Vi ønsker medlemmer, tillitsvalgte, samarbeidspartnere og ansatte i YS-forbundene en god jul og et godt nytt år.
Illustrasjon: Maskot
Publisert: 23.12.2023
– Vi skal snart inn i et nytt år, og 2023 har vær et interessant år med mye fokus på hovedsatsingsområdene våre – samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har vært mye rundt om i landet og truffet mange medlemmer og tillitsvalgte. Det har vært spennende, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Vi viderefører dette satsingsområdet til neste år, men introduserer også et nytt: Digitalisering og kunstig intelligens, et tema som vil påvirke medlemmene, tillitsvalgte og organisasjonene våre mye i 2024, forteller han.
– Vi vil gjerne ut og besøke flere arbeidsplasser, og mottar gjerne innspill. Vi vil veldig gjerne ut og besøke dere, oppfordrer YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Først og fremst vil vi gjerne takke medlemmer, tillitsvalgte, YS-forbundene og alle som har bidratt. Takk til våre tillitsvalgte som står på for medlemmene rundt om på arbeidsplassene i hele Norge. Og så sender vi en ekstra hilsen til all som skal jobbe i jule- og nyttårsdagene. Vi alle er avhengige av dere. Tusen takk og god jul også til dere!
– God jul og godt nytt år! Vi gleder oss til å se dere i 2024!
YS-lederen: – Kampen mot arbeidsledighet må bli jobb nummer en
Tirsdag før jul holdt Jonas Gahr Støre sin halvårlige pressekonferanse med dyrtid og økende ledighet som bakteppe. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ber statsministeren og regjeringen øke innsatsen for at folk kan beholde jobbene og at det skapes nye arbeidsplasser.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hilser på YS-leder Hans-Erik Skjæggerud under møtet i regjeringens Kontaktutvalg for partene i arbeidslivet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Publisert: 19.12.2023
Arbeidsledigheten har steget gjennom hele høsten. Flere tusen har mistet jobbene og med den siste rentehevingen er det fare for at enda flere bedrifter gå over ende.
– Jeg er skuffet over at statsministeren ikke var tydeligere når det gjelder den økende og akutte ledigheten. Jobb nummer en for enhver Arbeiderpartiregjering er å holde folk i jobb. Når arbeidsledigheten øker, må hele regjeringens politikk dreies inn mot å bekjempe den, sier Skjæggerud.
Ledigheten øker mest i konjunkturutsatte yrker
Arbeidsledigheten øker mest i konjunkturutsatte yrker og blant innvandrere. I bygg- og anleggsyrker har ledigheten steget med så mye som 43 prosent det siste året. En hovedårsak er at renta har økt kraftig. Det har ført til sterk nedgang i flere sektorer, spesielt i byggebransjen. I tillegg har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge. På toppen av dette er det generell uro i verdensøkonomien.
– Alle faktorene som i dag gir økt arbeidsledighet vil fortsette inn i 2024. Renta vil være høy, krigen i Ukraina vil fortsette og ustabiliteten i den internasjonale økonomien vil øke. Derfor kan vi ikke passivt vente på bedre tider. Det må aktiv handling til for å knekke økningen i arbeidsledigheten, mener YS-lederen.
YS advarte mot den økende arbeidsledigheten allerede i høst
Allerede tidlig i høstens arbeid med statsbudsjettet advarte YS mot den økende arbeidsledigheten og ba regjeringen legge en plan for økt sysselsetting og omstilling. Slike tiltak etterlyses nå av mange.
– Jeg oppfordrer regjeringen til å gjøre tre ting: Å forsere oppstarten av større, statlige utbyggingsprosjekter. Å øke arbeidsmarkedstiltakene. Og å intensivere arbeidet med å få de ukrainske flyktningene raskt i jobb. Samfunnet står overfor store, uløste oppgaver. Da er det sløseri å la folk gå arbeidsledige. Regjeringen kan gjøre mer, poengterer Skjæggerud.
– Holden-utvalgets rapport danner grunnlaget for at vi fortsatt kan ha en kollektiv lønnsdannelse i årene som kommer. Frontfaget har tjent oss godt frem til nå, og vil også gjøre det fremover, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Utvalget, som har vært ledet av professor Steinar Holden, slutter seg til frontfagsmodellen. Arkivfoto: Liv Hilde Hansen
Publisert: 15.12.2023
Fredag leverte Holden IV-utvalget sin rapport til Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Utvalget har i sin utredning sett på utfordringer for den tradisjonelle norske lønnsdannelsen.
Det har i flere tiår vært koordinert lønnsdannelsen ved hjelp av frontfagsmodellen. Det betyr at industrien – frontfaget – forhandler først og at lønnsveksten herfra danner en norm for resten av arbeidslivet. Holden IV-utvalget skulle blant annet vurdere om det er utviklingstrekk som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen.
Mandatet for utvalget legger opp til en omfattende diskusjon av hele frontfagsmodellen. I mandatet lå det som et utgangspunkt at frontfagsmodellen skal videreføres. Sjeføkonom i YS Merete Onshus deltok i utvalget.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud berømmer utvalgets arbeid, og viser til viktigheten av at partene i arbeidslivet med jevne mellomrom gjennomgår og vurderer hvordan lønnsdannelsen skal organiseres.
Slutter seg til frontfagsmodellen
Utvalget trekker frem i sin første hovedkonklusjon at de slutter seg til frontfagsmodellen. De viser til at det inntektspolitiske samarbeidet og samspillet har vært viktig for en positiv og balansert vekst i norsk økonomi. Dette har resultert i høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, og en god kostnadsmessig konkurranseevne.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er fornøyd med rapporten, og understreket viktigheten av å støtte opp under frontfagsmodellen.
– En koordinert lønnsdannelse bidrar til å dempe ulikhet og økende forskjeller i større grad enn andre modeller. Vi trenger ikke se langt utenfor Norge og Nordens grenser for å se at «alles kamp mot alle» vil føre galt av sted, sier YS-lederen.
Frontfagsmodellen er viktig i urolige tider
Etter utvalgets syn er koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen særlig viktig i økonomisk urolige tider. Utvalget understreker betydningen av å opprettholde det inntektspolitiske samarbeidet, også med tanke på tiden fremover.
– Vi mener det er viktig å få beskrevet de utfordringene norsk økonomi møter i dagens situasjon, med mye uro i internasjonal økonomi, og i møte med omstillingsbehovene vi har i økonomien framover, sier Skjæggerud.
Frontfaget skal være normgivende
I likhet med Holden III-utvalget i 2013 konkluderer utvalget med at lønnsveksten for arbeidstakere og funksjonærer i industrien skal være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. Det skal verken være et gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.
– Det har vært viktig for YS å få beskrevet og stadfestet forståelsen av frontfagsrammen som gis som et anslag i forbindelse med frontfagsforhandlingene. Akkurat dette har utvalget gjort, ved å tydeliggjøre at anslaget for frontfagsrammen skal hverken være et gulv eller tak i de forhandlingsområdene som følger utover våren og året, men at alle forhandlingsområdene skal forholde seg til denne som en norm over tid, sier YS-lederen.
Utvalgets konklusjoner er ikke enstemmige på alle punkter. YS’ representant har imidlertid stilt seg bak hele rapporten, sammen med et stort flertall i utvalget.
– Det er synd ikke alle utvalgsmedlemmene kunne stille seg 100% bak alt i rapporten. Samtidig har jeg respekt for at det kan være noe ulike vurderinger av hva som tjener egne medlemmer best, sier Skjæggerud.
– I YS har vi selvfølgelig også særinteresser hvor vi kunne tenkt oss litt andre formuleringer rundt noen av punktene som er behandlet. Jeg mener likevel at alle partene har strukket seg langt for å imøtekomme hverandres synspunkter, også våre. YS kan derfor stå inne for det som er flertallets forslag, forsikrer han.
Norges Bank vedtok i dag å heve styringsrenta til 4,5 prosent. Rentehevingen kommer i en tid med formidable økonomiske utfordringer for mange. YS mener derfor dagens renteheving var unødvendig.
Norsk økonomi har allerede fått en kraftig dose renteheving, og vi har ennå ikke sett de fulle konsekvensene av dette. Derfor mener jeg dagens renteheving var unødvendig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild/YS
Publisert: 14.12.2023
– Det er klare tegn til at norsk økonomi kjøler seg ned. Arbeidsledigheten er på vei opp. Norsk økonomi har allerede fått en kraftig dose renteheving, og vi har ennå ikke sett de fulle konsekvensene av dette. Derfor mener jeg dagens renteheving var unødvendig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Skjæggerud sier han forstår at Norges Bank må gjøre krevende vurderinger og at det finnes argumenter som taler for renteheving. Rentehevingen vil blant annet sende et kraftig signal til markedene om at banken mener det de sier.
– Men mange sliter nå. Dagens renteheving vil bli en tung bør for både bedrifter og enkeltpersoner som har økonomiske utfordringer, mener han.
– Denne økningen vil ramme særlig bygg- og anleggsnæringen, hvor vi allerede ser at ledigheten stiger. Vi frykter høyere arbeidsledighet og en for stor totalbelastning på folks økonomi, poengterer YS-lederen.
De høytlønte og lavlønte er i mindre grad fagorganisert, viser tall fra YS Arbeidslivsbarometer.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener en ansvarlig budsjettrevisjon bidrar til å holde prisveksten nede. Illustrasjon: Terje Bergersen/Negotia
Publisert: 12.12.2023
Vi har lenge vært klar over at organisasjonsgraden varierer på tvers av bransje. I en del bransjer med mange lavlønte er organisasjonsgraden lav, for eksempel i hotell og restaurant eller i varehandel, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2023.
Det er også lav andel fagorganiserte i enkelte bransjer med høyere lønnsnivå, som IT-bransjen, se figur 1).
Dette gjenspeiler seg i at organisasjonsgraden er høyest blant dem som tjener «midt på treet», som det framgår av figur 2.
Det at organisasjonsgraden er høyest i offentlig sektor, hvor lønnsspredningen er mindre enn i privat sektor, bidrar trolig også til dette mønsteret.
Det er også flere andre forskjeller i hvor vi finner de fagorganiserte. Ansatte i små bedrifter er i mye mindre grad organisert enn ansatte i større bedrifter, se figur 3.
Andelen fagorganiserte er høyest blant dem som har vært lenge i nåværende jobb, se figur 4.
For første gang har det blitt arrangert en trepartsdialog på nordisk nivå. – Et sterkt signal om Nordens engasjement og samarbeid, konkluderer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
F.v. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Kolbrun Halldòrsdottir, leder i The Confederation og University Students og og moderator Huginn Freyr Thorsteinsson. Foto: Linn Solberg
1. desember deltok YS-leder Hans-Erik Skjæggerud på en nordisk trepartsdialog i Reykjavik, hvor fokus var grønn omstilling i arbeidsmarkedet. Møtet i Reykjavik samlet over hundre nøkkelpersoner fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt flere nordiske arbeidsministre.
Arrangør var Nordisk ministerråd. Island har hatt presidentskapet i 2023, med bærekraftig samfunnsutvikling som hovedfokus og med trepartsdialogen som del av arbeidet.
Veien videre i arbeidet med grønn omstilling
Deltakerne diskuterte status og fremtidig kurs for grønn og rettferdig omstilling i arbeidslivet. YS-lederen deltok i en panelsamtale om samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter for grønn omstilling.
Skjæggerud tok til orde for at norske politikere ikke i tilstrekkelig grad har greid å mobilisere og engasjere arbeidstakerne i det grønne skiftet.
– Mange synes det er utfordrende å forstå hvordan overordnede klimamål gjelder dem personlig. Klimamål og klimapolitikk må bringes ned til et praktisk bakkenivå, som synliggjør at disse spørsmålene angår oss alle, påpekte han.
– Befolkningen må informeres grundigere om hvorfor de klimapolitiske tiltakene er nødvendige, hvilke konsekvenser de har, og hvordan de vil ha nytte av dem på sikt. Partene i arbeidslivet kan ta sin del av ansvaret for å mobilisere og engasjere, men det største ansvaret ligger hos politikerne som utformer politikken, sa han.
YS-lederen kritiserte også Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet, og sa at dette ikke er et godt eksempel på samarbeid mellom myndigheter og partene i arbeidslivet. Han understreket at det er viktig med tidlig involvering i politiske prosesser.
– Partene i arbeidslivet må involveres i forkant av politiske prosesser og politikkutforming. Ikke kun informeres i etterkant, slik det gjøres i rådet, sa Skjæggerud.
The Reykjavik Memorandum of Understanding
Et viktig utfall av dialogen var dokumentet «Memorandum of Understanding». Dokumentet etablerer felles forståelse og prinsipper for grønn og rettferdig omstilling blant de tre partene.
Memorandumet anerkjenner betydningen av rettferdig omstilling for å oppfylle målene i Parisavtalen og fremhever ILOs retningslinjer for Just Transition (2015), som den sentrale referansen for politikkutforming og handling.
Det vektlegger også hvilken rolle sosial dialog, sosial sikkerhet, arbeidsrettigheter og et velfungerende arbeidsmarked spiller i en vellykket omstilling.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener Norge må bruke eiermakten gjennom Oljefondet, og kreve at Tesla imøtekommer kravet fra fagbevegelsen om tariffavtale.
– Mange arbeidsfolk sliter etter et tøft 2023. Samtidig går norsk industri bra. Tallene fra TBU viser at lønnskostnadsandelen i industrien har falt betydelig. Over tid kan vi ikke leve med en så skjev fordeling mellom eiere og ansatte som det vi har nå, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 11.12.2023
Den svenske fagforeningen IF Metall har streiket i to måneder for retten til tariffavtale hos Tesla. Kravet er enkelt: Svenske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle arbeidstakere i Sverige. Det foregår en rekke støtteaksjoner i Sverige, og streiken har fått oppmerksomhet i hele Europa.
Den norske staten er en betydelig eier gjennom Oljefondet.
– Norge må bruke eiermakten og presse Tesla til å gå med på kravet om tariffavtale. Holdningene hos ledelsen i Tesla undergraver den nordiske samfunnsmodellen. Å nekte sine ansatte skikkelige avtaler hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Derfor må Norge, som en av eierne av Tesla reagere, krever Skjæggerud.
Oljefondet eier 0,87 prosent av aksjene i Tesla. Det høres ut som en lav eierandel, men utgjør i realiteten en betydelig aksjepost. Oljefondet er bland de ti største institusjonelle eierne av Tesla-aksjer.
– Eierskap forplikter. Skal du være en ansvarlig eier, kommer man ikke unna å også være en aktiv eier. Norge må bruke sin eiermakt til å presse på for gode arbeidsvilkår for alle ansatte i Tesla. Det er bare én garanti for at svenske arbeidere får svenske lønninger, lønnsøkninger, pensjoner og vilkår. Den garantien er at fagforeningen kommer til enighet med arbeidsgiver, understreker Skjæggerud.
YS arbeider for gode tariffavtaler, både i Norge og andre land gjennom vårt internasjonale arbeid. Årsaken er enkel: Ansatte får lønnsutvikling, trygghet og innflytelse, og arbeidsgivere får industrifred og bransjetilpassede løsninger. Det er derfor helt rimelig å kreve tariffavtaler også for utenlandske selskaper som Tesla.
– Vi vil ikke ha amerikanske tilstander, verken i Sverige eller Norge, sier YS-lederen.
Løsning lagt frem: YS ønsker at Finansforbundet forblir i vår hovedorganisasjon
Finansforbundet har innkalt til ekstraordinært landsmøte 19. desember for å vurdere sitt medlemskap i YS. Finansforbundet oppgir at årsaken er partsforholdet til Finans Norge. YS har nå lagt frem en løsning som sikrer Finansforbundet full råderett over sitt avtaleverk.
– Vi har kommet frem til en løsning som imøtekommer alle bekymringer hos Finansforbundet. Med denne avtalen er de helt fri i sitt avtaleforhold med Finans Norge, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. YS/NTB Kommunikasjon
Publisert: 05.12.2023
For noen uker tilbake ble det kjent at Finansforbundet vurderer medlemskapet i YS. Bakgrunnen var at Finans Norge, som er Finansforbundets motpart på arbeidsgiversiden, ble medlem av NHO i 2022. Finansforbundet har vist til at YS-medlemskapet ville gjøre det vanskelig å videreføre det direkte partsforholdet med arbeidsgiverorganisasjonen. Hovedstyret i YS behandlet saken 5. desember og vedtok en løsning som sikrer Finansforbundet direkte partsforhold og full råderett over sitt avtaleverk. Dette innebærer eierskap og forhandlingsrett på deres avtaler.
– Jeg håper Finansforbundet opprettholder medlemskapet i YS. Vi har nå kommet frem til en løsning som imøtekommer alle bekymringer hos Finansforbundet. Med denne avtalen er de helt fri i sitt avtaleforhold med Finans Norge, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Det er både i YS og Finansforbundets interesse at vi holder sammen og viser styrke gjennom samspill. Som YS-medlem vil Finansforbundet fortsatt være representert i alle de viktigste organene i både norsk og internasjonalt arbeidsliv. De vil beholde styrken ved å ha 240 000 kollegaer i ryggen. Og Finansforbundets medlemmer vil nyte godt av et stort og rikholdig fordelsprogram, med betydelige rabatter på huslån, energi, reiser og mye annet, sier Skjæggerud.
YS er Norges eneste hovedorganisasjon som organiserer bredden av yrkesgrupper, er politisk uavhengig og aktive i hele landet. YS har med sine 11 forbund over 240 000 medlemmer. Det siste året har YS hatt sterkt vekst og økt politisk innflytelse. Organisasjonen ledes av Hans-Erik Skjæggerud.
– YS har lenge argumentert for å øke barnetrygden. Vi er derfor godt fornøyd med at SV og regjeringspartiene kom til enighet om dette i søndagens budsjettforlik, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Det vil fortsatt være høyere barnetrygd for småbarn enn større barn, men forskjellen vil jevnes ut. Dette er et skritt i riktig retning, men det vil fortsatt behov for forbedringer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Barnetrygden skal bidra til å dekke kostnadene ved å ha barn og bidra til gode oppvekstsvilkår. Kostnadene ved å ha barn har økt betydelig og i den dyrtiden vi nå er inn i må barnefamilier med lav inntekt bruke mer av et budsjett som allerede er knapt til helt nødvendige varer.
– Barnetrygden er en god støtteordning og et effektivt tiltak mot barnefattigdom. Den er ubyråkratisk og stigmatiserer ikke. Den virker også omfordelende, fordi den gir likt kronebeløp til alle som forsørger barn. Slik bidrar barnetrygden til likere oppvekstsvilkår og likere muligheter, men vi skulle likevel ønsket at det kom mer. Alle som har hatt ansvar for barn vet at eldre barn koster minst like mye som småbarn, sier YS-lederen.
– Mange barnefamilier står nå i en krevende økonomisk situasjon. Lønningene har ikke hengt med prisveksten, og rentene gir stor belastning for privatøkonomien. Barnefamilier har ofte høy gjeld, påpeker Skjæggerud.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO – OsloMet har dokumentert at mange barnefamilier er blant de som strever mest i dyrtiden. Situasjonen er ekstra vanskelig for familier med bare én forsørger. Barnefamiliene med lavest inntekt lever allerede på et eksistensminimum og har ikke mulighet til å spare mer enn de allerede gjør på verken strøm, mat eller andre ting.
SV og regjeringspartiene ble også enige om å bevilge 880 millioner kroner til gratis halvdagsplass på SFO for tredjeklassinger. Det sikrer gratis SFO for enda flere barn. Også et kutt i barnehageprisene er med i forliket: Den månedlige summen går ned fra 3 000 til 2 000 kroner i hele landet.
Nye varmerekorder og økende ekstremvær har preget 2023. Målet for FNs klimatoppmøte er å finne løsninger på klimautfordringene. YS har høye forventninger til verdens ledere, som nå er samlet i Dubai.
I desember hvert år samles verdens land til klimatoppmøtet (COP28) i regi av FN. Her forhandler og diskuterer de tiltak og løsninger på den globale klimakrisen. Klimatoppmøtene er den viktigste arenaen i kampen mot klimaendringene. COP står for Conference of the Parties, og er beslutningsorganet for FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). Alle land som er parter i konvensjonen er representert på COP. COP28 er FNs 28. klimatoppmøte og foregår i Dubai.
Dette er FNs klimakonvensjon
FNs klimakonvensjon (UNFCCC) er en internasjonal og folkerettslig bindende avtale. Formålet er å hindre menneskeskapte klimaendringer. Konvensjonen ble ratifisert i 1994 og er den første i rekken av flere internasjonale avtaler. Parisavtalen fra 2015 er den siste avtalen i rekken. Det er fremgangen i den som skal opp til vurdering under årets klimatoppmøte.
Varmerekorder og høye temperaturer i havet
Aldri før har de alvorlige konsekvenser vært tydeligere enn nå. Ekstremvær har satt nye varmerekorder over hele verden. Havtemperaturene er de høyeste på over 40 år. Konsekvensene er store forstyrrelser i samfunn og økonomier over hele verden.
– Det siste året viser tydeligere enn noen gang at verden ikke er på sporet for å nå målet for Parisavtalen. Jeg håper landene som deltar på COP28 vil ta ansvar og vise sterkt lederskap. Det må til skal vi får fart i klimainnsatsen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han minner om at også Norge opplever konsekvensene av klimaendringene.
– Ekstremværet Hans førte til enorme skader på eiendom og infrastruktur. Flere tusen mennesker måtte evakueres fra hjemmene sine. Vi er nødt til å redusere utslippene, samtidig som vi må forberede oss mye bedre på de endringene som er uunngåelig, sier Skjæggerud.
– Å bremse de globale klimaendringene vil kreve et handlingskraftig, internasjonalt og politisk lederskap og samarbeid. Den globale oppvarmingen forholder seg ikke til landegrenser. YS har derfor høye forventninger til utfallet av årets klimatoppmøte, understreker Skjæggerud.
– Vi er nødt til å redusere utslippene. Samtidig må vi forberede oss på endringene, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Sverre Jarild/YS
Første vurdering av fremgang under Parisavtalen
Resultatet av den første globale “stocktake” (GST) er høyt på agendaen for COP28. GTS måler fremgangen i Parisavtalen, som gjør det mulig å vurdere landenes klimainnsats så langt og identifisere gapene mellom mål og handling.
En rapport fra 8. september i år viser at Parisavtalen har mobilisert global klimainnsats. Det er gjort betydelig fremgang siden UNFCCC trådte i kraft for tre tiår siden. Rapporten understreker samtidig behovet for mer handling.
Viktig avgjørelse allerede første dag på klimatoppmøtet
Vertsnasjonen De forente arabiske emirater har satt flere viktige saker på dagsorden, og allerede den første dagen under klimatoppmøtet vedtok partene å opprette et fond for tap og skade. Fondet ble etablert under COP27 for å adressere skader og tap som er et direkte resultat av klimaendringene. Dette gjelder spesielt i utviklingsland, som er mest sårbare for klimaendringer.
Det er også ventet mye oppmerksomhet rundt fornybar energi, transformasjon av globale matsystemer og klimafinansiering.
Stort engasjement i den internasjonale fagbevegelsen
I slutterklæringen fra fjorårets klimatoppmøte ble det etablert et arbeidsprogram for rettferdig omstilling – Just Transition Work Program (JTWP). Hensikten er å diskutere veivalg for å oppnå målene i Parisavtalen på en rettferdig måte.
Det skal nå forhandles om innholdet i programmet. Engasjementet er stort i den internasjonale fagbevegelsen.
ITUC, hvor YS er medlem, krever at Just Transition Work Program bør få et selvstendig mandat med fokus på utfordringene i arbeidslivet.
ITUC forventer at klimatoppmøtet sikrer menneske- og arbeidsrettigheter. ITUC ønsker økte ambisjoner for utslippskutt og jobbskaping gjennom rettferdig omstilling.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud stiller seg bak ITUCs forventninger.
– Rettferdig omstilling innebærer også hensynet til arbeidslivsdimensjonen. Utslippskutt og klimatilpasning må integreres sammen med bærekraftig, sosial utvikling. Trepartssamarbeidet er nøkkelen til rettferdig omstilling, påpeker han.
