både arbeidsvilkår og lønn

– SAS har ikke vært villige til å imøtekomme oss på noen av våre krav. Vi hadde derfor ikke noe annet valg en å gå til streik. Det sier Martinus Røkkum, leder for SAS Norge kabinforening, tilsluttet YS-forbundet Parat.

Lønna er den samme i dag som for 12 år siden, i følge Røkkum:

– Vi har gang på gang gått ned i lønn og jobbet mer for å redde en arbeidsgiver og et selskap i krise. Reelt har vi ikke hatt lønnsvekst siden 2012, mens samfunnet for øvrig, inkludert alle andre flyselskap vi kan sammenligne oss med har opplevd en gradvis lønnsøkning. Når arbeidsgiver ikke ønsker å gi oss levelige forhold, har vi ikke noe annet valg enn å gå til streik, sier han.

Leder for SAS Norge kabinforening i Parat, Martinus Røkkum, sier alle SAS-flygninger på litt sikt vil bli rammet og at SAS vil bli stående på bakken frem til deres krav er godtatt. Foto: Trygve Bergsland/Parat

Tror streiken blir langvarig

– Månedslønna i SAS ligger 15 til 30 prosent under sammenlignbare selskaper. Forskjellen utgjør mellom 6 000 til 15 000 kroner lavere månedslønn. Vi ligger så langt bak i lønn at det er kritisk for mange. Det er vanskelig å betjene lån og klare seg økonomisk. Dette kan ikke fortsette, påpeker Røkkum.

Han mener det er umulig å fortsette å jobbe for SAS med dagens betingelser:

– Vi har fastlønn uten tillegg for å jobbe flere timer. Vi har heller ikke ekstra betalt for å jobbe kveld, netter eller helger. Når arbeidsgiver pålegger oss stadig flere arbeidsoppgaver får vi heller ikke betalt for dette, men får ytterligere redusert tid til å spise eller ta en pause i løpet av en lang arbeidsdag. Slik kan vi ikke ha det, sier Røkkum.

SAS har ansvaret for streiken

Røkkum sier det er SAS som nå fullt og helt må bære ansvaret for at passasjerene blir rammet.

– Vi beklager dette sterkt. Denne streiken kunne SAS unngått hvis de hadde vist reell vilje til løsning. I stedet møter vi et arrogant SAS, som mener at deres ansatte skal godta dårligere arbeidsvilkår og enda dårligere lønn. Det kan vi rett og slett ikke akseptere, sier kabinlederen og opplyser at medlemmene krever reelle forbedringer.

– Vi er villig til å streike lenge om nødvendig, men håper at SAS tar til fornuft. Med et anstendig tilbud fra SAS setter vi oss ved forhandlingsbordet igjen, sier Røkkum.

YS Arbeidslivsbarometer for 2024

Posted on august 13, 2024juni 6, 2025 by a2n_adm

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer for 2024

Mens eldre føler lite behov for å stramme inn livreima, har hele 60 prosent av de yngre arbeidstakerne tatt grep for å greie møtet med dyrtiden. Mange har gjort endringer i jobben for å få mer penger i lommeboka.

16 prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 svarer at de sliter økonomisk. Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, og omregnet til hele arbeidsmarkedet betyr det at 460 800 sysselsatte personer opplever økonomiske utfordringer.

Les hele rapporten her: YS Arbeidslivsbarometer for 2024

Du finner det interaktive verktøyet på arbeidslivsbarometeret.no

De yngre arbeidstakerne sliter mest

Alder har mye å si for hvordan man opplever den økonomiske situasjonen og hvilke tiltak man iverksetter for å spare penger.

Særlig de yngre aldersgruppene opplever problemer. Nesten 25 prosent av de under 30 år svarer at de opplever den økonomiske situasjonen som «dårlig» eller «svært dårlig». Bare 6,4 prosent av de over 60 år svarer det samme.

I de yngre aldersgruppene svarer over 70 prosent at de har gjort tilpasninger i egen økonomi. Blant arbeidstakere over 60 år svarer majoriteten at de ikke har behøvd dette.

Også tilknytningen til arbeidslivet har stor betydning. Nesten 40 prosent av de som er midlertidig ansatt opplever egen økonomi som «dårlig» eller «svært dårlig», viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.

De vanskelige tidene er ikke over, advarer YS-lederen

– Dyrtiden er ikke over. YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Grupper med lave inntekter er ofte midlertidig ansatte, deltidsansatte, studenter som jobber ved siden av studiene og arbeidstakere med helserelaterte ytelser, men som jobber noe. Det er de samme gruppene som slet mest før dyrtiden. Vi må fortsette å styrke situasjonen for disse arbeidstakerne. Vi i YS skal gjøre vårt og kjempe for å øke lønna for de som tjener minst, lover han.

– Reallønnsnedgangen de siste årene har gitt folk et tap det vil ta tid å komme seg gjennom. Det er heller ikke forventet rentekutt med det første. Mange må snu på hver krone for å få økonomien til å gå rundt, sier Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og AFI-forsker Karl Ingar Kittelsen Røberg diskuterer funnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2024. Foto: Liv Hilde Hansen

Hvilke tiltak har vi gjort for å håndtere dyrtiden?

For å møte de økte levekostnadene har mange arbeidstakere måttet tilpasse seg, både hjemme og på jobb. Dette er grepene vi har tatt:

Kuttet husholdningsutgiftene – 48 prosent
Jobbet mer – 20 prosent
Søkt avdragsfrihet på lån og bedt om lønnsøkning på jobb – 9 prosent
Byttet jobb – 7 prosent
Søkt om rentefritak – 4 prosent
Søkt sosialhjelp – 1 prosent

Har jobbet mer overtid og tatt ekstravakter

De som er intervjuet i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 er også spurt om hvilke grep de eventuelt har tatt i egen jobb for å håndtere dyrtiden.

Mange unge svarer at de har jobbet mer enn før. Å be om lønnsøkning eller bytte jobb kommer også høyt opp på lista blant de unge, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.

Overtid er vanligst (50 prosent), etterfulgt av ekstravakter (41 prosent). Å ta en eller flere tilleggsjobber er også vanlig (29 prosent).

Dette er YS Arbeidslivsbarometer

Posted on august 12, 2024juni 6, 2025 by a2n_adm

YS Arbeidslivsbarometer

Dette er YS Arbeidslivsbarometer

Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. Undersøkelsen er gjort blant 3 000 arbeidstakere.

YS Arbeidslivsbarometer sammenstiller arbeidstakernes vurderinger og erfaringer med objektive data. Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene, samt nasjonal og internasjonal statistikk, får vi en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.

Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondent-panel. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70 tusen personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i alderen 18 til 67 år. I år ble dataene samlet inn i tiden 4. april til 9. mai.

YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt seks temaområder, alle sentrale for å forstå utviklingen av arbeidslivet, sett fra arbeidstakeres perspektiv:

Fagforeningenes legitimitet
Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
Arbeidsvilkår, stress og mestring
Likestilt deltakelse
Trygghet og tilknytning i arbeidslivet
Kompetanse

Respondentene er delt inn i fire grupper etter utdanning og inntekt – de to viktigste variablene for å kategorisere norske arbeidstakere. De to variablene gir grupper som utgjør fire ulike deler av arbeidslivet.

YS’ kommentarer til Perspektivmeldingen

Posted on august 9, 2024juni 6, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

YS’ kommentarer til Perspektivmeldingen

– Vi må snu tankegangen fra å tenke på hvordan arbeidsplasser skal skapes, til hvordan arbeidskraft kan spares. Disse store utfordringene krever aktive satsinger og at man unngår å gjøre vondt verre ved lettvinte, men fristende grep. Slik kommenterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud Perspektivmeldingen, som ble lagt frem i dag.

Fredag la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem Perspektivmeldingen 2024. Her drøftes viktige og langsiktige utfordringer for norsk økonomi, som kamp om arbeidskraft, behov for omstilling og fortsatt god fordeling.

Perspektivmeldingen er Finansdepartementets langtidsvarsel for norsk økonomi. I stortingsmeldingen beskrives hvilke trender og utfordringer som vil prege norsk økonomi og statsfinanser de neste 40 årene, og hvordan vi bør forberede oss på å møte dem. Dette er ett av de aller viktigste politiske dokumentene Stortinget skal behandle i høst.

– Mangelen på arbeidskraft blir hovedutfordringen fremover

– Den arbeidskraften vi har, må brukes der hvor det er størst behov. I tiårene framover vil arbeidslivet vårt utsettes for en rekke krevende omstillinger. Teknologiske endringer, klimaomstilling og næringsomstillinger gir nye og endrede kompetansekrav og økt behov for at arbeidstakere lærer nye ting, flytter på seg og utfører andre oppgaver, påpeker YS-lederen.

– Aldringen krymper størrelsen på befolkningen i arbeidsdyktig alder i forhold til befolkningen i pensjonsalder, samtidig som oppgavene i de offentlige helse- og omsorgstjenestene vokser. Det vil gi en stor og voksende mangel på arbeidskraft, som vil forsterkes dersom omstillingene vi står overfor håndteres på en dårlig måte slik at det skaper økt utenforskap.

Skjæggerud viser til at mangel på arbeidskraft innebærer at det er enda viktigere enn før at vi tar godt vare på arbeidstakerne. Den arbeidskraften vi har, må brukes der hvor det er størst behov for den.

– Dette må ligge til grunn for utforming av politikken på alle områder. Vi må snu tankegangen fra å tenke på hvordan arbeidsplasser skal skapes, til hvordan arbeidskraft kan spares. Disse store utfordringene krever aktive satsinger og at man unngår å gjøre vondt verre ved lettvinte, men fristende grep, sier han og viser til YS ti arbeidspolitiske bud for å møte en knapp tilgang på arbeidskraft:

1. Ikke bygg ned velferdsstaten

Velferdstjenestene er avgjørende for høy deltakelse i yrkeslivet. For eksempel har utbygging av barnehager og eldreomsorg i offentlig regi gjort det mulig for kvinner å delta i yrkeslivet. Aldringen av befolkningen gir et stort og økende behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig vil omfanget av familieomsorg – ulønnet omsorgsarbeid for syke og pleietrengende ektefeller, foreldre eller andre familiemedlemmer – bli mindre når flere skal mobiliseres inn i arbeid. Ett av svarene som ofte presenteres for å løse det voksende omsorgsbehovet er at eldre skal bo lengre hjemme. Det kan fungere for noen, men vil i andre tilfeller kreve en større innsats av de pårørende for at det skal være mulig. Gode og velfungerende offentlige helse- og omsorgstjenester er derfor en forutsetning for enda høyere yrkesdeltakelse i befolkningen, særlig blant kvinner. Voksende finansieringsutfordringer i offentlig sektor må ikke møtes med kutt i viktige velferdstjenester.

2. Bevar arbeidslinja

Et godt sosialt sikkerhetsnett gjør at arbeidstakere kan ta sjanser og søke nye muligheter. Slik bidrar trygghet for inntekt til et fleksibelt arbeidsmarked med høy omstillingsevne og produktivitet. Arbeidslinja må bestå av sosial trygghet, arbeidsorienterte velferdsordninger og et inkluderende arbeidsliv. Omlegginger av velferdsytelser som gjør det vanskeligere å stå uten jobb, er ikke å ta vare på arbeidslinja.

3. Ikke svekk vernet av arbeidstaker

Knapphet på arbeidskraft gjør at vi trenger kvalitetsarbeidsplasser der arbeidstakerne evner å stå i jobb til pensjonsalder, og ikke slites ut på grunn av dårlig arbeidsmiljø og belastninger. Et beskyttende og helsefremmende arbeidsmiljø vil også være gunstig for å redusere antallet som ikke ser seg i stand til å jobbe fulltid. Overgang fra deltid til heltid kan mobilisere mye arbeidskraft.

4. Bygg på partssamarbeidet

Trepartssamarbeidet og det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene må fortsette. En stor andel av det totale sykefraværet er relatert til arbeidet, og derfor er det nødvendig å forsterke det systematiske partssamarbeidet på alle nivåer. Et godt partssamarbeid bør tas i bruk også på andre områder, slik som integrering og inkludering.

5. Sats på omstilling og kompetanse

Mange voksne har behov for mer kompetanse i møte med omstillinger, og en del av de sysselsatte mangler formelle kvalifikasjoner i den jobben de har. Økt yrkesdeltakelse framover fordrer satsing på kompetanse gjennom blant annet etter- og videreutdanning og et fleksibelt utdanningssystem som svarer på arbeidslivets behov.

6. Finn ut hva som virker i arbeidsmarkedspolitikken, og bruk det

En god arbeidsmarkedspolitikk handler først og fremst om god og tilstrekkelig oppfølging av den enkelte. NAV må ha nok ressurser og en kunnskapsbasert tiltaksportefølje. Der man ikke har god nok kunnskap om hva som virker, må det settes i gang forsøk med sikte på finne fram til sikrere kunnskap. Tiltak som ikke virker, må avvikles.

7. Reformer der det er nødvendig

Pensjonsreformen har bidratt til å gjøre velferdssystemet vårt mer bærekraftig, og vil fortsatt bidra til lengre yrkesliv og mer robuste statsfinanser framover. Men reformaktiviteten må ikke stoppe opp. Blant annet må sysselsettingsutvalgets forslag om forskjøvet arbeidsgiverperiode i sykepengeordningen og forsøk med arbeidsorientert uføretrygd tas opp fra skuffen.

8. Ikke sløs med dyrebart helsepersonell

Framover har vi ikke lenger råd til å bruke helsepersonell til annet enn det de er eksperter på. Gjennom oppgavedeling nedenfra kan man sørge for at leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell får jobbe mest mulig effektivt. Helsepersonellkommisjonens anbefalinger må følges opp med konkrete tiltak. Innleie er en kortsiktig løsning for den enkelte kommune og det enkelte sykehus, men skaper ikke flere hender eller hoder. Også i helsetjenestene må bemanningsbehovet dekkes med direkte ansettelse.

9. Alle politikkområder må legge til rette for god bruk av arbeidskraften

Konsekvensene for tilgangen på arbeidskraft må vurderes på alle politikkområder. Nye bemanningsnormer bør ikke innføres dersom de ikke er realistiske. Næringspolitiske tiltak som har som mål å “skape arbeidsplasser” vil kunne føre til at enkelte bransjer og bedrifter legger beslag på arbeidskraft som heller burde vært brukt et annet sted. Offentlige støttetiltak i kriser og nedgangstider må innrettes mot omstilling, og ikke nødvendigvis med sikte på å bevare sysselsetting i eksisterende bransjer og bedrifter.

10. Ikke innfør ny teknologi ukritisk

Knapphet på arbeidskraft vil tvinge fram mer bruk av teknologi, som for eksempel kunstig intelligens. Slik teknologi er en ressurs som må benyttes godt, uten å skape utrygghet og dårlige arbeidsforhold for arbeidstakere. Det må legges opp til et partssamarbeid rundt bruken av digitalisering og kunstig intelligens i arbeidslivet. Historisk har vi sett at rask implementering av ny teknologi i mange tilfeller har ført til at arbeidstakere har blitt presset ut av arbeidslivet, i stedet for å få opplæring slik at de kan ta den nye teknologien i bruk. Dette vil ikke være bærekraftig når tilgangen på arbeidskraft framover blir knappere. Arbeidsgivere må sørge for at arbeidstakerne settes i stand til å utføre jobben sin med nye verktøy, eller slik at de kan utføre andre oppgaver.

Møt YS og YS-forbundene på Arendalsuka

Posted on august 8, 2024juni 6, 2025 by a2n_adm

Generell

Møt YS og YS-forbundene på Arendalsuka

– Vi gleder oss til en hel uke med politikk, interessante samtaler og ikke minst alle debattene i regi av YS-forbundene, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Også i år lanserer vi YS Arbeidslivsbarometer under Arendalsuka: Dyrtiden presser arbeidstakerne økonomisk, mange unge mistrives i arbeidslivet og færre enn før mener fagforeninger er viktige.

Det er noen av funnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2024, og som presenteres av forskerne Helge Svare og Karl Ingar Kittelsen Røberg fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet.

Arbeidslivsbarometeret for 2024 kommenteres så av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, før Anette Trettebergstuen (Arbeiderpartiet) og Michael Tetzschner (Høyre) møtes til debatt. Moderator er Line Andersen.

Hvis du ikke befinner deg fysisk i Arendal srømmes arrangementet på Facebook.

Er det en maskin eller et menneske som bestemmer om jeg har rettigheter?

Kunstig intelligens har stort positivt potensiale. Private og offentlige virksomheter vurderer hvordan de kan effektivisere arbeidet med hjelp av KI, men er hva er mulig, forsvarlig og lovlig? Og hva blir konsekvensene for deg og meg?

I dette YS-arrangementet onsdag 14. august klokken 18.00 til 19.30 møter du YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige, Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, Heidrun Reisæter, teknologidirektør i NAV og Trond R. Hole, generalsekretær i YS-forbundet Parat. Også her er Line Andersen moderator. Arrangementet strømmes via Facebook.

– Gleder oss til en hel uke med politikk

– Det siste året har bydd på endringer som har betydning for norsk arbeidsliv fremover. Streiken i staten var interessant og blir sikkert fulgt opp i Arendal. YS for sin del har satt fokus på samfunnssikkerhet- og beredskap, hvor både internasjonale forhold, men også nasjonale endringer knyttet til økende kriminalitet og gjengkriminalitet helt sikkert vil bli belyst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Arendalsuka er en av de viktigste arenaene for å diskutere politikk, både for arbeidslivet og andre områder. Jeg ser frem til å delta på en rekke interessante arrangementer i regi av YS-fellesskapet, legger nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen til.

Våre arrangementer på Arendalsuka

YS og YS-forbundene kan by på en rekke arrangementer under Arendalsuka, som i år foregår fra mandag 12. til fredag 16. august. Ta turen innom hvis du er i Arendal, eller delta digitalt. Alle arrangementer er åpne og gratis.

MANDAG 12. AUGUST KL.: 13.00 – 14.00
Tverrfaglighet i møte med menneskehandel
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat, Kabinforbundet i Parat, Parat Politiet og Norges Politilederlag

MANDAG 12. AUGUST KL.: 14.30 – 15.30
Fremtidens kompetansebehov – Hva er de og hvordan skal de møtes?
Sted: Thon hotel Arendal
Arrangør: Finansforbundet

MANDAG 12. AUGUST KL.: 15.00 – 15.50
Gjengkriminalitet i Norge – hvor står vi og hva gjør vi?
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat

MANDAG 12. AUGUST KL.: 15.00 – 16.00
Flymodus, hva gjør vi i møte med unruly passengers?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat Luftfart

MANDAG 12. AUGUST KL.: 16.00 – 16.50
NAV: Robotisering eller varme hjerter
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat og AVYO i Delta

MANDAG 12. AUGUST KL.: 17.00 – 18.00
Paracetamol i fri flyt, hvordan bremser vi overforbruket?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Farmasiforbundet i Parat

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 09.00 – 09.45
Din neste kollega er en AI
sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta, Administrasjon og ledelse i Delta og 6 Hour

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 09.00 – 10.00
YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2024
Sted: Clarion Tyholmen hotel
Arrangør: YS

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 09.00 – 10.00
AI, teknologi og geopolitkk: Norge i en teknologisk malstrøm
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 10.00 – 11.00
Beredskapskrise i nødetatene? Når sekundene teller, men minuttene gjelder
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Politiets Fellesforbund, Ambulanseforbundet i Delta og Brannforbundet i Delta

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 11.00 – 12.00
En norsk dronestrategi
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat, Parat Luftfart og Parat forsvar

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 12.00 – 13.00
Skoleledelse som et organisert lederfellesskap – offentliggjøring av ny forskningsrapport
Sted: Clarion Hotel Tyholmen
Arrangør: Skolelederforbundet

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 13.00 – 15.00
Toll og bananer
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Norsk Tollerforbund

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 14.30 – 16.00
Hvordan bemanne Forsvaret i et attraktivt arbeidsmarked?
Sted: Arendals Sjømandsforening
Arrangør: Norsk Reservistforbund (NROF), Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO)

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 16.00 – 17.00
Endelig – en langtidsplan for politiet
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat, Parat politiet og Norges Politilederlag

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 17.00 – 17.45
Demokrati, tillit og fagforeningenes rolle
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 17.00 – 17.45
Hjulene på bussen går ikke rundt uten penger: Hvem betaler for kollektivtransporten?
Sted: Barrique øl og vinstue
Arrangør: Yrkestrafikkforbundet

TIRSDAG 13. AUGUST KL.: 17.00 – 18.00
Vekterbransjen: Innkjøpere i offentlig sektor taler med to tunger
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat Vekter

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 08.30 – 09.30
Kunstig intelligens og arbeidsmarkedet: Hva skjer og hva vil være politikkens rolle?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 09.00 – 09.45
Slik kan fagskolen levere fremtidens behov for kompetanse
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 09.30 – 10.30
Trenger vi landsbyen for å oppdra et barn i 2024?
Sted: Lille Hotell
Arrangør: Partnerskap mot mobbing og Skolelederforbundet

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 10.00 – 10.45
Samehets, mobbing og forsoning
Sted: Lavvoen
Arrangør: Sametinget og Partnerskap mot mobbing og Skolelederforbundet

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 10.00 – 10.45
Lik velferd landet rundt?
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 10.00 – 11.00
Politiledelse mot 2045
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat, Parat Politiet og Norges Politilederlag

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 12.00 – 13.00
Luftfart, sikkerhet og beredskap
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat Luftfart

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 13.00 – 14.00
Er Norge faktisk klar for en sirkulær omstilling?
Sted: Sparebanken Sør
Arrangør: Finansforbundet, WWF Verdens Naturfond, Circular Norway og Sparebanken Sør

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 14.00 – 15.00
Forebygging, eller et liv med rus? Hvem tar ansvaret?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 16.00 – 17.00
Langtidsplan for forsvaret, men hva med personell?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat Forsvar

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 18.00 – 19.30
Hvem bestemmer om jeg får rettigheter: Menneske eller maskin?
Sted: Clarion Tyholmen hotel
Arrangør: YS

ONSDAG 14. AUGUST KL.: 19.00 – 22.00
Finanskveld med Isaksen & Aurdal
Sted: Sparebanken Sør
Arrangør: Finans Norge, Sparebankforeningen, Finansforbundet og Sparebanken Sør

TORSDAG 15. AUGUST KL.: 09.00 – 09.45
Går teknologiutvikling på tilliten løs? Arbeidslivet i skvis mellom KI og cybersikkerhet
Sted: Castelle
Arrangør: Finansforbundet

TORSDAG 15. AUGUST KL.: 11.00 – 12.00
Menneskets tåleevne, hvor lenge kan du jobbe?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat Luftfart

TORSDAG 15. AUGUST KL.: 16.00 – 16.50
Rektor for en dag
Sted: Lille Hotell
Arrangør: Skolelederforbundet og KS

TORSDAG 15. AUGUST KL.: 18.00 – 19.30
De unge lederne, om gjeng- og ungdomskriminalitet
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat

YS-lederen oppsummerer årets tariffoppgjør

Posted on juni 26, 2024juni 6, 2025 by a2n_adm

Generell

YS-lederen oppsummerer årets tariffoppgjør

– Vi i YS er sikre på at årets lønnsramme er ansvarlig og at den ikke skal føre til ytterligere renteøkning, eller betydelig økning i arbeidsledigheten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud når han nå oppsummerer årets lønnsoppgjør.

2024 startet med klare tegn på at eksportindustrien gikk veldig bra, mens det var tyngre i andre næringer. Frontfagsmodellen tilsier at overskuddet skal deles med de ansatte når lønnsomheten er god i den eksportrettede industrien. Også resten av arbeidslivet skal ha sin del av verdiskapingen.

Samtidig var inflasjonen høy. I desember 2023 overrasket Norges Bank alle med en ekstra renteøkning. Mot dette bakteppet, og med en verden som fortsatt var urolig, skulle TBU gi sine anslag for prisveksten for 2024. Samtidig skulle utvalget regne ut overheng og glidning (tariffelementer) i de ulike tariffområdene.

YS’ forventninger til oppgjøret 2024

YS var tidlig ute og markerte våre forventninger til lønnsoppgjøret. Vårt anliggende var og er at verdiskaping skal deles. Lønnsandelen i industrien var blitt så lav som rundt 70 prosent. Det talte for at en større del av lønnsevnen måtte tas ut. YS signaliserte derfor at årets lønnsvekst burde bli fem prosent eller mer.

Frontfagene forhandler først og legger normen for de etterfølgende tariffområdene. Resultatet i frontfaget ble en ramme på 5,2 prosent. Med et anslag for prisveksten på 4,1 prosent ville det gitt en reallønnsøkning på 1,1 prosent.

Både prisveksten og lønnsveksten kan bli en annen enn det vi la til grunn. Reallønnsutviklingen er derfor usikker. Nå fremstår usikkerheten likevel litt mindre enn på samme tid i fjor og i forfjor.

Prisveksten er på vei ned. Vi kan også glede oss over at vi med stor sannsynlighet har nådd rentetoppen.

Foran hvert lønnsoppgjør utarbeider YS sitt inntektspolitiske dokument. Dokumentet er grunnlaget for tariffarbeidet i de fem sektorene og YS-forbundene. Foto: Liv Hilde Hansen

Et rettferdig oppgjør og en ansvarlig lønnsramme

Som part i arbeidslivet har vi ansvaret for lønnsforhandlingene. Norges Bank har ansvaret for pengepolitikken (renta), mens Stortinget tar seg av finanspolitikken (statsbudsjettet). YS må, sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene, passe på at vi tar ut de ansattes andel av verdiskapingen.

Kravene må selvfølgelig være rettferdige og ikke bidra til å ødelegge økonomien. Vår oppgave er å benytte handlingsrommet og sørge for at våre medlemmer får lønnsvekst. Og så får de andre passe på sitt.

I YS er vi uansett sikre på at årets lønnsramme er ansvarlig og at den verken skal føre til ytterligere renteøkning eller betydelig økning i arbeidsledigheten.

Ved inngangen til juli i år har en del fortsatt ikke fått fastslått sin nye årslønn. Mange har fått sentrale tillegg, men må vente på at de lokale lønnsforhandlingene skal bli ferdige. For de fleste av oss er det nyttig å huske på at deler av veksten i årslønn fra 2023 til 2024 allerede har skjedd – det er et overheng fra i fjor som regnes inn i årets ramme. I tillegg er det store variasjoner i lønnsvekst alt etter stilling, ansiennitet og lokale forhold. Noen vil få en lønnsvekst på 5,2 prosent i år, men flere vil få lønnsvekst både under og over dette.

En annen viktig sak i årets oppgjør var kompetanseutvikling og hvordan den skal finansieres. I de fleste tariffområdene er det avtalt formuleringer om dette. Kompetansereformsutvalget for arbeidslivet skal dessuten legge frem sine forslag på tampen av året.

En eller to tariffavtaler i staten?

Årets hovedtariffoppgjør har i all hovedsak gått bra, med relativt få dagsverk tapt i arbeidskonflikt. Mange meklinger er gjennomført, uten streik. Unntaket så langt er det statlige tariffområdet. Der sto kampen om man skulle gå tilbake til én, likelydende tariffavtale, eller videreføre dagens system med to tariffavtaler.

Vi i YS mener det ikke er hensiktsmessig å ha flere tariffavtaler som regulerer lønn- og arbeidsforhold for arbeidstakere som utfører samme oppgaver, har like funksjoner, ansvar og utdanning. YS-forbundene i Staten ønsket seg tilbake til én, likelydende tariffavtale. Det samme ønsket Staten og LO Stat, mens Akademikerne og Unio ønsket å videreføre sin egen avtale. I motsetning til inntrykket etterlatt i flere medieoppslag er det egentlig ikke så stort avvik mellom kravene fra YS Stat, Unio og Akademikerne. YS ønsker også å gi de lokale partene større fleksibilitet med hensyn til lønn.

Det endte med en helt legitim arbeidskamp for det Akademikerne og Unio mener er best for deres medlemmer. Streiken ble dessverre besudlet av sterk politisk innblanding fra bl.a. Høyre, FrP og Venstre. YS har allerede sagt hva vi mener om dette, og jeg gjentar det ikke her.

Akademikernes og Unios streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Noen dager seinere sa LO Stat nei til resultatet i sin uravstemning. Dermed kunne de også ha gått ut i streik, men valgte isteden frivillig lønnsnemnd.

Konsekvensen er at kun YS Stat har en ny tariffavtale med Staten for de neste to årene. Hva resultatet blir for de tre andre partene på arbeidstakersiden avgjøres av Rikslønnsnemnda. Kjennelsen fra nemnda får samme virkning som en tariffavtale. Mange mener mye om hva resultatet vil bli. Realiteten er at ingen vet dette, siden Rikslønnsnemnda aldri har vært stilt overfor en lignende sak.

Arbeidsmiljøloven har regler om hvilke rettigheter du har som arbeidstaker og hvordan ansettelsen skal foregå. — Myk landing innebærer kontroll på prisveksten, uten at arbeidsledigheten øker mye. Vi må likevel være oppmerksomme på at vi i stedet kan få en «touch and go». Presset i økonomien og prisveksten kan tilta igjen. Illustrasjonsfoto: Maskot

Det er god grunn til optimisme

Dyrtiden har vært og er fortsatt krevende. Folk har strammet livremmen for å klare utgiftene. Det private forbruket har vært labert. Det har også veksten i økonomien. Nå kan det virke som om farten i økonomien tar seg opp igjen. Mer fart i forbruket blant folk er én av faktorene som vil løfte veksten framover. Det skyldes blant annet et godt lønnsoppgjør.

Bedriftene er mer optimistiske. I bygge- og anleggsbransjen, som har gått dårlig lenge, er bedriftene mindre pessimistiske enn de var tidligere i år. Det henger trolig sammen med at det igjen er utsikter til økning i boligbyggingen.

Slik tallene nå står kan det se ut som vi får en svært myk landing i økonomien, etter dyrtid og fjorten renteøkninger. Myk landing innebærer kontroll på prisveksten, uten at arbeidsledigheten øker mye. Vi må likevel være oppmerksomme på at vi i stedet kan få en «touch and go». Presset i økonomien og prisveksten kan tilta igjen.

Flere har advart mot at veien ut av inflasjonsperioder ofte er humpete. Vi har blant annet sett en slik utvikling i USA de siste månedene. Der er det usikkert i hvilken grad sentralbanken har fått kontroll på inflasjonen. Fortsetter prisveksten å tikke ned her hjemme, ligger det godt an til å kunne bli reallønnsvekst i år og framover. Det er dette som er hovedscenarioet nå.

Kampen om en rettferdig lønn fortsetter

I tillegg til reallønnsvekst er det veldig viktig for våre medlemmer at så mange som mulig beholder jobben. I skrivende stund ser det bra ut, selv om det ventes noe økning i arbeidsledigheten. Noe av årsaken er at flere fordrevne fra Ukraina melder seg på arbeidsmarkedet. Vi skal uansett huske at økningen i ledigheten kommer fra et svært lavt nivå. Får vi en myk landing, kan vi innkassere en solid seier for den norske modellen. YS har definitivt tatt sin del av ansvaret for å få til det.

Vi er likevel ikke i mål. Fordelingen mellom eiere og ansatte er fortsatt historisk skjev i deler av næringslivet. Arbeidstakerne har tatt en stor del av støyten for pris- og kostnadssjokket.

Dette skal vi ta med oss videre. Kampen for en rettferdig lønn fortsetter. Vi i YS og YS-forbundene skal jobbe for at arbeidstakerne får sin rettmessige del fremover.