– Våre grupper er hverdagsheltene i kommune-Norge, men de er likevel blant dem som har opplevd størst nedgang i kjøpekraft det siste året. Vi har de to siste årene sakket akterut i forhold til industrien. Vi krever å få kompensert noe av dette i år, sa Thorkildsen.

– Norsk økonomi går svært godt, men våre medlemmer får en mer anstrengt privatøkonomi fordi prisene øker og rentene går opp. Vi tok ansvar under pandemien og aksepterte beskjedne lønnsoppgjør.

– Vi kan ikke akseptere at våre grupper skal tape i år igjen. Det er disse som får samfunnet til å fungere. I årets oppgjør prioriterer YS-kommune fagarbeidere, fagskoleutdannede, treårige høyskoleutdannede og ledere. Nå må de få betalt for innsatsen, sa hun.

– Frontfaget er ingen fasit

Thorkildsen leder forhandlingene for YS kommune og har tatt resultatet i frontfaget, som endte med en ramme på 3,7 prosent, til etterretning.

– Resultatet i frontfaget er veiledende, men ikke en fasit for våre oppgjør. Våre medlemmer lever ikke av prosenter alene. De lever av pengene de har igjen når de viktigste utgiftene er betalt, presiserte Thorkildsen.

YS kommune omfatter mange tusen medlemmer iblant annet Delta, Parat og Skolelederforbundet. De er i hovedsak fagutdannede, høyskolegrupper og arbeidstakere uten formell kompetanse. Mange har yrker hvor de jobber tett med brukere og innbyggere i for eksempel i helse- og omsorgsinstitusjoner, i barnehage og skoler, i kommunal service og i hjemmetjenesten.

Flere krav inn i forhandlingene

YS Kommune har i tillegg disse viktige kravene:

• Kompetanse og utdanning for alle medlemmer må gi lønnsmessig uttelling
• Styrket rett til heltid
• At det ved tilsetting skal avtales tid til egenutvikling/studiepermisjon
• Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
• Rett kompetanse på rett sted, og reelle muligheter for kompetanseutvikling
• Likestille arbeidstidsreglene for turnusarbeidere

Forhandlingsfristen er satt til 30. april klokka 24.00.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene kan forhandle om alle bestemmelser i tariffavtalen, ikke bare lønn og lønnstillegg. Forhandlingsfristen er 30. april klokka 24.00. Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling.

Følgende YS-forbund utgjør YS Kommune

Delta
Skolelederforbundet
Parat
STAFO
Yrkestrafikkforbundet

Tirsdag 5. april startet lønnsoppgjøret i tariffområde Spekter. De innledende A-forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter omfatter statseide og private virksomheter innenfor en rekke områder, blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

Krever økt kjøpekraft

‑ YS Spekter krever en betydelig reallønnsvekst for å sikre økt kjøpekraft for våre medlemmer. Det kravet er krystallklart. Medlemmene må få sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, sier Ruud Thorkildsen.

I dag starter de innledende A-forhandlingene i tariffområdet. Forhandlingene i Spekter pågår i flere runder. For sykehusene blir det forhandlinger om lønn på et senere tidspunkt. For de andre virksomhetene blir det lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet, etter A-forhandlingene.

YS Spekter er opptatt av kompetanseutvikling og vil at det i de lokale forhandlingene skal legges vekt på relevant etter- og videreutdanning. Samtidig mener YS Spekter at det skal legges til rette for kompetanseutvikling i arbeidstiden.

YS Spekter forventer de tariffpolitiske forutsetningene med hensyn til lønnsveksten til lederne følges opp i Spekter-området.

Kravet til YS Spekter innebærer også en forpliktelse til lokale parter om å kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid.

Frontfaget retningsgivende, men ingen fasit

– YS støtter frontfagsmodellen. Resultatet fra frontfaget skal være retningsgivende, men det er ikke er en fasit. Modellen må være fleksibel nok til at enkeltgrupper og avtaleområder med berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget, sier Ruud Thorkildsen.

Ruud Thorkildsen er innstilt på tøffe forhandlinger for YS-medlemmene i Spekter-området.

– Spektervirksomhetene er svært forskjellige med forskjellige forutsetninger. Samtidig er det virksomheter som er viktige bærebjelker i det norske velferdssamfunnet og det offentlige tjenestetilbudet, og som finansieres av fellesskapet. Det stiller krav til gjennomsiktighet og rettferdige ordninger, og at inngåtte avtaler blir fulgt opp ute i virksomhetene, understreker Ruud Thorkildsen.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, sier enigheten innebærer en ramme for frontfaget som er i tråd med kravet om en reallønnsutvikling.

– Dette har vært krevende forhandlinger, men vi har oppnådd 4 kroner i generelle tillegg og ekstra 2 kroner til de ansatte i tekstilindustrien. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner. Det er fortsatt usikkerhet til hvordan den faktiske prisstigningen kommer til å bli, men vi har valgt å legge tallgrunnlaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) til grunn når vi nå har oppnådd en ramme på 3,7 prosent, sier Aune.

Fortsatt usikker prisutvikling

Han sier usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland fortsatt vil kunne føre til uforutsett økning i energipriser og matvarepriser.

– I årets oppgjør har vi også måttet ta hensyn til store økonomiske forskjeller mellom virksomhetene i konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter går svært godt og leverer store overskudd, mens for eksempel deler av leverandørindustrien er hardt rammet av pandemien, sier Aune.

Prioritering av lavtlønnede

Forhandlingslederen sier det er avtalt et generelt tillegg til alle på 4 kroner i årets oppgjør.

– Tekstilarbeidere får ytterligere 2 kroner som et lavlønnstillegg, noe som kommer på toppen av det generelle tillegget. Minstelønnssatsene er økt med 10 kroner og vi skal også forhandle lokalt, sier Aune.

Offshore og kompetanse

Aune sier Parat har jobbet inn flere detaljer i avtalen for offshorearbeidere.

– Offshorearbeiderne får bedre forutsigbarhet når det gjelder fritid i hjemmet etter endt arbeidsperiode. De får også rett til betaling ved avbrudd av oppholdsperiode, i tillegg til at arbeid utover avtalt oppholdsperiode gir overtidsbetaling. Alt dette viktige punkter for oss, sier han.

Starten på lokale forhandlinger

Den økonomiske rammen fra oppgjøret er noe alle berørte virksomheter må ta hensyn til.

– Vi vil imidlertid nå i etterkant veilede våre tillitsvalgte til å starte lokale forhandlinger der resultatet fra dette oppgjøret ligger i bunn og ytterligere lønnsøkninger tilpasses den enkelte bedrifts økonomi og lønnsevne. Det er viktig at våre medlemmer får sin del av verdiskapningen i den enkelte bedrift, sier Aune.

Denne uka startet frontfagsforhandlingene, som legger føringer for de kommende oppgjørene. For statens del starter forhandlingene 20. april, og Pål N. Arnesen, leder i YS Stat, mener en real økning av kjøpekraften må til denne gangen.

– Det betyr blant annet et solid, sentralt tillegg til alle. Alle i staten har bidratt, og med tanke på strømkrisen, kraftig økning i matvareprisene og den sterke generelle prisveksten som kan bli så høy som 3,3 prosent, er det åpenbart at årets oppgjør må monne i lommeboka, sier han.

YS Stat er en sammenslutning av følgende YS-forbund som har statsansatte medlemmer: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Skatteetatens landsforbund, Stafo, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Finansforbundet og Skolelederforbundet.

18. februar anslo TBU at konsumprisveksten ville havne på 2,6 prosent. Nå oppjusterer de tallet til 3,3 prosent. Det er en betydelig endring på under en måned.

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge, og er dessuten et vanlig mål på inflasjon.

– Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, matvarepriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi, uttaler TBU.

– De nye anslagene fra TBU viser hvor usikker situasjonen i verdensøkonomien er, og bekrefter at vi står overfor et hovedoppgjør som er uforutsigbart, understreker YS-leder Erik Kollerud.

– Men vi skal gjøre jobben vår. Forbund og sektorer skal nå gjennomføre forhandlinger og vil gjøre det på en god måte, til det beste for medlemmene. Vi legger til grunn de nye tallene fra TBU, som vi fikk i dag. YS krever økt kjøpekraft, sier Kollerud.

Elprisene sank ikke, slik TBU trodde de ville

I den foreløpige rapporten, og som TBU la frem 18. februar, la utvalget til grunn at elektrisitetsprisene ville falle utover våren. Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har tvert i mot ført til en kraftig prisøkning på elektrisitet.

Basert på gjennomsnittlig terminkurs i perioden 1. til 7. mars, legges det nå til grunn en gjennomsnittlig spotpris på 99,3 øre/kWh i 2022, opplyser TBU.

Forlenger støtteordning til husholdningene ut året

Som følge av de høye strømprisene har Stortinget vedtatt å innføre en midlertidig støtteordning til husholdningene, samt en reduksjon i alminnelig sats for el-avgiften.

Ordningene var meldt å vare ut mars. Regjeringen har nå varslet at ordninger med strømstøtte skal forlenges.

– Som en teknisk forutsetning er det er lagt til grunn at de eksisterende ordningene videreføres ut året, slik at den anslåtte økningen i spotprisen ikke får fullt gjennomslag i konsumprisene. Dette trekker isolert sett konsumprisveksten ned med 0,8 prosentpoeng, sier TBU.

Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene

Det legges nå til grunn en økning i oljeprisen på 45,7 prosent fra 2021 til 2022 målt i dollar, mot 17,8 prosent i foreløpig rapport. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader.

Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt.

Økte priser på matvarer

Matvarer utgjør rundt 11 prosent av varekurven i konsumprisindeksen.

Landbrukspolitikken bidrar til at internasjonale matvarepriser ikke får fullt gjennomslag i de prisene konsumentene står overfor, i følge TBU.

Økte internasjonale matvarepriser vil imidlertid ha betydning, men både jordbruksforhandlingene, avansen for matvarekjedene og andre forhold gjør at det er stor usikkerhet.

Konsumpriser i euroområdet og pris på bearbeidete eksportvarer fra handelspartnerne antas å øke mer enn anslått i den foreløpige rapporten.

Samtidig legges det til grunn at kronekursen vil styrke seg noe mer enn tidligere antatt, noe som med et tidsetterslep bidrar til å dempe veksten i importprisene, slår TBU fast.

Forhandlingene i frontfaget startet med kravoverrekkelse på Hotell Opera i Oslo. Det er knyttet stor spenning til årets oppgjør, etter to år med pandemi og galopperende energi- og drivstoffpriser. Dette påvirker prisstigningen, som er en viktig faktor i forhandlingene.

Sammen med Fellesforbundet i LO og Norsk Industri utgjør YS-forbundet Parat partene i det såkalte frontfaget. Her konkurrerer bedriftene på det internasjonale markedet.

– Våre medlemmer skal ha reallønnsvekst, sier Parats forhandlingsleder.

Det betyr at lønnstillegget må være høyere enn prisveksten, slik at alle får litt mer å rutte med.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått at prisveksten i år blir på 2,6 prosent. Torsdag kommer TBU med et oppdatert anslag for prisveksten.

– Norsk økonomi har hentet seg inn etter koronakrisen. Samtidig har mange av våre medlemmer fått svekket kjøpekraft, blant annet på grunn av dyr strøm. Når det nå går godt i økonomien, er det på tide at også arbeidstakerne får ta større del i veksten. YS krever derfor økt kjøpekraft i årets oppgjør, uttalte YS-leder Erik Kollerud da hovedstyret i YS fattet sine krav til årets lønnsoppgjør. 

– De ansatte skal ha sin del av verdiskapningen i virksomhetene. Det er rom for reallønnsvekst. Vi får se hva TBU sier torsdag, men prognosen på 2,6 prosent er for lav. Det må også tas hensyn til oppgjøret for 2021, der kjøpekraften, altså hvor mye man får for pengene sine, faktisk ble svekket for industriarbeiderne, mener Parats forhandlingsleder.

Under forhandlingsstarten onsdag presenterte Parat også krav knyttet blant annet til kompetanse, innleie, korte velferdspermisjoner, særskilte arbeidstidsordninger og videre utvikling av tariffavtalen.

Fristen for å bli enige er ved midnatt 31. mars. Hvis ikke partene blir enige i forhandlinger, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren.

YS Inntektspolitiske dokument 2022

– Norsk økonomi har hentet seg inn etter koronakrisen. Samtidig har mange av våre medlemmer fått svekket kjøpekraft, blant annet på grunn av dyr strøm. Når det nå går godt i økonomien, er det på tide at også arbeidstakerne får ta større del i veksten. YS krever derfor økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Kollerud.  

YS støtter opp om frontfagsmodellen, men mener resultatet fra den konkurranseutsatte industrien ikke kan være verken tak eller gulv i de andre lønnsoppgjørene: 

– Frontfagfagsmodellen skal være fleksibel, slik at grupper og avtaleområder med berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget. Man skal ta lokale hensyn i den enkelte virksomhet, påpeker Kollerud. 

YS mener rammene for frontfaget også må gjelde ledere:

– Tilliten til frontfagsmodellen er avhengig av at også toppledere og eiere utviser mer moderasjon enn hva vi har sett de siste årene. Ansvaret for å legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv kan ikke bare legges over på vanlige arbeidstakere. Det ansvaret hører absolutt hjemme også hos de som skal lede virksomhetene, sier Kollerud.

Koronakrisen har fremskyndet den digitale omstillingen i arbeidslivet og økt behovet for kompetanseutvikling. YS mener det må etableres et kollektivt kompetansefond, finansiert og styrt av myndighetene og partene i fellesskap.  

– I omskiftelige tider er kompetansepåfyll gjennom hele yrkeskarrieren avgjørende for å sikre at arbeidstakere har relevant kompetanse og forblir attraktiv arbeidskraft. Et kompetansefond vil sikre ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling og gi virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i de ansatte, understreker YS-lederen.