Denne uka startet frontfagsforhandlingene, som legger føringer for de kommende oppgjørene. For statens del starter forhandlingene 20. april, og Pål N. Arnesen, leder i YS Stat, mener en real økning av kjøpekraften må til denne gangen.

– Det betyr blant annet et solid, sentralt tillegg til alle. Alle i staten har bidratt, og med tanke på strømkrisen, kraftig økning i matvareprisene og den sterke generelle prisveksten som kan bli så høy som 3,3 prosent, er det åpenbart at årets oppgjør må monne i lommeboka, sier han.

YS Stat er en sammenslutning av følgende YS-forbund som har statsansatte medlemmer: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Skatteetatens landsforbund, Stafo, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Finansforbundet og Skolelederforbundet.

18. februar anslo TBU at konsumprisveksten ville havne på 2,6 prosent. Nå oppjusterer de tallet til 3,3 prosent. Det er en betydelig endring på under en måned.

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge, og er dessuten et vanlig mål på inflasjon.

– Usikkerheten for 2022 er ekstraordinær og spesielt knyttet til krigen i Ukraina, sanksjonene mot Russland og effektene dette har på energipriser, matvarepriser, kronekursen og de flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som nå preger internasjonal økonomi, uttaler TBU.

– De nye anslagene fra TBU viser hvor usikker situasjonen i verdensøkonomien er, og bekrefter at vi står overfor et hovedoppgjør som er uforutsigbart, understreker YS-leder Erik Kollerud.

– Men vi skal gjøre jobben vår. Forbund og sektorer skal nå gjennomføre forhandlinger og vil gjøre det på en god måte, til det beste for medlemmene. Vi legger til grunn de nye tallene fra TBU, som vi fikk i dag. YS krever økt kjøpekraft, sier Kollerud.

Elprisene sank ikke, slik TBU trodde de ville

I den foreløpige rapporten, og som TBU la frem 18. februar, la utvalget til grunn at elektrisitetsprisene ville falle utover våren. Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene har tvert i mot ført til en kraftig prisøkning på elektrisitet.

Basert på gjennomsnittlig terminkurs i perioden 1. til 7. mars, legges det nå til grunn en gjennomsnittlig spotpris på 99,3 øre/kWh i 2022, opplyser TBU.

Forlenger støtteordning til husholdningene ut året

Som følge av de høye strømprisene har Stortinget vedtatt å innføre en midlertidig støtteordning til husholdningene, samt en reduksjon i alminnelig sats for el-avgiften.

Ordningene var meldt å vare ut mars. Regjeringen har nå varslet at ordninger med strømstøtte skal forlenges.

– Som en teknisk forutsetning er det er lagt til grunn at de eksisterende ordningene videreføres ut året, slik at den anslåtte økningen i spotprisen ikke får fullt gjennomslag i konsumprisene. Dette trekker isolert sett konsumprisveksten ned med 0,8 prosentpoeng, sier TBU.

Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene

Det legges nå til grunn en økning i oljeprisen på 45,7 prosent fra 2021 til 2022 målt i dollar, mot 17,8 prosent i foreløpig rapport. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene og andre transportkostnader.

Økte bensinpriser øker også produksjonskostnadene i annen norsk vare- og tjenesteproduksjon, noe som isolert sett bidrar til høyere priser generelt.

Økte priser på matvarer

Matvarer utgjør rundt 11 prosent av varekurven i konsumprisindeksen.

Landbrukspolitikken bidrar til at internasjonale matvarepriser ikke får fullt gjennomslag i de prisene konsumentene står overfor, i følge TBU.

Økte internasjonale matvarepriser vil imidlertid ha betydning, men både jordbruksforhandlingene, avansen for matvarekjedene og andre forhold gjør at det er stor usikkerhet.

Konsumpriser i euroområdet og pris på bearbeidete eksportvarer fra handelspartnerne antas å øke mer enn anslått i den foreløpige rapporten.

Samtidig legges det til grunn at kronekursen vil styrke seg noe mer enn tidligere antatt, noe som med et tidsetterslep bidrar til å dempe veksten i importprisene, slår TBU fast.

Forhandlingene i frontfaget startet med kravoverrekkelse på Hotell Opera i Oslo. Det er knyttet stor spenning til årets oppgjør, etter to år med pandemi og galopperende energi- og drivstoffpriser. Dette påvirker prisstigningen, som er en viktig faktor i forhandlingene.

Sammen med Fellesforbundet i LO og Norsk Industri utgjør YS-forbundet Parat partene i det såkalte frontfaget. Her konkurrerer bedriftene på det internasjonale markedet.

– Våre medlemmer skal ha reallønnsvekst, sier Parats forhandlingsleder.

Det betyr at lønnstillegget må være høyere enn prisveksten, slik at alle får litt mer å rutte med.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått at prisveksten i år blir på 2,6 prosent. Torsdag kommer TBU med et oppdatert anslag for prisveksten.

– Norsk økonomi har hentet seg inn etter koronakrisen. Samtidig har mange av våre medlemmer fått svekket kjøpekraft, blant annet på grunn av dyr strøm. Når det nå går godt i økonomien, er det på tide at også arbeidstakerne får ta større del i veksten. YS krever derfor økt kjøpekraft i årets oppgjør, uttalte YS-leder Erik Kollerud da hovedstyret i YS fattet sine krav til årets lønnsoppgjør. 

– De ansatte skal ha sin del av verdiskapningen i virksomhetene. Det er rom for reallønnsvekst. Vi får se hva TBU sier torsdag, men prognosen på 2,6 prosent er for lav. Det må også tas hensyn til oppgjøret for 2021, der kjøpekraften, altså hvor mye man får for pengene sine, faktisk ble svekket for industriarbeiderne, mener Parats forhandlingsleder.

Under forhandlingsstarten onsdag presenterte Parat også krav knyttet blant annet til kompetanse, innleie, korte velferdspermisjoner, særskilte arbeidstidsordninger og videre utvikling av tariffavtalen.

Fristen for å bli enige er ved midnatt 31. mars. Hvis ikke partene blir enige i forhandlinger, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren.

YS Inntektspolitiske dokument 2022

– Norsk økonomi har hentet seg inn etter koronakrisen. Samtidig har mange av våre medlemmer fått svekket kjøpekraft, blant annet på grunn av dyr strøm. Når det nå går godt i økonomien, er det på tide at også arbeidstakerne får ta større del i veksten. YS krever derfor økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Kollerud.  

YS støtter opp om frontfagsmodellen, men mener resultatet fra den konkurranseutsatte industrien ikke kan være verken tak eller gulv i de andre lønnsoppgjørene: 

– Frontfagfagsmodellen skal være fleksibel, slik at grupper og avtaleområder med berettigede krav kan få høyere rammer enn frontfaget. Man skal ta lokale hensyn i den enkelte virksomhet, påpeker Kollerud. 

YS mener rammene for frontfaget også må gjelde ledere:

– Tilliten til frontfagsmodellen er avhengig av at også toppledere og eiere utviser mer moderasjon enn hva vi har sett de siste årene. Ansvaret for å legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv kan ikke bare legges over på vanlige arbeidstakere. Det ansvaret hører absolutt hjemme også hos de som skal lede virksomhetene, sier Kollerud.

Koronakrisen har fremskyndet den digitale omstillingen i arbeidslivet og økt behovet for kompetanseutvikling. YS mener det må etableres et kollektivt kompetansefond, finansiert og styrt av myndighetene og partene i fellesskap.  

– I omskiftelige tider er kompetansepåfyll gjennom hele yrkeskarrieren avgjørende for å sikre at arbeidstakere har relevant kompetanse og forblir attraktiv arbeidskraft. Et kompetansefond vil sikre ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling og gi virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i de ansatte, understreker YS-lederen. 

Om kort tid er årets tariffoppgjør i gang. YS vedtar sine krav 1. mars og LO sine 22. februar. Denne uken presenterer dessuten TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) tallene for lønns- og prisveksten i fjor. Disse tallene er viktige når partene skal fastsette sine krav for i år.

I dag diskuterte regjeringen de økonomiske utsiktene og inntektsoppgjøret med organisasjonene på begge sider av bordet. I “Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene” møter partene i arbeidslivet, deriblant LO, YS, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden.

I tillegg til statsministerens deltar som regel også en rekke statsråder, som for eksempel finansministeren, arbeidsministeren og næringsministeren.

Viktig at reallønna øker, sier YS-lederen

– Økte priser legger press på folks økonomi. Derfor er det viktig at vi sørger for at reallønna øker i årets oppgjør, sier YS-leder Erik Kollerud i etterkant av møtet.

Reallønna vil si den mengden varer og tjenester vi kan kjøpe for lønna vi mottar.

– Strømprisene er en veldig stor belastning for mange. De som har gjeld vil i tillegg merke at det er slutt på tiden med rekordlav rente, for den skal opp igjen, advarer han.

YS-lederen minner om at pandemien har rammet næringer og arbeidstakere forskjellig. De som mistet jobben, eller ble permittert tok den største belastningen. Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) tyder også på at lønnsveksten har vært ganske ujevn under pandemien.

– Dette er skjevheter vi må jevne ut, etterhvert som virkningene av pandemien avtar i næringene som ble hardest rammet, påpeker Kollerud.

– Frontfaget skal verken være gulv eller tak for andre

YS-lederen har tidligere tatt til orde for ny vurdering av frontfagsmodellen. Han mener mye har endret seg siden modellen ble vurdert i 2013, og at det derfor kan være nødvendig med en ny gjennomgang.

– YS støtter opp om frontfagsmodellen, men jeg vil likevel understreke at de rammene som legges i frontfaget verken er et gulv eller et tak for andre områder. Det er en retningsgivende norm, slår Kollerud fast.

– Etterslep for noen grupper eller områder og uheldige forskjeller må kunne rettes opp. Det er viktig for at arbeidsmarkedet skal fungere godt, sier han.

Vil ha frontfagsmodellen opp til ny vurdering

Kompetanse en hovedsak for YS

YS ønsker at både myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne bidrar inn i et kollektivt kompetansefond. De ansatte må sikres mulighetene til å utvikle egen kompetanse.

– Her bør vi ha felles interesse. Skjevhet i tilbud og etterspørsel etter kompetanse vil skape økt lønnspress og økende forskjeller, mener Kollerud.

– Mangel på oppdatering og utvikling av kompetansen kan føre til at man støtes ut av arbeidslivet, sier han.