Gå til hovedinnhold

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat krever reallønnsvekst og trygghet

Mandag overleverte YS-forbundet Parat sine krav til Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Reallønnsvekst, forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling vil stå sentralt. Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, varsler tøffe forhandlinger.

Mandag 23. mars startet årets viktigste lønnsforhandling Som en del av frontfaget legger Parat premissene for hele det norske arbeidslivet når de setter seg ved forhandlingsbordet med Norsk Industri. Fristen for å komme til enighet er satt til torsdag 26. mars.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at medlemmene i år forventer et merkbart økonomisk løft.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over Bedriftene i ulike deler av industrien går godt, og lønnskostnadsandelen er historisk lav. Da er det bare rett og rimelig at de som skaper verdiene skal få sin rettmessige del, sier Aune.

Vil ha høye sentrale kronetillegg

Vi vil kreve at en betydelig del av årets oppgjør gis i form av sentrale kronetillegg. Utover dette, tillegg til lavlønnsgrupper og grupper om har mindre mulighet for å ta ut lønnstillegg lokalt. For Industrioverenskomsten gjelder det området bekledning og tekstil (Teko), mens det i påfølgende forhandlinger vil gjelde andre lavlønnsgrupper.

– Vi ser at forskjellene øker. Derfor krever vi høyere sentrale kronetillegg og særskilte tillegg for lavlønte. Vi vet at dette motvirke lavlønn og fremmer likelønn i praksis, sier Aune.

Krav om full lønn under sykdom

Et av de viktigste kravene utenom selve lønnskravet, handler om økonomisk trygghet ved sykdom. Parat krever at alle arbeidsgivere skal ha en plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for få lønn når de blir syke. Nav bruker for lang tid til å behandle krav om sykepenger, noe som gjør at arbeidsgiverne må bidra i større grad enn i dag for å sikre ansatte forutsigbarhet i sårbare perioder i livet. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet for ansatte, understreker forhandlingslederen.

Kompetanse som nøkkel for fremtidens industri

Utover de økonomiske kravene, vil enigheten fra 2024 om opprettelsen av Industriens Kompetansefond bli fulgt opp. Ordningen er kun inne i sitt andre år og det er for tidlige til å foreta noen større evaluering, men det er fortsatt viktig at ansatte må få reelle muligheter til faglig påfyll.
– Kompetanseutvikling er avgjørende for både den enkelte ansatte og bedriftenes overlevelsesevne. Ved dette oppgjøret må det avklares hvordan den del av ordningen som ikke skal dekkes av staten, skal finansieres, sier Aune.

Frontfagets betydning

Resultatet av forhandlingene mellom Parat/Fellesforbundet og Norsk Industri danner rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi er bevisste på vårt ansvar som en del av frontfaget. Ved å sikre en balansert, men tydelig reallønnsvekst, legger vi fundamentet for stabilitet i norsk økonomi samtidig som vi ivaretar kjøpekraften til norske arbeidstakere, sier Kjell Morten Aune.

Frist for å komme til enighet er førstkommende torsdag 26. mars. Parat forhandler Industrioverenskomsten med Norsk Industri på lik linje med Fellesforbundet.

Fare for YS-streik fra onsdag 2. april

Lønn og tariff

Fare for YS-streik fra onsdag 2. april

Hvis YS og NHO ikke blir enige innen meklingsfristen tirsdag 1. april, tas til sammen over ett tusen medlemmer ut i streik i første omgang. – Oljenæringen, transport og servicebransjen rammes hardt hvis det blir konflikt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fare for YS-streik fra onsdag 2. april
– Vi håper selvsagt å unngå streik, men dette er nå opp til NHO, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, her utenfor de nye lokalene til Riksmekleren i Akersgata 45. Foto: Terje Bergersen/YS Media

I dag, fredag 28. mars, varslet YS plassfratredelse i et første streikeuttak for drøye ett tusen YS-medlemmer i forbindelse med meklingen med NHO. Varselet omfatter medlemmer innenfor oljenæringen, bussjåfører og ansatte i hotel- og restaurant, over hele landet.

– Kravene våre er rettferdige, fordi vi tar ansvar for de mange som rammes av dyrtid og høye renter, sier Skjæggerud.

– Vi håper selvsagt å unngå arbeidskonflikt, men dette er nå opp til NHO. Å øke reallønna er et både betimelig og moderat krav, ikke minst sett i lys av at store deler av norsk næringsliv går så det suser, påpeker han.

De enorme lønnspakkene til toppledere i norsk næringsliv spiller også inn i årets oppgjør.

– Vi ser at ledere i næringslivet bevilger seg høye lønnstillegg. Arbeidstakerne skal selvfølgelig også ha sin rettmessige del av verdiene de skaper, sier Skjæggerud.

YS-lederen viser til at lønnsandelen i industrien er betydelig lavere nå enn det som har vært gjennomsnittet de siste ti årene. Det betyr at NHOs medlemsbedrifter ikke vil dele resultatet av høy verdiskapning med de ansatte.

-  Vi har hatt ti år uten reallønnsvekst for store grupper. Vi kan ikke gå med på et lønnsoppgjør i år som ikke sikrer medlemmene våre en rettferdig reallønnsvekst, forklarer han.

YS og NHO møtes til mekling mandag 31. mars og tirsdag 1. april. Meklingsfristen utløper ved midnatt 1. april. Dersom partene ikke kommer til enighet blir det streik fra arbeidstidens begynnelse onsdag 2. april.

Om lag 20 000 YS-medlemmer er omfattet av meklingen: Ansatte i hotell- og restaurantbransjen, renholdere, oljearbeidere, bussjåfører, samt ulike funksjonærer. Medlemmene er organisert i YS-forbundene Delta, Negotia, Parat, SAFE og Yrkestrafikkforbundet.

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Lønn og tariff

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Tirsdag krevde YS-forbundet Parat å avslutte den frivillige meklingen med Norsk Industri. Tariffoppgjøret går nå til tvungen mekling med hjelp fra Riksmekleren.

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling
Kjell Morten Aune, forhandler i YS-forbundet Parat. Foto: Helene Husebø

Partene har ikke klart å bli enige gjennom forhandlinger eller frivillig mekling.

– Derfor har vi krevd den frivillige meklingen avsluttet og vil nå få hjelp av Riksmekleren. Fra vår side jobber vi konstruktivt for å komme frem til en løsning innen fristen lørdag 6. april klokken 24.00, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Fare for streik fra søndag

– Forhandlingene og den frivillige meklingen har klargjort problemstillingene, men vi er avhengig av god fremdrift og gjennomslag for våre krav i dagene fremover for å unngå konflikt, fortsetter Aune.

En rekke bedrifter over hele landet vil bli rammet ved en eventuell konflikt.

– Vi har meldt plassfratredelse for 15 bedrifter. Flere av disse har avdelinger på ulike lokasjoner. Detaljert oversikt over bedrifter med én, eller flere lokasjoner, er meddelt Riksmekleren og Norsk Industri. Fra vår side er det 1 064 arbeidstakere som i første omgang blir tatt ut i en eventuell streik, opplyser Parats forhandlingsleder.

Disse bedriftene blir berørt av Parats uttak ved eventuell streik

  • Andersen Mek Verksted AS
  • Autronica Fire and Security AS Hovedkontor
  • Autronica Fire and Security AS Region Sør-Vest
  • Autronica Fire and Security AS Region Vest
  • Autronica Fire and Security AS Region Øst
  • Autronica Fire And Security AS Region Øst Tønsberg
  • Beerenberg Services AS
  • Bilfinger Nordics AS
  • Jobbkretser AS Avd Industri
  • Jobbkretser AS Avd Norhordaland
  • Kaefer Energy AS
  • Kongsberg Discovery AS avd. Strandpromenaden Horten
  • Kongsberg Maritime AS Avd Hagavik
  • Kongsberg Maritime AS Avd Skonnertvegen
  • Mørenot Aquaculture AS Avd Karmsund
  • Siemens Energy AS Avd Rubbestadneset
  • Sts-Isonor Industrier AS Avd Offshore Sola
  • KIS Maritime AS
  • KIS Nord AS avd. Eide
  • KIS Nord AS avd. Fauske
  • KIS Nord AS avd. Heimdal
  • KIS Nord AS avd. Mo i Rana
  • KIS Nord AS avd. Ålesund
  • KIS Sør AS avd. Østfold
  • KIS Øst AS
  • KIS Nord AS Avd. Tromsø
  • KIS Vest AS Avd. Bergen
  • KIS Vest AS Avd Rogaland
  • Maritime Rig Service AS

Brudd i frontfaget

Lønn og tariff

Brudd i frontfaget

YS-forbundet Parat har brutt forhandlingene med Norsk Industri og oppgjøret går nå til mekling.

En lommebok i svarte og hvite sebrastriper, med noen norske mynter og sedler på grønt underlag. Bildet illustrerer lønnsoppgjøret 2017.
Rapporten fra TBU danner grunnlaget for lønnsoppgjørene som følger utover våren. Foto: Scanpix

Riksmekleren vil innkalle partene til mekling, med meklingsfrist 6. april klokken 24.00.

Parat overrakte sine krav til Norsk Industri i NHO 18. mars. De viktigste kravene var reallønnsøkning, kompetansefond og at arbeidsgiver må bidra til å sikre at ansatte i industrien får hevet sin kompetanse, uten bortfall av lønn.

Dette er kravene fra Parat:

  • Reallønnstillegg til alle
  • Ekstra lønnstillegg til lavtlønte eller til bransjer med dårlig lønnsutvikling
  • Bedre tilbud om etter- og videreutdanning, uten bortfall av lønn
  • Bedre velferdspermisjoner
  • Bedre ordninger knyttet til arbeid- og avgangsmuligheter for industriarbeidere i Nordsjøen frem til pensjonsalder

YS Privat samlet før vårens lønnsoppgjør

Lønn og tariff

YS Privat samlet før vårens lønnsoppgjør

Tirsdag møttes forbund i YS Privat til konferanse. På agendaen stod lønnsoppgjøret til våren,  Holden IV-utvalgets rapport, og hvordan samspillet mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden kan styrkes fremover.

YS Privat samlet før vårens lønnsoppgjør
Leder i YS Privat, Anneli Nyberg, legger ikke skjul på at forventningene til årets oppgjør er høye blant medlemmene.

Det er knyttet stor spenning til årets lønnsoppgjør. Det siste året har vært preget av en utfordrende økonomisk situasjon både for husholdningene og for bedriftene i Norge. Fortsatt høyt prisnivå, svak krone, og høyere rente preger forventningene til årets oppgjør.

Leder i YS Privat, Anneli Nyberg, legger ikke skjul på at forventningene til årets oppgjør er høye blant medlemmene.

– Vi har vært gjennom flere år med usikkerhet og prisstigning. Enkelte grupper har blitt hengende etter. Det er klart at alle disse tingene sammen vil gjøre at forventningene til oppgjøret stiger, sier Nyberg.

Kan bli krevende

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, tror oppgjøret bli krevende.

– Det kan bli et veldig krevende oppgjør. Mange medlemmer har store forventninger etter flere år med reallønnsnedgang. Det har også vært snakket mye om avtalefestet pensjon, så vi får se hva det vil ha å si for oppgjøret, sier Svendsen.

I tillegg til den økonomiske utviklingen, skjer det store omveltninger i måten man vil løse oppgaver på. Svendsen trekker frem kunstig intelligens rolle i måten virksomheter og arbeidstakere arbeider fremover.

– Jeg tror vi må snakke om utfordringene i norsk arbeidsliv i kjølvannet av kunstig intelligens. Vi vil få en omstillingshastighet som vi kanskje ikke har sett på mange år. Det stiller store krav til arbeidstakere og virksomheter til å omstille seg, sier Svendsen.

Mener Frontfagsmodellen står seg

Sjefsøkonom i YS, Merete Onshus, har sittet i Holdenutvalget som i desember 2023 leverte rapport om modellen for lønnsdannelse i Norge. Der konkluderte utvalget med at frontfagsmodellen bør videreføres som grunnlaget for norsk lønnsdannelse. Den samme konklusjonen gjorde utvalget også i 2013.

– Ved å la industrien sette lønnsveksten for de andre gruppene, sikrer vi at veksten er i tråd med det konkurranseutsatt næring tåler over tid. Vi ønsker å unngå en lønns-pris-spiral og vi ønsker å holde arbeidsledigheten lav, sier Onshus.

En sentral konklusjon fra Frontfagsmodellutvalget er at den eksisterende modellen har bidratt til høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og en tilstrekkelig konkurransedyktig kostnadsstruktur for Norge. Dette til tross for at mange arbeidsgrupper ikke har sett reallønnsvekst de siste årene.

Økonomien kjøles ned

Pandemien var et hardt salg mot norsk økonomi i likhet med mange andre land. Mellom 1,5 og 2,0 prosent per år er en normal vekst i økonomien. For øyeblikket er veksten i dag under normalnivået og SSB kunne tirsdag melde at tremånedersveksten kun ligger på rundt 0,1 prosent. I november 2023 krympet økonomien med 0,2 prosent. Konkurranseevnen er imidlertid god, mener Onshus. Det skyldes svak kronekurs.

– Bedringen av konkurranseevnen vår er drevet av svekkelsen i kronekursen. Først økte energi- og råvareprisene, så har det spilt seg ut bredt i hele økonomien. Nå er prisveksten på vei ned, fordi særlig energiprisen har falt. Den svake kronen gjør likevel at det tar lenger tid for oss å få ned inflasjonen, sier Onshus.

– Lønnsveksten er god

– Gjennom 2023 har lønnsveksten tiltatt og endte på rundt 5,5 prosent, det er omtrent det samme som prisveksten endte på. I 2024 tror prognosemiljøene på svak vekst i brutto nasjonalprodukt. Man antar at ledighetene skal opp, og at prisveksten skal ned fra dagens nivå, sier Onshus.

Spørsmålet er om man får mer i lommeboken i 2024. Det er en stor usikkerhetsfaktor sier Onshus.

– Vi vet ikke hvor restriktiv den økonomiske politikken blir i 2024. Det kan påvirke boligmarkedet, det kan påvirke husholdningene, og bedriftene. I tillegg er det geopolitiske spenninger som kan påvirke for eksempel energipriser, og som er vanskelig å ta høyde for i prognosene, sier Onshus.

Ber om tydeligere stemmer i politisk debatt

Regiondirektør i NHO Viken og Oslo, Vegard Einan, pratet i sitt innlegg om mulighetene i samarbeidet med arbeidstakerorganisasjoner, akademia, og mot det politiske systemet generelt.

– Vårt overordnende ansvar er både kompetanse, samferdsel og næringsutvikling for bedriftene. Vi ser at NHO-bedrifter i 2022 manglet i underkant av 40 000 arbeidstakere. 2 600 av disse var lærlinger. Bedriftene sliter altså med å få tak i rett kompetanse, og undersøkelser vi har gjort viser at 2 av 3 NHO-bedrifter oppgir å ha problemer med å dekke kompetansebehovet sitt, sier Einan.

Samtidig savner Einan at arbeidstakerorganisasjoner som YS tar større plass i den politiske debatten.

– Særlig når det er store meningsforskjeller mellom sammenslutningene er det viktig at man sier fra. Det er eksempler hvor debatten blir for ensidig, særlig når man vet at det er gode samarbeid mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i privat sektor, sier Einan.