Gå til hovedinnhold

Bekrefter brudd også i Oslo kommune

Bekrefter brudd også i Oslo kommune
– Våre medlemmer forventer et oppgjør som gir reell økonomisk bedring for alle, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv M. Bjelland
Lønn og tariff

Bekrefter brudd også i Oslo kommune

– Det var umulig å akseptere det Oslo kommune la på bordet, sier forhandlingsleder i YS kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

Det er brudd i tariffoppgjøret mellom YS Kommune Oslo og Oslo kommune. Oppgjøret går nå til mekling.

– Det var ikke mulig å finne felles løsning under forhandlingene. Vi er selvsagt skuffet, sier Mona Bjørnstad.

– En betydelig reallønsvekst er avgjørende for oss. Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sier Bjørnstad.

Dette er kravene fra YS Kommune Oslo

  • Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og arbeidstid
  • Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

I år er det hovedoppgjør. Da forhandles det om både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen.

Dersom partene ikke blir enige innen 28. mai klokken 24.00, blir det streik i Oslo kommune fra arbeidsdagens begynnelse 29. mai.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde.

YS Kommune Oslo (YS-K Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Brudd i kommuneoppgjøret med fare for streik

Brudd i kommuneoppgjøret med fare for streik
Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff

Brudd i kommuneoppgjøret med fare for streik

– Det var umulig å akseptere tilbudet KS la på bordet, sier leder i YS kommune, Trond Ellefsen.

Torsdag ettermiddag 30. april ble det brudd i lønnsoppgjøret mellom YS Kommune og KS. Oppgjøret går nå til mekling. Årsaken til bruddet er stor avstand på flere punkter, særlig på det økonomiske tilbudet og bestemmelser om arbeidstid.

– Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst, sier Ellefsen.

– KS vil også svekke arbeidstidsordningene for ansatte. Det kan vi ikke være med på. God organisering av arbeidstiden er viktig for arbeidstakerne, for å sikre mer heltid og kvaliteten på tjenestene. Det å ha en arbeidstid det er mulig å leve med, er avgjørende. Kommunal sektor har ingen ansatte å miste, og trenger bedre rekruttering. I omstillingene kommunene står overfor nå, er dette helt feil retning å gå, understreker Ellefsen.

YS Kommune krever at fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning må prioriteres.

– Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole er viktige grupper for å sikre gode velferdstilbud i kommunene nå og framover, sier lederen av YS Kommune.

Dette er kravene fra YS Kommune

• Betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer
• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
• Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

– Vi tar nå med oss kravene våre videre når vi skal jobbe for en løsning hos riksmekleren, sier Trond Ellefsen.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og de andre bestemmelsene i tariffavtalen forhandles.

Møtes hos riksmekleren i slutten av mai

Meklingsfristen er 28.mai. Dersom partene ikke blir enige innen 28. mai klokken 24.00, blir det streik i kommuner og fylkeskommuner fra 29. mai.

Dette er forbundene i YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS Kommune organiserer blant annet disse yrkesgruppene:
Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Full støtte til de streikende fra hovedstyret i YS

Full støtte til de streikende fra hovedstyret i YS
YS’ hovedstyre gir sin fulle støtte til streikende og oppfordrer YS-medlemmer, forbund og organisasjoner til å gjøre det samme. Foto: Liv Hilde Hansen
Samfunnsansvar

Full støtte til de streikende fra hovedstyret i YS

YS’ hovedstyre uttrykker sin fulle støtte til de streikende i hotell- og restaurantbransjen, organisert i YS-forbundet Parat.

Under onsdagens hovedstyremøte benyttet ledere i YS og YS-forbundene anledningen til å treffe noen av de streikende, for å vise solidaritet og støtte.

Hovedstyret vedtok også følgende støtteerklæring:

Medlemmer i hotell- og restaurantbransjen la ned arbeidet 12. april, og streiken har siden blitt trappet opp. Kravet er en lønn å leve av og forskuttering av sykepenger.

Arbeidstakersiden krever reell lønnsøkning og forskuttering av syke-, foreldre- og omsorgspenger for ansatte i hotell- og restaurantbransjen. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen jobber kveld, helg og natt, men tjener bare 76 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. De streikende krever en lønn å leve av.

For mange ansatte i bransjen kan lang ventetid på sykepenger få store konsekvenser. Kravet om forskuttering handler derfor om økonomisk trygghet når ansatte blir syke, må være hjemme med syke barn eller går ut i foreldrepermisjon.

YS’ hovedstyre gir vår fulle støtte til streikende og oppfordrer YS-medlemmer, forbund og organisasjoner til å gjøre det samme.

YS’ hovedstyre oppfordrer publikum til å unngå å bruke hoteller og restauranter som er i konflikt så lenge streiken pågår og til å velge steder med tariffavtale.

Enighet om sosiale bestemmelser i sykehus

Enighet om sosiale bestemmelser i sykehus
Ola Yttre, forhandlingsleder for YS Spekter og nestleder i Delta og Ida Kinn, sjef helse og sykehus i Spekter. Foto: Malin Endresen Rogne
Lønn og tariff

Enighet om sosiale bestemmelser i sykehus

YS-forbundene og Spekter er enige om å videreføre de sosiale bestemmelsene (A1) for ansatte i sykehus og øvrige helseforetak i område 10, 11 og 13.

– Jeg er glad for at vi i dag har blitt enige om å videreføre de sosiale bestemmelsene, som sikrer våre medlemmer i sykehusene gode rammebetingelser i ulike livsfaser,  sier forhandlingsleder for YS Spekter og nestleder i Delta, Ola Yttre.

Nå fortsetter oppgjøret med forhandlinger om lønnstillegg og andre arbeidsvilkår.

Den 12. mai skal partene møtes igjen for å forhandle om lønnsoppgjøret for sykehusene. Da blir det også avtalt om det skal settes av midler til lokale forhandlinger, eller om hele oppgjøret skal forhandles sentralt.

YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten

YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten
YS Stats leder Jens B Jahren sier det trengs gode lønnsoppgjør i staten for å møte etterspørselen etter kompetent personell. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff

YS Stat krever reallønnsvekst og felles tariffavtale i staten

I dag starter forhandlingene i staten. YS Stat krever reallønnsvekst minst på linje med frontfaget, og en og samme tariffavtale for alle statsansatte.

Statlige etater har store utfordringer med å beholde ansatte med nødvendig kompetanse.

– Derfor er det viktig at staten kan tilby alle sine ansatte konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, sier YS Stats leder,  Jens B. Jahren.

Krever en lik tariffavtale for alle ansatte i staten

Jahren tar medlemmene i YS Stat inn i oppgjøret med en klar målsetting om en og samme tariffavtale for alle statsansatte.

– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.

I dag har Unio og Akademikerne én tariffavtale, mens YS Stat og LO Stat har en annen. For YS Stat, som organiserer alle yrkesgrupper, med både høyere og lavere utdanning, er det viktig med lik lønnsutvikling for alle.

– Større lønnsforskjeller er ikke veien å gå

– Det er ikke hvor du er medlem som skal være avgjørende for hvilken lønnsutvikling du får i statlig sektor. Vi løser jobben sammen og på tvers, og økte ulikheter i lønn er ikke veien å gå. Ulike tariffavtaler gir dessuten mer administrasjon og krever mer av både oss som er tillitsvalgte og av lederne i den enkelte virksomhet, sier Jahren.

Forhandler for 25 tusen medlemmer

YS Stat forhandler på vegne av alle YS-forbund med medlemmer i staten, til sammen rundt 25 000. Disse forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat , Skolelederforbundet og Stafo.

Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i innledende, sentrale forhandlinger

Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i innledende, sentrale forhandlinger
Onsdag kveld kunne Anne-Kari Bratten, leder for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter slå fast at de var kommet til enighet i de innledende forhandlingene. Foto: Siri Vilberg
Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter – enighet i de innledende, sentrale forhandlingene

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum kr. 12 675 før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

– Det endelige resultatet i Spektervirksomhetene skal bli i tråd med resultatet i frontfaget. Det generelle tillegget som er avtalt er et godt utgangspunkt for forhandlingene som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lønnstillegg som sikrer våre medlemmer betydelig reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Det er også enighet om at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende for både ledere og andre grupper i virksomhetene.

Viktig oppgave for tillitsvalgte

– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.

Helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale er ikke omfattet av lønnsdelen av de innledende sentrale forhandlingene.

Frister for de videre forhandlingene

  • Område 1 Kultur: 13. mai kl. 15:00
  • Område 3 Avinor: 13. mai kl. 15:00
  • Område 4 Virksomheter med definert samfunnsoppdrag: 13. mai kl. 15:00
  • Område 6 NRK: 23. april kl. 16.00
  • Område 7 Tog:13. mai kl. 15:00
  • Område 9 Øvrige: 13. mai kl. 15:00
  • Område 12 Virksomheter innenfor helse, velferd og oppvekst: 13. mai kl. 15:00
  • Frist for område 10, 11 og 13 avtales senere.

Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.

YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatt i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene i hovedtariffoppgjør

Alle virksomheter: Det forhandles om eventuelle endringer i overenskomsten del A.

I alle virksomheter unntatt sykehus i område 10 og 13:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
  • De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger. I hovedoppgjør skal det også forhandles om eventuelle endringer i den lokale delen av overenskomsten, overenskomstens del B.
  • Til slutt møtes partene til en avsluttende sentral forhandling for å forhandle om eventuelle utestående spørsmål fra lokale forhandlinger, og godkjenne det endelige resultatet.

    Område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale: NB! Merk at det sentrale lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

  • Sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1-forhandlinger) og lønnstillegg (A2-forhandlinger)
  • A1: 28. april
  • A2: 12. mai
  • Partene kan i A2-forhandlingene avtale at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-delsforhandlinger).
  • Dersom det gjennomføres lokale forhandlinger, møtes de sentrale partene til en avsluttende forhandling for å godkjenne det endelige resultatet.
  • Det endelige resultatet sendes ut til uravstemning til Deltas yrkesaktive medlemmer som er omfattet av overenskomstene.

YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene

YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff

YS Spekter krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene i Spekter-virksomhetene

– Vi trenger en betydelig lønnsvekst, slik at folk får bedre råd, sier forhandlingsleder for YS Spekter Trond Ellefsen. I dag, 15. april, starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Dagens innledende forhandlinger er startskuddet for de videre forhandlingene i Spekter, og  omfatter statseide og private virksomheter innenfor bl.a. samferdsel, helse, omsorg, oppvekst og kultur.

Et generelt lønnstillegg det viktigste kravet for YS Spekter

– Vi trenger en betydelig lønnsvekst som gjenspeiler den økonomiske hverdagen våre medlemmer møter. Høye priser, høyere utgifter og en uforutsigbar rente er utfordrende for folk. Samtidig må lønnsnivået i offentlig tjenesteyting opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.

Vil ha større rom for opplæring av de tillitsvalgte

– I tillegg fremmer vi krav om økning av satsene i OU-ordningene, for å gi større rom for opplæring av våre for våre tillitsvalgte. Dyktige tillitsvalgte er en forutsetning for det viktige partssamarbeidet som Spekters virksomheter er avhengig av i en tid med stort omstillingstrykk, sier Ellefsen.

Disse er omfattet av de innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Parat, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Spekter-områder er inndelt i overenskomstområder basert på bransje eller type virksomhet.

YS’ medlemmer i Spekter er blant annet ansatte i helseforetakene, Vy Buss, NRK, Avinor, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor helse, omsorg og rehabilitering, teatre, museer og andre kulturinstitusjoner.

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter
Søndag ettermiddag kom YS-forbundet Parat og Norsk Industri til enighet i frontfaget. – Det er enighet om 6,5 kroner per time i sentrale lønnstillegg og ytterligere 4 kroner er gitt i lavlønnstillegg, opplyser Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune. Foto: Vetle Daler/Parat.
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat varsler plassfratredelse ved 63 virksomheter

Den frivillige meklingen i frontfagsoppgjøret førte ikke frem og partene møtes nå hos Riksmekleren. Blir det ikke enighet innen lørdag 11. april klokken 24.00 tar YS-forbundet Parat ut 1 242 medlemmer ved 63 virksomheter i streik.

– Vi går inn i denne siste fasen med et krystallklart mandat fra våre medlemmer. Etter flere år med kraftig prisstigning og høye renter er kravet om reallønnsvekst ufravikelig, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Krever økt kjøpekraft og rettferdig andel av verdiskapingen

Bakgrunnen for bruddet i den frivillige meklingen er at partene fortsatt står for langt fra hverandre på sentrale punkter. Parat viser til at både Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Norges Bank forventer en prisvekst på mellom 3,2 og 3,4 prosent i 2026.

– Bedriftene i industrien går godt, og det er bare rett og rimelig at de ansatte som skaper verdiene, får sin rettmessige del gjennom økt kjøpekraft, sier Aune.

Trygghet ved sykdom og sosiale rettigheter

Parat fremmer krav som handler om mer enn økt lønn. Et hovedkrav er en løsning på forskuttering av sykepenger, slik at ansatte slipper å vente på saksbehandling hos Nav i uker og måneder.

– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder, sier Parats forhandlingsleder.

I tillegg krever Parat blant annet:

  • Lavtlønnstillegg: Et ekstra løft for de med de laveste inntektene.
  • Kompetanseutvikling: Videreføring av Industriens Kompetansefond for å sikre faglig påfyll for de ansatte.

Omfattende streikeuttak over hele landet

Hvis meklingen ikke fører frem til enighet innen fristen ved midnatt lørdag, vil 1242 medlemmer i Parat gå ut i streik fra søndag morgen. Plassfratredelsen omfatter totalt 63 virksomheter fordelt på ulike tariffområder innen industrien.

– Et uttak av dette omfanget vil merkes. Vi er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre våre medlemmer et rettferdig oppgjør, sier Aune.

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst
Kjell Morten Aune, forhandlingsleder for Parat, utveksler krav med Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder for Norsk Industri. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt/Parat
Lønn og tariff

YS-forbundet Parat går til tvungen mekling med krav om reallønnsvekst

Tirsdag 7. april avsluttes den frivillige meklingen i årets frontfagsoppgjør. Nå går partene inn i tvungen mekling med bistand fra Riksmekleren.

Etter flere dager med frivillige forhandlinger står partene fortsatt for langt fra hverandre.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at det økonomiske kravet er ufravikelig etter flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og kraftig prisstigning.

Parat varsler at kampen for medlemmenes kjøpekraft nå fortsetter.

Prisprognoser krever merkbart lønnsløft

Nye anslag fra både Det tekniske beregningsutvalget (TBU) og Norges Bank underbygger Parats krav om et solid økonomisk løft.

Mens TBU anslår en prisvekst på 3,2 prosent for 2026, er Norges Bank enda mer pessimistisk i sin ferske pengepolitiske rapport og venter en prisstigning på 3,4 prosent.

– Partene forholder seg til TBU-prognosene, men prisene ventes å stige. Vi må ha et oppgjør som sikrer at våre medlemmer sitter igjen med økt kjøpekraft når forhandlingene er over. Bedriftene går godt, og det er bare rett og rimelig at de som skaper verdiene får sin rettmessige del, sier Aune.

Fra frivillig til tvungen mekling med frist 11. april

Fristen for den frivillige meklingen utløper tirsdag 7. april. Siden partene ikke har kommet hverandre i møte på sentrale punkter, starter tvungen mekling onsdag 8. april. Dette er siste fase før en eventuell konflikt er et faktum.

Meklingsfristen løper ut lørdag 11. april, klokken 24.00.

– Vi går inn i den tvungne meklingen med et krystallklart mandat fra medlemmene. Vi forventer reallønnsvekst og er beredt til å ta de nødvendige skrittene for å sikre dette.

Krav om trygghet ved sykdom og kompetanseutvikling

Utover de økonomiske rammene er rettferdighet i arbeidsforholdet sentralt for Parat. Et hovedkrav er at alle arbeidsgivere skal ha plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at ansatte skal ta den økonomiske belastningen alene når de blir syke, fordi Nav bruker lang tid på saksbehandling. Dette handler om økonomisk trygghet og forutsigbarhet i sårbare perioder.

I tillegg krever Parat en videre oppfølging av Industriens Kompetansefond, for å sikre ansatte reelle muligheter til faglig påfyll. Det anses som avgjørende for både den enkelte og bedriftenes overlevelsesevne.

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 
– Høyere prisvekst betyr også høyere lønnsvekst hvis vi skal beholde kjøpekraft, forklarer Nina Skrove Falch, YS’ sjeføkonom og medlem av TBU. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Lønn og tariff

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent 

Krigen i Midtøsten trekker prisveksten opp, mens en styrket krone trekker den ned. TBU anslår nå en prisvekst på 0,2 prosent høyere enn for bare en måned siden. 

I forkant av hvert lønnsoppgjør anslår TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hva prisveksten kommer til å bli i inneværende år.

Utvalget har nå oppdatert sitt anslag på prisveksten, og beregner at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,2 prosent i 2026.

Konsumprisindeksen måler hvor mye prisene på varer og tjenester som vanlige husholdninger kjøper endrer seg over tid.

Forventer et prisnivå som er 3,2 prosent høyere enn i fjor

Når TBU anslår at KPI-veksten blir 3,2 prosent i 2026, betyr det at prisnivået i gjennomsnitt forventes å være omtrent 3,2 prosent høyere i 2026 enn i 2025.

Det ferske anslaget er en oppjustering med 0,2 prosentenheter fra anslaget i den foreløpige rapporten som kom i midten av februar.

Prisveksten ser ut til å bli noe høyere enn det vi trodde i februar.

Høyere prisvekst innebærer selvfølgelig at det skal litt høyere lønnsvekst til for å opprettholde eller øke kjøpekraften til medlemmene i YS-forbundene, sammenliknet med om prisveksten hadde vært lavere.

Krig og økte energipriser virker inn

Oppjusteringen av KPI skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.

Situasjonen i Midtøsten har hatt voldsomme utsalg på prisene på olje og gass. Prisene har økt her og nå, men også framover i tid. Dette trekker opp energiprisene generelt, noe som husholdningene vil merke gjennom dyrere drivstoff og strøm for de som ikke har Norgespris.

Økte energikostnader kan også øke produksjonskostnadene i bedriftene, som igjen kan føre til at også andre varer blir dyrere enn de ellers ville ha vært.

En sterkere krone drar i motsatt retning

En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning, ifølge TBU. Den styrket seg med ca. fire prosent fra 20. januar til 20. februar i år.

Sterkere krone betyr at vi må betale færre kroner for en dollar eller en euro, og dermed også færre norske kroner for de varene vi importerer fra utlandet. Sterkere krone er derfor med på å holde prisveksten nede.

Det er alltid utfordrende å spå hva prisveksten vil bli, men TBU trekker frem at krigen i Midtøsten bidrar til at det er ekstra utfordrende i år.

Når vi gjør anslaget på prisvekst, pleier vi å se oss litt i bakspeilet for å anslå blant hvordan kronekurs, konsumpriser i euroområdet og energipriser kommer til å bli gjennom året.
Med en så usikker situasjon som nå, begrenser det seg selvfølgelig hva fortiden egentlig kan si om hvordan fremtiden blir. Dermed er det større usikkerhet enn normalt om anslaget på konsumprisveksten i år.