Resolusjonene viser retning, med en sterk fagbevegelse. foto: Øyvind Førland Olsen/BFO
YS-kongresser og YS-konferanser
For et tryggere og mer rettferdig arbeidsliv
Kongressen vedtok åtte resolusjoner om noen av de viktigste utfordringene i arbeidslivet og samfunnet. Uttalelsene viser retning for et tryggere, mer rettferdig og fremtidsrettet Norge, med en sterk fagbevegelse og reell medbestemmelse.
Publisert: 23.10.2026
Fagforeninger er avgjørende for å sikre arbeidstakere rettigheter, innflytelse og utvikler gode løsninger i fellesskap. I en verden preget av uro, teknologiske skifter og store omstillinger er organiserte arbeidstakere en avgjørende kraft for demokrati, trygghet og rettferdig fordeling.
Hvordan makten er fordelt er helt avhengig av styrking av vår velferdsstat, demokrat utviklingen og tillitten i samfunnet vårt. Derfor er det nødvendig å få til en maktutredning nå, en maktutredning som viser hvor makten ligger i dag, hvordan den utøves, og hvem som får større eller mindre innflytelse, og da må en iverksette tiltak, fordi vi må sikre arbeidstaerne god og reell innflytelse.
Resolusjonene viser hvordan YS vil bruke fellesskapet og partssamarbeidet til å forme framtidens arbeidsliv og sikre at arbeidstakernes stemme står sterkt når samfunnet endres.
Vår sikkerhet og beredskap er under press – nye utfordringer krever nye svar
Vi må løse kompetanseparadokset
Alle må ha rett til en forsvarlig arbeidsbelastning
– Jeg tror det skremmer en del unge vekk at tonen i sosiale medier og kommentarfelt er som den er, sier Tonje Brenna. Foto: Thomas Brun NTB Studio
YS-kongresser og YS-konferanser
Tonje Brenna hos YS: – Frykter hatkommentarer driver unge bort fra politikken
– At tonen er som den er i kommentarfeltene, tror jeg skremmer en del unge vekk. Demokratiet forvitrer hvis ikke flest mulig kan delta, mener Tonje Brenna.
Tirsdag 20. oktober var parlamentarisk leder for Norges største parti og nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, gjest ved YS-kongressen.
Like før Brenna ankom, delte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ut likestillingsprisen til Rosa kompetanse, som kurser ansatte i hvordan møte kjønns- og seksulalitetsmangfold på en god måte.
Skjæggerud advarte mot at netthatet øker og at grensene flyttes for hva som er akseptabelt å si. Også Arbeiderpartiet og sentrale politikere har blitt utsatt for hets.
– Hva gjør en så sentral politiker som Tonje Brenna for å håndtere den typen ytringer som rettes mot deg?
– Jeg har en regel: Det du kunne sagt til meg hjemme i stua mi uten at jeg ber deg om å gå, det kan du få lov å skrive til meg på mine plattformer. Men ber jeg deg gå ut av stua mi, kaster jeg deg også ut av kommentarfeltet mitt. Da jeg innførte den regelen ble livet mye enklere. Enten vi møtes fysisk på gata, diskuterer på nettet, eller ringer til hverandre er det lov å være høflig, også når du har et røft og tydelig budskap.
– Hva slags hets blir du utsatt for som politiker?
– Som politiker får jeg mer av dette enn mange andre. Til dels tenker jeg at sånn skal det være, fordi det må være lov å kjefte på meg. Når det handler om hets og trusler, er jeg mer bekymret for unge folk. De er kanskje inne på en nettside hvor noe jeg har sagt blir debattert, eller på mine nettsider, og ser hvilken tone det er i debatten. Det kan skremme dem vekk fra å delta.
– Jeg tåler mye, men er du 17, 18, 19 eller 35 år og tenker at du har lyst til å engasjere deg, er det ikke akkurat et debattklima nå som inviterer til det. Der håper jeg at alle tenker seg om. Demokratiet vårt forvitrer hvis ikke flest mulig føler de kan delta. At tonen er som den er, tror jeg skremmer en del vekk.
Leder forhandlingene for Arbeiderpartiet om neste års statsbudsjett
Nylig la Regjeringen fram statsbudsjettet for 2027. Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, skal lede budsjettforhandlingene på Stortinget. Hun har en nøkkelrolle i hva som blir de endelige tallene der.
Hva blir de store stridstemaene?
– Jeg tror det er et stort, rødgrønt engasjement for et trygt og anstendig arbeidsliv, god kommuneøkonomi, at folk skal kunne håndtere regningene sine, at vi skal bygge sterkere fellesskap og helt sikkert også satse på for eksempel det at det er mulig å reise kollektivt i byene våre.
– Hva skal du gjøre for at kommuner som holder budsjettene sine ikke skal bli straffet med ytterligere kutt?
– Kommunene har fått formidable økninger i budsjettene de siste årene. Likevel er dette bare de store økonomiske nøkkeltallene. Mange kommuner opplever likevel økonomien som vanskelig, blant annet fordi det er vanskelig å få tak i fagfolk. Hele samfunnet skal gjennom en omstilling, egentlig fordi befolkningen endrer seg mye (red. befolkningen blir eldre og det fødes færre barn). Jeg skal i hvert fall bidra til at det kommer noen flere penger i budsjettene. Og så tenker jeg at vi som politikere av og til ta må et steg tilbake og ikke detaljregulere alt kommunene driver med.
Kunstig intelligens utkonkurrerer unge i arbeidslivet
Unge har svak mestring i arbeidslivet, viser de siste tallene fra YS Arbeidslivsbarometer. Samtidig tar kunstig intelligens over stadig flere arbeidsoppgaver.
– Bekymrer det deg?
– Ja og nei. Det bekymrer meg fordi det er viktig at unge folk har troen på egen framtid, og at det er bruk for dem i arbeidslivet. Samtidig har vi et solid arbeidsliv med veldig dyktige folk, godt partssamarbeid og stor evne til omstilling. Så jeg tror nok også det kommer til å gå bra for denne unge generasjonen. Men jeg tror vi alle drømmer om at unge folk ser litt lysere på egen framtid enn det de gjør akkurat nå.
– Har Ap konkrete tiltak på unge og KI?
– Arbeiderpartiet har en stor satsing på KI som både handler om å forske og få vite mer om hvordan KI fungerer, og at Norge skal ha et eget arbeid på KI og ikke bare være avhengig av de store internasjonale selskapene. I et høykompetent arbeidsliv som vårt løses mange oppgaver allerede av maskiner, eller på andre måter enn bare mennesker alene. Vi er jo vant til å samarbeide med teknologien. Enten man er arbeidsgiver eller arbeidstaker, enten man er helt ny i arbeidslivet eller har vært der lenge, må vi holde fast ved at arbeidslivet organiseres av menneskene og for menneskene. Det skal være trygt og godt å være arbeidstaker, og så skal vi bruke teknologien der den kan gjøre arbeidsdagene våre enklere.
YS-kongressen har vedtatt et nytt politisk program for perioden 2026–2030. Med tittelen "Trygt arbeidsliv i urolige tider" fortsetter YS arbeidet for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
Det vedtatte programmet setter retning for YS fram mot 2030. YS vil arbeide for et inkluderende og rettferdig arbeidsliv, med rom for nyskaping. Arbeidstakerne skal sikres god lønnsutvikling og få sin del av verdiskapingen. Et godt trepartssamarbeid skal bygge på tillit mellom partene og myndighetene.
Med det nye programmet som grunnlag skal YS og forbundene videreutvikle fellesskapet. Sammen skal de gi arbeidstakerne støtte og arbeide for trygge rammer og utvikling.
Hans-Erik Skjæggerud (53) er gjenvalgt som YS-leder, mens Marit Solheim (59) er valgt som ny nestleder. Foto: Thomas Brun NTB Studio
YS-kongresser og YS-konferanser
De skal lede YS de neste fire årene
Hans-Erik Skjæggerud (53) er gjenvalgt som YS-leder, mens Marit Solheim (59) er valgt som ny nestleder. – Min hovedoppgave de neste år blir å styrke YS som en partipolitisk uavhengig kraft på arbeidstakersiden. YS skal høres enda tydeligere, fordi løsningene våre er viktige for norsk arbeidsliv, sier Skjæggerud.
Publisert: 21.10.2026
Skjæggerud ble valgt som YS-leder for først gang i 2022. Når han nå går på en ny periode er han spesielt opptatt av den økonomiske situasjonen, trusselbildet og den teknologiske utviklingen:
– YS skal være i forkant av disse tre megatrendene. Vi skal forstå dem og utvikle politikk. YS-medlemmene skal være rustet til å møte utfordringene, sier Skjæggerud.
Marit Solheim tar over som nestleder etter Lizzie Ruud Thorkildsen. Begge kommer fra YS-forbundet Delta.
– YS spiller en viktig rolle i norsk arbeidsliv. Jeg ønsker å bidra til at vi også fremover er en tydelig stemme for arbeidstakerne og for et mer rettferdig og organisert arbeidsliv, sier den nyvalgte nestlederen.
Solheim har blant annet et sterkt engasjement for å løse deltidsproblematikken og å redusere lønnsskiller mellom kvinner og menn.
Hans-Erik Skjæggerud kommer fra Bodø, er utdannet ved Høgskolen i Bodø og har yrkesbakgrunn fra Nav. Før han ble valgt som YS-leder var han forbundsleder i Parat.
YS’ nye nestleder kommer fra Førde, er utdannet ved Høgskolen i Telemark, har jobbet som saksbehandler i Sunnfjord kommune og vært nestleder i Delta siden 2020.
YS består av ni forbund, som til sammen organiserer 220 000 medlemmer. YS er en av fire hovedorganisasjonen på arbeidstakersiden og er partipolitisk uavhengig.
Etter mange års positiv utvikling opplever vi nå et tilbakeslag i kampen for likestilling for skeive. For en del homofile oppleves det som vanskeligere enn før å være seg selv.
Siden 2006 har Rosa kompetanse kurset og veiledet ansatte innenfor blant annet skole, barnehage, helsevesen, barnevern og politi i hvordan de kan møte kjønns- og seksualitetsmangfold på en trygg og inkluderende måte.
Med årets pris vil YS berømme et viktig opplæringsarbeid som skjer systematisk, jevnt og trutt og utenfor de store overskriftene, heter det i begrunnelsen for tildelingen.
– En del skeive går inn i skapet igjen når de blir eldre, sier avdelingsleder for Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum. Foto: Siv Bjelland
Eldre skeive inn i skapet igjen
– En del skeive går inn i skapet igjen når de blir eldre, sier avdelingsleder for Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum.
Framover vil Rosa kompetanse jobbe for at flere sykehjem bestiller kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold. Gjennom prosjektet «En verdig alderdom- også for skeive», gjennomført i samarbeid med forskerne Janne Bromseth og Mona Stokke ved Universitetet i Innlandet, har Rosa kompetanse de siste årene tilegnet seg økt kompetanse og bevissthet om hva som skal til for å ivareta skeive eldre bedre.
– Et utsagn som ofte kan dukke opp i møte med eldreomsorgen er «vi har ikke skeive beboere her», sier Holmedal Øvrum.
Men det at ingen har vært åpne om at de er skeive, betyr likevel ikke at det ikke finnes skeive på sykehjemmet.
– Det er ikke nødvendigvis den enkelte ansattes sin skyld at man ikke er bevisst på dette, men systemet rundt bidrar til å svikte eldre skeive. Vi ønsker å bidra til å øke denne bevisstheten og kompetansen i eldreomsorgen, sier Holmedal Øvrum.
Det kan være vanskelig for eldre skeive å føle seg trygg i et nytt miljø, uavhengig av om man faktisk blir møtt med fordommer.
– Selv om det ikke nødvendigvis er fordommer i miljøet, kan det være du ikke orker å ta sjansen på å være åpen dersom du bærer med deg negative erfaringer knyttet til det å bli møtt på dårlige måter som skeiv, sier Holmedal Øvrum.
Milica Savic er medlem i YS-forbundet Delta og helsefagarbeider ved Lambertseterhjemmet i Oslo. Hun er selv homofil og synes det er alarmerende at mange skeive eldre føler seg presset til å gå inn i skapet igjen. Foto: Siv Bjelland
Åpen og skeiv på sykehjem
Milica Savic er medlem i YS-forbundet Delta og helsefagarbeider ved Lambertseterhjemmet i Oslo.
– Jeg tror at skeive er redde for at de må gå inn i skapet igjen, at de ikke kan være seg selv i miljøet her. Og det er for meg, som selv er skeiv, veldig alarmerende, sier Savic.
På Lambertseterhjemmet vektlegger de å være åpne og inkluderende overfor skeive. Her heises regnbueflagget og her arrangeres Pride-frokost, og regnbuesymbolet er framme hele året for å signalisere åpenhet for mangfold og inkludering.
Savic vil gjerne at skeive beboere skal oppleve at de får så gode levekår som mulig, og at de skal kunne være seg selv og føle seg komfortable med det.
– Jeg tror det er viktig for at vi som tør og kan være åpne, gjør det for å vise at «her er vi, at dere kan komme og være trygge her med oss», sier Savic.
Inger Wærstad og Inger Frogn er lesbiske, har vært sammen i mange år, og er gift. – Inger hadde ikke lyst til å ha opp regnbueflagget i år. Jeg synes det er del dårlige tegn nå som gjør at jeg er mer reservert for å si noe om at jeg er lesbisk, sier Wærstad. Foto: Siv Bjelland
Frykt for å bli møtt med motstand
Noen dager før prisutdelingen møter vi det lesbiske ekteparet Inger Wærstad og Inger Frogn på Regnbuetreff, et åpent dagtilbud i Oslo i regi av lokalavdelingen for Foreningen Fri og Kirkens bymisjon. Regnbuetreff retter seg mot retter seg mot eldre homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre skeive. På møtet denne dagen er forsker Janne Bromseth til stede og presenterer en ny forskningsrapport, «Skeive 65 +. Levekår og sosiale relasjoner i Norge».
Wærstad og Frogn tar begge ordet om hvordan de ser på det å være homofil og bli eldre, og å skulle motta hjelp fra det offentlige i form av helse- og omsorgstjenester.
– Hvis jeg kommer på sykehjem så tror jeg kanskje jeg «går inn i bobla», altså at jeg blir tilbaketrukket og reservert, sier Wærstad.
Inger Frogn ser på sin side for seg at det kan trigge engasjementet hennes hvis de blir møtt med skepsis.
– Jeg tror nok heller at hvis vi møter motstand på sykehjem, så tror jeg at vi kommer til å gå opp på barrikadene igjen, sier Frogn.
– Ta meg med da, sier Wærstad, og smiler.
Fakta om Rosa kompetanse
Siden etableringen i 2006 har Rosa kompetanse arbeidet praktisk og målrettet for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte i offentlige og private tjenester som daglig møter brukere, pasienter, barn og unge. Tilbudet omfatter kurs for skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt et generelt kurs for arbeidslivet. Under slagordet, «Snakk trygt!» veiledes ansatte til bevissthet, refleksjon og mer inkluderende praksiser i hverdagen.
– Arbeidslivet har mest igjen for kortere grunnløp sammen med god og relevant etter- og videreutdanning. Det er en iboende konflikt få snakker høyt om, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Studio
YS-kongresser og YS-konferanser
– Ta penger fra universitetene og gi til bedriftene
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ber regjeringen flytte midler fra universiteter og høyskoler og heller bruke dem på utdanning og opplæring tettere på arbeidslivet.
Publisert: 20.10.2026
Regjeringen omdisponerer midler til 150 studieplasser innenfor ramma til de høyere utdanningsinstitusjonene. Midlene er øremerket utdanningene for jordmødre, maritime fag, bioingeniør og kvanteteknologi. Omdisponeringen er et indirekte kutt. Det har universiteter og høyskoler reagert sterkt på.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er ikke enig, men mener tvert imot at slike grep burde vært tatt for lengst:
– Pengene som finansierer høyere utdanning kommer fra skattebetalerne, via staten. Det skulle bare mangle at staten får ha en mening om hva de pengene skal brukes til, sier han.
– Vi som arbeidsliv og samfunn har ikke alltid de samme interessene som utdanningsinstitusjonene. Institusjonene får mest betalt hvis de holder unge i så lange grunnutdanningsløp som mulig. Arbeidslivet har mest igjen for kortere grunnløp sammen med god og relevant etter- og videreutdanning. Det er en iboende konflikt få snakker høyt om, forklarer han.
– Universiteter og høyskoler lever av å late som om utvikling av kompetanse bare skjer gjennom at mest mulig penger flyter til de store institusjonene. Det er ikke sant. Det finnes mange ordninger som kunne trengt mer finansiering, sier han og viser til bransjeprogrammene, bedriftsintern opplæring, fleksibel etter- og videreutdanning, voksenopplæringa, fagbrev på jobb, samt fagskolesektoren.
YS-lederen mener dagens utdanningssystem, og finansieringen av dette, er gammeldags og konserverende.
– Vi lever i et samfunn der endringene i arbeidslivet skjer raskere enn tidligere. Dette øker behovet for at arbeidstakere får kompetanse og utdanningspåfyll gjennom hele yrkeskarrieren. Når typografene ble tatt igjen av den teknologiske utviklingen, kunne en ikke drømme seg tilbake til en tid der leste papiraviser. Da måtte vi gi dem ny kunnskap, slik at de kunne gå inn i fremtidens arbeidsliv.
– I den brottsjø-tiden vi nå lever i er det godt å komme sammen til kongress sånn at vi sammen kan stake ut en trygg kurs for YS, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han åpnet YS-kongressen tirsdag morgen. Foto: Thomas Brun/
YS-kongresser og YS-konferanser
YS-kongressen 2026: Peker på beredskap og teknologi som satsingsområder
– YS skal gå inn i den kommende kongressperioden med kraft og selvtillit. Vi skal løfte YS-fellesskapet til nye høyder, lovet Hans-Erik Skjæggerud da han ønsket velkommen til kongress. Onsdag stiller han til gjenvalg som YS-leder.
– Velkommen til kongress i det som trolig er den mest dramatiske og omskiftelige tid i vår YS’ 50-årige historie.
Slik åpnet YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sin tale til YS-kongressen tirsdag morgen. De to neste dagene er tillitsvalgte og observatører fra YS-forbundene og gjester samlet på Helsfyr i Oslo.
På programmet står blant annet tildelingen av YS’ likestillingspris til Rosa kompetanse, dialog mellom Tonje Brenna, oarlamentarisk leder av Arbeiderpartiet og YS’ tillitsvalgte, samt behandling av politisk program for de neste fire årene.
Onsdag formiddag skal det holdes valg på YS-leder og nestleder.
– I den brottsjø-tiden vi nå lever i er det godt å komme sammen til kongress sånn at vi sammen kan stake ut en trygg kurs for YS, sa Skjæggerud.
Vi trenger mer enn kuler og krutt for å forsvare oss
YS har brukt mye tid på samfunnssikkerhet og beredskap siden forrige kongress i 2022. De neste fire årene må vi bruke enda mere tid og ressurser på dette, mener Skjæggerud.
– Trusselbildet er komplekst. Vi må både ruste opp Forsvaret og styrke totalberedskapen. Vi vet at forsvaret av landet vårt består av mer enn kuler og krutt. Delta har vist at kommunens beredskap er for svak. Tollerforbundet har pekt på at grensevernet er for porøst. Skolelederne ber om flere ressurser til å styrke utdanningsinstitusjonens rolle i totalberedskapen. Kort sagt: nesten alle arbeidsplasser der våre medlemmer jobber er i dag er en viktig del av landets totale beredskap, sa YS-lederen.
YS’ oppgave er å lytte til medlemmenes erfaringer og utforme tydelige krav til arbeidsgivere og myndigheter, ifølge Skjæggerud.
YS-lederen er teknologioptimist
Skjæggerud sier han er teknologioptimist, og at han tror kunstig intelligens vil bidra til mye positivt i årene som kommer:
– Nye medisiner utvikles raskere. KI vil hjelpe oss med å utnytte jordas begrensede ressurser mer effektivt. Flere mennesker vil få tilgang til og vil kunne bruke mer avansert kunnskap. Og tjenester levert av det offentlige og private vil bli bedre, forklarte han.
Samtidig setter den nye teknologien oss på prøve. Konsentrasjon av makt og behov for opplæring er stikkord.
– Arbeidstakere skal ha makt og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Mennesker skal styres av mennesker, slik at noen alltid kan holdes ansvarlig. YS skal også bidra til at alle får tilgang til ny teknologi. Vi krever mer etterutdanning og opplæring for våre medlemmer, fortalte han.
Rosa kompetanse er tildelt YS’ likestillingspris for 2026. Det skjedde under YS-kongressen torsdag. Foto: Thomas Brun/NTB Studio
Likestilling og inkludering
YS’ likestillingspris for 2026 tildelt Rosa kompetanse
Rosa kompetanse tilbyr kurs om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte i skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politiet og kriminalomsorgen og arbeidslivet generelt.
Publisert: 16.10.2026
– Etter mange års positiv utvikling, opplever vi nå et tilbakeslag i kampen for likestilling for skeive. Internasjonalt ser vi at styresmaktene i en rekke land angriper og innskrenker skeives politiske, juridiske og sosiale rettigheter. Her hjemme tar reaksjonære stemmer stadig mer plass i offentligheten, særlig i sosiale medier. Dette flytter grensene for hva det er akseptabelt å si om andre mennesker, der holdninger som tidligere ville møtt sterk motstand nå oppfattes som mer innenfor normalen, advarer Skjæggerud.
Skeive er mer utsatt for vold og trakassering enn før. Mange melder om en økende utrygghet i hverdagen og at livene deres begrenses. Nøkkelen til en trygg hverdag ligger i hvordan man blir møtt, særlig for dem som føler seg annerledes.
Rosa kompetanse, fagavdelingen i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) har siden den ble etablert i 2006 arbeidet praktisk og målrettet for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Under slagordet «snakk trygt!» har ansatte i både offentlig og privat sektor blitt veiledet og kurset i bevissthet, refleksjon og mer inkluderende praksiser i hverdagen under slagordet
– Med årets pris vil YS berømme et viktig arbeid som skjer systematisk, jevnt og trutt, utenfor de store overskriftene. Tilbudet er etterspurt, og reflekterer et kompetansehull mange offentlige tjenester selv har problemer med å fylle. I den grad tiltaket får offentlig oppmerksomhet, er det kritikk fra reaksjonære stemmer som med jevne mellomrom foreslår å forby kursene, eller fjerne støtte til dem, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Leder av FRI, Stephen Adom, mener pristildelingen av YS’ likestillingspris er en anerkjennelse av at arbeidet for å bedre skeives liv og levekår fremdeles er viktig. Foto: Petter Ruud Johansen/FRI
– Vi er svært takknemlige for at YS gjennom denne prisen anerkjenner innsatsen vi i Rosa kompetanse legger ned for å øke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfoldet i en rekke sektorer. Vi tror kompetanse er en viktig nøkkel for å kunne skape endringer, sier Marthe Holmedal Øvrum, avdelingsleder i Rosa kompetanse.
Leder av FRI, Stephen Adom, er stolt og mener pristildelingen er en anerkjennelse av at arbeidet for å bedre skeives liv og levekår i 2026 fremdeles er viktig.
– Skeive opplever for tiden et tilbakeslag både i Norge og resten av verden. Vi kjenner det på kroppen; det er mer hatkriminalitet, stadig fler hatefulle ytringer og blant mange skeive selv en sterk opplevelse av at verden går bakover. Derfor varmer YS’ likestillingspris ekstra godt. Dette motiverer oss sterkt til å fortsette arbeidet med kurs og kompetanseheving blant de som jobber med folk i både privat og offentlig sektor, sier Adom.
– Kunnskap gir trygghet. Trygge ansatte gir et bedre, mer åpent og inkluderende samfunn. Det er et gode for alle mennesker, sier lederen av FRI.
YS’ likestillingspris består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan. Prisen overrekkes under YS-kongressen 20. oktober.
Statutter for YS’ likestillingspris
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
Juryen for YS’ likestillingspris
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).
Tidligere prismottakere
1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien 1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
2023: Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
2024: Militært kvinnelig nettverk
2025: Reform – ressurssenter for menn
YS og YS-forbundene gir til sammen 200 000 kroner til TV-aksjonen. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oppfordrer alle til å støtte TV-aksjonen, enten som givere eller ved å stille som bøssebærer.
Publisert: 15.10.2026
Årets TV-aksjon foregår søndag 18. oktober. I år går midlene til NRC Flyktninghjelpen. Pengene skal gi over 400 000 mennesker på flukt i Syria, Gaza, Afghanistan, Tsjad, Sudan og DR Kongo et trygt hjem og håp for fremtiden.
– Vi i Flyktninghjelpen er utrolig takknemlige for gaven fra YS og YS-forbundene. At dere står solidarisk med flyktninger i denne veldig vanskelige tiden vi lever i betyr veldig mye for oss, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
– Pengene fra TV-aksjonen skal gå til nye, trygge hjem for flyktninger i noen av verdens verste krigssoner, forteller han.
– Flyktninghjelpen gjør en utrolig viktig jobb – verden rundt. Vi i YS er veldig glade for å kunne støtte Flyktninghjelpen i regi av årets TV-aksjon. Jeg oppfordrer både YS-medlemmer og andre til å ta årets viktigste søndagstur, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønsket delegater og gjester velkommen til kongress tirsdag 20. oktober. Først på programmet sto tildelingen av YS’ likestillingspris for 2026.
Klokken 14.00 samme dag gjestet parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, YS-kongressen. Onsdag formiddag ble det gjennomført valg på YS-leder og nestleder.
