I fjor bommet TBU mer enn vanlig på prisvekst-prognosen.  Den bommerten, eller snarere den uventet sterke prisveksten, ga den jevne lønnsmottaker mindre å rutte med enn året før.

– Prisveksten i fjor ble høyere enn vi la til grunn. Vi pleier å bomme, men vi bommet mer enn hva vi har gjort tidligere. Prisene gikk kraftig opp, og steg mer enn lønningene. Krona falt i verdi målt mot andre valutaer, sier YS’ sjeføkonom, Helle Stensbak.

– Vi har et bedre grunnlag i år enn i fjor. Årets prisvekst-prognose er på to prosent. Det betyr at varene du kjøper i butikken antas å bli to prosent dyrere i år enn i fjor. Det gir nok rom for reallønnsvekst, tror jeg.

Det er store krefter i sving, og som påvirker samfunnsøkonomien

Stensbak er medlem i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

– Det er store krefter i sving som påvirker samfunnsøkonomien, men de kan styres med en godt fundert økonomisk politikk, sier Stensbak.

Et kraftig trekk fra i fjor er nedgang på alle punkter. En av årsakene er at det har vært store endringer i arbeidsstyrken. Mange høytlønte i oljebransjen har gått til andre stillinger i for eksempel kommunene, hvor de får lavere lønn. Til sammen gjør dette at lønnsveksten i fjor ligger lavere.

Høyere lønn må til hvis vi skal få folk til å jobbe med helse og omsorg

YS har medlemmer i alle sektorene i arbeidslivet; privat, kommune, stat og finans, og representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper.

Det er opp til de som skal vedta politikken i YS om de vil løfte lavtlønnsgrupper, eller andre grupper som har sakket etter lønnsmessig.

I årene som kommer trengs det langt flere ansatte innen helse og omsorg.

– Lønna må opp for å få folk til å jobbe i en sektor. Lønningene i helse og omsorgs-sektoren bør opp for å få flere til å ville jobbe i disse yrkene, sier Stensbak.

– Markedskreftene vil trekke lønna opp hvis det er stor etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft. Men kommunen er en stor sektor som finansieres over offentlige bevilgninger. Politiske beslutninger må til for å heve lønningene i helse og sosial-sektoren.

– Man kan snakke om et engangsløft, som man hadde for lærerne. Det burde man kunne tenke på for helse- og omsorgsyrkene, sier hun.

Omstilling betyr vanskeligere tider

Finansminister Siv Jensen la i sin tale til YS i fjor vekt på at arbeidslivet er i omstilling. Oljearbeidere som nå jobber i kommunen med lavere lønn er et eksempel på omstilling.

– Er dette et tegn på at vi går mot dårligere tider?

– Omstillinger er et annet ord for vanskeligere tider. Folk slutter i en jobb i en virksomhet med dårlig lønnsomhet for å begynne å jobbe i en virksomhet med bedre lønnsomhet, svarer Stensbak.

Flere indikatorer peker på at bunnen i økonomien nå er nådd.

– Vi håper at det blir ny vekst. Det vil redusere ledigheten. Den er nå relativt høy. Det er et godt tegn at det er høyere aktivitet i økonomien.

– Flyktningestrømmen, hvordan påvirker den arbeidslivet?

– Det er viktig at flykningene integreres og blir værende i arbeidslivet. Hvis ikke blir det store kostnader for samfunnet. De må inn i arbeidslivet til normal lønn. En flyktningestrøm er et forbigående fenomen. Vi kan ikke la det ødelegge vår lønnsdannelse. Regjeringen må gi tilskudd for å sikre lønnsdannelsen, sier Stensbak.

YS mener det er viktig at flyktningene kommer raskt inn i arbeidslivet. Bruk av kompetansetiltak og tidsbegrensede tilretteleggingsordninger må til: For eksempel at en arbeidsgiver kan ansette en flyktning og lønne vedkommende etter tariff, men få tilskudd i en begrenset periode.

Vi har fått 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt

I 2016 var samlet lønnsvekst på 1,7 prosent. Samlet prisstigning var på 3,6 prosent. Det betyr at alle ansatte i Norge i snitt opplevde 1,2 prosent reallønnsnedgang etter betalt skatt. Det er laveste lønnsvekst siden krigen. Men likevel kan vi ikke sammenligne med forholdene under krigen.

– Vi har høy levestandard, vi har et høyt nivå i utgangspunktet. Det har vært frykt for boble-tendenser i økonomien. En boble som sprekker er farligere enn en gradvis nedjustering, sier Stensbak.

– Den lille reallønnsnedgangen som har vært kan gjøre at vi lander litt mykt, og kommer mer på nivå med de landene vi handler med.

Norske lønninger målt mot lønninger i andre land viser at forskjellen er mindre nå.

– De bransjene som handler med andre land har fått bedre lønnsomhet. Derfor har vi ikke så høy ledighet, forklarer YS’ sjefsøkonom.

– Jeg tror det er bred enighet om at situasjonen i økonomien tilsier at vi i år ikke kan forvente en lønnsvekst tilsvarende det vi hadde frem til 2015. Men vi kan ikke akseptere reallønnsnedgang flere år på rad.  Når økonomien går bedre, er det viktig at den økte verdiskapingen fordeles utover alle dem som skaper verdiene.

Det sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet YS’ inntektspolitiske konferanse tirsdag 28. februar. Samme ettermiddag vedtok hovestyret YS’ inntektspolitiske dokument for mellomoppgjølret 2017

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene kun forhandler om kroner og øre. Privat sektor forhandler først, og resultatet herfra i det såkalte frontfaget legger føringer for alle oppgjørene som følger etterpå.

YS’ inntektspolitiske dokument for mellomoppgjøret 2017 omhandler også pensjonsordningene i privat sektor. Finansdepartementet har allerede utredet endringer i innskuddspensjon, knyttet til om hver enkelt arbeidstaker skal ha egen pensjonskonto. Hovedstyret i YS stiller seg positive til videre utredninger og forhandlinger om innføring av egne pensjonskontoer i privat sektor.

YS’ hovedstyre er også opptatt av den nasjonale, kompetansepolitiske strategien regjeringen og partene har utarbeidet. Rett kompetanse er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en god offentlig sektor.

– Vi må se på hvordan kostnadene skal fordeles mellom det offentlige, arbeidsgiverne og arbeidstakersiden, påpeker YS-lederen.

Mandag morgen la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport om lønnsveksten i fjor.

Rapporten danner grunnlaget for årets inntektsoppgjør.

– I fjor var lønnsveksten lavere enn prisveksten. Dermed fikk mange arbeidstakere lavere kjøpekraft enn i 2015, opplyser YS’ sjeføkonom og medlem av TBU, Helle Stensbak.

– Den gjennomsnittlige reallønnen etter skatt gikk ned med 1,2 prosent fra 2015 til 2016, sier Stensbak.

For lønnstakere under ett anslår TBU at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2015 til 2016 var 1,7 prosent. Årslønnsveksten varierte fra 1¾ til 2,5 prosent i de store forhandlingsområdene. I industrien anslås årslønnsveksten til 1¾-2 prosent.

TBU anslår en gjennomsnittlig vekst i konsumprisene, det vil si prisutviklingen på varer og tjenester de private husholdningene etterspør, til om lag 2 prosent fra 2016 til 2017.

Lønnsoverhenget til 2017 er beregnet til om lag 1,0 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. For hovedområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,5 prosent. Lønnsoverheng er den lønnsveksten man får et år som utelukkende skyldes lønnstilleggene man fikk året før. Overhenget regnes inn som en del av tillegget i tariffoppgjørene.