Lønnsoppgjøret i staten: - Kjøpekraften skal sikres

YS Stat krever at kjøpekraften opprettholdes. Det er utgangspunktet når årets lønnsoppgjør starter mandag.

Pål N. Arnesen, leder i YS Stat.
- Vi har lagt vekt på den situasjonen vi og landet befinner oss i, og et ønske om å skjerme befolkningen. Vi ønsker å ramme arbeidsgiver, altså staten, og presenterer et ansvarlig uttak, presiserer Pål N. Arnesen, leder i YS Stat. Foto: Vigdis Askjem

Pål N. Arnesen, leder i YS Stat, sier det er viktig å sikre kjøpekraften for alle medlemmer. Det vil si at lønnsveksten må være minst like høy som prisstigningen.

– For å sikre at alle får et tillegg som sikrer kjøpekraften, ønsker vi en fordeling på lønnstilleggene der størstedelen gis sentralt, altså som generelt tillegg til alle, og en mindre del går til lokal fordeling, sier Arnesen.

Han er tydelig på at de statsansatte har levert godt under pandemien, og at det skal honoreres.

– Jeg vil ikke bruke ordet dugnad, men vi har gjort jobben vår under krevende forhold og endrede forutsetninger. Det er i år viktig at staten evner å se frontfaget som en norm og ikke et tak. Det igjen betyr at statsansatte kan gis mer enn det som ble resultatet i privat sektor, sier han.

Fristen for å bli enige i forhandlingene går ut ved midantt, natt til 1. mai. Blir partene ikke enige innen fristen går oppgjøret til mekling i slutten av mai.

YS Stat er en sammenslutning av følgende YS-forbund: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Skatteetatens Landsforbund, STAFO, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, AVYO og Skolelederforbundet.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?