Alle de sentrale, større lønnsoppgjørene er nå gjennomført. Det vil si de forhandlingene hvor YS eller YS’ sektorer er part. De lokale forhandlingene og andre viktige områder gjenstår.

– YS har oppnådd målene vi satte oss for årets mellomoppgjør. Hovedkravet var reallønnsvekst, at medlemmene skal ha mer i lønnsøkning enn hva vi forventer i prisøkning, sier YS-lederen.

YS oppnådde reallønnsvekst i alle de sentrale oppgjørene

I februar anslo TBU (Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene) en prisøkning på 2,7 prosent i 2025. Ramma for lønnsoppgjørene havnet på 4,4 prosent, noe som innebærer reallønnsvekst.

– Dette er også en lønnsvekst på linje med anslaget fra Norges Bank. Dermed bør det ligge til rette for lavere styringsrente etter hvert, mener Skjæggerud.

Det er såkalte mellom- og hovedoppgjør annet hvert år. I år er mellomoppgjør. Da skal det kun forhandles om kroner og øre, mens neste år skal partene også forhandle om selve innholdet i tariffavtalene.

Hva ble resultatene i de enkelte oppgjørene denne våren?

Lønnsoppgjørene starter alltid med det såkalte frontfaget. Her forhandler YS og LO med NHO på arbeidsgiversiden. Resultatet av disse forhandlingene legger på mange måter lista for alle forhandlingene som følger etter.

Forhandlingene mellom YS og NHO startet i midten av mars, endte på bordet hos Riksmekleren, men bare etter et par timer kom partene til enighet: Et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Den samlede lønnsveksten havnet på 4,4 prosent.

I starten av april kunne YS Spekter signere protokollen med Spekter i de innledende forhandlingene: Et lønnstillegg på minimum 9 750 kroner og et ytterligere lavlønnstillegg på 3 900 kroner.

Neste forhandlingsområde ut var Virke, som organiserer bedrifter innen handelen og tjenestenæringen. På linje med resultatet fra NHO, ble partene enige om et generelt tillegg på fem kroner pr time og et lavlønnstillegg på to kroner time. Der det ikke er lokale forhandlinger ble det gitt ytterligere 2 kroner pr time. Ramma for oppgjøret ble 4,4 prosent.

Bare timer før feiringen av 1. mai kunne YS notere seg forhandlingsresultat i to nye områder, ett helt lokalt og ett omfattende og nasjonalt: Oslo kommune og Staten.

YS’ medlemmer i Oslo kommune fikk 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum 20 100 kroner og en ramme på 4,4 prosent.

Forhandlerne i YS Stat oppnådde også en ramme på 4,4 prosent. Her fordeles lønnstilleggene på 25 prosent til generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

I slutten av mai ble siste forhandlingsområde lukket for i år, etter en krevende mekling og med reell fare for streik.

Våre medlemmer tilsluttet YS Kommune er sikret et generelt tillegg på minst 14 500 kroner. Fagarbeiderne får 15 200 kroner i lønnstillegg, mens de med treårig høyskole/universitetsutdanning får fra15 200 til 18 000 kroner. Fra 1. januar neste år får ufaglærte et lønnstillegg på 1 200 kroner og øvrige stillingsgrupper et tillegg på 1 300 kroner.

YS Stat og LO Stat har likelydende tariffavtaler og samme økonomiske ramme for oppgjøret, men fordelingen er ulik.

YS Stat forhandlet frem en fordeling på 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt. Det tilsvarer et generelt tillegg på 1,05 prosent og en avsetning til lokale forhandlinger på 2,7 prosent.

Jens B Jahren, leder i YS Stat, er fornøyd med innretningen på årets oppgjør.

– En rimelig, stor lokal pott, kombinert med et sentralt generelt tillegg av den størrelsen som er fremforhandlet i år bør gi medlemmene en god reallønnsvekst, sier han.

– I tillegg ser vi at en stor, lokal pott gjør det enklere for våre forbund å «spisse» de lokale forhandlingene inn mot de medlemsgruppene en ønsker å prioritere, sier Jahren.

Oppgjøret har virkningstidspunkt 1. mai. Lønnstillegg vil bli etterbetalt fra denne datoen.

Fra onsdag 28. mai kan det komme til streik i kommuner over hele landet. Tirsdag varslet YS Kommune en dobling av streikeuttaket i sju kommuner, og ytterligere to kommuner er lagt til listen.

Fra 3. juni kan følgende kommuner bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram:

• Bergen kommune: 278 medlemmer
• Bodø kommune: 43
• Hareid kommune: 21
• Larvik kommune: 42 medlemmer
• Namsos kommune: 5 medlemmer
• Nordre Follo kommune: 68 medlemmer
• Nordland fylkeskommune: 50 medlemmer
• Sandnes kommune: 77 medlemmer
• Troms fylkeskommune: 30 medlemmer
• Tromsø kommune: 42 medlemmer
• Trondheim kommune: 108 medlemmer
• Vestfold fylkeskommune: 25 medlemmer
• Ålesund kommune: 146 medlemmer

Av disse er 479 medlemmer tatt ut i streik fra 28. mai og fra 3. juni totalt 935 medlemmer i ti kommuner og tre fylkeskommuner.

– Vi jobber for en løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter med nøkkelen. Nå må fagarbeidere prioriteres høyere, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

YS-forbundet Delta vil etter opptrappingen ta ut 776 medlemmer, Parat 149 og Skolelederforbundet 10 medlemmer.

Fagarbeidere og treårig høyskole må prioriteres

Forhandlingene mellom YS Kommune og KS ble brutt 30. april fordi YS kommune ikke kunne akseptere et tilbud som ikke ga god nok lønn for viktige grupper.

– Nå er det tid for å prioritere de folkene som norske kommuner trenger. Mer enn 60 prosent av kommunalt ansatte er fagarbeidere eller har treårig utdanning. Vi krever at disse viktige gruppene får bedre betalt for kompetansen sin. Det er nødvendig for å sikre gode velferdstilbud i kommunene i dag og framover, sier Ellefsen.

Slik vil streiken merkes

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Ellefsen.

De som skal streike jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, men det er en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med service, teknisk drift, økonomi og kultur. Enkelte steder vil også SFO, barnehager og tannhelsetjeneste bli berørt.

– Det er ikke et mål for oss å ramme innbyggerne, men det er alltid en risiko for at innbyggerne kan bli berørt av en streik, sier Trond Ellefsen.

Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidsdagens start onsdag 28. mai.

Her jobber medlemmene i YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Blant yrkesgruppene er renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, administrativt ansatte, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Oppgjøret har en ramme tilsvarende resultatet i frontfaget.

– YS-forbundene gikk inn i forhandlingene med krav om å prioritere fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning i årets oppgjør. Det har vi fått til, selv med trange rammer, sier Ellefsen.

Partene er enige om å jobbe sammen mot hovedoppgjøret 2026 om en felles forståelse av utviklingen i fagskoleutdanningen, kompetansebehov og rekruttering, og vurdere dette opp mot lønnssystemene.

– Jeg er glad for at vi har fått gjennomslag for at fagarbeidere er viktige for spesialisthelsetjenesten, og at blant annet behovet for å vurdere høyere lønn for fagarbeidere med autorisasjon nå anerkjennes. Dette har vært et viktig krav for YS-forbundene i mange år, sier Trond Ellefsen.

Fakta: A2-forhandlingene med Arbeidsgiverforeningen Spekter

Forhandlingene omfatter A2-overenskomsten mellom YS-forbundene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. A2-overenskomsten regulerer lønns og arbeidsforhold for medlemmer i YS-forbundene Delta og Parat i overenskomstområdene Spekter område 10 Helseforetak med sykehusdrift og Spekter område 13 Sykehus med driftsavtale.

I 2025 skal det ikke gjennomføres lokale forhandlinger i område 10 og 13. Lønnsoppgjøret for YS-forbundenes medlemmer i sykehusene er dermed avsluttet.