Gå til hovedinnhold

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene
Fredag 10. april ble det gjennomført et ekstraordinært møte i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Møtet fant sted i regjeringens representasjonsbolig i Oslo, i påvente av at det nye regjeringskvartalet åpner om få dager. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til høyre i bildet, og statsminister Jonas Gahr Støre øverst ved bordet.
Totalberedskap

Støre diskuterte følgene av krigen i Midtøsten med YS og de andre partene

– Beredskapen styrkes når regjeringen involverer oss, slik som i Kontaktutvalget i dag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fredag ettermiddag hadde statsminister Jonas Gahr Støre kalt partene i Kontaktutvalget inn til et ekstraordinært møte. Temaet var situasjonen i Midtøsten og de økonomiske ringvirkningene.

Kontaktutvalget er et samarbeidsorgan mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Normalt innkalles det til møter bare to ganger i året; i forkant av statsbudsjettet om høsten og foran inntektsoppgjørene om våren.

Dagens møte var derfor helt utenom normalen, og forteller om alvoret i situasjonen også for oss her hjemme.

– Usikkerheten er høy blant YS’ medlemmer

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han er fornøyd med at regjeringen trekker de sentrale partene inn i totalberedskapen.

– YS støtter regjeringens arbeid med å investere i totalberedskapen her hjemme, og den strategiske jobben med pålitelige partnere ute, uttaler Skjæggerud like i etterkant av møtet.

– Usikkerheten er høy blant våre medlemmer, både når det gjelder den sikkerhetspolitiske og den økonomiske situasjonen, sier han.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

– Vi har et godt utgangspunkt sammenlignet med mange andre, med en sterk økonomi og lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd to år på rad, gjennom kjøpekraft og oppgjørene som har vært. Og aktivitetsveksten har tatt seg opp, sa Støre på en pressekonferanse etter møtet i Kontaktutvalget.

– Samtidig har vi en prisvekst vi har utfordringer med å få ned. Økte priser på energi og andre råvarer som følge av krigen vil kunne presse opp prisveksten ytterligere. Og vi har Norges Bank, som mener det er behov for mer innstrammende pengepolitikk, advarer Støre.

Statsministeren er klar på at krigen i Midtøsten får konsekvenser, også her hjemme i Norge. I hvilket omfang og hvor lenge, synes han det er vanskelig å forutsi.

Mange har fått mindre å rutte med

– Dieselbrølet til tross; vi må holde fast ved at både staten Norge og de fleste norske bedrifter fortsatt går ganske godt. For mange av våre medlemmer kommer imidlertid konsekvensene av situasjonen i Midtøsten på toppen av en rekke år med kriser, fastholder YS-lederen.

Prisene på helt nødvendige varer har økt mye de siste årene og rentene er høye. Dermed får mange mindre å rutte med i hverdagen, men situasjonen er ikke nye for oss, påpeker han.

YS peker på tre områder som bør prioriteres

Målrettede tiltak for de som trenger det mest, lavere skatt, samt avgiftslettelser og kompensasjonsordninger for levedyktige bedrifter er tre spesielt viktige områder, ifølge YS:

  • Vanlige folk må skjermes bedre mot de mest akutte konsekvensene av den situasjonen som nå pågår i Midtøsten. Det er positivt at det er politisk vilje til å bruke penger. Men nettopp derfor må pengene brukes riktig – og målrettes mot de som faktisk trenger det mest.
  • Husholdningene må få litt bedre økonomisk handlingsrom. Lavere skatt på lave og middels inntekter vil være et godt tiltak. Det gir folk mer å rutte med i hverdagen – og det bidrar samtidig til aktivitet og verdiskaping i økonomien.
  • Sørg for at levedyktige bedrifter ikke blir rammet av forhold de ikke kan kontrollere. I utgangspunktet skal bedrifter tåle både oppturer og nedturer, men noen bransjer blir mye hardere rammet enn andre. Det gjelder nå særlig luftfart, transport, landbruk – og på litt lengre sikt deler av energiintensiv industri. Her kan målrettede tiltak som avgiftslettelser eller ulike kompensasjonsordninger, som for eksempel midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller kompensasjonsordninger for drivstoffintensive næringer være aktuell.

Bevilger 118 millioner til Tolletaten: – Bra regjeringen er lydhøre

Samfunnsansvar

Bevilger 118 millioner til Tolletaten: – Bra regjeringen er lydhøre

Fredag ble det kjent at Tolletaten styrkes med 118 millioner kroner. – Det er bra Regjeringen lytter til de svært tydelige signalene fra Norsk Tollerforbund og YS om en Tolletat i knestående, sier YS-leder Hans- Erik skjæggerud.

Bevilger 118 millioner til Tolletaten: – Bra regjeringen er lydhøre
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.v.), leder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug og nestleder i Norsk Tollerforbund, Rune Gundersen er fornøyd med at Tolletaten får en varig styrking på 118 millioner kroner. Foto: Liv Hilde Hansen

Fredag kom nyheten om at regjeringen vil styrke Tolletaten med en ekstrabevilgning i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 14. mai. Løftet om ekstra midler kommer etter den siste tidens debatt om hva som skal til for å stanse de kriminelle nettverkene.

Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), har gitt regjeringen et kraftig varsku om en Tolletat som står ved et veiskille: Legges det ikke mer penger på bordet nå, må Tolletaten bygges ned, samtidig som narkotikaen strømmer inn over landegrensene. 

 – Det er positivt at regjeringen lytter til oss, ser den viktige rollen Tolletaten har på grensene og hvor sentrale vi er for å trygge landet, sier Tanderø Schaug. 

 – Dette er et klart signal om at regjeringen har forstått hvor viktig det er å styrke beredskapen på grensene. Ekstrabevilgningen er bra, men YS forventer at regjeringen følger opp med ytterligere bevilgninger til nye årsverk i statsbudsjett for 2025. Det vil fortsatt være behov for flere ansatte og mer utstyr, understreker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– Regjeringens forslag vil gi oss et pusterom. Det er et steg i riktig retning. Tolletaten spiller en viktig rolle i kampen mot organisert kriminalitet. Det opplever jeg at regjeringen nå anerkjenner, Jeg savner likevel flere årsverk. Tilstedeværelse vil alltid være det viktigste. Uten politi i gatene eller tollere på grensen, vil kampen mot organisert kriminalitet være nærmest umulig sier Tanderø Schaug. 

 – Vi vil fortsette å jobbe opp mot regjeringen og politikerne, og fortelle dem om konsekvensene av å ikke bevilge tilstrekkelig med ressurser til Tolletaten, lover Hans-Erik Skjæggerud. 

– Må reflektere dagens trusselbilde

YS Stat

– Må reflektere dagens trusselbilde

– Forsvarssjefens fagmilitære råd føyer seg til alle advarslene om gapet mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges evne til å håndtere den. Regjeringen må sørge for at gapet tettes, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– Må reflektere dagens trusselbilde
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Forsvarssjefens fagmilitære råd legges frem hvert fjerde år, og onsdag ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen regjeringen sine anbefalinger for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.

– Vi forventer at forsvarsministeren og regjeringen tar anbefalingene som kom i dag på alvor. Det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sikre landet vårt fremover, sier lederen av YS Stat.

Jahren har sin yrkesbakgrunn fra mange år i Forsvaret og har vært leder av Befalets Fellesorganisasjon i YS.

Alle råd peker i samme retning

Regjeringen har nå et bredt kunnskapsgrunnlag fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og nå også forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle peker på det samme: Det er et stort gap mellom dagens sikkerhetspolitiske situasjon og Norges evne til å møte ulike trusler og kritiske situasjoner, i følge Jahren.

– Det er på tide at regjeringen åpner øynene og går fra ord til handling, poengterer han.

Trenger kompetent personell som kan håndtere utstyret

Regjeringen må også huske at et godt forsvar ikke bare handler om utstyr, men like mye om  kompetent personell til å håndtere utstyret, påpeker lederen for YS Stat.

– Her er vi ved kjernen: Vi står i en erfarings- og kompetansekrise i Forsvaret, og som det er på tide å ta på alvor. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli dramatiske, advarer han.

– Forsvarssjef Kristoffersen sier det er tilstrekkelig med personell i Forsvaret. Det stemmer ikke. Vi vet at det mange stillinger står ubesatte. I tillegg vet vi at mange klareres for stillinger og ansvarsområder alt for tidlig. Årsakene til dette er manglende satsing på kompetanse og for lite trening, sier Jahren.

Må satse på trening og kompetanse

– Dagens trusselbilde er et helt annet enn for noen år siden. Nå har vi en fullskala krig i et europeisk land. For første gang er klima vurdert som et element som påvirker sikkerheten vår. Nå må vi få et forsvar som reflekterer dagens trusselbilde, sier lederen av YS Stat.

– Hvis vi skal være sikre i fremtiden må vi satse på trening og kompetanse, mener han.

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret

Totalberedskap

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret

– Debatten om Forsvaret preges av investeringer i materiell, mens personellsituasjonen i liten grad er tema. Det virker som om regjeringen har glemt de som faktisk skal bemanne og bruke alt utstyret, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret
Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

I dag varslet statsminister Joans Gahr Støre at Norge vil bruke minst to prosent av Norges bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026. Onsdag legger Forsvakommisjonen frem sin rapport.

– Innkjøp av nytt materiell er bra. Det støtter vi fullt ut, men skal forsvarsevnen styrkes fremover må vi også satse på personellet som skal betjene utstyret. Regjeringen kan ikke nøye seg med å sole seg i glansen av nye stridsvogner, ubåter og helikoptre. De må også levere på hele fundamentet for et sterkt forsvar – personellet, sier YS-lederen.

YS kritisk til forsvarssatsingen: – Må handle om mer enn materiell – adressa.no

– Mange velger å slutte i Forsvaret, eller de går av på aldersgrense. Dermed mangler det personell i en del avdelinger. Slik kan det ikke fortsette, advarer Jens B Jahren, leder av YS Stat og tidligere leder av Befalets Fellesorganisasjon.

Jahren peker på at Forsvaret utdanner for få og at de som utdannes ikke blir karrieren ut.

– Årskullene blir mindre fremover. Da blir også grunnlaget for rekrutteringen dårligere. De neste fem til åtte årene går over 2 000 personer av i Forsvaret på aldersgrensen. Dette er ansatte som sitter på mye utdanning og erfaring, sier Jahren.

– Vi har gjort oss veldig sårbare når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver, eller håndtere våpen og utstyr vi har investert i. Det virker som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer ikke har tatt personellutfordringen på alvor – over tid, mener han.

YS organiserer rundt 13 000 ansatte i Forsvaret gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvar.