– At prisveksten er på vei ned gir håp om reallønnsvekst, men YS er fortsatt bekymret for både enkeltpersoner og bedrifter som sliter i dyrtiden. Vi har i flere runder bedt regjeringen om kraftfulle tiltak rettet mot de som sliter mest. Dyrtiden er fortsatt ikke over. Også i revidert nasjonalbudsjett for 2024 bør det legges vekt på å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom, understreker Skjæggerud.

Boliglånsrenta har økt kraftig og rentebelastningen er nå svært høy for husholdningene. Mange tar opp forbruksgjeld for å dekke kostnadene. Den økonomiske utryggheten har økt mye de to siste årene, viser en kartlegging fra Sifo. Syv prosent av husholdningene ble karakterisert som «ille ute» eller «slitere» sommeren 2021. I august 2023 gjaldt dette hele 17 prosent.

– Min oppfordring til de som strever med høye renteutgifter er å benytte forbrukermakten og be banken om lavere rente. YS har en avtale med Nordea, som tidligere i år kom best ut på Renteradars oversikt. Det viser seg at det lønner seg å være YS-medlem. Når flere står sammen, blir boligrenta lavere, sier Skjæggerud.

For Parat er det viktig å få et godt oppgjør og som gjør at lønnsveksten blir høyere en prisveksten.

– Utover en reallønnsøkning må minstelønnsbestemmelsene og normallønnssatsene økes i alle deler av overenskomsten, uttaler Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Parat peker på at norske arbeidstakere har opplevd flere år med reallønnsnedgang, høy inflasjon, prisvekst, økte energikostnader og økte rentekostnader.

– På bakgrunn av de siste års utvikling har vi et berettiget krav om reallønnsvekst i 2024. Vårt ansvar er samtidig å sørge for at lønnsveksten balanseres slik at vi ikke får økt ledighet, vedvarende høy rente og høy inflasjon. Vi mener det nå er rom for økt kjøpekraft, sier Aune.

YS-lederen: – Realistiske og ansvarlige krav

– Kravene fra Parat i årets frontfagsoppgjør er både realistiske og ansvarlige, kommenterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Forhandlingene mellom YS-forbundet Parat og Felles forbundet i LO på den ene siden og NHO-foreningen Norsk Industri på den andre siden utgjør frontfaget, og danner normen for de påfølgende forhandlingene i alle de andre tariffområdene.

– Derfor er de forhandlingene som startet i dag også så viktige. Jeg håper arbeidsgiversiden forstår at det i år må mer lønn på bordet, understreker YS-lederen.

– Industrien gjør det svært godt nå. Derfor krever vi at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen, uttalte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da YS avholdt sin inntektspolitiske konferanse i midten av februar.

YS krever reallønnsvekst — YS

– Alle skal få reell mulighet til etter- og videreutdanning

I tillegg til økt reallønn krever Parat at arbeidsgiver bidrar økonomisk til å opprette et kompetansefond, og forutsetter en tre-parts løsning der også myndighetene bidrar med penger.

Norske arbeidstakere har allerede høy kompetanse, men de må samtidig settes i stand til å vedlikeholde og utvikle denne kompetansen i takt med behovene i industrien, krever Parat.

Forhandlingene mellom Parat og Norsk Industri vil fortsette frem til torsdag 21. mars. Hvis partene ikke blir enige går oppgjøret til mekling, med frist om å komme til enighet innen lørdag 6. april, klokken 24.00.

Blir det heller ikke enighet i meklingen er det fare for streik fra 7. april.

Du finner alle de viktige datoene i årets tariffoppgjør her.

Det er samme anslag som i den foreløpig rapporten fra 16. februar i år.

Endringer i kronekurs og energipriser peker mot en litt høyere prisvekst framover sammenlignet med ved forrige korsvei. På den annen side ble prisveksten i februar lavere enn lagt til grunn i foreløpig rapport. Det trekker i retning av lavere prisvekst. Samlet sett kommer TBU derfor til det samme anslaget som sist.

Anslaget er usikkert. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst, skriver TBU i en pressemelding.