Endringene i det reviderte statsbudsjettet, som ble lagt frem torsdag formiddag, er marginale. Her kommer verken store økninger eller kutt i pengebruken, hvis man ser bort fra den økte støtten til Ukraina på 50 milliarder kroner.

– Mye er usikkert, men en ansvarlig budsjettrevisjon, slik vi fikk i dag, bidrar til å holde prisveksten nede og til at vi fortsatt kan vente oss rentenedgang etter hvert, sier Skjæggerud.

Mange kommuner sliter med å levere lovpålagte tjenester

Selv om det reviderte statsbudsjettet (RNB) er ansvarlig, gir et budsjett uten økt pengebruk også en del utfordringer.

– Det legges opp til en økning i kommunenes frie midler på 1,3 til 2 milliarder kroner i 2026, når vi ser bort fra økninger knyttet til demografisk utvikling. Vi skulle gjerne sett at økningen var litt rausere, sier YS-lederen.

– Kommunenes økonomi er skvist, og de sliter med å levere gode tjenester til innbyggerne. Det kjenner våre medlemmer med jobber i kommunesektoren på kroppen hver eneste dag, slår Skjæggerud fast.

Regjeringen øker heller ikke midlene for å styrke totalforsvar, sikkerhet og beredskap. YS-lederen sier han forventer at disse områdene prioriteres i budsjettet for 2026.

– Må følge med på fordelingseffekten av Norgespris

Regjeringen har lagt frem forslag til Norgespris, en ordning som skal sørge for at folk får forutsigbare og stabile strømpriser.

– Et grep som bidrar til forutsigbarhet for strømkundene, selv om det ikke er rett frem å skulle utforme en god strømstøtteordning, kommenterer YS-lederen.

– Jeg legger til grunn at Regjeringen følger med på fordelingseffekten av Norgespris. YS er opptatt av at tiltakene som skal motvirke dyrtiden er målrettede og hjelper de som trenger det, sier han.

Regjeringen bør sørge for at det fortsatt er lønnsomt for folk å investere i energieffektiviserende tiltak, mener YS-lederen.

8. mai publiserte Nav bedriftsundersøkelsen for 2025. Her kartlegger Nav hvilke planer bedriftene har for ansettelser, og hvilke utfordringer de opplever når de skal ha tak i arbeidskraft med relevant kompetanse.

Over ti tusen virksomheter i offentlig og privat sektor deltar i undersøkelsen. 

Ikke like stor mangel på arbeidskraft lenger
Mangelen på arbeidskraft har sunket de to siste årene og fortsetter å synke også i år.

Den samlede mangelen på arbeidskraft ligger nå på 39 tusen personer, mensd antall registrerte arbeidssøkere er 83 tusen. 

– Selv om mangelen på arbeidskraft ikke er like stor som før, trenger vi fortsatt en del folk. På mange måter er det Nav selv som sitter med løsningen, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.  

– Vi har 83 tusen personer som er registrert som arbeidsledig. I tillegg får mange helseoppfølging, men har likevel mye å bidra med i arbeidslivet. Nav må bruke de virkemidlene de har, og sørge for at de som ønsker å jobbe får muligheten, oppfordrer han.

Mangelen på ansatte er størst i helse og omsorg
Fra 2024 til 2025 sank mangelen på arbeidskraft i de fleste yrkene, men det fins unntak. I servicebransjen og industrien økte mangelen på arbeidskraft.

Det er størst mangel på personer med yrkesfaglig utdanning, særlig innen mekaniske fag og pleie- og omsorg, viser Navs undersøkelse. 

Mangelen på ansatte er størst innen helse- og omsorgsyrkene, med en manko på rundt 11 tusen personer.  

– Det er helt avgjørende å se på oppgavefordelingen i helse- og omsorgssektoren. Unødige barrierer må bort, slik at arbeidskraften kan brukes så effektivt som mulig, mener Skjæggerud. 

Flere virksomheter forventer å oppbemanne
Andelen bedrifter som planlegger å øke bemanningen det kommende året er relativt stabil. Det gjelder også andelen som planlegger å redusere bemanningen. 

Optimismen øker i bygg- og anlegg. Andelen bedrifter som planlegger å bemanne opp har økt vesentlig. Andelen som planlegger å redusere har falt tilsvarende.  

– Dette kan tyde på at ting er i ferd med å snu i en bransje som har vært i hardt vær de siste årene, tror YS-lederen.   

Ser vi på andelen virksomheter som planlegger å bemanne opp, og trekker fra andelen som planlegger å redusere bemanningen, finner vi store forventninger i informasjon og kommunikasjon, industri og bygg og anlegg. Vi ser også en reduksjon innen undervisning og offentlig administrasjon.