– Det er positivt at regjeringen følger opp Helsepersonellkommisjonen med en styrket satsing på bedre oppgavedeling, blant annet gjennom Tørn-prosjektet og en utvidelse av jobbvinner-prosjektet, sier YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Men der stopper også lovordene.
– Dette budsjettet bidrar ikke i strekt nok grad til å gi kommunene de nødvendige rammebetingelsene, sier Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: NTB Kommunikasjon
Publisert: 06.10.2023
– At alle yrkesgrupper får brukt sin kompetanse på best mulig måte er en helt nødvendig forutsetning for bærekraftige omsorgstjenester i fremtiden. Vi må ha rett person på rett plass, sier Thorkildsen.
– Utover dette er regjeringens forslag til statsbudsjett for svakt når det gjelder prioritering av kommuner og sykehus, mener hun.
Gir ikke kommunene gode nok rammebetingelser
Kommunesektoren står overfor store og voksende oppgaver og er en svært viktig brikke i å styrke beredskapen innen blant annet brann, helse og omsorg.
Et voksende antall eldre som trenger kommunale tjenester vil sette kommuneøkonomien under sterkt press i årene som kommer, samtidig som primærhelsetjenesten allerede har kapasitetsutfordringer.
Situasjonen er allerede bekymringsfull: I Kommunedirektørundersøkelsen 2023 svarer en av fire at de er helt eller delvis uenige i at kommunen har økonomisk handlingsrom til å levere forsvarlige tjenester.
– Dette budsjettet bidrar ikke sterk nok til å gi kommunene de nødvendige rammebetingelsene, sier Thorkildsen.
– Regjeringen har riktignok økt overføringen til kommunenes frie midler noe. Men når man tar høyde for utgiftsøkningen og regjeringens avsetning til øremerkede midler blir det økonomiske handlingsrommet brukt opp, påpeker hun.
Fortsatt trang økonomi for sykehusene
– Helseforetakene sliter med å kunne prioritere både drift og investeringer. YS har vært opptatt av det må legges bedre til rette for å prioritere investeringer, men uten at det går på bekostning av kortsiktig drift. Vi er skuffet over at dette ikke ligger inne i statsbudsjettet i tilstrekkelig grad, sier YS’ nestleder.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til sykehusene på 2,2 milliarder kroner, utover lønns- og prisvekst, men varsler samtidig at mye av dette skal brukes til å få ned ventetidene på behandling.
Utfordringen med at det legges bedre til rette for å prioritere investeringer, uten at det går på bekostning av kortsiktig drift, blir dermed ikke tilstrekkelig adressert, i følge YS’ nestleder.
– Årets fredspris er svært viktig, kanskje den viktigste på mange år. Ved å gi prisen til modige Narges Mohammadi går Nobelkomiteen rett inn i en svært aktuell og pågående menneskerettighetskrise, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Iransk menneskerettighetsaktivist og visepresident for Defenders of Human Rights Center (DHRC) Narges Mohammadi. Foto: Mohammadi family archive
Publisert: 06.10.2023
– Også YS gratulerer Narges Mohammadi med prisen, og roser Nobelkomiteen for å ha gjort et godt og riktig valg, sier Skjæggerud.
– Menneskerettighetssituasjonen i Iran er svært alvorlig. Det har med rette vært særlig fokus på kvinners rettigheter. Regimet i Iran har helt siden de tok makten undertrykket sine egne innbyggere. Henrettelser, fengslinger uten domfellelser, tortur, og andre brudd på helt grunnleggende er dagligdags i Iran.
– Dette er en pris, ikke bare til kvinner i Iran, men til alle som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter. Kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Det er mitt dype håp at denne prisen vil bidra til å endre iranske myndigheters ekstreme undertrykkelse av egen befolkning, sier Skjæggerud.
Rettighetsarbeid er helt sentral for arbeidstakerorganisasjoner, og YS arbeider mye med denne type problemstillinger både i Norge og internasjonalt. YS gir blant annet ut sin egen likestillingspris hvert år.
– Denne prisen er inspirerende for alle som driver med rettighetsarbeid. Nå er fokus på Iran – og denne prisen må vi alle bruke for å presse på for demokratiske reformer. Narges Mohammadi og alle andre politiske fanger i Iran må løslates umiddelbart. Samtidig må vi fortsette vårt arbeid for grunnleggende rettigheter i en tid da disse er under press over hele verden, sier YS-lederen.
Møter ikke utfordringene for samfunnssikkerhet og beredskap
Samfunnssikkerhet og beredskap regnes som en av budsjettvinnerne, men YS-leder Hans-Erik skjæggerud minner om at bevilgningene kun møter prisstigningen. – Satsingene mangler, sier han.
– Kriminalomsorgen og Tolletaten er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen. Foto: Norsk Tollerforbund
Publisert: 06.10.2023
– Ett eksempel er Forsvaret, hvor bare noen få av de 15 milliardene handler om ny satsing. Forsvaret står i en stor personellkrise. De tiltakene man iverksetter her vil ikke bidra til å løse det, understreker Skjæggerud.
– Politiet har fått en stor pott med penger, men bare en liten del av det er nye satsinger. Det kreves mye, mye mer, fortsetter han.
– Jeg vil også nevne Kriminalomsorgen og Tolletaten som to små, men viktige etater for samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap. Også her møter man bare prisstigningen og bevilger ingenting til hva disse etatene reelt sett trenger, argumenterer YS-lederen.
Skjæggerud viser til at vi nettopp har hatt stort fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, og at både Forsvars- og Totalberedskapskommisjonen har levert sine utredninger, med høringsrunder nå i høst.
– Alle er enige i at det må skje mye på dette området, men de tiltakene i regjeringens forslag til statsbudsjett møter ikke de utfordringene. Forslagene er fragmenterte, med litt her og litt der. Det virker ikke som man har en overordnet plan. Regjeringen må få på plass den overordnede planen med de satsingene gen vi trenger. Dagens budsjett møter ikke det, sier han.
YS om statsbudsjettet: – Forventet en mer kraftfull omfordelingspolitikk
– Regjeringen burde gjort mer gjennom omfordelende skatteendringer og støtteordninger til vanlige familier for å hjelpe dem gjennom dyrtiden, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han peker på mer i barnetrygd, minstesatser i uføretrygden og arbeidsavklaringspenger.
– Forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen ikke forstår den alvorlige situasjonen mange familier står i, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da regjeringens statsbudsjett ble diskutert i Vandrehallen i Stortinget fredag formiddag. Foto: Maria Østerhus Lobo
Publisert: 06.10.2023
I statsbudsjettet for neste år anslås prisveksten til 3,8 prosent. Det er om lag på linje med det SSB anslår (4,0 prosent), men lavere enn anslaget fra Norges Bank (4,8 prosent). Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på ca. 410 milliarder kroner, noe som utgjør 10,3 prosent av BNP for fastlands-Norge og er en økning på ca. 38 milliarder kroner fra i fjor.
– Budsjettet er om lag nøytralt, men litt på den ekspansive siden. YS’ vurdering er at dette er bra, sett opp mot at ledigheten er ventet å øke. Regjeringen holder seg innenfor handlingsregelen, med 2,7 prosent uttak fra oljefondet, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.
– Prisene har steget, men lønningene har ikke hengt med. Renta har økt mer og raskere enn de fleste hadde trodd. Nordmenn har høy gjeld, og nesten alle har flytende rente. Derfor biter dyrtiden og økte renter nå veldig hardt for mange, forklarer Onshus.
Skuffet over at regjeringen gjør for lite
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud viser til at renteutgiftene ikke har vært så belastende for husholdningene siden 90-tallet.
– Det ser dessverre ut til at det skal bli verre før det blir bedre. Norges Bank kan ikke ta fordelingshensyn når de setter opp styringsrenta, men det kan regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett. Jeg er derfor skuffet over at regjeringen ikke gjør mer, sier han.
– Forslaget til statsbudsjett viser at regjeringen ikke forstår den alvorlige situasjonen mange norske familier står i. De nøyer seg med å gi smuler til de som trenger mest. Det er uholdbart. Regjeringen kaster i dag bort en gylden anledning til å legge frem en omfordelende skattepolitikk, som ville hjulpet dem som har minst gjennom dyrtiden, mener han.
YS forventer at barnetrygden økes
YS mener regjeringen svikter barnefamilier som strever på grunn av dyrtiden, og forventer at SV sørger for at barnetrygden settes opp med 600 kroner i måneden for barn over seks år når de snart skal i forhandlinger med regjeringen.
Mellom 1996 og 2019 stod barnetrygden helt stille. Etter 2019 har satsene økt noe, men først og fremst for de minste barna. 600 kroner er om lag det beløpet som skal til for å gi samme realverdi av barnetrygden for barn over seks år som i 1996.
– Barnetrygden er for lav, særlig for de eldste barna. Det er uheldig at man får mindre barnetrygd når barna blir eldre. De eldre barna koster gjerne mer, for eksempel til fritidsaktiviteter, påpeker YS-lederen.
– Når regjeringen ikke en gang foreslår å inflasjonsjustere barnetrygden, er dette i realiteten en svekkelse av ordningen. Vi finner mange barnefamilier blant de som sliter mest i dyrtiden. Økt barnetrygd ville vært en håndsrekning.
– Barnetrygden er dessuten ubyråkratisk og stigmatiserer ikke. Den er omfordelende, ved at den gir likt kronebeløp til alle som forsørger barn, påpeker Skjæggerud.
Burde brukt skattesystemet til en større omfordeling
YS-lederen sier han er skuffet over at regjeringen ikke gjør mer gjennom skattesystemet for å omfordele til de som har minst nå i dyrtiden. Skattelettelsene som var varslet for inneværende år for folk med vanlige inntekter ble stor sett avlyst. Det kom av at regjeringen bommet grovt både på pris- og lønnsveksten.
– Dette burde vært rettet opp i statsbudsjettet for 2024, men her ser vi at det bare deles ut smuler, sier Skjæggerud.
YS mener også det burde vært gjort mer for å hjelpe de som sliter aller mest i dyrtiden.
– Økonomien er veldig stram for mange som mottar minstesatser i trygdesystemet. De lever allerede på et eksistensminimum, og har ikke mulighet til å spare mer enn de allerede gjør, verken når det gjelder strøm, mat eller annet, sier han.
YS har derfor tatt til orde for at de som lever av minstesatser i uføretrygden eller arbeidsavklaringspenger burde fått en ekstra kriseutbetaling på samme måte som den som ble gitt i februar. Det har ikke blitt innfridd.
Budsjettet inneholder imidlertid noen andre positive tiltak til de som har minst: Det foreslås en endring i reglene for barnetillegg. Det gjør at flere får beholde tillegget. Det foreslås også en forbedret bostøtte de tre første månedene neste år for å avhjelpe høye strømutgifter.
– En annen positiv nyhet er at fagforeningsfradraget oppjusteres, sier Skjæggerud.
Fra neste år kan du føre opp 8 000 kroner i fratrekk for fagforeningsfradrag, mot 7 700 kroner i år.
– Den ekstra arbeidsgiveravgiften må bort
YS reagerer på at regjeringen heller ikke fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften som kom i fjor. Det kommer heller ingen signaler om når den skal fjernes helt. Det mener YS-lederen det er umulig å forholde seg til.
– Den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over 750 000 kroner må avskaffes i sin helhet i 2024, krever Skjæggerud.
Han mener også at oppjusteringen av innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften til 850 000 kroner er altfor puslete.
– Nå når pilene peker nedover i store deler av næringslivet trenger vi ikke en ekstraskatt som gjør det dyrere å ansette folk. Vi må understøtte produktivitet og sysselsetting. Denne skatten må bort, sier han.
Styrker ordningen med fagbrev på jobb
YS har i flere år etterlyst en økning av midler til ordningen «Fagbrev på jobb», slik at flere voksne får anledning til å ta fagbrev samtidig som de er i arbeidslivet.
– Det er gledelig at det nå foreslås en økning på 23, 2 millioner, til totalt 83,2 millioner, til dette formålet. Dette betyr at fylkeskommunene nå kan etterkomme flere søknader fra voksne og bedrifter, slik at flere oppnår kompetanse arbeidslivet etterspør og dermed også sikrer tilknytning til arbeidslivet, sier YS-lederen.
For lite til kollektivtransport
YS-lederen sier det er positivt at midlene til store kollektiv-prosjekter i byene økes, men at det ike er nok penger i budsjettet til drift av kollektivtransporten.
– Det er fortsatt lavere passasjertall etter pandemien, og driftsutgiftene til blant annet drivstoff har økt mer enn den generelle prisveksten. Uten ekstra midler til drift av kollektivtransport vil det bli kraftige økninger i billettprisene eller kutt i tilbudet. Dette strider mot målet om å få flere til å velge kollektivtransport over bilen, presiserer Skjæggerud.
Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (EFS) møttes i Madrid 27. og 28. september. Dyrtid og svekkede arbeidstakerrettigheter dominerte debatten. I møte med de store utfordringene kontinentet står ovenfor, er sterke arbeidstakerorganisasjoner viktige.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud på talerstolen under møtet i EFS – den Europeiske Faglige Samorganisasjon (European Trade Union Confederation – ETUC) nå i september. Foto: Rolf. A. Vestvik
Organisasjonen har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa og fra Norge er YS, LO og Unio medlemmer. Organisasjonen avholder fire store fagforeningsledermøter i året.
Møtet 27. – 28 september ble avholdt i Madrid, ettersom Spania har formannskapet i EU. Fra YS deltok leder Hans-Erik Skjæggerud, nestleder Lizzie Thorkildsen og undertegnede, internasjonal sekretær Rolf A. Vestvik
Politisk plattform for Europaparlamentsvalget i 2024
6. – 9. juni går mer enn 400 millioner europeere til urnene for å velge 720 medlemmer til Europaparlamentet. (Bare India gjennomfører større demokratiske velg enn EU). Valget er viktig, også for oss i Norge, fordi parlamentet har betydelig makt innad i EU.
For den europeiske fagbevegelsen er det selvsagt naturlig å engasjere seg i valget, for å få flest mulig EU-parlamentarikere til å forplikte seg til å arbeide for arbeidstakeres interesser.
Under møtet i Madrid vedtok EFS en Europapolitisk plattform med 12 punkter for et mer sosialt Europa, som sikrer arbeidstakere bedre rettigheter.
Møtet diskuterte også – og vedtok – en kampanje som har som mål å få arbeidslivsspørsmål til å bli debattert i valgkampen, og sikre at flest mulig kandidater som er velvillig innstilt ovenfor fagforeninger blir valgt.
I september var Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (EFS) samlet i Madrid. Her hilser Spanias arbeids- og sosialminister Yolanda Diaz EFS fra talerstolen. Foto: Rolf A. Westvik
Europeisk formueskatt for finansiering av det grønne skiftet
Det er bred enighet i EFS om at dersom man skal klare det grønne skiftet må det store finansielle ressurser til. EU har som mål å bli karbonnøytralt innen 2050. Samtidig er det stor enighet om at store formuer bør skattlegges hardere. I dag eier de 1 % rikeste i OECD-landene 50 % av all formue.
I tillegg er man enige om at EU bør ha et grenseoverskridende skattesamarbeid, slik at man unngår problematikken med at formuer flyttes omkring til land med lavest skatt, (ref. den norske debatten om «skatteflyktninger» til Sveits).
På denne bakgrunn har EFS igangsatt et arbeid for å utrede hvordan disse utfordringene kan løses sammen.
Et policy-forslag som var positivt til en form for felles EU-beskatning av formuer, og at de inntekter man da henter inn skal settes inn i det grønne skiftet, ble diskutert med stort engasjement. Debatten viste at det er stort sprik innad i EFS på om skatter og skattelegging utelukkende skal være nasjonalstatens ansvar, eller om EU skal kunne etablere felleseuropeiske skatter og avgifter.
Fra YS side ble det tatt til orde for at dette arbeidet er interessant og at man trenger nye og modige grep dersom man skal finne midler til det grønne skiftet.
Samtidig er det for tidlig å gjøre noen konkrete vedtak nå, og YS, sammen med det øvrige flertallet, ba EFS om å fortsette arbeidet og komme opp med flere og mer konkrete forslag.
Fornyelse av fagbevegelsen
EFS har satt i gang et arbeid under overskriften «fornyelse av fagbevegelsen» (Trade Union Renewal). Bakgrunnen er et ønske om å rekruttere og beholde flere medlemmer.
Ikke siden 1970-tallet har en lavere andel av arbeidsstokken vært organisert i en fagforening. I dag er kun 27 % av europeiske arbeidere medlem i en fagforening. Årsakene er flere.
Ett moment er at arbeidslivet er i sterk endring. Stadig flere arbeidstakere er selvstendige. Nye arbeidsformer trer frem der behovet for en fagforening kjennes mindre viktig.
En annen årsak er at det er vanskelig å fange opp enkelte grupper, som migranter og unge.
En tredje årsak er at man i flere land opplever sterk motstand mot fagforeninger og at det settes inn store ressurser på å hindre folk i å organisere seg.
I tillegg til at organisasjonsgraden er lav, opplever en også flere steder at det er vanskelig å få gjennomslag for politiske krav. Ett eksempel er kollektive avtaler. Kun 65 % av arbeidsstokken i EU er dekket av kollektive avtaler. EFS har et mål at 80 % av arbeidsstyrken skal ha være dekket av slike avtaler. I dag er dette tilfelle i kun åtte av EUs 28 medlemsland. For å bøte på dette ble det på møtet vedtatt å utarbeide en helt ny strategi for å fornye fagbevegelsen. En arbeidsgruppe skal avgi et forslag til strategi til neste møte.
ETUC har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa. Både YS, LO og Unio er medlemmer. ETUC holder fire store møter i året, her er styret samlet i Madrid i september. Foto: Rolf A. Westvik
Oppdatering av European Works Directive
EU har et direktivt som heter European Works Directive. Formålet er å sikre informasjons- og konsultasjonsrett for ansatte i selskaper med over 1000 ansatte. Dette skal gjøres ved å ha en form for samarbeidsutvalg på arbeidsplassene.
EU-parlamentet vedtok i februar i år å oppdatere dette direktivet. På møtet i Madrid behandlet man EFS’ høringssvar.
YS har vært aktive i dette arbeidet og levert forslag til tekst på innretningen av det nye direktivet. I tillegg holdt YS et innlegg under møtet der en særlig pekte på at samarbeidsutvalgene må møtes tilstrekkelig ofte for å kunne være reelle konsultasjonsorganer på en arbeidsplass.
Oppdatering av Direktivet om beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for kreft-fremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksiske stoffer på arbeidsplassen (CMRD-direktivet)
EU har en rekke direktiver som beskytter arbeidstakere mot ulike former for risiko på arbeidsplassene, og dette er ett av disse. Disse direktivene oppdateres jevnlig i takt med den industrielle utvikling og ny kunnskap. For eksempel er det sjette gang dette direktivet oppdateres.
Plassen tillater ikke å gå inn på detaljene her, ettersom direktivet er svært teknisk. De som er interessert kan kontakte undertegnede for mer detaljert informasjon.
Denne revisjonen handler primært om å utvide direktivets vedlegg om hvilke stoffer som anses å utgjøre en risiko. Fra YS’ side (spesielt fra medlemsforbundene SAFE og Parat) er det spilt inn ønske om at en særlig ser på avgasser på plattformer og i flyindustrien. YS tar dette med seg i den videre konsultasjonsprosessen.
En arbeidstakervennlig handelspolitikk
Handelspolitikken blir stadig viktigere, ettersom den globale handelen og det økonomiske samarbeidet over landegrenser øker.
Europa mangler mange kritiske råvarer dersom en skal lykkes med det grønne skiftet. Samtidig er det et stort energiunderskudd i EU som kun kan dekkes gjennom internasjonale avtaler. Europa har også behov for å eksportere sine produkter, for å opprettholde vekst og velstand.
EU reforhandler derfor nå flere av sine handelsavtaler. Nye avtaler inngås også med land der det er betydelige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, herunder Kina.
EFS er positiv til handel over landegrensene, fordi det bidrar til arbeidsplasser, verdiskapning og velferd. Samtidig er EFS krystallklar på at nye handelsavtaler må etableres på basis av eksisterende regler (f.eks. ILO-konvensjoner), og at EU må være langt mer proaktiv i sitt arbeid med å inkorporere arbeidstakeres rettigheter i handelsavtaler.
På møtet i Madrid vedtok en derfor et dokument med følgende fem krav til nye handelsavtaler:
En demokratisk prosess: Arbeidstakernes organisasjoner må involveres tidlig i prosessen med nye handelsavtaler, for å sikre at avtalene ikke utformes på en måte som undertrykker lønns- og arbeidsforhold.
Arbeidsrettigheter og sosiale rettigheter skal inkorporeres: Alle avtaler må ha klausuler om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter. Avtalene må utformes på en slik måte at disse rettighetene settes i sentrum for avtalenes innhold.
Gjennomføring og sanksjoner: EU må sikre at avtalenes formuleringer om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter faktisk gjennomføres. Brytes disse rettighetene må avtalene ha mekanismer som sikrer at brudd på rettighetene rettes opp.
Spredte og bærekraftige forsyningskjeder: EU må ha større spredning på sine råvareleverandører. I dag er man for avhengig av enkeltland, og hvor det i noen er grove rettighetsbrudd. I tillegg må EU går bort i fra tenkningen om at «laveste pris gir høyeste profitt». I stedet må EU vurdere handelsavtaler utfra det som gagner menneskene og arbeiderne i både avtalelandet og i Unionen.
Diskusjonspapir om en europeisk jobbgaranti
I flere land, også i Norge, har det vært prøvd ut modeller om ulike jobbgarantier. Mest kjent er trolig ungdomsgarantien – der myndigheter i flere europeiske land garanterer at ungdom under en viss alder enten skal ha tilgang på utdanning eller jobb. Også under korona-pandemien ble ulike jobb-garanti-ordninger iverksatt (eller forsøkt implementert).
EFS ønsker nå en debatt om en skal utmeisle en europeisk jobb garantiordning, med et spesielt fokus på langtidsledige. Disse utgjør nå 39 % av samtlige arbeidsledige i EU. Det var bred enighet på møtet om at spesielle tiltak er nødvendig, for å få bukt med langtidsledigheten. De gjelder spesielt blant unge, men også andre grupper som har problemer med å komme inn i det ordinære jobbmarkedet, f.eks. migranter.
Samtidig ble det understreket at denne type garantier må være et reelt trepartssamarbeid, der arbeidstakerorganisasjoner, myndighet og næringsliv sammen arbeider frem gode modeller.
Møtet gjorde også en rekke administrative vedtak hvorav de viktigste var:
Møtet vedtok å gi fagforeningsføderasjonene KSSH og BSPSH fra Albania og KSBiH fra Bosnia observatørstatus i EFS.
Regnskapet for 2022 og nye medlemskontingenter ble vedtatt.
ETUC organiserer fra tid til annen større demonstrasjoner i samarbeid med sine medlemmer. Neste store demonstrasjon avholdes i Paris 9. – 13. oktober, der hovedparolene er «nei til nedskjæringer» og «ja til full likestilling». YS vil støtte opp under demonstrasjonen gjennom virtuell deltakelse. For mer informasjon
Ønsker du mer informasjon om EFS og saker som behandles der, ta gjerne kontakt med undertegnede, eller besøke organisasjonens hjemmeside.
På vegne av 240 000 medlemmer, velger YS å forlenge bankavtalen med Nordea ut 2026.
YS og Nordea har en lang historikk som partnere. Samarbeidet startet allerede i 2007 – den gang med Gjensidige Bank som ble kjøpt av Nordea i 2018. Siden har YS-medlemmene hatt tilgang til god service og konkurransedyktige betingelser på blant annet boliglån og spareprodukter.
Leder av privatmarkedet i Nordea, Randi Marjamaa og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: YS
Publisert: 29.09.2023
– Nordea er en stor aktør innen foreningsmarkedet. At en organisasjon som YS fortsetter å velge oss som sin bank, er en tillitserklæring. Vi skal ivareta alle deres økonomiske interesser for fremtiden, og levere gode kundeopplevelser, sier leder av privatmarkedet, Randi Marjamaa.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener medlemmene har mye å glede seg over i årene fremover.
– Vi har sikret en solid og konkurransedyktig avtale med Nordea som gir medlemmene en god dagligbank, god kundeservice og fortsatt gode betingelser, sier han.
Ønsker flere medlemmer velkommen
Både YS og Nordea har store vekstambisjoner, og denne avtalen sikrer eksisterende og nye medlemmer av YS sine 11 forbund en bankavtale som dekker alle deres viktige finansielle behov, med markedsledende betingelser.
Randi Marjamaa tror mange av de 240 000 YS-medlemmene vil sette pris på tryggheten ved å være kunde i en stabil og trygg bank med nordiske muskler.
– Vi kjenner YS sine medlemskunder og merker at det er i tider som nå det er viktig å ha en solid samarbeidspartner som vet hva medlemmene er opptatt av, kjenner markedet og som er opptatt av å gi god kundeservice. Mange YS-medlemmer er allerede kunder, men vi er klare til å ta imot enda flere, sier Marjamaa.
YS-lederen: – Solid og konkurransedyktig avtale
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at usikre tider der rentene går opp, matvarepriser stiger og en kollektiv usikkerhet knyttet til hvordan verden ser ut fremover, gjør det ekstra viktig å ha en fagforening i ryggen.
– Vi representerer den største bredden av norsk arbeidsliv, og avtalen med Nordea vil bidra til å gjøre hverdagen for de av oss som tar den i bruk mer forutsigbar. Jeg oppfordrer de av våre medlemmer som ikke allerede bruker Nordea til å gjøre det. De som ikke er medlem av YS, men er på utkikk etter lavere renter, bør melde seg inn i ett av våre forbund, for deretter å bruke medlemsfordelene vi tilbyr, sier han og legger til:
– Sammen bidrar vi til mer økonomisk forutsigbarhet for våre medlemmer.
– Konkurransen i bankmarkedet fungerer ikke godt nok, og det må bli enklere å bytte bank. Gode tiltak kan være at kundene får med seg kontonummeret sitt når de bytter bank og at de kompliserte produktpakkene i markedet brytes opp. I tillegg må Konkurransetilsynet ta en aktiv rolle og slå ned på konkurranseskadelig atferd, skriver YS' sjeføkonom, Merete Onshus.
– Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem, skriver YS’ sjeføkonom Merete Onshus. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
– Bytter du teleleverandør, beholder du telefonnummeret. Slik bør det bli med bankkontoen din også, skriver YS’ sjeføkonom Merete Onshus i et innlegg i Dagens Næringsliv.
– DN kunne 18. september fortelle at bankkundenes lojalitet er kraftig svekket. Hver fjerde bankkunde vurderer å bytte bank. Det er i så fall veldig gode nyheter. Gjennom å bytte bank eller å forhandle med banken om bedre rente kan vi som kunder spare mye. Hvis mange nok bytter bank eller truer med å gjøre det, gir det et press på næringen som kommer alle kundene til gode. Det er særlig viktig i den dyre tiden vi lever i. En dyrtid som det for øvrig ser ut til at bankene selv har kommet veldig godt ut av foreløpig, skriver Onshus.
– Lojalitet er vanligvis en god ting, men som forbruker er det sjelden du blir belønnet for det. Tvert imot, lojale, eldre kunder får dårligere rente enn yngre kunder, selv om risikoprofilen til de to kundegruppene skulle tilsi det motsatte, slik Jarle Haug og Sindre Noss skrev om i DN i mai i år. Slik prisdiskriminering er ett av flere tegn på at konkurransen om kundene ikke fungerer godt nok.
Noen få, stor aktører dekker mye av markedet
– Allerede i 2015 varslet Konkurransetilsynet om at konkurransen i markedet for boliglån var for dårlig. De pekte blant annet på at det var noen få, store aktører som dekket mye av markedet, og at bankene signaliserte sine strategier i media. Slik utveksling av konkurransesensitiv informasjon kan gjøre det lettere å koordinere prisatferden, og dermed påvirke konkurransen i markedet. Siden Konkurransetilsynets rapport har det vært flere problematiske oppkjøp. Utfordreren Sbanken ble kjøpt av DNB, og nå vil Nordea overta personkundene til Danske Bank, dersom de får godkjenning fra Konkurransetilsynet, skriver Onshus.
– Konkurransen begrenses også av at mange banker har lojalitetsprogrammer som kobler ulike produkter sammen og gir rabatter ut fra hvor mange produkter man kjøper. Det tilslører prisene og gjør det vanskeligere å sammenligne produkt for produkt. Har du fått et gunstig tilbud på boliglån, kan hele refinansieringsprosessen fort ende med en full gjennomgang av både banktjenester, forsikring og spareprodukter. Da er det lett for mange å bli værende hvor de er. Simen Munter argumenterte godt i DN i mars i år for at forbudet vi i utgangspunktet har mot slike pakker, bør børstes støv av.
Slitsomme problemer hvis du bytter bank
– Den vanligste koblingen mellom ulike produkter er at bankene krever at du bruker dem som dagligbank for å gi deg lån. Flytter du boliglånet, kreves det altså at du også flytter brukskonto. Dette gir opphav til flere slitsomme bytteproblemer, påpeker Onshus:
Du må bytte kontonummer. I så måte fungerer det å bytte bank vesentlig annerledes enn å bytte for eksempel telefonabonnement eller strømselskap, som etter hvert har blitt veldig enkelt for kunden.
Selv om du får med e-fakturaavtalene dine til ny bank, må du selv overføre avtalegiro og underrette arbeids- og oppdragsgivere, NAV, skattemyndighetene og andre som du mottar eller kan motta penger fra, om ditt nye kontonummer. Det kan bli mye styr hvis du glemmer noen.
Avslutter du ditt kundeforhold helt med den gamle banken, mister du tilgang til nettbank og kontoutskrifter. Dette er opplysninger som kan være et svært verdifullt arkiv i mange sammenhenger.
– Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem:
En opprydding i praksisen rundt koblingshandel og produktpakker er på sin plass.
Det bør bli enklere å bytte bank, blant annet må spørsmålet om kontonummerportabilitet vurderes på nytt.
Konkurransetilsynet må ta en aktiv rolle. Tilsynet må slå ned på signalisering og andre tilløp til stilltiende prissamarbeid når de avdekker det.
YS Arbeidslivsbarometer: Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben
Klimaspørsmålet ble en av de viktigste sakene i valgkampen, men samtidig tror halvparten av arbeidstakerne at det grønne skiftet ikke vil få konsekvenser for deres egen jobb.
– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB
Publisert: 10.09.2023
– Valgkampen og politikernes diskusjon rundt klima viser hvor vanskelig det er for folk å forstå hva endringene betyr for dem. Debatten har nesten utelukkende handlet om store og langsiktige energiutbyggingsprosjekter vi ikke kjenner realismen i, og ikke om hva klimaendringene betyr for egen arbeidsplass, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
En stadig mer alvorlig klimakrise gjør behovet for bærekraftig og grønn omstilling viktigere enn noen gang, men færre enn før tror vi har noe å bidra med for å kutte utslippene på jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer.
– Det har vært en skuffende valgkamp, gitt de klimautfordringene mange nylig har kjent på kroppen. Politikerne har et stort ansvar for å bidra til at folk flest forstår hva klimaendringene betyr og hva som må til for å bremse utviklingen. Partiene gir ingen realistiske beskrivelser av en fremtid uten reversering av klimaendringer. Dermed får vi heller ikke oppslutning om nødvendige klimatiltak, mener Skjæggerud.
– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb. Her har vi alle feilet, også fagbevegelsen. Vi må informere om og mobilisere for endringene som kommer, sier YS-lederen.
Arbeidstakere flest ser ikke for seg hvordan det grønne skiftet vil påvirke deres egen arbeidssituasjon. Yngre er mer positive til det grønne skiftet enn sine eldre kollegaer, viser YS Arbeidslivsbarometer.
– Hvis vi ikke er tilstrekkelig forberedt på det grønne skiftet, risikerer vi at konsekvensene treffer mange unødvendig hardt og bidrar til et utrygt arbeidsliv. Det vil også føre til lavere oppslutning om nødvendige klimatiltak, påpeker Skjæggerud.
– Vi må ha tydelig og forskningsbasert informasjon om fordelingseffektene av klimaendringene og virkningen av klimapolitikken. Det er det politikernes ansvar å sørge for. Men også fagbevegelsen og arbeidsgiverne må samarbeide om effektive tiltak til støtte for arbeidstakerne og bedriftene. Klarer vi det kan vi sammen jobbe for en grønn og rettferdig omstilling, sier han.
– Det grønne skiftet handler ikke bare om store, politiske beslutninger og reguleringer, men like mye om små endringer i hverdagen og på arbeidsplassen. Derfor er det et problem at færre enn før mener de har noe å bidra med. Alle spiller en viktig rolle, fordi endringene også kommer helt ned på den enkelte arbeidsplass. Det krever at alle har tilstrekkelig kunnskap og verktøy til å gjennomføre klimakutt, sier Skjæggerud.
YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon
– YS’ utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på det kravet, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 25.08.2023
– Forhandlingsresultatet gir viktig forutsigbarhet for våre medlemmer. Det har vi bedt om lenge, sier Ruud Thorkildsen, som har ledet YS’ forhandlingsdelegasjon.
– Det har vært viktig for oss at ansatte med pliktig fratreden sikres på en god måte. Her har vi fått til en egen prosess som skal være ferdig innen 1. juli 2024, sier Thorkildsen.
– Forhandlingene har vært krevende. Dette har vært en prosess, hvor mye har stått på spill for medlemmene våre. Det har ikke vært mulig å få gjennom alle krav, men resultatet er godt nok til at vi kunne komme til enighet. Alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere vilkår for yngre årskull enn det som ligger i den avtalen som nå er inngått, sier hun.
I tillegg til YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har Jens Jahren, leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter, forhandlet på vegne av YS.
Hva er særaldersgrenser?
Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.
YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særadersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.
YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren
– Både samfunnet og den ansatte trenger særaldersgrenser, sier Ruud Thorkildsen.
– Det er for eksempel viktig at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.
– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, understreker hun.
En fem år lang prosess
Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.
Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.
Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.
Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.
- Denne uka fikk vi medlemstallene for YS per 1. juli. Vi er nå over 240 tusen medlemmer. Det er så bra, sier en entusiastisk YS-leder Hans-Erik Skjæggerud på plass i Arendal.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen er klare for Arendalsuka. Foto: Liv Hilde Hansen
Publisert: 17.08.2023
YS-forbundene har hatt en medlemsvekst fra 230 til 240 tusen medlemmer i løpet av det siste halvannet året.
– Forbundene og ikke minst de tillitsvalgte har gjort en utrolig innsats. All honnør til dem, sier Skjæggerud.
– Hatten av – for en jobb! Og vi er egentlig klare til å bare kjøre videre, istemmer nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Den jobben forbundene og deres tillitsvalgte gjør for å rekruttere nye medlemmer og beholde de vi har, er umåtelig viktig for å styrke den norske modellen. Trepartssamarbeidet er avhengig av representative parter. Da trenger vi å øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere, mener YS-lederen.
– De fleste arbeidstakere stiller seg positive til å være organisert, også de som er uorganisert. De må imidlertid snakkes med, få informasjon om hva medlemskapet gir av fordeler og få et konkret tilbud om å melde seg inn, sier han.
– Denne uka har ikke bare gitt oss gode tall. Vi har fått fremlagt YS Arbeidslivsbarometer, med mange interessante funn, fortsetter Skjæggerud.
– YS har også hatt et arrangement sammen med vår samarbeidspartner Gjensidige, hvor vi tok opp ett av hovedsatsingsområdene våre – «Vi er totalberedskapen», sier en fornøyd Thorkildsen.
– Nå gleder vi oss egentlig bare til høsten og tiden som kommer. Å dra rundt i landet, møte tillitsvalgte og jobbe videre med å rekruttere for et sterkere, organisert arbeidsliv. Jeg håper denne positive medlemsutviklingen tjener som motivasjon til å fortsette det gode og viktige rekrutteringsarbeidet, sier Skjæggerud.
