Ferieloven og dine rettigheter

Posted on juni 22, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Dine rettigheter

Ferieloven og dine rettigheter

Får du tilbake feriedager hvis du blir syk? Hvor lang ferie har du krav på? Kan arbeidsgiver bestemme når du skal ha ferie? YS svarer på de vanligste spørsmålene.

Spørsmål om når du skal ha ferie kan av og til skape diskusjon på arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du skal ta ut om gangen.

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastsettelsen av ferie med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Hvis det oppstår uenighet har arbeidsgiver det siste ordet. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, men du skal ha beskjed senest to måneder før ferien starter.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet.

Har du spørsmål om feriepenger av dagpenger? Nav svarer deg på hvilke regler som gjelder.

Du har rett til tre ukers sammenhengende ferie

I ferieloven er tidsrommet for hovedferien fast satt til mellom 1. juni og 30. september. Du har krav på å ta ut hovedferien din i tre sammenhengende uker innenfor dette tidsrommet. Det er vanlig å ta ut mesteparten av ferien de ukene skolene er stengt.

Du har også krav på å ta ut restferien i en, sammenhengende periode.

Hvor lang ferie har du krav på?

Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. Jobber du fem dagers uke har du rett til 21 dager ferie. De fleste som er omfattet av en tariffavtale har rett på fem ukers ferie, eller 30 virkedager.

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en ukes ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akkurat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.

Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.

Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på? Spør personalansvarlig!

Hva gjør du hvis du blir syk i ferien?

Det hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Hvis du blir syk i ferien kan du kreve å få ferie utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring.

Man har opphevet reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Disse feriedagene får du nå overført til året etter.

Hva sier reglene om overføring av ferie?

Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Når skal feriepengene utbetales?

Det er vanlig at arbeidsgiver utbetaler feriepengene i juni i stedet for å utbetale lønn.

Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode.

Feriepenger er opptjent året før og skal kompensere for bortfalt lønn i den perioden man ferierer. I følge ferieloven er satsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Hvis du er omfattet av en tariffavtale som gir rett til en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Du finner informasjon om feriepengegrunnlaget på lønnsslippen. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger for det du har tjent opp året før.

Det trekkes ikke skatt av feriepengene, men du betaler litt mer skatt på all annen lønn resten av året for å kompensere for dette.

Avvikling av ferie i oppsigelsestiden

Mange som har sagt opp en stilling ønsker å avvikle ferien på slutten av arbeidsforholdet. Det er viktig at du er klar over at dette ikke er noe du har krav på hvis arbeidsgiver er uenig. Du kan kun kreve å få avviklet ferie i oppsigelsestiden for å få avviklet ferien innenfor de lovbestemte ferieperiodene, det vil si hovedferieperioden (mellom 1. juni og 30. september) og ferieåret.

Tiden for fastsatt ferie kan endres når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det vil si vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.

Endringer skal drøftes med arbeidstaker.

Arbeidstaker har i slike situasjoner krav på å få dekket merutgifter som kommer på grunn av endringen. Du må opplyse om slike utgifter når endringen av fastsatt ferie drøftes mellom deg og arbeidsgiver.

Arbeidsgiver kan kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, når oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Allerede fastsatt ferie skal ikke endres på grunn av oppsigelse.

Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet

Posted on juni 21, 2023juni 12, 2025 by a2n_adm

Utdanning og kompetanse

Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet

Mangel på kompetanse og økende krav til omstilling vil prege samfunnet fremover. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget består av partene i arbeidslivet og skal utrede hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte.

At folk har kontinuerlig mulighet til å utvikle sin kompetanse er veldig viktig både for Norges konkurranseevne og for den enkelte:

– I årene som kommer vil knapphet på både kompetanse og arbeidskraft være en av de viktigste flaskehalsene for å løse våre største samfunnsutfordringer. Jeg oppsummerer det slik: vi går tom for folk før vi går tom for penger. For å møte denne utfordringen er det helt avgjørende at arbeidstaker kan lære og få oppdatert kunnskap gjennom hele arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Statsråden legger vekt på hvor viktig det er å få partene i arbeidslivet med på laget i dette arbeidet:

– Dette handler om hvordan vi skal organisere oss og systematisere et arbeidsliv som blir stadig mer kompetansedrevet. Vi er nødt til i større grad legge til rette for læring hele livet. Det må skje i et samspill mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, universitet, høyskoler, fagskoler – og kanskje staten. Derfor er det avgjørende at vi har partene med oss på laget og jeg er veldig fornøyd med at Svein Richard Brandtzæg skal lede arbeidet, utdyper Borten Moe.

Utvalget skal utrede hvordan de tre partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling og læring. Arbeidsplassen som læringsarena blir et viktig punkt i arbeidet:

Muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge
Hvordan kan det legges til rette for at det utvikles kostnadseffektive muligheter for utdanning og kompetanseutvikling av god kvalitet, tilpasset behovene i arbeidslivet?
Ulike modeller for å stimulere til etter- og videreutdanning
Hvordan kan de tre partene legge enda bedre til rette for læring i arbeidslivet?
Hvordan kan det videreutvikles modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av kompetanse utviklet i arbeidslivet?

Utvalget skal legge fram sin rapport 31. oktober 2024.

Utvalget består av partene i arbeidslivet, og skal ledes av tidligere leder av Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg. YS er representert ved nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Stutlien valgt som ny BFO-leder

Posted on juni 15, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

YS Stat

Stutlien valgt som ny BFO-leder

Dag Anders Stutlien (49) ble i dag valgt som ny leder av Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han legger vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjonen vil prege arbeidet fremover. Lars Ullensvang (44) er valgt som ny nestleder.

– Jeg går til oppgaven som leder av BFO med stor ydmykhet og gleder meg til å ta fatt på arbeidet. BFO har et fremoverlent team, som jeg gleder meg til å fortsatt være en del av. Jeg er opptatt av at dette en jobb jeg skal gjøre på vegne av BFOs medlemmer. Det er de om er viktige, sier Stutlien.

Valget av ny forbundsledelse ble gjennomført 15. juni under BFOs 12. ordinære kongress på Sundvolden Hotel.

– Vi har mange utfordringer foran oss. Vi lever i en utfordrende tid når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette påvirker selvsagt også vårt arbeid. BFO har vært og skal fortsette å være en del av prosessen med å påvirke Forsvarets langtidsplan og budsjetter, sier Stutlien.

Dag Anders Stutlien har vært forhandlingsleder i BFO og ble ansatt i august 2021. Stutlien har vært nestleder i BFO fra januar 2023.

Han har sin bakgrunn fra Sjøforsvaret, med bred erfaring fra både operativ- og forvaltningstjeneste. Stutlien er kommandørkaptein av grad.

Lars Ullensvang er major, har bakgrunn fra Luftforsvaret og har vært tillitsvalgt i BFO-organisasjonen KAFO (Kadettenes Fellesorganisasjon).

– Må reflektere dagens trusselbilde

Posted on juni 7, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

YS Stat

– Må reflektere dagens trusselbilde

– Forsvarssjefens fagmilitære råd føyer seg til alle advarslene om gapet mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges evne til å håndtere den. Regjeringen må sørge for at gapet tettes, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.

Forsvarssjefens fagmilitære råd legges frem hvert fjerde år, og onsdag ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen regjeringen sine anbefalinger for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.

– Vi forventer at forsvarsministeren og regjeringen tar anbefalingene som kom i dag på alvor. Det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sikre landet vårt fremover, sier lederen av YS Stat.

Jahren har sin yrkesbakgrunn fra mange år i Forsvaret og har vært leder av Befalets Fellesorganisasjon i YS.

Alle råd peker i samme retning

Regjeringen har nå et bredt kunnskapsgrunnlag fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og nå også forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle peker på det samme: Det er et stort gap mellom dagens sikkerhetspolitiske situasjon og Norges evne til å møte ulike trusler og kritiske situasjoner, i følge Jahren.

– Det er på tide at regjeringen åpner øynene og går fra ord til handling, poengterer han.

Trenger kompetent personell som kan håndtere utstyret

Regjeringen må også huske at et godt forsvar ikke bare handler om utstyr, men like mye om kompetent personell til å håndtere utstyret, påpeker lederen for YS Stat.

– Her er vi ved kjernen: Vi står i en erfarings- og kompetansekrise i Forsvaret, og som det er på tide å ta på alvor. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli dramatiske, advarer han.

– Forsvarssjef Kristoffersen sier det er tilstrekkelig med personell i Forsvaret. Det stemmer ikke. Vi vet at det mange stillinger står ubesatte. I tillegg vet vi at mange klareres for stillinger og ansvarsområder alt for tidlig. Årsakene til dette er manglende satsing på kompetanse og for lite trening, sier Jahren.

Må satse på trening og kompetanse

– Dagens trusselbilde er et helt annet enn for noen år siden. Nå har vi en fullskala krig i et europeisk land. For første gang er klima vurdert som et element som påvirker sikkerheten vår. Nå må vi få et forsvar som reflekterer dagens trusselbilde, sier lederen av YS Stat.

– Hvis vi skal være sikre i fremtiden må vi satse på trening og kompetanse, mener han.

YS’ kommentar til rapport om totalberedskapen

Posted on juni 5, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Totalberedskap

YS’ kommentar til rapport om totalberedskapen

– Jeg forventer at regjeringen følger opp forslaget om en langtidsplan for sivil beredskap. Arbeidslivet er en del av den sivile beredskapen. Dermed må partene involveres, krever YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

I dag leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Kommisjonen har vurdert styrker og svakheter ved dagens systemer for beredskap.

Følg fremleggelsen her: Mehl mottar Totalberedskapskommisjonens rapport – regjeringen.no

– YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. Det bekreftes i rapporten som ble overlevert i dag, påpeker Skjæggerud.

– Vi har levd med en forestilling om at samfunnssikkerhet og beredskap ikke er noe vi trenger å bry oss særlig om i hverdagen. Både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen viser oss at den tiden er over. Beredskap må høyt opp på den politiske dagsordenen, påpeker YS-lederen.

Kommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen

Skjæggerud sier han er fornøyd med at Totalberedskapskommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen for nødetatene. Det samme gjelder den offentlig organiserte redningstjenesten, der dette ikke er gjort. Da blir både responstiden og kvaliteten på tjenesten godt kjent for publikum.

– Økt satsing på beredskap må følges opp med ressurser og økonomiske bevilgninger, poengterer Skjæggerud.

– Vi trenger et taktskifte. Vi må planlegge og samhandle bedre. Etater som jobber med beredskap må øve mer sammen, men det krever igjen mer ressurser, mener han.

Felles situasjonsforståelse og sterkere koordinering

Totalberedskapskommisjonen peker på svakheter ved den overordnede koordineringen når det oppstår uønskede hendelser.

Under koronapandemien fikk ett departement særskilt ansvar å koordinere regjeringens innsats, på tvers av de ulike departementene. Det fungerte bra, på tross av noen svakheter, konkluderer kommisjonen.

– Kommisjonen ser dette opp mot at regjeringen valgte å ikke gjøre det samme da krigen brøt ut i Ukraina. Det førte til betydelige svakheter i den overordnede koordineringen, sier Skjæggerud.

Kommisjonen foreslår at regjeringer etablerer et fast lederdepartement, som trer inn når det skjer uønskede hendelser som krever tverrsektoriell situasjonsforståelse og koordinering og samordning på tvers av bransjer og sektorer.

Kommisjonen forslår også at det etableres et sentralt beredskapsråd, som går inn i en sammenhengende beredskapsstruktur. Her skal også regionale og lokale beredskapsråd være med.

– Dette er forslag det er svært viktig at regjeringen følger opp, fordi det vil bidra både til en sterkere beredskapskult og bedre tenkning rundt beredskap, sier YS-lederen.

Stortinget har signert ILO-konvensjon mot vold

Posted on juni 1, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Internasjonalt

Stortinget har signert ILO-konvensjon mot vold

YS, LO og Unio feirer at Norge endelig har ratifisert ILO-konvensjon 190 mot vold og trakassering i arbeidslivet.

– Vold og trakassering mot jenter og kvinner er et av de mest seiglivede bruddene på menneskerettighetene. Ved å ratifisere konvensjonen signaliserer Norge at arbeidslivet skal være fritt for vold og trakassering.

Det uttalte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, LO førstesekretær Julie Lødrup og Unios leder Ragnhild Lied da de møttes for å feire at Stortinget har ratifisert konvensjonen.

Norge er først ute i Norden med å forplikte seg til å følge ILO-konvensjon 190 mot vold og trakassering i arbeidslivet. Det skjer fire år etter at den ble vedtatt av ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon. Både YS, LO og Unio var aktive i ILOs forhandlinger om konvensjonen.

Flertallet av verdens arbeidere mangler kjøreregler som skal beskytte dem mot vold og trakassering. Fagforeningsledere fra verdens minst beskyttede arbeidstakere ledet an i spontan sang og dans da konvensjonen ble vedtatt i ILO.

– ILOs grunnmur er et anstendig arbeidsliv som skal sikre ale velferd og velstand. Det er ikke nok at vi i Norge har et godt arbeidsliv, så lenge arbeidsfolk verden over ikke har det, uttaler Skjæggerud, Lødrup og Lied.

YS, LO og Unio har arbeidet med å implementere konvensjonen til norsk lov etter at den ble vedtatt.