Gå til hovedinnhold

Forventer godt oppgjør i staten

Lønn og tariff

Forventer godt oppgjør i staten

YS Stat forventer et godt resultat i det kommende tariffoppgjøret, og statsråden forstår hvorfor. Riksmekleren tror det blir en travel vår. Om få uker begynner årets hovedoppgjør, og oppvarmingen startet tirsdag.

Forventer godt oppgjør i staten
YS Stats leder Jens Jahren sammen med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Foto: Øyvind Førland Olsen

– Det er en meget krevende økonomisk situasjon for mange, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i 2024. Vi ser også at vi har blitt liggende bak i flere lønnsoppgjør. Derfor vil det være et klart krav fra oss at det er behov for et godt oppgjør. Det er store forventinger om å opprettholde kjøpekraft blant våre medlemmer.

Det sa YS Stats leder Jens Jahren på YS Stats konferanse tirsdag. Årets hovedoppgjør var det sentrale temaet på konferansen, som også hadde sikkerhet og beredskap på agendaen.

Forstår kravet

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung deltok på konferansen i Oslo tirsdag. Tung sier hun forstår kravet.

– Jeg forstår at de forventningene er der, fordi vi er inne i en tid som er veldig krevende for folk, rentene blir stadig høyere og prisene stiger. Når lønningene ikke har tatt de store skrittene etter betyr det at folk har det trangere og at man får store forventninger til oppgjøret. Vi skal gjøre vårt til at oppgjøret skal bli bra, at det skjer innenfor forsvarlige rammer, og med fortsatt små forskjeller i Norge, sier hun.

Beholde kompetanse

Jahren var opptatt av viktigheten av å beholde riktig kompetanse i staten.

– Lønn er et av de virkemidlene staten rår over for å sikre riktig kompetanse. Det handler om å sikre god service, trygghet og sikkerhet for alle i hele Norge. Vi må sørge for å beholde flere av de dyktige ansatte som i dag jobber i staten, og da mener jeg lønn er et godt virkemiddel, og da er det lurt med et godt lønnsoppgjør.

Riksmekleren er klar

På scenen i konferansesalen sto også riksmekler Mats Ruland. Han tror årets oppgjør blir tøft, og at det vil bli nok å gjøre for meklerne utover våren.

– Vi er rigget både for at det blir få saker og at det blir mange saker, men jeg tror det blir mange saker i år, sier han.

Enighet i finans

Lønn og tariff

Enighet i finans

Finansforbundet og Finans Norge har blitt enige. Dermed unngås mekling og fare for streik i bank og forsikring fra 6. juni. Resultatet innebærer et generelt tillegg på 2,65 prosent til alle, minimum 18 000 kroner til hver.

Enighet i finans
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild

Finansforbundets leder Vigdis Mathisen er fornøyd med resultatet.

– Vi har fått gjennomslag for to viktige krav: Høyere andel generelt tillegg som gis til alle og en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Dette vil treffe medlemmer på alle nivå. Rammen for oppgjøret er på 5,2 prosent.

– For oss har det vært viktig å sikre alle et godt sentralt tillegg. Vi har medlemmer på alle lønnsnivå med ulik type kompetanse. Med dette resultatet har vi klart å løfte hele laget – i en tid der prisvekst og renteøkninger rammer bredt, sier hun.

Lokale forhandlinger

Oppgjøret omfatter over 20 000 medlemmer i finans og gjelder fra 1. mai 2023.

Når det nå er enighet om det sentrale tillegget, er det tid for lokale oppgjør i hver enkelt bedrift.

– Næringen leverer rekordresultater, og med dette oppgjøret er det stort rom for bedriftene å gi gode lønnstillegg til mange av våre medlemmer, sier Mathisen.

Brudd 4. mai

Det ble brudd i forhandlingene 4. mai og meldt plassoppsigelse for over 20 000 medlemmer i finans. Partene har i uformelle møter kommet til enighet uten bistand fra Riksmekleren.

– Hele organisasjonen har gjort en formidabel innsats med konfliktberedskap i tilfelle streik. Vi tar med oss erfaringene fra dette arbeidet, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.

Støtteerklæringer til de streikende

Lønn og tariff

Støtteerklæringer til de streikende

Vi har samlet støtteerklæringer til de streikende på denne siden. Ønsker du å uttrykke støtte til de streikende? Send den til oss på post@ys.no.

Støtteerklæringer til de streikende
Foto: Vetle Daler

Finansforbundet støtter streiken i frontfaget

– Vi støtter streiken i frontfaget. YS’ medlemmer i NHO-området har hatt en betydelig nedgang i reallønn de siste årene. Det kan ikke fortsette, kravet om kjøpekraft er berettiget og verdt å streike for, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen.

Støtte fra Agder SV

Agder SV støtter LO og YS sin streik mot økonomisk ulikhet, og for at lavtlønte ikke skal få redusert sin kjøpekraft for tredje år på rad.

Befalets Fellesorganisasjon støtter streiken

– Streiken som nå pågår, som YS er en del av, er avgjørende for at vi i staten også får på plass et oppgjør som innebærer økt kjøpekraft, sier Rune Rudberg, leder i Befalets Fellesorganisasjon og  Lars Omberg, forhandlingsleder tariff i BFO.

Norsk Tollerforbund støtter streiken til YS og LO

Dette er en viktig markering også for våre medlemmer. Frontfaget setter rammene for oppgjøret i staten og vi på lik linje med privat sektor, krever økt kjøpekraft. Sett opp mot de ekstreme tidene vi lever i, der mange av våre medlemmer har fått betydelig mer krevende økonomi, er denne streiken helt avgjørende. Det skrives og snakkes om at det er et nederlag at partene er i konflikt. En konflikt er aldri ønskelig, men noen ganger må det til. Og denne gangen måtte det det.

Støtteerklæring til de streikende YS-medlemmene

YS-forbundet STAFO med full støtte til de streikende YS-medlemmene.

– Kravet om økt kjøpekraft for alle er berettiget og verdt å streike for. Stå på videre, innsatsen deres er viktig i kampen for et samfunn med mindre forskjeller, sier STAFOs forbundsleder Erlend Aasbø.

Delta støtter de streikende!

YS er nå i streik i NHO-området. Kravene om økt kjøpekraft til medlemmene, og anstendige lavlønnstillegg som bidrar til mindre lønnsforskjeller i samfunnet, er rimelige og rettferdige. Våre medlemmer skal ha sin andel av verdiskapningen!

Når YS-forbund er i streik, er hele YS i streik! Delta støtter de streikende fra Parat, SAFE, Negotia og YTF. Denne kampen skal vi vinne! Denne kampen skal vi vinne i fellesskap!

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret

Mandag leverte YS sine krav til NHO i årets mellomoppgjør.  – Vi forventer lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre deres rettmessige andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Anneli Nyberg, leder av YS Privat.

YS krever økt kjøpekraft i NHO-oppgjøret
Foto: Trygve Bergsland/Parat

Det bekymrer YS at arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker.

– Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte kan ta ut sin del av verdiskapingen, sier Nyberg.

I dag overleverte hun YS’ krav til NHO i årets mellomoppgjør: En kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. YS krever også at arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper videreføres.

For tredje året på rad viser det seg at lønnsveksten i industrien har vært betydelig høyere enn frontfagsrammen. Det har ført til at flere grupper har blitt hengende etter.

– YS stiller seg bak frontfagsmodellen, men samtidig må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig, påpeker Nyberg.

– Mange av våre medlemmer i privat sektor har opplevd en dårlig lønnsutvikling de siste tre årene. YS krever derfor at partene blir enige om løsninger for å løfte disse yrkesgruppene, sier lederen for YS Privat.

I NHO-oppgjøret forhandler YS Privat på vegne av Delta, Negotia, Parat, Safe og Yrkestrafikkforbundet. Forbundene i YS Privat har totalt 55 000 medlemmer.

YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

– YS krever at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen. Vi ser at forskjellene øker, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

Tirsdag vedtok hovedstyret i YS kravene til årets mellomoppgjør.

– Det bekymrer meg at arbeidstakernes andel av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker. Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte skal få ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.

YS stiller seg bak frontfagsmodellen. Samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer skal over tid være retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet.

– Likevel må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig. For tredje år på rad har det vist seg at lønnsveksten i industrien har vært betydelig høyere enn frontfagsrammen. Det har ført til at flere grupper har blitt hengende etter, sier YS-lederen.

Skjæggerud viser til at frontfagsmodellen må praktiseres fleksibelt og at den ikke kan være til hinder for tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger. Det er viktige virkemidler for å sikre rekruttering og hindre at områder ikke sakker akterut i lønnsutviklingen.

– Mange av våre medlemmer har opplevd en mindrelønnsutvikling de siste tre årene. Dette gjelder både i kommunene, i sykehusene og i staten. Også i privat sektor er dette en utfordring. I årets lønnsoppgjør må det finnes løsninger for å løfte disse yrkesgruppene og medlemmene, krever Skjæggerud.

– Partene i privat sektor må føre reelle, lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Forhandlingene må være basert på bedriftens økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De ansatte skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen i virksomheten. Det må også i offentlig sektor føres reelle, lokale forhandlinger som sikrer de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen, sier YS-lederen.

Spår det vanskeligste mellomoppgjøret på mange år

Lønn og tariff

Spår det vanskeligste mellomoppgjøret på mange år

Mange ansatte stiller foran årets tariffoppgjør med tapt kjøpekraft. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil ikke vente på enda en utredning av frontfaget, men mener partene må finne løsninger gjennom lønnsforhandlingene som snart starter.

Spår det vanskeligste mellomoppgjøret på mange år
Tirsdag morgen kunne YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønske velkommen til YS’ inntektspolitiske konferanse. Til høyre nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen ogleder av YS’ inntektspolitiske utvalg. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Tirsdag morgen kunne YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønske velkommen til YS’ inntektspolitiske konferanse. Senere i dag vedtar hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument. Dette ligger til grunn for de kravene YS legger på bordet når forhandlerne møter arbeidsgiversiden utover våren.  

– For ett år siden la vi pandemien bak oss. Og for litt over ett år siden brøt krigen i Ukraina ut. De to krisene har preget den tiden vi har bak oss når vi nå går inn i inntektsoppgjøret, sa Skjæggerud. 

– Pandemien førte i seg selv til betydelig usikkerhet for den økonomiske situasjonen ville bli. Økonomene mente tendensen til økt inflasjon raskt ville være over, men det tok ikke lang tid før pipa fikk en annen lyd. Sentralbankene varslet at rentene skulle opp for å knekke inflasjonen, minnet YS-lederen om.

– Ingen vet når og hvordan krigen i Ukraina ender, men den vil påvirke oss i flere tiår. Vi går mot en ny todeling av verden. Global handel og lave tollbarrierer vil kunne erstattes av regionalisering og økende proteksjonisme, advarte Skjæggerud. 

Mener økte forskjeller vil hindre vekst og verdiskaping

Den koordinerte og sammenpressede lønnsdannelsen har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge, påpekte Skjæggerud og viste til at relativ høy pris på arbeidskraft har stimulert til innovasjon og omstilling. 

Det har i sin tur bidratt til høy produktivitet og dermed høy verdiskapning. Det har kommet alle til gode, også de som av ulike grunner ikke er i jobb.

– Tendensen til at vi slipper opp på prinsippet om at alle skal med, og tillater at noen grupper blir hengende etter i lønnsutviklingen, vil i sin tur kunne ramme innovasjon, produktivitetsvekst og verdiskapning, mente YS-lederen.

Det viktigste mellomoppgjøret på mange år

Årets tariffoppgjør er et mellomårsoppgjør. Da forhandler partene om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene slik som under hovedoppgjørene. YS-lederen spår både det viktigste, men også mest krevende mellomårsoppgjøret på mange år. 

– De siste årene har NHO truffet dårlig med anslagene for hva som ville bli de endelige rammene i frontfaget. De har vært for forsiktige, sa han. 

– Pandemi, krig og urolige økonomiske forhold har bidratt til at det har vært vanskeligere enn normalt å gi gode anslag. Vi kommer likevel ikke unna at lønnsevnen til bedriftene har vist seg å være større enn frontfagsrammen skulle tilsi. 

– Veier vi dette opp mot hvor utfordrende det vil være med nok et år med reallønnsnedgang for store grupper, har presset for å treffe med anslaget for rammen neppe vært høyere enn det er i år.

Vil ha en mer fleksibel frontfagsramme

Store grupper har hatt etterslep i flere år. Det vil si at de har hatt svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper.

– Vi kan ikke vente på resultatet av utvalgsarbeid. YS mener vi må finne løsninger allerede i årets oppgjør, som gjør at vi henter inn etterslepet for disse gruppene, sa Skjæggerud.

– Arbeidsgiversiden må ta inn over seg at det ikke bare er enkeltbedrifters fremtid som ligger i potten, men også frontfagets legitimitet og evnen til å la alle ta del i verdiskapningen. Utenfor forhandlingsbordet står arbeidslinja og velferdsstaten og følger spent med på resultatet.