Gå til hovedinnhold

Kjøpekraften svekket i 2016

Lønn og tariff

Kjøpekraften svekket i 2016

Mandag kom TBU-tallene. Disse danner grunnlaget for inntektsoppgjørene. – I fjor var lønnsveksten lavere enn prisveksten. Dermed fikk mange arbeidstakere lavere kjøpekraft enn i 2015, opplyser YS’ sjeføkonom og medlem av TBU, Helle Stensbak.

For lønnstakere under ett anslår TBU at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2015 til 2016 var 1,7 prosent. Arkivfoto: YS
Arkivfoto: YS

Mandag morgen la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport om lønnsveksten i fjor.

Rapporten danner grunnlaget for årets inntektsoppgjør.

– I fjor var lønnsveksten lavere enn prisveksten. Dermed fikk mange arbeidstakere lavere kjøpekraft enn i 2015, opplyser YS’ sjeføkonom og medlem av TBU, Helle Stensbak.

– Den gjennomsnittlige reallønnen etter skatt gikk ned med 1,2 prosent fra 2015 til 2016, sier Stensbak.

For lønnstakere under ett anslår TBU at den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2015 til 2016 var 1,7 prosent. Årslønnsveksten varierte fra 1¾ til 2,5 prosent i de store forhandlingsområdene. I industrien anslås årslønnsveksten til 1¾-2 prosent.

TBU anslår en gjennomsnittlig vekst i konsumprisene, det vil si prisutviklingen på varer og tjenester de private husholdningene etterspør, til om lag 2 prosent fra 2016 til 2017.

Lønnsoverhenget til 2017 er beregnet til om lag 1,0 prosent i gjennomsnitt i de største forhandlingsområdene. For hovedområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,5 prosent. Lønnsoverheng er den lønnsveksten man får et år som utelukkende skyldes lønnstilleggene man fikk året før. Overhenget regnes inn som en del av tillegget i tariffoppgjørene.

Slik foregår lønnsoppgjørene

Lønn og tariff

Slik foregår lønnsoppgjørene

Å forhandle frem bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene våre er det aller viktigste YS jobber med. Vi setter deg inn i hvordan tariffoppgjørene foregår.

Slik foregår lønnsoppgjørene
Foto: Ivan Tostrup

Annet hvert år har vi hovedoppgjør og mellomoppgjør. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at partene (organisasjonene som representerer arbeidsgiverne og arbeidstakerne) skal forhandle om kroner og øre. Det vil si hvor mye du og jeg får i lønnstillegg.

Når vi til neste år har hovedoppgjør forhandler partene i tillegg til kroner og øre også om innholdet i tariffavtalene. Tariffavtalene slår fast hvilke regler som gjelder for bl.a. ansettelser, arbeidstid, overtid, ferie og pensjon.

Dette får du med en tariffavtale fra YS

Privat sektor forhandler alltid først. Det er dette vi kaller frontfaget. Resultatet av forhandlingene i frontfaget legger føringer for alle oppgjørene som følger etterpå.

Startskuddet for lønnsoppgjørene går når organisasjonene på arbeidstakersiden vedtar hvilke krav de skal fremme overfor arbeidsgiverne. Siden årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, vil kravene handle om lønnstillegg. I hovedoppgjørene handler kravene om endringer eller tillegg i bestemmelsene i tariffavtalene.

Både YS og andre hovedorganisasjoner vedtar også det vi kaller «inntektspolitisk dokument», som handler om de store, politiske linjene i lønnspolitikken. YS vedtok sitt iInntektspolitisk dokument for mellomoppgjølret 2017 28. februar.

Deretter møter vi motparten (organisasjonene på arbeidsgiversiden) for å levere våre krav (kravoverlevering).  Nå starter de konkrete forhandlingene mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. På forhånd har partene avtalt hvilke datoer de skal møtes for å forhandle, og ikke minst fristen for når de skal være ferdig med å forhandle; forhandlingsfristen.

Hvis partene ikke blir enige gjennom forhandlinger, møtes de til mekling hos Riksmekleren. Også her settes det en frist for når man må ha kommet til enighet. Hvis partene ikke blir enige brytes meklingen. Da er neste skritt å ta arbeidstakerne ut i streik.

Etterslep, prolongere, glidning, overheng, plassfratredelse og indeksregulering. Lurer du på hva alle de vanskelige ordene i lønnsoppgjør, forhandlinger eller tariffavtaler egentlig betyr? Vi har oversatt stammespråket for deg.

YS har ansvaret for den overordnede lønnspolitikken, men det er sektorene som forhandler om selve tariffavtalene.

YS har fem sektorer:
YS Privat
YS Kommune
YS Stat
YS Spekter
YS Finans