Gå til hovedinnhold

Godt fornøyd med sykehusoppgjøret

Lønn og tariff

Godt fornøyd med sykehusoppgjøret

Onsdag kveld ble YS Spekter-forbundene Delta og Parat og arbeidsgiverforeningen Spekter enige i sykehusoppgjøret. – Jeg er godt fornøyd med at vi har fått til reallønnsvekst og et oppgjør som sikrer uttelling for kompetanse og ivaretar våre fagarbeidere, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Godt fornøyd med sykehusoppgjøret
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Delta

– Alle er sikret minimum kr 23 000 i lønnstillegg, opplyser Ellefsen og sier han er spesielt fornøyd med å ha fått gjennomslag for et nytt ansiennitetstrinn på 16 år for fagarbeidere. Det gir en minstelønn på 500 000 kroner per år.

– Vi har dermed nådd en viktig milepæl. Dette er et viktig grep for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, sier han. Vi er også fornøyd med at vi har fått et nytt ansiennitetstrinn på minstelønnsstigen på 6 år slik at vi sikrer en jevnere lønnsutvikling for alle grupper.

Ellefsen fremhever også at lørdags- og søndagstillegget er hevet. Dette utgjør nå 26 prosent av timelønn, minst 70 kr. per time.

– Dette er et resultat som har vært viktig for våre medlemmer, sier han.

– For oss har det vært vesentlig å ivareta hele bredden av ansatte på sykehusene. Alle fagfolkene og yrkesgruppene trengs for å kunne drive gode sykehus. Uten våre medlemmer stopper sykehusene, påpeker Ellefsen.

– Vi har vært opptatt av kvalitet og kompetanse. Det er et betydelig behov for både å beholde og rekruttere de gode fagfolkene. Det vil være økt etterspørsel etter helse- og sykehustjenester. Det må være attraktivt å jobbe på sykehusene. Kompetanse og utvikling av kompetanse er vesentlig. Det må ivaretas. Gjennom forhandlingene har vi oppnådd et resultat i tråd med våre prioriteringer, sier Ellefsen.

Sykehusoppgjøret: YS Spekter forventer reallønnsvekst

Lønn og tariff

Sykehusoppgjøret: YS Spekter forventer reallønnsvekst

– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer i de viktige helseyrkene. Det sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter, før sykehusoppgjøret starter onsdag.

- Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media
– Våre medlemmer i offentlig tjenesteyting trenger et betydelig lønnsløft også i år, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: YS Media

– Våre medlemmer har sakket akterut sammenlignet med privat sektor. Den utviklingen må snus. Vi må kunne beholde og rekruttere dyktige fagfolk. Det regner vi med at også Spekter er opptatt av, sier Ellefsen, som forventer et resultat på linje med oppgjøret for kommuneansatte.

Ellefsen understreker at det er viktig å ivareta alle yrkesgrupper og profesjoner på sykehusene.

–  Sykehusene må tilby god kvalitet og god pasientbehandling. Da er alle fagfolkene viktige. Sykehusbehandling innebærer en kjede av yrkesgrupper som alle er med på å sørge for gode sykehusopphold for pasientene, påpeker Ellefsen.

– Realiteten er at uten dette mangfoldet av yrkesgrupper vil sykehusene stoppe opp. Det er behov for helsefagarbeidere, ambulansepersonell, helsesekretærer, barnepleiere, portører, aktivitører, audiografer, kjøkkenansatte, renholdere og administrative og tekniske tjenester. Sykehusene trenger alle. Pasientene trenger alle. Fagfolkene trenger hverandre, sier Ellefsen.

Dette er YS Spekters hovedkrav:

Reallønnsvekst og en økonomisk ramme på nivå med kommunal sektor
Kompetanse, ansvar og ubekvem arbeidstid skal gi lønnsmessig uttelling
Lønnssystemet må stimulere til kompetanseutvikling
Ellefsen er opptatt av å påpeke at frontfagsrammen ikke er en fasit.

– Rammen er ikke et tak. Vi legger vi til grunn at det er fullt mulig innenfor rammen av frontfagsmodellen å prioritere sykehusansatte i årets oppgjør, sier han.

Forhandler om særaldersgrensene

Samfunnsansvar

Forhandler om særaldersgrensene

– Det vil være direkte farlig å be ansatte fortsette i jobben når de ikke lenger fyller tøffe fysiske og psykiske krav, sier YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Tirsdag startet forhandlingene om særaldersgrensene.

Forhandler om særaldersgrensene
F.v. Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter sammen med YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen da forhandlingene startet tirsdag. Foto: Liv Hilde Hansen

I forhandlingene møtets Arbeids- og inkluderingsdepartementet på den ene siden og arbeidstakerorganisesajonene på den andre siden.

YS representeres av nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, leder av YS Stat, Jens Jahren og leder av YS Kommune og YS Spekter, Trond Ellefsen.

Hva er særaldersgrenser?

Vi finner særaldersgrenser i yrker der det stilles særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. I en rekke yrker med slike, store belastninger har de ansatte hatt rett til full pensjon før de fyller 67 år, (fra 65, 63 og 60 år).

Dette har YS uttalt om særaldersgrenser.

YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren

– Dette er særaldersgrenser vi trenger, både som samfunn og som ansatte, sier Ruud Thorkildsen.

– Tenk for eksempel på hvor viktig det er at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.

– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, sier hun.

En rekke yrkesgrupper kan blir hardt rammet

YS organiserer blant annet befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.

– Disse vil kunne bli hardt rammet hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemmer seg for store endringer, påpeker YS’ nestleder.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen under åpningen av særaldergrenseforhandlingene. Foto: Liv Hilde Hansen

Enighet i finans

Lønn og tariff

Enighet i finans

Finansforbundet og Finans Norge har blitt enige. Dermed unngås mekling og fare for streik i bank og forsikring fra 6. juni. Resultatet innebærer et generelt tillegg på 2,65 prosent til alle, minimum 18 000 kroner til hver.

Enighet i finans
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild

Finansforbundets leder Vigdis Mathisen er fornøyd med resultatet.

– Vi har fått gjennomslag for to viktige krav: Høyere andel generelt tillegg som gis til alle og en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Dette vil treffe medlemmer på alle nivå. Rammen for oppgjøret er på 5,2 prosent.

– For oss har det vært viktig å sikre alle et godt sentralt tillegg. Vi har medlemmer på alle lønnsnivå med ulik type kompetanse. Med dette resultatet har vi klart å løfte hele laget – i en tid der prisvekst og renteøkninger rammer bredt, sier hun.

Lokale forhandlinger

Oppgjøret omfatter over 20 000 medlemmer i finans og gjelder fra 1. mai 2023.

Når det nå er enighet om det sentrale tillegget, er det tid for lokale oppgjør i hver enkelt bedrift.

– Næringen leverer rekordresultater, og med dette oppgjøret er det stort rom for bedriftene å gi gode lønnstillegg til mange av våre medlemmer, sier Mathisen.

Brudd 4. mai

Det ble brudd i forhandlingene 4. mai og meldt plassoppsigelse for over 20 000 medlemmer i finans. Partene har i uformelle møter kommet til enighet uten bistand fra Riksmekleren.

– Hele organisasjonen har gjort en formidabel innsats med konfliktberedskap i tilfelle streik. Vi tar med oss erfaringene fra dette arbeidet, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.

YS’ reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

Samfunnsansvar

YS’ reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener det er bra at regjeringen har tatt grep for å dekke de økte kostnadene knyttet til lønns- og prisvekst, særlig i kommuner og sykehus. – For offentlig sektor svarer dette budsjettet i stor grad opp de kortsiktige utfordringene de står overfor, sier han.

YS’ reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett
YS’ politiske ledelse på besøk i Oslo Fengsel for å gjøre seg kjent med forholdene i kriminalomsorgen. F.v. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, Tor Erik Larsen, forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (YS) og direktør ved Oslo Fengsel, Nils Leyell Finstad. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

I dag la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2023. Dette er YS’ reaksjoner på budsjettet:

– Ikke overraskende har oljepengebruken økt. Det er forståelig og nødvendig. Det er likevel skuffende at regjeringen, selv med så kraftig økt oljepengebruk, ikke har klart å prioritere opp områder som tolletaten og kriminalomsorgen, sier YS-lederen.

– Disse områdene har vært underfinansiert i lang tid, og det er på tide at dagens regjering viser handlekraft og bidrar til å styrke disse områdene.

Også kommuneøkonomien er presset mange steder og hadde trengt en sterkere satsning, mener YS:

– Vi hadde forventet en sterkere prioritering av kommunene, sier forbundsleder i Delta (YS), Trond Ellefsen.

– Kommuneøkonomien må ha rammer som sikrer kvaliteten i de helt grunnleggende velferdstjenestene som er tett på innbyggerne, påpeker han.

Kritisk til at tolletaten og kriminalomsorgen ikke styrkes på lang sikt

YS-leder Hans Erik Skjæggerud er kritisk til at regjeringen ikke har gått inn for en varig styrking av blant annet tolletaten og kriminalomsorgen.

– Det vi ser i revidert nasjonalbudsjett er en oppjustering av den negative utviklingen knyttet til prisveksten, men det er ingen styrking av verken tolletaten eller kriminalomsorgen. Konsekvensene av å ikke øke bevilgningene kan bli dramatiske. Her har vi pekt på den viktige innsatsen tolletaten gjør ved grensene, knyttet til stansing av ulovlige og farlige varer, sier Skjæggerud.

Når det gjelder kriminalomsorgen mener YS det er bekymringsverdig at regjeringen ikke tar inn over seg dette er en etat som har fått redusert sine budsjetter over lang tid.

– Hvis ikke dette snur, vil det gå ut over soningsforholdene og ikke minst rehabilitering av mennesker som er dømt til soning. At regjeringen kompenserer for økte kostnader som lønn, pris og husleie skulle bare mangle. Men en kompensasjon er kun en kompensasjon. Det vi ber om er en styrking av etaten. Det vil tjene hele samfunnet, understreker Skjæggerud.

Forbundsleder Vigdis Mathisen. Foto: Sverre Chr. Jarild

Etterlyser bedre samarbeid om cybersikkerhet og beredskap

Finansforbundet (YS) er kritisk til at regjeringen ikke prioriterer cybersikkerhet og totalberedskap i revidert nasjonalbudsjett.

Senest i februar i år la Riksrevisjonen frem en rapport som kom med kritikk av Justis- og beredskapsdepartementets mangelfulle arbeid med å samordne digital sikkerhet i sivil sektor. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil konsekvensene av svakheter i beredskap og tverrsektoriell organisering bli desto mer alvorlige.

– Cyberangrep kan føre til at samfunnskritiske funksjoner, slik som helsetjenester, kraftforsyninger eller betalingsløsninger kan bli satt ut av spill, sier leder i Finansforbundet, Vigdis Mathisen.

– Da er det avgjørende med gode samarbeidsmekanismer på tvers av sektorer for å sikre Norges totalberedskap. Dette bør Regjeringen prioritere nå, sier hun.

YS har fått ny generalsekretær og ny kommunikasjonssjef

Uncategorized

YS har fått ny generalsekretær og ny kommunikasjonssjef

Håvard Lismoen har gått inn i rollen som generalsekretær på permanent basis, mens Maria Østerhus Lobo har tiltrådt stillingen som kommunikasjonssjef.

YS har fått ny generalsekretær og ny kommunikasjonssjef

– Jeg er veldig glad for at Håvard har takket ja til stillingen som generalsekretær. Han kjenner YS godt og vet godt hva vi står for, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– YS og våre 11 medlemsforbund er i vekst og utvikling. Jeg er trygg på at Håvard med sin bakgrunn og erfaring vil være svært viktig for YS-fellesskapet fremover, sier han.

– Jeg skal jobbe for å øke organisasjonsgraden sammen med dyktige kolleger og tillitsvalgte i YS og forbundene. YS skal bidra til å løse mange av de viktige oppgavene arbeidslivet står overfor, sier Lismoen.

Lismoen har lang erfaring i YS, og sier han går til oppgaven med stor grad av ydmykhet.

– Jeg får det øverste, administrative ansvaret for en organisasjon med enorme muligheter. YS både har og vil få en nøkkelrolle i årene som kommer, mener han.

Samtidig som Lismoen gikk inn i rollen som generalsekretær, fikk YS også ny kommunikasjonssjef:

– Med 230 000 medlemmer og 11 forbund i ryggen gleder jeg meg til å ta fatt på denne viktige jobben, sier Maria Østerhus Lobo.

– Jeg har fått en tydelig bestilling knyttet til å øke kunnskap og kjennskap til YS, og ikke minst vise frem bredden og den viktige jobben våre medlemmer gjør. Det å arbeide i en organisasjon som representerer yrker som utgjør selve ryggraden i samfunnet vårt, det inspirer og motiverer meg veldig. Jeg ser frem mot å bli ordentlig kjent med dyktige kolleger og ikke minst forbundene våre, sier Lobo.

Enighet mellom YS og Virke i årets mellomoppgjør

Lønn og tariff

Enighet mellom YS og Virke i årets mellomoppgjør

– Vi er fornøyde med at vi har fått gjennomslag for kravet om økt kjøpekraft, sier Anneli Nyberg, leder for YS Privat.

Enighet mellom YS og Virke i årets mellomoppgjør
– YS er opptatt av å snu utviklingen der arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker. Derfor er vi fornøyd med at Virke også kom oss i møte på kravet om et lavtlønnstilegg, sier Anneli Nyberg, leder av YS Privat. Foto: Ulrik Øen Johnsen/YS

De sentrale tilleggene er de høyeste som er gitt på mange år. Sammen med lokale forhandlinger er partene blitt enige om en ramme på 5,2 prosent.

For Funksjonæravtalen og andre tariffavtaler med garantiordning vil kronetillegget være annerledes, da det allerede er gitt garantitillegg med virkning fra 1. februar.

YS og Virke har også blitt enige om et lavtlønnstilegg på 3 kroner per time for medlemmer på avtaler med lokal forhandlingsrett og ytterligere 1 krone per time for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett.

– YS er opptatt av å snu utviklingen der arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker. Derfor er vi fornøyd med at Virke også kom oss i møte på kravet om et lavtlønnstilegg, sier Nyberg.

YS forhandler på vegne av nær 6 800 medlemmer, ansatt i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonene Virke. Disse YS-forbundene omfattes av forhandlingene med Virke: Parat, Negotia, Finansforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Delta.

Protokoll fra oppgjøret mellom YS og Virke 2023

Forhandlingsbrudd i YS Finans

Lønn og tariff

Forhandlingsbrudd i YS Finans

Det er brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet og Finans Norge. Partene kom ikke til enighet i forhandlingene 3. og 4. mai. – Vi valgte å bryte forhandlingene da arbeidsgiverne viste liten vilje til å forhandle om innretningen på rammen i oppgjøret. Avstanden ble for stor, sier en skuffet forbundsleder Vigdis Mathisen.

Forhandlingsbrudd i YS Finans
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild

– Vi opplevde en rigid holdning fra Finans Norge til hvordan oppgjøret skulle fordeles innenfor en ramme på 5,2 prosent.

– Det var stor uenighet om hvor mye av lønnsrammen som skulle gis til alle sentralt eller via lokal pott i bedriftene. Finans Norge ville ha mest mulig til lokale lønnsoppgjør. Det var uakseptabelt i en tid med høy prisvekst og renteoppgang, sier hun.

– Prisstigning og renteøkning rammer alle våre medlemmer hardt. Vi har store grupper av medlemmer som ville tapt stort på dette, sier Mathisen. – Konkurransedyktig lønn er viktig for å sikre at finansnæringen fortsatt er attraktiv å jobbe i og både tiltrekke seg og bevare høyt kompetente ansatte. Ikke alle får tildelt individuelle lønnstillegg i lokale oppgjør. Da er det viktig med et godt generelt tillegg for alle i tråd med det som ble gitt i andre oppgjør.

– Det er god lønnsevne i hele finansnæringen. Bedriftene leverer fantastiske resultater og det utbetales enorme summer i utbytte til eierne. I fjor gikk næringen med et overskudd på 115 milliarder kroner. Vi forventet at oppgjøret reflekterte denne verdiskapningen som de ansatte har bidratt til.

– Å bryte forhandlinger er ikke noen lett beslutning. Vårt forhandlingsutvalg har lagt en helhetsvurdering til grunn. Nå trenger vi bistand fra Riksmekleren, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.

Det vil bli varslet plassoppsigelse for 20 000 ansatte i finans – i hovedsak i bank og forsikring. En eventuell streik vil tre i kraft i begynnelsen av juni.

YS’ kommentar til Forsvarskommisjonen

Totalberedskap

YS’ kommentar til Forsvarskommisjonen

– Forsvarskommisjonen roper et tydelig varsko. Vi må styrke forsvarsevnen og bygge et større og mer robust forsvar, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS’ kommentar til Forsvarskommisjonen
– Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Norges forsvarsevne er ikke tilpasset dette utfordringsbildet, sa Knut Storberget, leder av Forsvarskommisjonen da rapporten ble levert regjeringen. Foto: Øyvind Førland Olsen/BFO

– Vi må ruste opp alle sider av Forsvaret. Det kommer til å koste, men vi har ikke råd til å la være, mener YS-lederen.

I dag la Forsvarskommisjonen frem sin rapport. Kommisjonen har vurdert hvilke potensielle sikkerhets- og forsvarspolitiske valg og prioriteringer Norge kan ta, slik at vi ivaretar landets sikkerhet på best mulig måte de neste 10 til 20 årene.

YS kjenner igjen budskapet fra Knut Storberget, som har ledet Forsvarskommisjonen. Dette er det samme bildet YS’ tillitsvalgte i Forsvaret har spilt inn til Forsvarskommisjonen.

– Innspillene fra Forsvarskommisjonen må tas på alvor. Budskapet er kjent. Det haster med å løfte det nasjonale forsvaret av landet, sier Skjæggerud.

– Økonomien må raskt på plass. Og det må skje betydeligraskene og på et høyere nivå enn hva Regjeringen har signalisert, mener Jens B Jahren, leder av YS Stat.

Også Forsvarskommisjonen er opptatt av personellsituasjonen

YS har lenge vært bekymret for at Forsvaret har hatt at et høyt frafall av ansatte og svekket utdanningskapasitet har redusert forsvarsevnen over tid.

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret — YS

– Kommisjonen er konkrete i sine anbefalinger. Jeg er særlig glad for at de så tydelig peker på behovet for å satse på utvikling av personellet. Ja, vi trenger stridsvogner, ubåter og helikoptre, men fundamentet for et sterkt forsvar er menneskene. Det er de som skal betjene utstyret, det er de som skal ut i felt, sier Skjæggerud.

– Antall ansatte må økes hurtigere og det betyr investeringer. Kapasiteten på utdanningen i Forsvaret må raskt opp, på alle nivåer. Her er også Forsvarskommisjonen helt klar i sin tale, påpeker Jens B Jahren, leder av YS Stat.

– Evnen til å behold ansatte må styrkes. Her ligger det gode muligheter for raske tiltak – i dialog med de organisasjonene i YS som organiserer i Forsvaret. Denne muligheten må gripes raskt, mener han.

Både Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvar organiserer ansatte i Forsvaret.

Risikerer å ikke ha nok personell om få år

– Norge har gjort seg veldig sårbar når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver og mennesker til å håndtere våpen og utstyr det er investert i. Det kan virke som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer over tid ikke har tatt personellutfordringen på alvor, mener Skjæggerud.

– Kommisjonen har lyttet til våre innspill og tar til orde for et taktskifte for utdanning og løfter behovet for en grundig gjennomgang av hvordan man kan beholde allerede tjenestegjørende personell, samt rekruttere flere. Dette er en tydelig marsjordre for storting og regjering, sier Jahren.

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret

Totalberedskap

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret

– Debatten om Forsvaret preges av investeringer i materiell, mens personellsituasjonen i liten grad er tema. Det virker som om regjeringen har glemt de som faktisk skal bemanne og bruke alt utstyret, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret
Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

I dag varslet statsminister Joans Gahr Støre at Norge vil bruke minst to prosent av Norges bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026. Onsdag legger Forsvakommisjonen frem sin rapport.

– Innkjøp av nytt materiell er bra. Det støtter vi fullt ut, men skal forsvarsevnen styrkes fremover må vi også satse på personellet som skal betjene utstyret. Regjeringen kan ikke nøye seg med å sole seg i glansen av nye stridsvogner, ubåter og helikoptre. De må også levere på hele fundamentet for et sterkt forsvar – personellet, sier YS-lederen.

YS kritisk til forsvarssatsingen: – Må handle om mer enn materiell – adressa.no

– Mange velger å slutte i Forsvaret, eller de går av på aldersgrense. Dermed mangler det personell i en del avdelinger. Slik kan det ikke fortsette, advarer Jens B Jahren, leder av YS Stat og tidligere leder av Befalets Fellesorganisasjon.

Jahren peker på at Forsvaret utdanner for få og at de som utdannes ikke blir karrieren ut.

– Årskullene blir mindre fremover. Da blir også grunnlaget for rekrutteringen dårligere. De neste fem til åtte årene går over 2 000 personer av i Forsvaret på aldersgrensen. Dette er ansatte som sitter på mye utdanning og erfaring, sier Jahren.

– Vi har gjort oss veldig sårbare når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver, eller håndtere våpen og utstyr vi har investert i. Det virker som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer ikke har tatt personellutfordringen på alvor – over tid, mener han.

YS organiserer rundt 13 000 ansatte i Forsvaret gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvar.