Fra 1997 til 2015 økte lønnsforskjellene, men fra 2015 har tallene vært stabile. Også omfanget av lave lønninger økte fra 1997 til 2015, og er omtrent det samme nå som i 2015. Selv om både omfanget av lavlønn og lønnsforskjellene har flatet ut det siste tiåret, mener YS det er grunn til å sette inn robuste tiltak mot lave lønninger. Alt for mange har fortsatt for lav lønn, ifølge rapporten.

– Store lønnsforskjeller er uheldig. YS vil derfor fortsette arbeidet med å få opp lønna til de lavtlønnede, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Utvalget mener norsk økonomi og systemet for lønnsdannelse fungerer godt for å begrense omfanget av lavlønn.

– Det er bra at systemet for lønnsdannelsen fungerer som det skal. Samtidig kan vi ikke underslå at alt for få arbeidstakere er organisert. Utvalget legger vekt på nettopp organisering som et viktig tiltak mot lavlønn. Dugnaden mellom staten, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene må forsterkes hvis vi skal klare å øke organisasjonsgraden, sier Skjæggerud.

– For å få flere til å melde seg inn i en fagforening må vi fortsette å gi skattefritak for fagforeningskontingenten. Videre må vi gi innvandrere og utenlandske arbeidstakere grundigere innføring i hvordan arbeidstakerorganisasjoner ivaretar deres interesser. Og så må vi få bredere tariffdekning i arbeidslivet, sier YS-lederen.

– YS tolker også rapporten fra Lavlønnsutvalget som en marsjordre til oss. Fagbevegelsen må bli mye flinkere til å organisere arbeidstakerne. YS satser nå stort på å få unge til å bli medlemmer. Allerede når du får din første sommerjobb er det viktig å bli medlem i en fagforening. Det er den beste garantien mot lave lønninger, sier Skjæggerud.

YS mener det er viktig å ha en diskusjon om vi har fått et voksende lavtlønnssjikt, hvor belønningen for å jobbe framfor å motta trygd har blitt for liten. Løsningen er ikke, som mange hevder, å kutte ytelser og andre støtteordninger. Løsningen er bred innsats mot framveksten av et slik lavlønnssjikt.

– Bare slik kan vi bevare arbeidslinja for framtiden, mener YS-lederen.

– Arbeidslinja skal ikke bety uverdig lave ytelser, eller møte syke og arbeidsledige med mistillit. Det må alltid lønne seg å jobbe, men jobben må da gi en skikkelig lønn, argumenter Skjæggerud.

Unio og Akademikernes streik i staten handler i hovedsak om man skal ha en eller to tariffavtaler.  YS mener det bør være en felles avtale, fordi det er mest rettferdig.

Høyre, som er opptatt av næringslivet, burde vite at det i privat sektor ikke er mulig å ha to ulike tariffavtaler for arbeidstakere som utfører like oppgaver. Det er det også gode grunner for. Urettferdig fordeling av lønn blant folk som har samme funksjon og gjør de samme oppgavene på arbeidsplassen er oppskriften på et dårlig arbeidsmiljø. Og det er også kjernen i denne saken; lik og rettferdig lønn for arbeidstakere i staten som gjør samme type jobb.

Ingen samrøre mellom Ap og LO

Enkelte hevder statens posisjon om en avtale er utrykk for samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO. Det er jeg sterkt uenig i.

YS støtter forslaget om en avtale i staten fordi det er best for de ansatte. Vi i YS er partipolitisk uavhengig, men i aller høyeste grad engasjert i politikk som angår arbeidslivet. Hvis vi hadde ment at kravet om en, felles tariffavtale i staten hadde vært resultatet av politisk samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO ville YS aldri fremmet et slikt krav i tariffoppgjøret.

Vi har tvert imot kritisert og uttrykt skepsis til det fagpolitiske samarbeidet når det har vært gode grunner for det.  Det eneste partiet vi støtter er arbeidstakerne.

Konflikten i staten handler ikke om Arbeiderpartiet og LO, men om at Akademikerne og Unio ser seg best tjent med å fordele lønnsmidler uten innblanding fra andre.

Retorikk om «vi og dem» er sjelden bra. Når det materialiseres i to tariffavtaler i staten, som gjør det mulig med urettferdig lønnsfordeling, er det farlig.

Skulle aldri inngått to tariffavtaler

Opprettelsen av to ulike tariffavtaler i staten i 2016 skulle aldri funnet sted. Jeg er helt sikker på at det kun var mulig fordi den daværende høyreregjeringen støttet dette. Det var politisk kortslutning i Høyre i dette spørsmålet den gang, og det er det nå.

Vi har nå mange års erfaring med to tariffavtaler i staten, og de er ikke gode. Derfor gikk YS inn i forhandlingene med kravet om en, felles tariffavtale.

Den nye fellesavtalen som Akademikerne og Unio ikke vil ha, bygger på malen av deres egen avtale. Dermed er det ikke slik at Akademikerne og Unio har gått til konflikt mot en tariffavtale som er helt annerledes enn den de har i dag. Tvert imot er den veldig lik.

Vil ha mest mulig til sine

Det meste av lønnsmidler skal forhandles lokalt. Det er innført noen bestemmelser avtalen med Akademiker og Unio ikke har hatt, men som de likevel har måtte ta i bruk fra den andre avtalen. Og det er lagt inn noen få, sentrale bestemmelser som sikrer en «hånd på rattet» for de sentrale partene i staten.

Denne gangen er det ikke politisk samrøre mellom Arbeiderpartiet og LO som er problemet, men helt tradisjonelle interessemotsetninger. Noen vil ha mest mulig til sine, uten å ta hensyn til helheten. Det burde også Høyre forstått – og forholdt seg til eget prinsipp om å ikke blande seg inn i arbeidskonflikter.

Etter krevende mekling på overtid ble YS Kommune Oslo og Oslo kommune enige i årets lønnsoppgjør. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 5,2 prosent og ligger på nivå med frontfaget og kommunene for øvrig.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Medlemmene er sikret reallønnsvekst slik at den enkelte får mer i lommeboken, og lørdags- og søndagstilleggene er økt. Dette vil være et viktig bidrag for mer heltid i Oslo kommune, opplyser Bjørnstad.

Resultatet i korte trekk

• Alle er sikret et generelt tillegg på minst 20 000 kroner.
• Det er satt av penger til lokale forhandlinger, og mange vil få ytterligere tillegg.
• Laveste sats for ubekvemstillegg heves fra 55 til minimum 70 kroner, og øverste sats heves fra 125 til 130 kroner.
• Partene er enige om å jobbe videre med heltid og heltidskultur.

– Økningen av satsene på ubekvemstillegg var et viktig krav for oss. Vi er glade for at Oslo kommune til slutt kom oss i møte. Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS Kommune Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

YS Stats leder, Jens B. Jahren sier det har vært en utfordrende mekling.

– Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent, sier han.

Det betyr at alle er sikret et lønnstillegg i år, og at mesteparten av pengene skal fordeles i de enkelte virksomheter.

– Avtalen vi nå har blitt enige om sikrer et sentralt tillegg, men hovedjobben må gjøres i de statlige virksomhetene. YS Stat har vært opptatt av å sikre både årets og fremtidens lønnsutvikling gjennom disse forhandlingene. Vi har strukket oss langt, både i forhandlingene og i meklingen. Å være en ansvarlig part forplikter, sier YS Stats leder.

Årets mekling har i hovedsak handlet om det prinsipielle spørsmålet om det skal være en eller to avtaler i staten. Staten, YS Stat og LO Stat ønsket en likelydende avtale for alle parter i staten. UNIO og Akademikerne ønsket ikke dette.

YS Stat mener flere avtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.

– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jens B. Jahren.

Etter pinsehelgen blir det meklingsinnspurt i lønnsoppgjøret i staten.

Torsdag sendte YS Stat sitt varsel til staten om hvilke 320 medlemmer som vil bli tatt ut i første fase av en eventuell streik. Det dreier seg om virksomheter som departementer, direktorater og Oslo Met. Dette streikeuttaket rammer først og fremst arbeidsgiver.

Partene kom ikke helt i mål under forhandlingene når det gjelder lønnstillegg og fordelingen av dette. Man ble heller ikke enige om en ny, felles hovedtariffavtale. Dette blir sentrale punkter i meklingsinnspurten neste uke.

I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en tilsvarende for Akademikerne og Unio. YS Stats leder Jens B. Jahren mener det er viktig at det er én, felles avtale for alle ansatte i staten.

– Det vil ivareta våre medlemmers interesser på en bedre måte enn i dagens avtalestruktur, hvor arbeidsgiver må forholde seg til flere avtaler. Fortsetter vi med flere avtaler, frykter vi at lønnsgapet vil øke mellom gruppene på de forskjellige avtalene. Vi tror en felles avtale er best for utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår over tid. Vi mener også vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, sier Jahren.

Partene har frist til midnatt torsdag 23. mai for å bli enige hos Riksmekleren. Kommer partene ikke til enighet innen fristen, blir det streik i staten.

I første omgang vil YS Stat i så fall ta ut medlemmer i følgende virksomheter:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Finansdepartementet
• Klima- og miljødepartementet
• Kunnskapsdepartementet
• Nærings- og fiskeridepartementet
• Samferdselsdepartementet
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Skattedirektoratet
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
• Politidirektoratet
• Oslo Met