Parats forhandlingsleder, Lars Petter Larsen sier hotell- og restaurantansatte har for lav lønn. I tillegg har de hatt en svakere lønnsutvikling enn andre over flere år. Parat mener det blir umulig å fortsette kampen for et ekstra lønnsløft alene.
Ekstra bransjetillegg
Hotell- og restaurantansatte har vært i streik siden 19. april. Natt til torsdag ble Fellesforbundet og NHO Reiseliv enige om en skisse som sikret et generelt tillegg og et lavlønnstillegg på til sammen 10,50 kroner mer i time.
Parat valgte i første omgang å streike videre og har forsøkt å forhandle frem et eget bransjetillegg på ytterligere 2 kroner i timen utover dette.
– Vi har ikke klart å få aksept for et slikt tillegg. Parat mener denne bransjen må heves lønnsmessig og at et slikt bransjetillegg kunne vært starten på et langsiktig løft, sier Larsen.
Parat innser imidlertid at det blir umulig å stå alene i en fortsatt streik etter at Fellesforbundet har avsluttet sin streik.
– Vi understreker likevel viktigheten av det opprinnelige kravet, og mener det er helt i tråd med frontfagsmodellen å gi ekstra tillegg i bransjer som over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, slik hotell og restaurantansatte er et eksempel på. Parat har også dette prinsippet nedfelt i vårt tariffpolitiske dokument, sier Larsen.
Svart på hvitt: Landets dårligst lønnede
At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, underbygges kraftig av statistikken. Ifølge NHOs egne lønnstall for 2025 har ansatte på Riksavtalen en gjennomsnittlig timelønn på i underkant av 250 kroner. Det utgjør kun 76,4 prosent av det en gjennomsnittlig industriarbeider tjener.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tegner akkurat det samme dystre bildet. Hotell-, restaurant- og kantinefagene ligger helt på bunnen av listen over landets mer enn 350 yrker. Yrkesgrupper som servitører, kjøkkenassistenter og bartendere rangeres som de absolutt dårligst betalte i hele landet, med en månedslønn som ligger helt nede på rundt 38 000 kroner.
– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder.
Lokale forhandlinger fungerer ikke
Under hotellstreiken i 2016 ble det lagt stor vekt på at de ansatte skulle hente ut økonomiske tillegg gjennom lokale forhandlinger ute på den enkelte bedrift. Ti år senere er fasiten nedslående og det finnes knapt eksempler på reelle resultater lokalt. Dette har bidratt til at de økonomiske forskjellene opp mot andre bransjer fortsetter å øke.
Parat mener lokale forhandlinger ikke fungerer i praksis: Hotell- og restaurantbransjen preges av lav organisasjonsgrad og en svært høy andel deltidsstillinger, noe som gjør det vanskelig å presse igjennom lokale krav ute i bedriftene.
– For våre medlemmer handler denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen. Systemet med lokale forhandlinger fungerer ikke i denne bransjen og erfaringene viser at det kun er de sentralt fremforhandlede tilleggene som faktisk gir reell lønnsuttelling for de ansatte, sier Larsen.
Berømmer medlemmene
Parats leder, Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som har stått i kampen over så mange uker.
– Det er en stor belastning å streike og det å stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.
Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.
