Dag Anders Stutlien (49) ble i dag valgt som ny leder av Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han legger vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjonen vil prege arbeidet fremover. Lars Ullensvang (44) er valgt som ny nestleder.
Dag Anders Stutlien (til høyre) er valgt som ny leder av Befalets Fellesorganisasjon (YS). Lars Ullensvang (til venstre) er valgt som ny nestleder. Foto: Øyvind Førland Olsen.
Publisert: 15.06.2023
– Jeg går til oppgaven som leder av BFO med stor ydmykhet og gleder meg til å ta fatt på arbeidet. BFO har et fremoverlent team, som jeg gleder meg til å fortsatt være en del av. Jeg er opptatt av at dette en jobb jeg skal gjøre på vegne av BFOs medlemmer. Det er de om er viktige, sier Stutlien.
Valget av ny forbundsledelse ble gjennomført 15. juni under BFOs 12. ordinære kongress på Sundvolden Hotel.
– Vi har mange utfordringer foran oss. Vi lever i en utfordrende tid når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette påvirker selvsagt også vårt arbeid. BFO har vært og skal fortsette å være en del av prosessen med å påvirke Forsvarets langtidsplan og budsjetter, sier Stutlien.
Dag Anders Stutlien har vært forhandlingsleder i BFO og ble ansatt i august 2021. Stutlien har vært nestleder i BFO fra januar 2023.
Han har sin bakgrunn fra Sjøforsvaret, med bred erfaring fra både operativ- og forvaltningstjeneste. Stutlien er kommandørkaptein av grad.
Lars Ullensvang er major, har bakgrunn fra Luftforsvaret og har vært tillitsvalgt i BFO-organisasjonen KAFO (Kadettenes Fellesorganisasjon).
– Forsvarssjefens fagmilitære råd føyer seg til alle advarslene om gapet mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges evne til å håndtere den. Regjeringen må sørge for at gapet tettes, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun
Publisert: 07.06.2023
Forsvarssjefens fagmilitære råd legges frem hvert fjerde år, og onsdag ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen regjeringen sine anbefalinger for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.
– Vi forventer at forsvarsministeren og regjeringen tar anbefalingene som kom i dag på alvor. Det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sikre landet vårt fremover, sier lederen av YS Stat.
Jahren har sin yrkesbakgrunn fra mange år i Forsvaret og har vært leder av Befalets Fellesorganisasjon i YS.
Alle råd peker i samme retning
Regjeringen har nå et bredt kunnskapsgrunnlag fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og nå også forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle peker på det samme: Det er et stort gap mellom dagens sikkerhetspolitiske situasjon og Norges evne til å møte ulike trusler og kritiske situasjoner, i følge Jahren.
– Det er på tide at regjeringen åpner øynene og går fra ord til handling, poengterer han.
Trenger kompetent personell som kan håndtere utstyret
Regjeringen må også huske at et godt forsvar ikke bare handler om utstyr, men like mye om kompetent personell til å håndtere utstyret, påpeker lederen for YS Stat.
– Her er vi ved kjernen: Vi står i en erfarings- og kompetansekrise i Forsvaret, og som det er på tide å ta på alvor. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli dramatiske, advarer han.
– Forsvarssjef Kristoffersen sier det er tilstrekkelig med personell i Forsvaret. Det stemmer ikke. Vi vet at det mange stillinger står ubesatte. I tillegg vet vi at mange klareres for stillinger og ansvarsområder alt for tidlig. Årsakene til dette er manglende satsing på kompetanse og for lite trening, sier Jahren.
Må satse på trening og kompetanse
– Dagens trusselbilde er et helt annet enn for noen år siden. Nå har vi en fullskala krig i et europeisk land. For første gang er klima vurdert som et element som påvirker sikkerheten vår. Nå må vi få et forsvar som reflekterer dagens trusselbilde, sier lederen av YS Stat.
– Hvis vi skal være sikre i fremtiden må vi satse på trening og kompetanse, mener han.
– Jeg forventer at regjeringen følger opp forslaget om en langtidsplan for sivil beredskap. Arbeidslivet er en del av den sivile beredskapen. Dermed må partene involveres, krever YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Publisert: 05.06.2023
I dag leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Kommisjonen har vurdert styrker og svakheter ved dagens systemer for beredskap.
– YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. Det bekreftes i rapporten som ble overlevert i dag, påpeker Skjæggerud.
– Vi har levd med en forestilling om at samfunnssikkerhet og beredskap ikke er noe vi trenger å bry oss særlig om i hverdagen. Både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen viser oss at den tiden er over. Beredskap må høyt opp på den politiske dagsordenen, påpeker YS-lederen.
Kommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen
Skjæggerud sier han er fornøyd med at Totalberedskapskommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen for nødetatene. Det samme gjelder den offentlig organiserte redningstjenesten, der dette ikke er gjort. Da blir både responstiden og kvaliteten på tjenesten godt kjent for publikum.
– Økt satsing på beredskap må følges opp med ressurser og økonomiske bevilgninger, poengterer Skjæggerud.
– Vi trenger et taktskifte. Vi må planlegge og samhandle bedre. Etater som jobber med beredskap må øve mer sammen, men det krever igjen mer ressurser, mener han.
Felles situasjonsforståelse og sterkere koordinering
Totalberedskapskommisjonen peker på svakheter ved den overordnede koordineringen når det oppstår uønskede hendelser.
Under koronapandemien fikk ett departement særskilt ansvar å koordinere regjeringens innsats, på tvers av de ulike departementene. Det fungerte bra, på tross av noen svakheter, konkluderer kommisjonen.
– Kommisjonen ser dette opp mot at regjeringen valgte å ikke gjøre det samme da krigen brøt ut i Ukraina. Det førte til betydelige svakheter i den overordnede koordineringen, sier Skjæggerud.
Kommisjonen foreslår at regjeringer etablerer et fast lederdepartement, som trer inn når det skjer uønskede hendelser som krever tverrsektoriell situasjonsforståelse og koordinering og samordning på tvers av bransjer og sektorer.
Kommisjonen forslår også at det etableres et sentralt beredskapsråd, som går inn i en sammenhengende beredskapsstruktur. Her skal også regionale og lokale beredskapsråd være med.
– Dette er forslag det er svært viktig at regjeringen følger opp, fordi det vil bidra både til en sterkere beredskapskult og bedre tenkning rundt beredskap, sier YS-lederen.
YS, LO og Unio feirer at Norge endelig har ratifisert ILO-konvensjon 190 mot vold og trakassering i arbeidslivet.
– Ved å ratifisere konvensjonen signaliserer Norge at arbeidslivet skal være fritt for vold og trakassering, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.h.), LOs førstesekretær Julie Lødrup (i midten) og Unios leder Ragnhild Lied (t.v.) da de møttes for å feire ratifiseringen. Foto: Nora Sørensen/Unio
Publisert: 01.06.2023
– Vold og trakassering mot jenter og kvinner er et av de mest seiglivede bruddene på menneskerettighetene. Ved å ratifisere konvensjonen signaliserer Norge at arbeidslivet skal være fritt for vold og trakassering.
Det uttalte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, LO førstesekretær Julie Lødrup og Unios leder Ragnhild Lied da de møttes for å feire at Stortinget har ratifisert konvensjonen.
Norge er først ute i Norden med å forplikte seg til å følge ILO-konvensjon 190 mot vold og trakassering i arbeidslivet. Det skjer fire år etter at den ble vedtatt av ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon. Både YS, LO og Unio var aktive i ILOs forhandlinger om konvensjonen.
Flertallet av verdens arbeidere mangler kjøreregler som skal beskytte dem mot vold og trakassering. Fagforeningsledere fra verdens minst beskyttede arbeidstakere ledet an i spontan sang og dans da konvensjonen ble vedtatt i ILO.
– ILOs grunnmur er et anstendig arbeidsliv som skal sikre ale velferd og velstand. Det er ikke nok at vi i Norge har et godt arbeidsliv, så lenge arbeidsfolk verden over ikke har det, uttaler Skjæggerud, Lødrup og Lied.
YS, LO og Unio har arbeidet med å implementere konvensjonen til norsk lov etter at den ble vedtatt.
Onsdag kveld ble YS Spekter-forbundene Delta og Parat og arbeidsgiverforeningen Spekter enige i sykehusoppgjøret. – Jeg er godt fornøyd med at vi har fått til reallønnsvekst og et oppgjør som sikrer uttelling for kompetanse og ivaretar våre fagarbeidere, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Delta
Publisert: 31.05.2023
– Alle er sikret minimum kr 23 000 i lønnstillegg, opplyser Ellefsen og sier han er spesielt fornøyd med å ha fått gjennomslag for et nytt ansiennitetstrinn på 16 år for fagarbeidere. Det gir en minstelønn på 500 000 kroner per år.
– Vi har dermed nådd en viktig milepæl. Dette er et viktig grep for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, sier han. Vi er også fornøyd med at vi har fått et nytt ansiennitetstrinn på minstelønnsstigen på 6 år slik at vi sikrer en jevnere lønnsutvikling for alle grupper.
Ellefsen fremhever også at lørdags- og søndagstillegget er hevet. Dette utgjør nå 26 prosent av timelønn, minst 70 kr. per time.
– Dette er et resultat som har vært viktig for våre medlemmer, sier han.
– For oss har det vært vesentlig å ivareta hele bredden av ansatte på sykehusene. Alle fagfolkene og yrkesgruppene trengs for å kunne drive gode sykehus. Uten våre medlemmer stopper sykehusene, påpeker Ellefsen.
– Vi har vært opptatt av kvalitet og kompetanse. Det er et betydelig behov for både å beholde og rekruttere de gode fagfolkene. Det vil være økt etterspørsel etter helse- og sykehustjenester. Det må være attraktivt å jobbe på sykehusene. Kompetanse og utvikling av kompetanse er vesentlig. Det må ivaretas. Gjennom forhandlingene har vi oppnådd et resultat i tråd med våre prioriteringer, sier Ellefsen.
– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer i de viktige helseyrkene. Det sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter, før sykehusoppgjøret starter onsdag.
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
Publisert: 31.05.2023
– Våre medlemmer har sakket akterut sammenlignet med privat sektor. Den utviklingen må snus. Vi må kunne beholde og rekruttere dyktige fagfolk. Det regner vi med at også Spekter er opptatt av, sier Ellefsen, som forventer et resultat på linje med oppgjøret for kommuneansatte.
Ellefsen understreker at det er viktig å ivareta alle yrkesgrupper og profesjoner på sykehusene.
– Sykehusene må tilby god kvalitet og god pasientbehandling. Da er alle fagfolkene viktige. Sykehusbehandling innebærer en kjede av yrkesgrupper som alle er med på å sørge for gode sykehusopphold for pasientene, påpeker Ellefsen.
– Realiteten er at uten dette mangfoldet av yrkesgrupper vil sykehusene stoppe opp. Det er behov for helsefagarbeidere, ambulansepersonell, helsesekretærer, barnepleiere, portører, aktivitører, audiografer, kjøkkenansatte, renholdere og administrative og tekniske tjenester. Sykehusene trenger alle. Pasientene trenger alle. Fagfolkene trenger hverandre, sier Ellefsen.
Dette er YS Spekters hovedkrav:
Reallønnsvekst og en økonomisk ramme på nivå med kommunal sektor
Kompetanse, ansvar og ubekvem arbeidstid skal gi lønnsmessig uttelling
Lønnssystemet må stimulere til kompetanseutvikling
Ellefsen er opptatt av å påpeke at frontfagsrammen ikke er en fasit.
– Rammen er ikke et tak. Vi legger vi til grunn at det er fullt mulig innenfor rammen av frontfagsmodellen å prioritere sykehusansatte i årets oppgjør, sier han.
– Det vil være direkte farlig å be ansatte fortsette i jobben når de ikke lenger fyller tøffe fysiske og psykiske krav, sier YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Tirsdag startet forhandlingene om særaldersgrensene.
F.v. Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter sammen med YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen da forhandlingene startet tirsdag. Foto: Liv Hilde Hansen
Publisert: 30.05.2023
I forhandlingene møtets Arbeids- og inkluderingsdepartementet på den ene siden og arbeidstakerorganisesajonene på den andre siden.
YS representeres av nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, leder av YS Stat, Jens Jahren og leder av YS Kommune og YS Spekter, Trond Ellefsen.
Hva er særaldersgrenser?
Vi finner særaldersgrenser i yrker der det stilles særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. I en rekke yrker med slike, store belastninger har de ansatte hatt rett til full pensjon før de fyller 67 år, (fra 65, 63 og 60 år).
YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren
– Dette er særaldersgrenser vi trenger, både som samfunn og som ansatte, sier Ruud Thorkildsen.
– Tenk for eksempel på hvor viktig det er at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.
– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, sier hun.
En rekke yrkesgrupper kan blir hardt rammet
YS organiserer blant annet befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.
– Disse vil kunne bli hardt rammet hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemmer seg for store endringer, påpeker YS’ nestleder.
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen under åpningen av særaldergrenseforhandlingene. Foto: Liv Hilde Hansen
Finansforbundet og Finans Norge har blitt enige. Dermed unngås mekling og fare for streik i bank og forsikring fra 6. juni. Resultatet innebærer et generelt tillegg på 2,65 prosent til alle, minimum 18 000 kroner til hver.
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild
Publisert: 23.05.2023
Finansforbundets leder Vigdis Mathisen er fornøyd med resultatet.
– Vi har fått gjennomslag for to viktige krav: Høyere andel generelt tillegg som gis til alle og en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Dette vil treffe medlemmer på alle nivå. Rammen for oppgjøret er på 5,2 prosent.
– For oss har det vært viktig å sikre alle et godt sentralt tillegg. Vi har medlemmer på alle lønnsnivå med ulik type kompetanse. Med dette resultatet har vi klart å løfte hele laget – i en tid der prisvekst og renteøkninger rammer bredt, sier hun.
Lokale forhandlinger
Oppgjøret omfatter over 20 000 medlemmer i finans og gjelder fra 1. mai 2023.
Når det nå er enighet om det sentrale tillegget, er det tid for lokale oppgjør i hver enkelt bedrift.
– Næringen leverer rekordresultater, og med dette oppgjøret er det stort rom for bedriftene å gi gode lønnstillegg til mange av våre medlemmer, sier Mathisen.
Brudd 4. mai
Det ble brudd i forhandlingene 4. mai og meldt plassoppsigelse for over 20 000 medlemmer i finans. Partene har i uformelle møter kommet til enighet uten bistand fra Riksmekleren.
– Hele organisasjonen har gjort en formidabel innsats med konfliktberedskap i tilfelle streik. Vi tar med oss erfaringene fra dette arbeidet, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener det er bra at regjeringen har tatt grep for å dekke de økte kostnadene knyttet til lønns- og prisvekst, særlig i kommuner og sykehus. – For offentlig sektor svarer dette budsjettet i stor grad opp de kortsiktige utfordringene de står overfor, sier han.
YS’ politiske ledelse på besøk i Oslo Fengsel for å gjøre seg kjent med forholdene i kriminalomsorgen. F.v. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, Tor Erik Larsen, forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (YS) og direktør ved Oslo Fengsel, Nils Leyell Finstad. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
– Ikke overraskende har oljepengebruken økt. Det er forståelig og nødvendig. Det er likevel skuffende at regjeringen, selv med så kraftig økt oljepengebruk, ikke har klart å prioritere opp områder som tolletaten og kriminalomsorgen, sier YS-lederen.
– Disse områdene har vært underfinansiert i lang tid, og det er på tide at dagens regjering viser handlekraft og bidrar til å styrke disse områdene.
Også kommuneøkonomien er presset mange steder og hadde trengt en sterkere satsning, mener YS:
– Kommuneøkonomien må ha rammer som sikrer kvaliteten i de helt grunnleggende velferdstjenestene som er tett på innbyggerne, påpeker han.
Kritisk til at tolletaten og kriminalomsorgen ikke styrkes på lang sikt
YS-leder Hans Erik Skjæggerud er kritisk til at regjeringen ikke har gått inn for en varig styrking av blant annet tolletaten og kriminalomsorgen.
– Det vi ser i revidert nasjonalbudsjett er en oppjustering av den negative utviklingen knyttet til prisveksten, men det er ingen styrking av verken tolletaten eller kriminalomsorgen. Konsekvensene av å ikke øke bevilgningene kan bli dramatiske. Her har vi pekt på den viktige innsatsen tolletaten gjør ved grensene, knyttet til stansing av ulovlige og farlige varer, sier Skjæggerud.
Når det gjelder kriminalomsorgen mener YS det er bekymringsverdig at regjeringen ikke tar inn over seg dette er en etat som har fått redusert sine budsjetter over lang tid.
– Hvis ikke dette snur, vil det gå ut over soningsforholdene og ikke minst rehabilitering av mennesker som er dømt til soning. At regjeringen kompenserer for økte kostnader som lønn, pris og husleie skulle bare mangle. Men en kompensasjon er kun en kompensasjon. Det vi ber om er en styrking av etaten. Det vil tjene hele samfunnet, understreker Skjæggerud.
Forbundsleder Vigdis Mathisen. Foto: Sverre Chr. Jarild
Etterlyser bedre samarbeid om cybersikkerhet og beredskap
Finansforbundet (YS) er kritisk til at regjeringen ikke prioriterer cybersikkerhet og totalberedskap i revidert nasjonalbudsjett.
Senest i februar i år la Riksrevisjonen frem en rapport som kom med kritikk av Justis- og beredskapsdepartementets mangelfulle arbeid med å samordne digital sikkerhet i sivil sektor. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil konsekvensene av svakheter i beredskap og tverrsektoriell organisering bli desto mer alvorlige.
– Cyberangrep kan føre til at samfunnskritiske funksjoner, slik som helsetjenester, kraftforsyninger eller betalingsløsninger kan bli satt ut av spill, sier leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen.
– Da er det avgjørende med gode samarbeidsmekanismer på tvers av sektorer for å sikre Norges totalberedskap. Dette bør Regjeringen prioritere nå, sier hun.
YS har fått ny generalsekretær og ny kommunikasjonssjef
Håvard Lismoen har gått inn i rollen som generalsekretær på permanent basis, mens Maria Østerhus Lobo har tiltrådt stillingen som kommunikasjonssjef.
Publisert: 10.05.2023
– Jeg er veldig glad for at Håvard har takket ja til stillingen som generalsekretær. Han kjenner YS godt og vet godt hva vi står for, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– YS og våre 11 medlemsforbund er i vekst og utvikling. Jeg er trygg på at Håvard med sin bakgrunn og erfaring vil være svært viktig for YS-fellesskapet fremover, sier han.
– Jeg skal jobbe for å øke organisasjonsgraden sammen med dyktige kolleger og tillitsvalgte i YS og forbundene. YS skal bidra til å løse mange av de viktige oppgavene arbeidslivet står overfor, sier Lismoen.
Lismoen har lang erfaring i YS, og sier han går til oppgaven med stor grad av ydmykhet.
– Jeg får det øverste, administrative ansvaret for en organisasjon med enorme muligheter. YS både har og vil få en nøkkelrolle i årene som kommer, mener han.
Samtidig som Lismoen gikk inn i rollen som generalsekretær, fikk YS også ny kommunikasjonssjef:
– Med 230 000 medlemmer og 11 forbund i ryggen gleder jeg meg til å ta fatt på denne viktige jobben, sier Maria Østerhus Lobo.
– Jeg har fått en tydelig bestilling knyttet til å øke kunnskap og kjennskap til YS, og ikke minst vise frem bredden og den viktige jobben våre medlemmer gjør. Det å arbeide i en organisasjon som representerer yrker som utgjør selve ryggraden i samfunnet vårt, det inspirer og motiverer meg veldig. Jeg ser frem mot å bli ordentlig kjent med dyktige kolleger og ikke minst forbundene våre, sier Lobo.
