Gå til hovedinnhold

YS Kommune krever solid lønnsløft

Lønn og tariff

YS Kommune krever solid lønnsløft

‑ Lønna må opp hvis det skal være attraktivt å jobbe i kommunene. Det er på tide med solide lønnstillegg, krever Trond Ellefsen, leder for YS Kommune. Mandag startet lønnsoppgjøret for 450 000 kommuneansatte.

YS Kommune krever solid lønnsløft
Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: Delta

‑ Vi krever et skikkelig lønnsløft for våre grupper. De siste årene har prisene økt mer enn lønningene. Det merker vi alle på lommeboka. I tillegg kommer de økte rentekostnadene. Derfor trenger vi reallønnsvekst i årets oppgjør, forklarer Ellefsen.

Mandag leverte han YS Kommunes krav til arbeidsgiverorganisasjonen KS:

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Reelle muligheter for kompetanseutvikling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
  • God oppgavedeling

Lønn avgjørende for å få flere til å søke jobb i kommunene

Kommuner landet rundt melder om store problemer med å rekruttere ansatte.

‑ Vi trenger å betale langt bedre for kompetansen hvis vi fortsatt skal ha dyktige ansatte i kommunal sektor. Lønnen må opp slik at kvalifiserte søker seg dit, sier Ellefsen.

Særlig trenger de viktige gruppene med fagarbeidere og de med treårig høgskoleutdannelse lønnsløft i år.

‑ Skal kommunesektoren vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold er vesentlige faktorer når unge skal velge yrke og yrkesliv, mener Ellefsen.

– Ramma for frontfaget endte på 5,2 prosent. Det er et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunal sektor, men den er ikke en fasit for oppgjøret, poengterer Ellefsen.

– Alle ansatte i kommunene er like viktige

– Det er avgjørende at våre viktige grupper blir prioritert.  Alle ansatte i kommunene er viktige for å sikre gode velferdstjenester.

Partene må bli enige innen 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

YS Kommune består av disse YS-forbundene: Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting.

Flesteparten arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av tjenestene i kommunene og fylkeskommunene.

– Norsk arbeidsliv trenger EØS

Internasjonalt

– Norsk arbeidsliv trenger EØS

Den nye EØS-utredningen er viktig fordi EØS er viktig. YS mener norsk arbeidsliv er avhengig av en velfungerende EØS-avtale. Samtidig må Norge bruke muligheten som ligger i EØS-avtalen til å reservere oss mot direktiver som ikke er i vår interesse.

– Norsk arbeidsliv trenger EØS
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

I dag leverte det regjeringsoppnevnte utvalget, som skulle vurdere erfaringene fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU sin rapport. Ikke uventet anbefaler utvalget at Norge viderefører EØS-avtalen.

Utvalget mener Norge bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området til Norge, samt sette i verk tiltak for å sikre nasjonal rekruttering og kompetansebygging.

Utvalget anbefaler også å styrke tiltak som sikrer et organisert arbeidsliv og bekjemper arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

– YS mener EØS-avtalen har vært og er viktig for Norge. Den sikrer oss markedstilgang til EU og bidrar til økonomisk aktivitet og tryggere arbeidsplasser i Norge. Derfor må EØS-avtalen fortsatt være bærebjelken i vårt økonomiske samkvem med EU, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Utvalget har analysert hvordan EØS-avtalen og fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket det norske arbeidsmarkedet, den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene for et anstendig arbeidsliv. Utvalget har også vurdert handlingsrommet i EØS-samarbeidet og hvordan dette kan utnyttes bedre.

– Utvalgets funn stemmer godt overens med våre erfaringer. EØS-avtalen gir Norge muligheter på det europeiske markedet som vi ellers ikke ville hatt. Men vi er bekymret for at noen EU-regler svekker arbeidstakeres rettigheter. Derfor må vi hele tiden arbeide opp mot EU for å sikre at alle direktiver og annet regelverk bidrar til et sunt og trygt arbeidsliv, sier Skjæggerud.

YS deler utvalgets bekymring for manglende kunnskap om EØS-avtalen og EØS-samarbeidet. Vi trenger en mer informert og aktuell debatt om de konkrete EU- og EØS-sakene. Politikere, fra ulike regjeringer, har over flere år vært for lite opptatt av EØS-samarbeidet, mener YS-lederen.

– Vi nordmenn har ikke tilegnet oss nok kunnskap om utviklingen i EU og hvilke konsekvenser det har for vårt samarbeid i EØS. Hadde kunnskapen både blant myndighetene og befolkningen vært bedre ville vi trolig unngått en del av de utfordringene vi har stått i de siste årene, mener han.

Utvalget har ikke utredet alternativer til EØS og kommer heller ikke med noen klare anbefalinger når det gjelder norsk EU-medlemskap. Det mener YS er klokt av utvalget.

– Vi lever i en brytningstid, og EU har forsterket sin rolle på områder som sikkerhetspolitikk, matvaresikkerhet, energi og helse, sier Skjæggerud.

– Europeiske land vender seg i større grad til EU for å håndtere nye utfordringer og kriser. Norge må forholde seg til denne utviklingen. Et eventuelt EU-medlemskap er en debatt som vil ta lang tid. På kort sikt må vi sikre og videreutvikle EØS-samarbeidet, slik at det gagner norsk arbeidsliv enda bedre fremover, mener han.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger
Natt til 10. april kunne Trond Ellefsen, leder for YS Spekter, og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter, signere avtalen om et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner. Nå fortsetter forhandlingene i virksomhetene. Foto: Malin Lindstrøm/Delta

– Resultatet er et godt utgangspunkt for de forhandlinger som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om solide lønnstillegg, slik at våre medlemmer sikres reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Andre resultater

  • Etter- og videreutdanning: Enighet om å følge utviklingen i arbeidet med en kompetansereform som er avtalt i årets lønnsoppgjør i industrien.
  • Kunstig intelligens (KI): De sentrale parter framhever betydningen av gode drøftinger med de tillitsvalgte ved innføring av KI. Det partssammensatte «Utvalget for samarbeid, integrering og kompetanse» gis i oppgave å belyse utviklingstrekkene og betydningen av innføringen av kunstig intelligens for virksomheter og arbeidstakere, og hvordan man kan legge til rette for gode prosesser mellom de lokale partene.
  • Fjernarbeid/hjemmekontor: Enighet om at lønns- og arbeidsforhold skal drøftes med de tillitsvalgte også i forbindelse med fjernarbeid/hjemmekontor. Enighet om å be arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere om bestemmelsene om yrkesskadeforsikring for hjemmekontor/fjernarbeid er tilpasset dagens arbeidsliv.

– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Trond Ellefsen.

Last ned protokollen fra de innledende forhandlingene (pdf).

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. helseforetakene, Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I de innledende sentrale forhandlingene blir partene enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i så kalte B-forhandlinger.

Spesielt for område 11 Helseforetak uten sykehusdrift:
Område 11 er omfattet av sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1)

Spesielt for område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:
Merk at minimums lønnstillegg som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

Lønn og tariff

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

I dag starter åretes lønnsforhandlinger mellom Virke og YS-forbundene Parat og Negotia. Kravet er økt kjøpekaft.

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke
Tirsdag utvekslet YS-forbundene Parat og Negotia krav i årets forbundsvise hovedoppgjør. T.v. forhandlingsleder Anne-Lene Gabrielsen og Bernt Gudmund Apeland, administrerende direktør i Virke. Foto: Ulrik Øen Johnsen/Parat

Parat har tydelige krav til forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Virke om funksjonæravtalen.

– Vi forventer økt kjøpekraft på linje med frontfaget, sier Parats forhandlingsleder, Thomas Lilloe, og mener det blir viktig å sikre en lønnsøkning i takt med den generelle prisutviklingen.

– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikrer dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Lilloe.

Frontfaget setter rammene

– Vi tar med oss prinsippene som ble landet i frontfaget inn i forhandlingene med Virke og forventer et resultat som samsvarer med dette, sier Lilloe.

Årets forhandlinger er et hovedoppgjør. Det vil si at partene ikke bare skal forhandle om lønn, men også om selve ordlyden i tariffavtalene. Oppgjøret foregår forbundsvist. Det betyr at Parat og Negotia er selvstendige parter i forhandlingene.

I midten Parats forthandlingsleder, Thomas Lilloe. Foto:

Negotia har to overenskomster i Virke

YS-forbundet Negotia har to overenskomster omfattet av dette oppgjøret: Funksjonæravtalen og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP).

Funksjonæravtalen har minstelønnstabell som er en del av forhandlingene. I tillegg har avtalen bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger på de enkelte bedriftene. I bedriftene der LTAP er gjort gjeldende foregår lønnsoppgjørene utelukkende lokalt.

– Sett i lys av den forventete prisstigningen og resultatet av frontfaget, har vi klare forventninger om at årets oppgjør i Virke bidrar til å gi våre medlemmer økt kjøpekraft, sier Negotias forbundsleder Eirik Bornø.

Forhandlingene mellom YS-forbundene Parat og Negotia og arbeidsgiverforeningen Virke avsluttes fredag.

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

Lønn og tariff

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

– Vi trenger et kraftig lønnsløft for å få mer igjen i lommeboka, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. I dag 9. april starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget
‑ Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer minst på nivå med resultatet i frontfaget, sier Trond Ellefsen, leder for YS Spekter. Her sammen med Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter ved oppstarten tirsdag. Foto: Malin Lindstrøm/Delta

Lønnsoppgjøret omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

‑ Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer minst på nivå med resultatet i frontfaget. Lønnen i offentlig tjenesteyting må opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.

– YS Spekter er opptatt av at kompetanse skal lønne seg, og fremmer også krav knyttet til kompetanseutvikling, påpeker han.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Etter disse blir det gjennomført lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. For sykehusene forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne, sentrale forhandlinger senere i vår. For øvrige virksomheter i Spekter avtales minimumstillegg sentralt og resten av lønnstilleggene lokalt.

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i disse YS-forbundene:

  • Delta
  • Finansforbundet
  • Negotia
  • Parat
  • STAFO
  • Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene er ansatt i bl.a. Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter, unntatt sykehus i område 10 og 13:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten), generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
  • De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak, med sykehusdrift og område 13 Sykehus, med driftsavtale:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten).
  • For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).
  • Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

Enighet i frontfaget: Viktig gjennomslag for YS-forbundet Parat

Lønn og tariff

Enighet i frontfaget: Viktig gjennomslag for YS-forbundet Parat

– Parat har oppnådd et godt resultat for sine medlemmer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Søndag kveld kom Parat til enighet med Norsk Industri etter nær ett døgns mekling på overtid.

Enighet i frontfaget: Viktig gjennomslag for YS-forbundet Parat
Parat-forhandler Katrine Roald, mekler Richard Saue, riksmekler Mats Ruland og Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat

Parat og Norsk Industri har blant annet blitt enige om en ramme på 5,2 prosent og et sentralt tillegg på 7 kroner. I tillegg er det oppnådd enighet om en løsning for videreutdanning.

Les om alle detaljene i resultatet her

– Både lønnsrammen og enigheten om videreutdanning er viktige gjennomslag for Parats krav. Meklingen i frontfaget har vært svære krevende, og jeg vil berømme partene på begge sider for å ha kommet til enighet og dermed avverget streik, sier Skjæggerud.

– Med denne løsningen har Parat fått et godt resultat for sine medlemmer, samtidig som det ivaretar bedriftenes økonomi. Dette er et resultat alle parter bør være fornøyd med, mener YS-lederen.

Frontfaget spiller en helt spesiell rolle i lønnsdannelsen, ettersom norske eksportbedrifter møter internasjonal konkurranse. Resultatet fra disse forhandlingene danner utgangspunktet for alle tariffoppgjørene som nå følger.

– Når YS-forbundet Parat og Fellesforbundet i LO nå har kommet til enighet med Norsk Industri gir det en god ramme for de forhandlingene som følger utover våren, selv om resultatet herfra verken skal være gulv eller tak i de andre tariffområdene, påpeker Skjæggerud.

YS’ om ny Stortingsmelding om opptak til høyere utdanning

Utdanning og kompetanse

YS’ om ny Stortingsmelding om opptak til høyere utdanning

– Regjeringen foreslår moderate endringer i opptakssystemet til høyere utdanning, men tar ikke tilstrekkelig hensyn til et mer moderne og utvidet kompetansesyn, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

YS’ om ny Stortingsmelding om opptak til høyere utdanning
– Vi må tillate at ikke alle ungdommer presterer best på alt i løpet av tida på videregående og gi dem sjansen til å forbedre karakterene sine, men det kunne godt ha blitt satt en øvre grense for hvor mange ganger et fag kan forbedres, mener YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Fredag la Regjeringen frem en ny Stortingsmelding om opptakskrav til høyere utdanning. Målet med å endre systemet er at flere ungdommer skal komme raskere i gang med sin utdanning etter at de er ferdige med videregående opplæring.  

Den største endringen som foreslås er å fjerne tilleggspoeng for alder og annen skole og utdanning etter videregående skole.  

Kun tilleggspoeng for realfag (2 poeng) og førstegangstjeneste (1 poeng) beholdes. Det betyr at antall mulige tilleggspoeng reduseres fra 14 til 3.  

Muligheten for å ta opp igjen fag for å forbedre karakterene fra videregående skole beholdes. 

Inkluderer ikke voksne med annen kompetanse

YS har levert innspill til Stortingsmeldingen og har vært særlig opptatt av at gjeldende opptakskrav og vurderinger ikke favner bredt nok til å inkludere voksne med en annen erfarings- og kompetansebakgrunn.  

Både studiemiljø og arbeidsliv går glipp av kompetanse og innovasjon når ikke universitets- og høyskolesektoren i større grad blir åpnet opp for et bredere kompetansegrunnlag enn generell studiekompetanse. 

– Forslaget om å fjerne tilleggspoeng er i overensstemmelse med YS sitt høringssvar, men vi hadde også håpet på en begrensning i muligheten for å ta opp igjen fag, sier Thorkildsen.

– Vi må tillate at ikke alle ungdommer presterer best på alt i løpet av tida på videregående og gi dem sjansen til å forbedre karakterene sine, men det kunne godt ha blitt satt en øvre grense for hvor mange ganger et fag kan forbedres, mener YS’ nestleder.

Viktig at ungdom kommer raskt i gang 

YS synes i likhet med regjeringen at det er viktig at ungdom kommer raskt i gang med videre utdanning etter videregående.  

Norge har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det nødvendig å redusere oppholdet mellom videregående opplæring og høyere utdanning, som brukes til å samle ekstrapoeng for å komme inn på ønsket studium.  

YS mener at det ikke er noen motsetning mellom dette og at universitets- og høyskolesektoren også skal kunne ha andre opptakskrav for voksne med en annen erfaringsbakgrunn enn generell studiekompetanse. 

YS ønsker kvote for voksne med annen kompetansebakgrunn 

– Det er i dag en kvote for førstegangsvitnemål og en kvote for ordinære søkere. Det burde utvides med en kvote for voksne med annen kompetansebakgrunn der en kunne benytte realkompetansevurdering og opptaksprøver, sier Thorkildsen. 

Regjeringen foreslår også å fjerne de særskilte opptakskravene med 3 i matematikk og norsk til sykepleierutdanningen, og åpner opp for å søke om unntak for tilsvarende krav til lærerutdanningen. 

– Vi er enige med regjeringen i at det er sluttkompetansen etter fullført utdanning som sykepleier og lærer som er viktig, og har tiltro til at utdanningsinstitusjonene kan ivareta denne oppgaven uten en grense for karakter i to fag fra videregående, sier Thorkildsen. 

– Det er verd å merke seg at Regjeringen også forslår å fjerne kjønnspoeng og erstatte dette med kjønnskvoter, ved å si at alle utdanninger skal ha minst 20 prosent representasjon fra det ene kjønnet, påpeker Thorkildsen. 

YS om den nye langtidsplanen for Forsvaret

Samfunnsansvar

YS om den nye langtidsplanen for Forsvaret

Mellom 30 og 40 prosent av norske offiserer vurderer å forlate Forsvaret for jobber i det sivile. Årsaken er blant annet misnøye med pensjonsordningene. – Regjeringen skal ha skryt for en markant styrking av Forsvaret, men vi ser ingen virkningsfulle grep for å snu flukten av personell, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS om den nye langtidsplanen for Forsvaret
Fredag la statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram frem ny langtidsplan for Forsvaret. Foto: Øyvind Førland Olsen

Fredag la regjeringen frem ny langtidsplan for Forsvaret. Bakteppet er økt spenning i Europa, Russlands angrep på Ukraina og en klar forventning om å nå NATO-målet om investeringer i Forsvaret på minst to prosent av BNP.

I den nye langtidsplanen legges det blant annet opp til å bevilge 1 624 milliarder kroner fram til 2036. Det betyr en fordobling av dagens forsvarsbudsjett. Både Sjøforsvaret, Hæren, Heimevernet, Luftvernet og Etterretning og overvåking styrkes.

Regjeringen vil også øke til 4 600 flere vernepliktige, 13 700 flere reservister, 4 600 flere ansatte, samt et stort kompetanseløft.

Les også: Regjeringen varsler styrking av Forsvaret som vil løfte forsvarsbudsjettet til langt over Nato-kravet.

– Regjeringen har muligheten nå

YS, som organiserer militært personell gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvar, er fornøyd med signalene fra regjeringen.

– Dette er vel og bra, men hvis vi virkelig skal styrke Forsvaret må det satses enda mer. Det kreves raske og virkningsfulle grep for å holde på kompetansen. Regjeringen har muligheten nå, hvis den politiske viljen er der, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han peker på at pensjonsordninger er forringet og at ny, offentlig tjenestepensjon ikke er fulgt opp i Forsvaret med opptjening av variable tillegg.

– Her må det ryddes opp hvis Forsvaret skal beholde og rekruttere den kompetansen Forsvaret er helt avhengig av. Partene må raskt sette seg ned for å finne gode løsninger, mener Skjæggerud.

Utdanningen av militært personell er bygd kraftig ned de siste årene. Innen 2030 går mange blant Forsvarets nøkkelpersonell av med pensjon. I Langtidsplanen som nå er lagt frem tas det gode grep for å øke antall utdanningsplasser.

– En bra start, men også her er det viktig å starte arbeidet raskt, kommenterer YS-lederen.

«Mennesker, og ikke milliarder, er langtidsplanens akilleshæl», skriver Befalets Fellesorganisasjon.

Bør utsette reglene for de med særalder og plikt til å fratre med ti år

YS mener at endringer for de med særalder og plikt til å fratre bør utsettes med ti år. Hensikten er å redusere usikkerhet, gi rom for å beholde ansatte gjennom en vanskelig periode og legge til rette for den kraftige opptrappingen de neste fire til åtte årene.

– Støre og hans regjering kan ikke lastes alene for den situasjonen vi har havnet i. Dette skyldes ikke minst avgjørelser tatt av tidligere regjeringer, minner Skjæggerud om.

YS-lederen poengterer at Stortinget nå må ta sin del av ansvaret og inngå et bredt forlik om å operasjonalisere den nye langtidsplanen: – Langtidsplanen må følges opp med friske midler i de kommende statsbudsjettene. Hvis ikke blir langtidsplanen kun en papirtiger, advarer han.

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Lønn og tariff

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Tirsdag krevde YS-forbundet Parat å avslutte den frivillige meklingen med Norsk Industri. Tariffoppgjøret går nå til tvungen mekling med hjelp fra Riksmekleren.

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling
Kjell Morten Aune, forhandler i YS-forbundet Parat. Foto: Helene Husebø

Partene har ikke klart å bli enige gjennom forhandlinger eller frivillig mekling.

– Derfor har vi krevd den frivillige meklingen avsluttet og vil nå få hjelp av Riksmekleren. Fra vår side jobber vi konstruktivt for å komme frem til en løsning innen fristen lørdag 6. april klokken 24.00, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Fare for streik fra søndag

– Forhandlingene og den frivillige meklingen har klargjort problemstillingene, men vi er avhengig av god fremdrift og gjennomslag for våre krav i dagene fremover for å unngå konflikt, fortsetter Aune.

En rekke bedrifter over hele landet vil bli rammet ved en eventuell konflikt.

– Vi har meldt plassfratredelse for 15 bedrifter. Flere av disse har avdelinger på ulike lokasjoner. Detaljert oversikt over bedrifter med én, eller flere lokasjoner, er meddelt Riksmekleren og Norsk Industri. Fra vår side er det 1 064 arbeidstakere som i første omgang blir tatt ut i en eventuell streik, opplyser Parats forhandlingsleder.

Disse bedriftene blir berørt av Parats uttak ved eventuell streik

  • Andersen Mek Verksted AS
  • Autronica Fire and Security AS Hovedkontor
  • Autronica Fire and Security AS Region Sør-Vest
  • Autronica Fire and Security AS Region Vest
  • Autronica Fire and Security AS Region Øst
  • Autronica Fire And Security AS Region Øst Tønsberg
  • Beerenberg Services AS
  • Bilfinger Nordics AS
  • Jobbkretser AS Avd Industri
  • Jobbkretser AS Avd Norhordaland
  • Kaefer Energy AS
  • Kongsberg Discovery AS avd. Strandpromenaden Horten
  • Kongsberg Maritime AS Avd Hagavik
  • Kongsberg Maritime AS Avd Skonnertvegen
  • Mørenot Aquaculture AS Avd Karmsund
  • Siemens Energy AS Avd Rubbestadneset
  • Sts-Isonor Industrier AS Avd Offshore Sola
  • KIS Maritime AS
  • KIS Nord AS avd. Eide
  • KIS Nord AS avd. Fauske
  • KIS Nord AS avd. Heimdal
  • KIS Nord AS avd. Mo i Rana
  • KIS Nord AS avd. Ålesund
  • KIS Sør AS avd. Østfold
  • KIS Øst AS
  • KIS Nord AS Avd. Tromsø
  • KIS Vest AS Avd. Bergen
  • KIS Vest AS Avd Rogaland
  • Maritime Rig Service AS