Kronikken har også vært publisert i Dagsavisen

Tillit er Norges superkraft. Den springer ut av den norske modellen: sterke institusjoner, små forskjeller, en god velferdsstat, redaktørstyrte medier og et forpliktende trepartssamarbeid. Dette har gitt høy legitimitet til styringen av samfunnet og en robust demokratisk kultur.

Men superkraften er under press. I årets innbyggerundersøkelse falt tilliten til forvaltningen med hele 11 prosent. Samtidig har avsløringer knyttet til mulige maktmisbruk, kameraderi og uformelle nettverk skapt uro. Etter de siste ukers uro rundt Epstein-filene er det grunn til å tro at tilliten til personer med makt er ytterligere svekket.

Vi skal likevel være glade for at slike forhold kommer frem i lyset. Det er krevende, men nødvendig. Åpenhet, granskning og kritiske medier er selve fundamentet for tillit. En stortingsoppnevnt granskingskommisjon vil være et viktig steg for å få alle fakta på bordet. Tillit bygges ikke av fortielse, men av åpenhet – også når det smerter.

Samtidig kan vi ikke slå oss til ro med at dette handler om noen enkeltpersoner som trår feil. Jeffrey Epstein-saken ble avdekket fordi det amerikanske justisdepartementet har offentliggjort en mengde dokumenter etter hardt politisk press. Uten dem ville vi ikke visst det vi vet i dag. Da må vi tørre å stille spørsmålet: Hvor mye foregår i det stille, som aldri kommer frem?

For makt utøves ikke bare i regjeringens møterom eller på Stortinget. Den finnes også i mindre byer og bygder, lokalforvaltning, næringsliv, organisasjonsliv og lukkede rom der premissene for politiske valg formes. Gjennom årene har vi sett eksempler på kameraderi, og uformelle nettverk som opererer parallelt med de folkevalgte strukturene. Den skjulte makten kan ligge i eksklusive nettverk, i økonomisk styrke eller i spesialistmiljøer med stor påvirkning, men med svakt demokratisk mandat. Det er sjelden brudd på loven – men ofte brudd på åpenheten.

Demokratiet forutsetter ikke enighet, men åpne konflikter, tydelige valg og muligheten til å stille makthavere til ansvar. Når viktige prosesser flyttes ut av det offentlige rom, oppstår politisk avmakt, svekket tillit og en følelse av fremmedgjøring.

YS har, sammen med Spekter, tatt til orde for en ny maktutredning. Vårt anliggende er enkelt: Skal vi bevare tilliten – superkraften som holder Norge sammen – må vi forstå hvordan makt faktisk virker i dag. Ikke bare den formelle makten som er lett å se, men også den som befinner seg i grenselandet mellom politikk, forvaltning, næringsliv og ekspertmiljøer.

En ny maktutredning vil kunne gi oss:

• Innsikt i hvordan makt utøves i praksis, både åpent og skjult.
• Et tydeligere bilde av uformelle nettverk og rollekonflikter som påvirker beslutninger.
• Forslag til bedre kontrollmekanismer, sterkere innsyn og bedre varslervern.
• En vurdering av hvordan medienes rolle som samfunnets vaktbikkje kan styrkes.
• Kunnskap til nye generasjoner om hva som faktisk truer – og hva som styrker – demokratiet.

Tillit er ikke en selvfølge. Den er et resultat av systemer som fungerer, institusjoner som kontrollerer hverandre og et samfunn som tåler å bli sett i kortene. Nettopp derfor må vi handle nå. Tillit tar lang tid å bygge, men kan rives ned raskt. En ny maktutredning vil være et viktig skritt for å verne den – og dermed styrke demokratiet vårt.

–  Kommunene trenger rammer som gjør det mulig å ansette nok folk, redusere ventetider og sikre kvalitet i tjenestene. Innbyggerne fortjener bedre enn en velferdsstat som forvitrer lokalt. Regjeringen og Stortinget må ta dette på alvor i de kommende budsjettforhandlingene, krever  Thorkildsen.

Befolkningens tillitt til den offentlige forvaltningen har sunket med hele elleve prosent siden 2021.  Det viser årets “Innbyggerundersøkelse”, gjennomført av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

I perioden 2010 til 2017 lå tilfredsheten med å bo og leve i egen kommune stabilt på 90 prosent. I fjor sank prosentandelene til 75.

YS forventer at funnene i Innbyggerundersøkelsen for 2026 får konsekvenser for de politiske prioriteringene fremover.

– Kommunenes økonomi har vært underfinansiert lenge. Folks tillit til forvaltningen stuper. Det har vi advart om i mange år, sier YS’ nestleder.

Vi stoler mer på staten enn egen kommune

Mens tilliten til de kommunale tjenestene synker, øker den for de statlige institusjonene. Tilliten til regjeringen har økt med ti prosentpoeng siden 2023.

– Det er veldig bra at tilliten til Staten øker, men det er krise at kommunene står i en økonomisk spagat. Innbyggerne merker presset i form av kutt i tilbudene, mangel på bemanning og økte ventetider. Bare halvparten av befolkningen synes de får gode tjenester tilbake for skattepengene de betaler inn. Det er alvorlig, mener Thorkildsen.

Fornøyd med brann og bibliotek, men ikke sykehjemmet

Vi er mye mer fornøyd med noen kommunale tjenester enn andre. Brannvesen og bibliotek skårer høyt, med hele 90 og 88 prosent. Når det gjelder sykehjemmene har bare 54 prosent tillit til tjenestene, viser Innbyggerundersøkelsen.

– Innbyggerundersøkelsen bekrefter at kommunene leverer godt der de har ressurser, men svikter der økonomien er trang. For YS er bedre kommuneøkonomi en kjernesak, både i tariffoppgjør og i budsjettforhandlinger. Kommunene leverer der de kan, men sliter der behovet er størst og økonomien svakest, påpeker Thorkildsen.