Gå til hovedinnhold

YS-lederen: – Forholdet mellom Ap og LO er et demokratisk problem

Samfunnsansvar

YS-lederen: – Forholdet mellom Ap og LO er et demokratisk problem

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener LOs tette bindinger til Arbeiderpartiet, og politisk ensporethet, kan svekke organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv, og gjøre trepartssamarbeidet mindre demokratisk.

YS-lederen: – Forholdet mellom Ap og LO er et demokratisk problem
Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

– Jeg er veldig imponert, men også litt skremt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i et intervju med Altinget, etter å ha fulgt med på LOs kongress gjennom forrige uke.

– Jeg er imponert fordi det er ekstremt gjennomarbeidet, godt forberedt og godt gjennomført. Og for en organisasjon som LO, med et så stort mangfold, så er det å komme ut av det med så mange enigheter en kunst i seg selv, sier han.

Les hele intervjuet hos Altinget

– Og så er jeg litt skremt av ensidigheten og den veldig ensporetheten i det som kommer derfra, sier han.

YS-lederen mener det fagligpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO fremstår ekstremt sterkt:

– Det er jo transparent, og de gjør sine valg, både Arbeiderpartiet og LO, så ingen skal ta dem på det. Og det er et historisk bakteppe, og det har tjent Norge veldig godt, sier han.

Overrasket over måten LO viderefører samarbeidet med Ap på

– Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at de viderefører det på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem.

I intervjuet med Alltinget understreker YS-lederen at demokratiet i Norge innebærer mer enn å stemme ved valg:

– Det er samarbeid, involveringer fra de frivillige organisasjonene, fra arbeidstakere og andre. Trepartssamarbeidet mellom fagforeningene, myndighetene og arbeidsgiverne er en viktig del av det demokratiet, sier YS-lederen.

– Når de to viktigste aktørene, den største på arbeidstakersiden og det største partiet, har den type tett samarbeid, så påvirker det demokratiet for alle oss andre. Det er jeg veldig kritisk til.

Mener samarbeidet mellom LO og Ap er tydeligere enn på lenge

Skjæggerud sier til Alltinget at han mener det tette båndet mellom LO og Arbeiderpartiet var synligere enn det har vært på lenge på årets kongress. Kun politikere fra Ap var invitert på talerstolen i år.

– Jeg er bekymret for at det tydelige samarbeidet kan bidra til å støte fra oss arbeidstakere som kunne ha vært organisert.

– Det handler om hvem som er til stede på arbeidsplassen, hvor det er mest naturlig å organisere seg. Og hvis det er LO som er på arbeidsplassen, og ingen andre, så krever det veldig mye av den enkelte arbeidstaker som ønsker å være organisert, men som ikke identifiserer seg med LO. Det dette handler om, er egentlig organisasjonsgraden, og det ansvaret LO har for det som den største organisasjonen på arbeidstakersiden.

Arbeidsmarkedet trenger fortsatt nye hoder og hender 

Arbeidslivet

Arbeidsmarkedet trenger fortsatt nye hoder og hender 

Kvinne ser på ledige stillinger hos NAV i Svolvær, Lofoten. Ny Arbeids- og Velferdsetat. Arbeidsmarked. Arbeidsledighet. Arbeidsløshet, finanskrise, krise, jobb, oppsigelse, dagpenger, arbeidsledighetstrygd.
Foto: © Dag G Nordsveen / Samfoto

8. mai publiserte Nav bedriftsundersøkelsen for 2025. Her kartlegger Nav hvilke planer bedriftene har for ansettelser, og hvilke utfordringer de opplever når de skal ha tak i arbeidskraft med relevant kompetanse.

Over ti tusen virksomheter i offentlig og privat sektor deltar i undersøkelsen. 

Ikke like stor mangel på arbeidskraft lenger
Mangelen på arbeidskraft har sunket de to siste årene og fortsetter å synke også i år.

Den samlede mangelen på arbeidskraft ligger nå på 39 tusen personer, mensd antall registrerte arbeidssøkere er 83 tusen. 

– Selv om mangelen på arbeidskraft ikke er like stor som før, trenger vi fortsatt en del folk. På mange måter er det Nav selv som sitter med løsningen, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.  

– Vi har 83 tusen personer som er registrert som arbeidsledig. I tillegg får mange helseoppfølging, men har likevel mye å bidra med i arbeidslivet. Nav må bruke de virkemidlene de har, og sørge for at de som ønsker å jobbe får muligheten, oppfordrer han.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Mangelen på ansatte er størst i helse og omsorg
Fra 2024 til 2025 sank mangelen på arbeidskraft i de fleste yrkene, men det fins unntak. I servicebransjen og industrien økte mangelen på arbeidskraft.

Det er størst mangel på personer med yrkesfaglig utdanning, særlig innen mekaniske fag og pleie- og omsorg, viser Navs undersøkelse. 

Mangelen på ansatte er størst innen helse- og omsorgsyrkene, med en manko på rundt 11 tusen personer.  

– Det er helt avgjørende å se på oppgavefordelingen i helse- og omsorgssektoren. Unødige barrierer må bort, slik at arbeidskraften kan brukes så effektivt som mulig, mener Skjæggerud. 

Manuell arbeidstaker som har kaffe mens han diskuterer med mannlige og kvinnelige kolleger i lageret.
Illustrasjonsfoto: Kentaroo Tryman/Maskot

Flere virksomheter forventer å oppbemanne
Andelen bedrifter som planlegger å øke bemanningen det kommende året er relativt stabil. Det gjelder også andelen som planlegger å redusere bemanningen. 

Optimismen øker i bygg- og anlegg. Andelen bedrifter som planlegger å bemanne opp har økt vesentlig. Andelen som planlegger å redusere har falt tilsvarende.  

– Dette kan tyde på at ting er i ferd med å snu i en bransje som har vært i hardt vær de siste årene, tror YS-lederen.   

Ser vi på andelen virksomheter som planlegger å bemanne opp, og trekker fra andelen som planlegger å redusere bemanningen, finner vi store forventninger i informasjon og kommunikasjon, industri og bygg og anlegg. Vi ser også en reduksjon innen undervisning og offentlig administrasjon.  

Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune

Lønn og tariff

Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune

Ved 23-tiden osndag kveld kom YS Kommune og Oslo kommune til enighet. – Vi er fornøyd med å oppnå betydelig lønnsvekst for alle våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Oslo Mona Bjørnstad.

Betydelig lønnsvekst i Oslo kommune
Mona Bjørnstad er forhandlingsleder for YS i Oslo kommune. Foto: Siv M. Bjelland

– Dette resultatet sikrer medlemmene reallønnsvekst med 3,62 prosent i lønnstillegg, minimum kr 20.100, sier forhandlingsleder i YS Oslo kommune, Mona Bjørnstad.

Oppgjøret har en økonomisk ramme på 4,4. Lønnstilleggene gjelder fra 1. mai 2025.

Betydelig lønnsvekst

Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Dette betyr mye for å sikre rekrutteringen og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede. Oslo kommune har stort behov for dyktige fagfolk for sikre framtidens tjenester, derfor er verdsetting av kompetanse viktig, sier Bjørnstad.

Hun trekker fram at det har vært gode og konstruktive forhandlinger med Oslo kommune.

Dette har vi oppnådd

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene.
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
  • Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.

Siden årets oppgjør er et mellomoppgjør, har partene kun forhandlet om økonomi.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS-K Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret

Lønn og tariff

Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret

Litt etter klokken 22 onsdag 30. april ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom YS Stat og Staten. – Vi har fått et oppgjør som er bra for våre medlemmer, slår YS Stats leder Jens B Jahren fast.

Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret
F.v.: Jens B Jahren, leder i YS Stat og Statens personaldirektør, Gisle Norheim er fornøyd med å ha kommet frem til en forhandlingsløsning. Foto: Vetle Daler

Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent. Det er i tråd med frontfaget. Lønnstilleggene fordeles med 25 prosent i generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

Dette betyr at alle får et generelt tillegg, og at det blir satt av midler til forhandlinger i de enkelte virksomhetene med frist 31. oktober og virketidspunkt 1. mai. Lønnstillegget fra lokale forhandlinger blir etterbetalt når forhandlingene er sluttført.

– Vi tar med dette oppgjøret ansvar for helheten, slik at alle får et generelt tillegg. Dessuten er vi enige med staten om at det skal legges til rette for å sikre en rettferdig fordeling av lokale lønnstillegg i virksomhetene, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Jahren.

YS Stat forhandler på vegne av nærmere 25 000 medlemmer. Disse YS-forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Skolelederforbundet og Stafo.

Brudd i kommuneoppgjøret – fare for streik

Lønn og tariff

Brudd i kommuneoppgjøret – fare for streik

– Tilbudet fra KS var ikke godt nok for våre viktige yrkesgrupper. Avstanden mellom partene var for stor til å fortsette, sier Trond Ellefsen, leder i YS kommune.

Brudd i kommuneoppgjøret – fare for streik
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Martin Müller

Onsdag kveld 30. april ble det brudd i lønnsoppgjøret mellom YS Kommune og KS. Oppgjøret går nå til mekling.

– Det var umulig å akseptere tilbudet KS la på bordet. Matvareprisene stiger, renta er fortsatt høy, og det er tøffe tider for mange. Vi må ha solide tillegg og reallønnsvekst, understreker leder i YS kommune, Trond Ellefsen.

YS Kommune krever at fagarbeidere og ansatte med treåring utdanning må bli prioritert.

– Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole er viktige grupper for å sikre gode velferdstilbud i kommunene nå og framover, sier Ellefsen.

YS Kommune krever:

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
  • Fagarbeidere og ansatte med treåring utdanning må prioriteres

– Vi tar med oss kravene våre videre når vi skal jobbe for en løsning hos riksmekleren, sier Trond Ellefsen.

Hvis partene ikke blir enige innen fristen for meklingen 27. mai klokken 24.00, blir det streik i kommuner og fylkeskommuner fra 28. mai.

Dette er YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS Kommune organiserer blant annet disse yrkesgruppene: Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Skal hindre utenforskap blant barn og unge 

Likestilling og inkludering

Skal hindre utenforskap blant barn og unge 

Hvordan hindrer vi at barn og unge opplever utenforskap? Regjeringen ber partene i arbeidslivet, frivilligheten, ungdomsorganisasjoner og Forskningsrådet delta i arbeidet med å finne løsningene.

Skal hindre utenforskap blant barn og unge 
Bildetekst: Barne- og familieminister Lene Vågslid inviterte ikke bare kollegaer i regjeringsapparatet, men også partene i arbeidslivet, deriblant YS, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Forskningsrådet til å diskutere ny tilnærming til utenforskap. Foto: Barne- og familiedepartementet

100000 unge står utenfor skole eller jobb og mange barn og ungdom deltar ikke på fritidsaktiviteter, opplyser Barne- og familiedepartementet. 

Det får alvorlige konsekvenser for de unge og samfunnet for øvrig. Tidlig marginalisering og utenforskap er estimert til å koste 73 milliarder kroner i året, ifølge beregninger fra Oslo Economics. 

YS-lederen: – Regjeringen starter et komplekst og krevende arbeid

Utenforskap er kanskje den største utfordringen vi står i overfor som samfunn og velferdsstat. Det er avgjørende at vi alle opplever å være til nytte, og at vi kan bidra med ressursene vi har, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud etter møtet 30. april.   

Skjæggerud mener Regjeringens initiativ derfor er veldig bra, men at det også fins mange fallgruver.  

En av dem er å få god styring og koordinering av ulike initiativ og tiltak, som allerede pågår i mange ulike departementsområder. En annen er å engasjere alle de kreftene som må bidra. Det er et stort, komplekst og krevende arbeid regjeringen her iverksetter, mener han.  

– Det vil kreve utholdenhet og kontinuerlig, god involvering og forankring. YS skal bidra så godt vi kan, gjennom våre medlemsgrupper. De representerer ressursene i de ytterste leddene, der utfordringene kan løses, forklarer han.  

– Til syvende og sist vil det handle om at vi har folkene til å gjøre jobben, og at de igjen har ressursene som trengs, påpeker han. 

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud deltok i møtet om utenforskap sammen med YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch. Foto: Liv Hilde Hansen

Regjeringen inviterer til langsiktig arbeid

Med samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge inviterer regjeringen til et bredt og langsiktig arbeid for å motvirke utenforskap for barn og unge, uttaler Barne- og familiedepartementet. 

Arbeidet skal mobilisere til bred innsats og nye samarbeid blant aktører i stat, kommune, frivillighet, arbeidslivets parter, stiftelser og forskningsinstitusjoner. Forskningsrådet har utlyst 117 millioner kroner til samarbeidsprosjekter. 

Fakta om målrettede samfunnsoppdrag

Målrettede samfunnsoppdrag er nyskapende og ambisiøse prosjekt der forskning blir koblet sammen med andre virkemidler for å løse konkrete problem innen en gitt tidsfrist. 

Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv innebærer et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. 

Arbeidet starter opp nå og målene skal nås innen 2034. 

Foto: Liv Hilde Hansen

God 1. mai!

Arbeidslivet

God 1. mai!

– Arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai, er fortsatt viktig. Dessverre er det få utsikter til at den vil miste sin betydning. Så lenge det er ulike interesser som kan stå mot hverandre så vil ikke behovet for å kjempe for arbeidstakerrettigheter bli borte, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og ønsker medlemmer og tillitsvalgte en god 1. mai.

God 1. mai!
Hans Erik Skjæggerud ønsker både medlemmer, tillitsvalgte og arbeidstakere god 1. mai. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

– Vi lever i en tid hvor mange deler av en velkjent verdensorden snus på hodet. Det som tidligere var anerkjente regler de fleste i mer eller mindre grad forholdt seg til, respekteres ikke lengre. Den sterkestes rett slår i stadig større grad inn. Vi ser det også i arbeidslivet.

– USA har valgt en fagforeningsknuser til president. Hans angrep på likestilling- og mangfoldsarbeid, ett av FN’s bærekraftsmål, slår direkte inn i norsk arbeidsliv via amerikanske selskaper som opererer her. Dette jobber vi med å stoppe.

– Dessverre må vi forberede oss på flere slike angrep på arbeidstakerrettigheter. Det skal vi stoppe, men det krever sterk og koordinert innsats. Et organisert arbeidsliv er det sterkeste våpenet vi har. Derfor må vi fortsette å organisere oss.

– Jeg ønsker alle YS-medlemmer, og arbeidstakere både i Norge og internasjonalt, en god 1. mai!

YS Kommune Oslo: Forventer et godt lønnsoppgjør med betydelig reallønnsvekst

Lønn og tariff

YS Kommune Oslo: Forventer et godt lønnsoppgjør med betydelig reallønnsvekst

– Vi har en klar forventning om et godt lønnsoppgjør for våre medlemmer i Oslo kommune, med fortsatt reallønnsvekst, sier leder for YS i Oslo kommune, Mona Bjørnstad.

Fredag startet lønnsoppgjøret for ansatte i Oslo kommune. Leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene. Foto: Siv M. Bjelland
Fredag startet lønnsoppgjøret for ansatte i Oslo kommune. Leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene. Foto: Siv M. Bjelland

Fredag 25. april overleverte leder for YS Kommune i Oslo, Mona Bjørnstad, kravene i årets mellomoppgjør på vegne av YS og medlemmene i Oslo kommune.

– Etter flere år med reallønnsnedgang, ble fjorårets resultat et steg i riktig retning. Med fortsatt både høye matvarepriser og høy rente, trenger vi nok et godt oppgjør i Oslo kommune, sier Mona Bjørnstad.

YS kommune Oslo krever blant annet:

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene.
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
  • Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.
  • Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det i første rekke skal forhandles om lønn.

Lønn er viktig for rekruttering

YS i Oslo kommune er spesielt opptatt av at fagarbeidergruppene og arbeidstakere med 3-årig høyskoleutdanning tilgodeses i årets oppgjør.

– I en tid med stor økonomisk usikkerhet er det viktig at lønns- og arbeidsvilkårene er attraktive for å rekruttere og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede, som Oslo kommune vil ha stort behov for i framtida, sier Bjørnstad.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i Oslo kommune har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme til et resultat.

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde.  YS Kommune Oslo representerer YS-forbundene Delta, Parat og Skolelederforbundet, som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

YS Kommune krever solid reallønnsøkning

Lønn og tariff

YS Kommune krever solid reallønnsøkning

– YS kommune krever solid reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør for kommuneansatte. Vi trenger at lønna stiger mer enn prisene, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Kommune.

24. april startet lønnsoppgjøret i kommunesektoren. T.v. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune. Foto: Martin Müller.
God stemning før lønnsoppgjøret i kommunesektoren startet. Trond Ellefsen, leder for YS Kommune (t.v.), sammen med lederene for organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Foto: Martin Müller

Torsdag leverer han kravet for lønnsoppgjøret 2025 fra YS kommune til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Da starter lønnsoppgjøret for 500 000 kommuneansatte.

– Etter flere år med reallønnsnedgang, fikk vi en god lønnsvekst i fjor. Men vi trenger mer enn ett godt oppgjør for at det skal merkes etter tøffe år. Særlig når vi ser at matvareprisene stiger og renta fortsatt er høy. Derfor krever vi betydelig lønnsvekst, sier Ellefsen.

I en tid med stor usikkerhet, også om prisveksten, er det viktig å sikre en solid reallønnsøkning for store grupper.

YS Kommune krever:

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
  • Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om lønn.

Lønn viktig for rekruttering

Kommuner landet rundt melder om store problemer med å rekruttere ansatte.

– Lønna er viktig både for å rekruttere og beholde dyktige ansatte i kommunene framover. Gjennomsnittslønna i kommunal sektor er lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling, sier Ellefsen.

YS Kommune har spesielt fokus på fagarbeidergruppene og arbeidstakere med 3-årig høyskoleutdanning.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere. En god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

Lønnsoppgjøret i staten: YS Stat krever konkurransedyktige vilkår

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i staten: YS Stat krever konkurransedyktige vilkår

Torsdag formiddag starter årets lønnsoppgjør i staten. – Statsansatte er svært attraktive for arbeidsgivere i andre sektorer. Derfor er det viktigere enn tidligere år at staten tilbyr gode, konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier YS Stats leder Jens B Jahren.

Lønnsoppgjøret i staten: YS Stat krever konkurransedyktige vilkår
God steming da oppgjøret i staten startet torsdag 24. april. F.v.: Jens B Jahren, YS Stat, Kari Tønnessen, Akademikerne, Elisabeth Steen, LO Stat og Steinar A Sæther, Unio. I forgrunnen Statens personaldirektør, Gisle Norheim i ferd med å ta den tradisjonelle «selfien» når partene møtes for første gang. Foto: Vetle Daler

YS Stat krever lønnsøkning som sikrer reallønnsvekst, og vil fremme krav om både et generelt tillegg og en avsetning til lokale forhandlinger.

Jahren sier YS Stat går til oppgjøret med tro på en forhandlingsløsning. YS Stat organiserer mange grupper og er opptatt av å ivareta alle statsansatte.

– Det er viktig for oss at man ser staten som en helhet. Alle grupper må oppleve en god lønnsutvikling, fordi alle er like viktige for å løse oppdraget. Det ansvaret tar vi i YS Stat ved hvert oppgjør. For store ulikheter i lønn bygger ikke oppunder gode leveranser i virksomhetene, sier han.

Jahren trekker særlig fram de som jobber i førstelinjen i staten.

– Førstelinjen er under press. Det er avgjørende at vi evner å beholde dyktige ansatte og levere direkte til de som faktisk trenger det, understreker han.

Fristen for å komme til enighet i forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir partene ikke enige, går oppgjøret til mekling.

YS Stat forhandler på vegne av nærmere 25 000 medlemmer. Disse YS-forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Skolelederforbundet og Stafo.