Unio og Akademikernes streik i staten handler i hovedsak om man skal ha en eller to tariffavtaler.  YS mener det bør være en felles avtale, fordi det er mest rettferdig.

Høyre, som er opptatt av næringslivet, burde vite at det i privat sektor ikke er mulig å ha to ulike tariffavtaler for arbeidstakere som utfører like oppgaver. Det er det også gode grunner for. Urettferdig fordeling av lønn blant folk som har samme funksjon og gjør de samme oppgavene på arbeidsplassen er oppskriften på et dårlig arbeidsmiljø. Og det er også kjernen i denne saken; lik og rettferdig lønn for arbeidstakere i staten som gjør samme type jobb.

Ingen samrøre mellom Ap og LO

Enkelte hevder statens posisjon om en avtale er utrykk for samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO. Det er jeg sterkt uenig i.

YS støtter forslaget om en avtale i staten fordi det er best for de ansatte. Vi i YS er partipolitisk uavhengig, men i aller høyeste grad engasjert i politikk som angår arbeidslivet. Hvis vi hadde ment at kravet om en, felles tariffavtale i staten hadde vært resultatet av politisk samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO ville YS aldri fremmet et slikt krav i tariffoppgjøret.

Vi har tvert imot kritisert og uttrykt skepsis til det fagpolitiske samarbeidet når det har vært gode grunner for det.  Det eneste partiet vi støtter er arbeidstakerne.

Konflikten i staten handler ikke om Arbeiderpartiet og LO, men om at Akademikerne og Unio ser seg best tjent med å fordele lønnsmidler uten innblanding fra andre.

Retorikk om «vi og dem» er sjelden bra. Når det materialiseres i to tariffavtaler i staten, som gjør det mulig med urettferdig lønnsfordeling, er det farlig.

Skulle aldri inngått to tariffavtaler

Opprettelsen av to ulike tariffavtaler i staten i 2016 skulle aldri funnet sted. Jeg er helt sikker på at det kun var mulig fordi den daværende høyreregjeringen støttet dette. Det var politisk kortslutning i Høyre i dette spørsmålet den gang, og det er det nå.

Vi har nå mange års erfaring med to tariffavtaler i staten, og de er ikke gode. Derfor gikk YS inn i forhandlingene med kravet om en, felles tariffavtale.

Den nye fellesavtalen som Akademikerne og Unio ikke vil ha, bygger på malen av deres egen avtale. Dermed er det ikke slik at Akademikerne og Unio har gått til konflikt mot en tariffavtale som er helt annerledes enn den de har i dag. Tvert imot er den veldig lik.

Vil ha mest mulig til sine

Det meste av lønnsmidler skal forhandles lokalt. Det er innført noen bestemmelser avtalen med Akademiker og Unio ikke har hatt, men som de likevel har måtte ta i bruk fra den andre avtalen. Og det er lagt inn noen få, sentrale bestemmelser som sikrer en «hånd på rattet» for de sentrale partene i staten.

Denne gangen er det ikke politisk samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO som er problemet, men helt tradisjonelle interessemotsetninger. Noen vil ha mest mulig til sine, uten å ta hensyn til helheten. Det burde også Høyre forstått – og forholdt seg til eget prinsipp om å ikke blande seg inn i arbeidskonflikter.

Etter krevende mekling på overtid ble YS Kommune Oslo og Oslo kommune enige i årets lønnsoppgjør. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 5,2 prosent og ligger på nivå med frontfaget og kommunene for øvrig.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Medlemmene er sikret reallønnsvekst slik at den enkelte får mer i lommeboken, og lørdags- og søndagstilleggene er økt. Dette vil være et viktig bidrag for mer heltid i Oslo kommune, opplyser Bjørnstad.

Resultatet i korte trekk

• Alle er sikret et generelt tillegg på minst 20 000 kroner.
• Det er satt av penger til lokale forhandlinger, og mange vil få ytterligere tillegg.
• Laveste sats for ubekvemstillegg heves fra 55 til minimum 70 kroner, og øverste sats heves fra 125 til 130 kroner.
• Partene er enige om å jobbe videre med heltid og heltidskultur.

– Økningen av satsene på ubekvemstillegg var et viktig krav for oss. Vi er glade for at Oslo kommune til slutt kom oss i møte. Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS Kommune Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

YS Stats leder, Jens B. Jahren sier det har vært en utfordrende mekling.

– Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent, sier han.

Det betyr at alle er sikret et lønnstillegg i år, og at mesteparten av pengene skal fordeles i de enkelte virksomheter.

– Avtalen vi nå har blitt enige om sikrer et sentralt tillegg, men hovedjobben må gjøres i de statlige virksomhetene. YS Stat har vært opptatt av å sikre både årets og fremtidens lønnsutvikling gjennom disse forhandlingene. Vi har strukket oss langt, både i forhandlingene og i meklingen. Å være en ansvarlig part forplikter, sier YS Stats leder.

Årets mekling har i hovedsak handlet om det prinsipielle spørsmålet om det skal være en eller to avtaler i staten. Staten, YS Stat og LO Stat ønsket en likelydende avtale for alle parter i staten. UNIO og Akademikerne ønsket ikke dette.

YS Stat mener flere avtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.

– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jens B. Jahren.

Etter pinsehelgen blir det meklingsinnspurt i lønnsoppgjøret i staten.

Torsdag sendte YS Stat sitt varsel til staten om hvilke 320 medlemmer som vil bli tatt ut i første fase av en eventuell streik. Det dreier seg om virksomheter som departementer, direktorater og Oslo Met. Dette streikeuttaket rammer først og fremst arbeidsgiver.

Partene kom ikke helt i mål under forhandlingene når det gjelder lønnstillegg og fordelingen av dette. Man ble heller ikke enige om en ny, felles hovedtariffavtale. Dette blir sentrale punkter i meklingsinnspurten neste uke.

I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en tilsvarende for Akademikerne og Unio. YS Stats leder Jens B. Jahren mener det er viktig at det er én, felles avtale for alle ansatte i staten.

– Det vil ivareta våre medlemmers interesser på en bedre måte enn i dagens avtalestruktur, hvor arbeidsgiver må forholde seg til flere avtaler. Fortsetter vi med flere avtaler, frykter vi at lønnsgapet vil øke mellom gruppene på de forskjellige avtalene. Vi tror en felles avtale er best for utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår over tid. Vi mener også vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, sier Jahren.

Partene har frist til midnatt torsdag 23. mai for å bli enige hos Riksmekleren. Kommer partene ikke til enighet innen fristen, blir det streik i staten.

I første omgang vil YS Stat i så fall ta ut medlemmer i følgende virksomheter:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Finansdepartementet
• Klima- og miljødepartementet
• Kunnskapsdepartementet
• Nærings- og fiskeridepartementet
• Samferdselsdepartementet
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Skattedirektoratet
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
• Politidirektoratet
• Oslo Met

YS Kommune Oslo har varslet plassfratredelse for i alt 56 medlemmer med virkning fra arbeidstidens begynnelse 24. mai.

Ved eventuell streik vil YS Kommune Oslo i første omgang ta ut medlemmer her:

• Delta tar ut 35 medlemmer i Utdanningsetaten, Oslobygg KF, Bystyrets sekretariat, Vann- og avløpsetaten, Kulturetaten og Byrådslederens kontor.
• Skolelederforbundet tar ut 3 medlemmer i Utdanningsetaten.
• Parat tar ut 18 medlemmer i Bymiljøetaten.

Oppgjøret i Oslo kommune gikk til mekling etter brudd i forhandlingene 30.april.

YS Kommune Oslo krever økt kjøpekraft for medlemmene i Oslo kommune.

– En betydelig reallønnsvekst er avgjørende for oss i årets oppgjør. Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sa leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, ved kravoverleveringen 22. april.

Alle har kjent på prisveksten og de økte rentekostnadene, nå er det på tide med reallønnsøkning.

– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig.

YS Kommune Oslo har blant annet disse kravene i årets oppgjør:

• Reallønnsvekst for medlemmene
• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
• Heltid og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS Kommune Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Natt til torsdag ble YS-forbundene og Spekter enige i sykehusoppgjøret.

Det blir gitt et generelt tillegg til alle på minst 22 000 kroner. I tillegg vil minstelønnsnivåene for fagarbeidere og høgskoleutdannede med lang ansiennitet økes ytterligere.

– Dette er en anerkjennelse av viktige kompetansegrupper med lang erfaring, sier Ellefsen, som er  spesielt fornøyd med å ha fått på plass:

• Økte ubekvemstillegg for arbeid på kveld, natt og helg
• Styrket satsing på heltid, kompetanse og oppgavedeling.

– Sykehusene er helt avhengige av våre medlemsgrupper. Det må også gi seg utslag i lønn. Det må være attraktivt å jobbe på sykehus. Det må være et lønnsnivå som bidrar til at vi makter å beholde og rekruttere sykehusansatte i de mange viktige gruppene sykehus er avhengige av, sier Ellefsen.

– Vi jobber videre med å sikre kvalitet og kompetanse i fremtidens sykehus. Da er våre medlemsgrupper helt avgjørende. Alle fagfolkene trengs, sier Ellefsen, som understreker at YS-forbundene har fått på plass en løsning som treffer medlemsgruppene godt.