Gå til hovedinnhold

YS om statsbudsjettet 2027: – Bør prioritere velferd, verdiskaping og sikkerhet

YS om statsbudsjettet 2027: – Bør prioritere velferd, verdiskaping og sikkerhet
– Selv om vi har hatt gode lønnsoppgjør og reallønnsvekst de siste par årene, er det mange som fortsatt kjenner på at mat, bolig, renteutgifter og andre nødvendigheter koster for mye. Det er viktig at vi ikke glemmer dem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto:Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

YS om statsbudsjettet 2027: – Bør prioritere velferd, verdiskaping og sikkerhet

7. oktober legger regjeringen frem sitt forslag til neste års satsbudsjett. YS forventer at pengebruken sørger for beredskap i bredt, trygghet i arbeidslivet og økonomisk sikkerhet for de som trenger det mest.

– Etter en litt laber periode går det egentlig ganske greit i norsk økonomi nå. Da må vi også ha et visst magemål i pengebruken. YS mener regjeringen og partiene som skal være med på å utforme det endelige budsjettet i høst må prioritere det som er viktigst for velferd, verdiskaping og sikkerhet, forklarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Dette er kravene fra YS til neste års statsbudsjett

YS formidler jevnlig sine forventninger til den økonomiske politikken, både til regjeringen, samarbeidspartiene og opposisjonspolitikere på Stortinget.I kravene til statsbudsjettet for 2027 har YS lagt vekt på følgende:

  • Flere må få mulighet til å delta i arbeidslivet.
  • Velferdstjenestene må ha ressurser til å løse oppgavene.
  • En mer offensiv kompetansepolitikk skal gi omstilling og teknologisk utvikling, og samtidig sikre at verdifull arbeidskraft ikke faller fra.
  • Investeringer i transportinfrastruktur må ses i sammenheng med samfunnets behov for beredskap, arbeidsmobilitet og verdiskaping.
  • Det må legges større vekt på å sikre tilgang til gode og rimelige boliger.
  • En vridning av skattebyrde vekk fra normal arbeidsinntekt vil virke omfordelende og i tillegg understøtte arbeid og verdiskaping.
  • Klimapolitikken må sørge for effektiv og rettferdig omstilling som gir verdiskaping og arbeidsplasser.
  • Tiden er moden for en ny, bred makt- og demokratiutredning.

YS-lederen: – Vi må lytte til de som har skoa på

– YS’ medlemmer representerer hele det arbeidslivet – både i privat og offentlig sektor. Vi organiserer folk med alle typer utdanning, politisk tilhørighet og bakgrunn, sier Skjæggerud.

– Det er de som har skoen på og vet hvor den trykker, som vet hva som skal til for at helse- og oppveksttjenester, grensekontroll, infrastruktur, forsvar og beredskap fungerer best mulig. De vet også hva som skal til for at flest mulig både kan og vil stå i arbeid. Derfor mener vi at det er verdt å lytte til dem, legger YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen til.

– Selv om vi har hatt gode lønnsoppgjør og reallønnsvekst de siste par årene, er det mange som fortsatt kjenner på at mat, bolig, renteutgifter og andre nødvendigheter koster for mye. Det er viktig at vi ikke glemmer dem, fortsetter Skjæggerud.

YS etterlyser et budsjett for flere og billigere boliger

YS peker på at neste års statsbudsjettet må bidra til flere og billigere boliger og at unge mennesker får reelle sjanser til å komme inn i arbeidslivet. YS er spesielt bekymret for unge som skal etablere seg. De møter et knallhardt boligmarked, samtidig som arbeidsmarkedet virker mindre villig til å la unge og uerfarne prøve seg.

– Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte er unge og mange av dem foreldre. Det skal ikke bare være de rikeste blant oss som vet at flokken får en stabil jobb og et sted å bo. Vi passe på at det som egentlig er et fordelingsspørsmål, ikke utvikler seg til en kløft mellom generasjonene, sier Skjæggerud.

– Vi trenger en statlig støtteordning for omstilling

Muligheter til kompetanseheving og etter- og videreutdanning har i en årrekke vært en av YS’ kjernesaker. Igjen har YS formidlet at vi trenger en statlig støtteordning for omstilling for arbeidstakere som står i jobber med utløpsdato. YS mener arbeidet med å etablere en lånekasse for livslang læring må starte nå.

– Arbeidslivet er i rask omstilling, og da trenger vi en langt mer offensiv kompetansepolitikk enn vi har i dag. Kompetansepåfyll må være en reell mulighet for alle, og det må finnes relevante tilbud. Folk som tar ansvar og investerer tid og krefter i egen kompetanse, skal ikke tape økonomisk på det. Slik kan vi hindre at folk støtes ut av arbeidslivet for tidlig. Og folk i arbeid kommer vi til å trenge framover, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Stor uenighet i arbeidsgruppa som har vurdert overtid for deltidsansatte

Stor uenighet i arbeidsgruppa som har vurdert overtid for deltidsansatte
– Praktiske spørsmål om overtidsbetaling for deltidsansatte må løses gjennom trepartssamarbeidet, mener YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, her i samtale med Tor Arne Gangsø, KS-direktør for arbeidsliv. Foto: Cora Gabrielle Møller Fasting/YS
Arbeidslivet

Stor uenighet i arbeidsgruppa som har vurdert overtid for deltidsansatte

– Arbeidsgiverne må akseptere at vi har fått ny rettstilstand, krever YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Tirsdag mottok arbeidsminister Kjersti Stenseng rapporten fra arbeidsgruppa som har vurdert reglene for overtid for deltidsansatte.

– Dette handler ikke om nye krav eller særfordeler, men å følge gjeldene EØS-rett, påpeker YS’ nestleder.

– I tillegg dreier dette seg også om likestilling, fordi hovedparten av de deltidsansatte er kvinner, minner hun om.

Dagens Næringsliv: Halvparten av deltidsansatte jobber mer enn avtalt stillingsprosent, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2026

YS anerkjenner at det å endre dagens praksis kan reise praktiske spørsmål, men som det må finnes løsninger for: Turnus, bemanning, fortrinnsrett, vikarbruk og overgangsordninger. Praktiske spørsmål holder ikke som argument for å fortsette dagens forskjellsbehandling, mener YS.

– Disse spørsmålene må vi løse gjennom trepartssamarbeidet, både lokalt og sentralt, slår Thorkildsen fast.

Bakgrunnen for saken er rettsavgjørelser i EU

I disse rettsavgjørelsene fra EU slås det fast at regler som vi har i Norge, for eksempel at deltidsansatte bare får overtidsbetalt når de jobber utover 100 prosent stilling, utgjør ulovlig forskjellsbehandling av de deltidsansatte

Overtid regnes som det arbeidet man utfører utover grensene for alminnelig arbeidstid. For deltidsansatte regnes arbeid utover avtalt stilling, men innenfor alminnelig arbeidstid, som merarbeid. Overtid gir minst 40 prosent tillegg.

Fafo anslår at nye overtidsregler for deltidsansatte kan gi en årlig kostnadsøkning på mellom 10 og 11 milliarder kroner. Fafos estimat er basert på at ingen av partene endrer praksis. Arbeidstakerne og arbeidsgiverne vil måtte innrette seg når det kommer nye regler og dermed begrense kostnaden.

Tirsdag mottok arbeidsminister Kjersti Stenseng rapporten fra arbeidsgruppa som har vurdert reglene for overtid for deltidsansatte. Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeidstakerne og arbeidsgiverne uenige om reglene

Det har vært splittelse mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversidens medlemmer i arbeidsgruppa:

Arbeidsgiversiden mener dagens regler bør videreføres, og viser til at EU-dommene gir begrenset veiledning for norske forhold.

Arbeidstakersiden mener rettstilstanden etter EU-domstolens avgjørelser er avklart: Deltidsansatte kan ikke ha samme terskel som heltidsan­satte for kompensasjon ved arbeid utover avtalt arbeidstid.

Regjeringen satte ned den partssammensatte arbeidsgruppa i april i fjor. Både YS, LO, Unio, Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, KS, Virke og Spekter på arbeidsgiversiden har deltatt.

Departementet regner med regelendringer

Departementet skal gå grundig gjennom rapporten. Mye tyder på at regelverksendringer vil bli nødvendig, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Regjeringen er forberedt på å ta ansvar i denne saken. I det videre arbeidet vil vi hente inn ekstern ekspertbistand, og ha dialog med partene, sier arbeidsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

YS krever en rettferdig AFP-ordning

En godt utviklet velferdsstat er et tegn på et godt og trygt samfunn. Foto: Jörgen Wiklund/Scandinav
Illustrasjonsfoto: Jörgen Wiklund/Scandinav
Arbeidslivet

YS krever en rettferdig AFP-ordning

– Ingen skal risikere å miste AFP etter å ha vært med i ordningen gjennom et langt arbeidsliv. Det slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast som svar på LOs forslag om å reformere AFP-ordningen.

– YS vil ha en reformert AFP, som bygger på opptjening framfor tilfeldige kvalifikasjonskrav, styrker verdien av tariffavtaler og sikrer en bærekraftig ordning for framtidige generasjoner, slår YS-lederen fast.

Utspillet fra Skjæggerud kommer etter at LO i slutten av august i år uttalte at de vil endre AFP-ordningen. Bakgrunnen er at LO og NHO ble enige om å gjøre noe med ordningen allerede i 2018. Nå har LO samlet seg om en konkret løsning.

Mange mister retten til AFP etter mange år i jobb

AFP (avtalefestet pensjon) er en av de viktigste rettighetene vi har gjennom tariffavtalen. Likevel mister mange i dag retten til AFP, selv etter mange år i arbeidslivet.

For å få AFP i dag må du har vært i AFP-ordningen i minst syv av de siste ni årene før du fyller 62 år. I tillegg må du være ansatt i en AFP-bedrift helt fram til du starter uttak, og dessuten ha tre år sammenhengende ansettelse bak deg i en AFP-bedrift. Hvor du har vært ansatt før du ble 53 år har ingen betydning. I tillegg er det et vilkår at du ikke mottar uføretrygd etter at du har fylt 62 år.

– Dagens AFP-ordning må fases ut på en forutsigbar måte, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

LO har foreslått at dagens AFP-ordning fases ut, men skal gjelde for de som er over 50 år når ny AFP-ordning innføres. LO ønsker at vilkårene i dagens ordning (som fases ut) skal åpne for at noen flere vil ha rett til AFP.

YS-lederen: – Det du tjener opp skal du også beholde

– Fremtidens AFP må bygge på et enkelt prinsipp: Det du tjener opp, skal du få beholde, poengterer Skjæggerud.

– Hvert år i en AFP-bedrift må gi pensjonsopptjening. Slik får flere glede av ordningen, verdien av tariffavtaler blir tydeligere, og AFP kan videreføres som en rettferdig og bærekraftig pensjonsordning for framtiden, sier han.

Vilkår for AFP-ordningen

Unge sliter samtidig som KI tar over

Unge sliter samtidig som KI tar over
Illustrasjonsbilde: Jose Carlos Ichiro
YS Arbeidslivsbarometer

Unge sliter samtidig som KI tar over

– Vi risikerer å stå uten verdifull, menneskelig kompetanse om bare få år, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Unge bruker KI minst på jobb. Samtidig opplever de oftest at ledelsen bruker verktøyet til bemanning rundt dem, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2026.

YS Arbeidslivsbarometer for 2026 viser at:

  • Andelen unge som opplever spesialkunnskapene som nyttige falt fra 65,4 prosent i 2021 til 50,4 prosent i 2026 – det laveste noensinne. Aldersgrupper over 30 er stabile på 63–80 prosent.
  • Jobbsikkerhet blant unge falt fra 79 prosent i 2012 til 61,3 prosent i 2025 (bunn) og ligger på 69,0 prosent i 2026.
  • Omstillingsrisiko blant unge økte fra 13,6 prosent (2021) til 20,0 prosent (2026). Det er den sterkeste økningen av alle aldersgrupper.

Unge bruker KI minst – men rammes mest av KI rundt seg

En vanlig antagelse er at det er de unge som bruker KI oftest, men realiteten er motsatt.

Bare 25,9 prosent av arbeidstakere under 30 bruker KI i jobben, mot 39,2 prosent i alderen 30–44 og 34,9 prosent blant 45–59-åringer, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2026. De unge er altså ikke KI-brukernes fortropp.

Derimot rapporterer 29,8 prosent av ansatte under 30 år at KI brukes rundt dem, enten i virksomheten eller av ledelsen.

17,1 prosent rapporterer at ledelsen bruker KI til planlegging av bemanning og arbeidsfordeling, høyest av alle aldersgrupper (30–44: 15,8 prosent, 45–59: 12,2 prosent, 60+: 11,2 prosent).

KI overtar altså oppgavene rundt de unge, men ikke de oppgavene de unge selv utfører. Det er nettopp de konkrete, avgrensede oppgavene man får de første årene i jobb som er mest utsatt.

Advarer mot å tenke kortsiktig med KI

– Unge lærer jobben gjennom å svare på de første henvendelsene fra kundene, skrive det første utkastet, eller analysere det første datasettet. KI tar over nettopp disse enkle og repetitive oppgavene. Ikke de komplekse, som krever erfaring og skjønn. Unge mister læringsarenaene hvis utviklingen får fortsette, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Arbeidsgivere som lar KI overta inngangsoppgavene uten å legge opp nye læringsarenaer, risikerer å spare kostnader på kort sikt – men svekke kompetansegrunnlaget på lang sikt, mener YS-lederen.

– Unge er ikke dårligere rustet enn tidligere generasjoner, men arbeidslivet er i ferd med å bygge ned de læringsarenaene som har gitt nykommere fotfeste. Unge har lavere mestringsfølelse enn eldre, og gapet øker på en helt annen måte enn før, advarer Skjæggerud.