YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

Posted on april 9, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

– Vi trenger et kraftig lønnsløft for å få mer igjen i lommeboka, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. I dag 9. april starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Lønnsoppgjøret omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

‑ Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer minst på nivå med resultatet i frontfaget. Lønnen i offentlig tjenesteyting må opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.

– YS Spekter er opptatt av at kompetanse skal lønne seg, og fremmer også krav knyttet til kompetanseutvikling, påpeker han.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Etter disse blir det gjennomført lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. For sykehusene forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne, sentrale forhandlinger senere i vår. For øvrige virksomheter i Spekter avtales minimumstillegg sentralt og resten av lønnstilleggene lokalt.

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i disse YS-forbundene:

Delta
Finansforbundet
Negotia
Parat
STAFO
Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene er ansatt i bl.a. Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter, unntatt sykehus i område 10 og 13:

Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten), generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak, med sykehusdrift og område 13 Sykehus, med driftsavtale:

Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten).
For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).
Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

Enighet i frontfaget: Viktig gjennomslag for YS-forbundet Parat

Posted on april 7, 2024juni 9, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Enighet i frontfaget: Viktig gjennomslag for YS-forbundet Parat

– Parat har oppnådd et godt resultat for sine medlemmer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Søndag kveld kom Parat til enighet med Norsk Industri etter nær ett døgns mekling på overtid.

Parat og Norsk Industri har blant annet blitt enige om en ramme på 5,2 prosent og et sentralt tillegg på 7 kroner. I tillegg er det oppnådd enighet om en løsning for videreutdanning.

Les om alle detaljene i resultatet her

– Både lønnsrammen og enigheten om videreutdanning er viktige gjennomslag for Parats krav. Meklingen i frontfaget har vært svære krevende, og jeg vil berømme partene på begge sider for å ha kommet til enighet og dermed avverget streik, sier Skjæggerud.

– Med denne løsningen har Parat fått et godt resultat for sine medlemmer, samtidig som det ivaretar bedriftenes økonomi. Dette er et resultat alle parter bør være fornøyd med, mener YS-lederen.

Frontfaget spiller en helt spesiell rolle i lønnsdannelsen, ettersom norske eksportbedrifter møter internasjonal konkurranse. Resultatet fra disse forhandlingene danner utgangspunktet for alle tariffoppgjørene som nå følger.

– Når YS-forbundet Parat og Fellesforbundet i LO nå har kommet til enighet med Norsk Industri gir det en god ramme for de forhandlingene som følger utover våren, selv om resultatet herfra verken skal være gulv eller tak i de andre tariffområdene, påpeker Skjæggerud.

YS’ om ny Stortingsmelding om opptak til høyere utdanning

Posted on april 5, 2024juni 9, 2025 by a2n_adm

Utdanning og kompetanse

YS’ om ny Stortingsmelding om opptak til høyere utdanning

– Regjeringen foreslår moderate endringer i opptakssystemet til høyere utdanning, men tar ikke tilstrekkelig hensyn til et mer moderne og utvidet kompetansesyn, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.

Fredag la Regjeringen frem en ny Stortingsmelding om opptakskrav til høyere utdanning. Målet med å endre systemet er at flere ungdommer skal komme raskere i gang med sin utdanning etter at de er ferdige med videregående opplæring.

Den største endringen som foreslås er å fjerne tilleggspoeng for alder og annen skole og utdanning etter videregående skole.

Kun tilleggspoeng for realfag (2 poeng) og førstegangstjeneste (1 poeng) beholdes. Det betyr at antall mulige tilleggspoeng reduseres fra 14 til 3.

Muligheten for å ta opp igjen fag for å forbedre karakterene fra videregående skole beholdes.

Inkluderer ikke voksne med annen kompetanse

YS har levert innspill til Stortingsmeldingen og har vært særlig opptatt av at gjeldende opptakskrav og vurderinger ikke favner bredt nok til å inkludere voksne med en annen erfarings- og kompetansebakgrunn.

Både studiemiljø og arbeidsliv går glipp av kompetanse og innovasjon når ikke universitets- og høyskolesektoren i større grad blir åpnet opp for et bredere kompetansegrunnlag enn generell studiekompetanse.

– Forslaget om å fjerne tilleggspoeng er i overensstemmelse med YS sitt høringssvar, men vi hadde også håpet på en begrensning i muligheten for å ta opp igjen fag, sier Thorkildsen.

– Vi må tillate at ikke alle ungdommer presterer best på alt i løpet av tida på videregående og gi dem sjansen til å forbedre karakterene sine, men det kunne godt ha blitt satt en øvre grense for hvor mange ganger et fag kan forbedres, mener YS’ nestleder.

Viktig at ungdom kommer raskt i gang

YS synes i likhet med regjeringen at det er viktig at ungdom kommer raskt i gang med videre utdanning etter videregående.

Norge har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det nødvendig å redusere oppholdet mellom videregående opplæring og høyere utdanning, som brukes til å samle ekstrapoeng for å komme inn på ønsket studium.

YS mener at det ikke er noen motsetning mellom dette og at universitets- og høyskolesektoren også skal kunne ha andre opptakskrav for voksne med en annen erfaringsbakgrunn enn generell studiekompetanse.

YS ønsker kvote for voksne med annen kompetansebakgrunn

– Det er i dag en kvote for førstegangsvitnemål og en kvote for ordinære søkere. Det burde utvides med en kvote for voksne med annen kompetansebakgrunn der en kunne benytte realkompetansevurdering og opptaksprøver, sier Thorkildsen.

Regjeringen foreslår også å fjerne de særskilte opptakskravene med 3 i matematikk og norsk til sykepleierutdanningen, og åpner opp for å søke om unntak for tilsvarende krav til lærerutdanningen.

– Vi er enige med regjeringen i at det er sluttkompetansen etter fullført utdanning som sykepleier og lærer som er viktig, og har tiltro til at utdanningsinstitusjonene kan ivareta denne oppgaven uten en grense for karakter i to fag fra videregående, sier Thorkildsen.

– Det er verd å merke seg at Regjeringen også forslår å fjerne kjønnspoeng og erstatte dette med kjønnskvoter, ved å si at alle utdanninger skal ha minst 20 prosent representasjon fra det ene kjønnet, påpeker Thorkildsen.

YS om den nye langtidsplanen for Forsvaret

Posted on april 5, 2024juni 9, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

YS om den nye langtidsplanen for Forsvaret

Mellom 30 og 40 prosent av norske offiserer vurderer å forlate Forsvaret for jobber i det sivile. Årsaken er blant annet misnøye med pensjonsordningene. – Regjeringen skal ha skryt for en markant styrking av Forsvaret, men vi ser ingen virkningsfulle grep for å snu flukten av personell, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fredag la regjeringen frem ny langtidsplan for Forsvaret. Bakteppet er økt spenning i Europa, Russlands angrep på Ukraina og en klar forventning om å nå NATO-målet om investeringer i Forsvaret på minst to prosent av BNP.

I den nye langtidsplanen legges det blant annet opp til å bevilge 1 624 milliarder kroner fram til 2036. Det betyr en fordobling av dagens forsvarsbudsjett. Både Sjøforsvaret, Hæren, Heimevernet, Luftvernet og Etterretning og overvåking styrkes.

Regjeringen vil også øke til 4 600 flere vernepliktige, 13 700 flere reservister, 4 600 flere ansatte, samt et stort kompetanseløft.

Les også: Regjeringen varsler styrking av Forsvaret som vil løfte forsvarsbudsjettet til langt over Nato-kravet.

– Regjeringen har muligheten nå

YS, som organiserer militært personell gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvar, er fornøyd med signalene fra regjeringen.

– Dette er vel og bra, men hvis vi virkelig skal styrke Forsvaret må det satses enda mer. Det kreves raske og virkningsfulle grep for å holde på kompetansen. Regjeringen har muligheten nå, hvis den politiske viljen er der, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han peker på at pensjonsordninger er forringet og at ny, offentlig tjenestepensjon ikke er fulgt opp i Forsvaret med opptjening av variable tillegg.

– Her må det ryddes opp hvis Forsvaret skal beholde og rekruttere den kompetansen Forsvaret er helt avhengig av. Partene må raskt sette seg ned for å finne gode løsninger, mener Skjæggerud.

Utdanningen av militært personell er bygd kraftig ned de siste årene. Innen 2030 går mange blant Forsvarets nøkkelpersonell av med pensjon. I Langtidsplanen som nå er lagt frem tas det gode grep for å øke antall utdanningsplasser.

– En bra start, men også her er det viktig å starte arbeidet raskt, kommenterer YS-lederen.

«Mennesker, og ikke milliarder, er langtidsplanens akilleshæl», skriver Befalets Fellesorganisasjon.

Bør utsette reglene for de med særalder og plikt til å fratre med ti år

YS mener at endringer for de med særalder og plikt til å fratre bør utsettes med ti år. Hensikten er å redusere usikkerhet, gi rom for å beholde ansatte gjennom en vanskelig periode og legge til rette for den kraftige opptrappingen de neste fire til åtte årene.

– Støre og hans regjering kan ikke lastes alene for den situasjonen vi har havnet i. Dette skyldes ikke minst avgjørelser tatt av tidligere regjeringer, minner Skjæggerud om.

YS-lederen poengterer at Stortinget nå må ta sin del av ansvaret og inngå et bredt forlik om å operasjonalisere den nye langtidsplanen: – Langtidsplanen må følges opp med friske midler i de kommende statsbudsjettene. Hvis ikke blir langtidsplanen kun en papirtiger, advarer han.

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Posted on april 2, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Tirsdag krevde YS-forbundet Parat å avslutte den frivillige meklingen med Norsk Industri. Tariffoppgjøret går nå til tvungen mekling med hjelp fra Riksmekleren.

Partene har ikke klart å bli enige gjennom forhandlinger eller frivillig mekling.

– Derfor har vi krevd den frivillige meklingen avsluttet og vil nå få hjelp av Riksmekleren. Fra vår side jobber vi konstruktivt for å komme frem til en løsning innen fristen lørdag 6. april klokken 24.00, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Fare for streik fra søndag

– Forhandlingene og den frivillige meklingen har klargjort problemstillingene, men vi er avhengig av god fremdrift og gjennomslag for våre krav i dagene fremover for å unngå konflikt, fortsetter Aune.

En rekke bedrifter over hele landet vil bli rammet ved en eventuell konflikt.

– Vi har meldt plassfratredelse for 15 bedrifter. Flere av disse har avdelinger på ulike lokasjoner. Detaljert oversikt over bedrifter med én, eller flere lokasjoner, er meddelt Riksmekleren og Norsk Industri. Fra vår side er det 1 064 arbeidstakere som i første omgang blir tatt ut i en eventuell streik, opplyser Parats forhandlingsleder.

Disse bedriftene blir berørt av Parats uttak ved eventuell streik

Andersen Mek Verksted AS
Autronica Fire and Security AS Hovedkontor
Autronica Fire and Security AS Region Sør-Vest
Autronica Fire and Security AS Region Vest
Autronica Fire and Security AS Region Øst
Autronica Fire And Security AS Region Øst Tønsberg
Beerenberg Services AS
Bilfinger Nordics AS
Jobbkretser AS Avd Industri
Jobbkretser AS Avd Norhordaland
Kaefer Energy AS
Kongsberg Discovery AS avd. Strandpromenaden Horten
Kongsberg Maritime AS Avd Hagavik
Kongsberg Maritime AS Avd Skonnertvegen
Mørenot Aquaculture AS Avd Karmsund
Siemens Energy AS Avd Rubbestadneset
Sts-Isonor Industrier AS Avd Offshore Sola
KIS Maritime AS
KIS Nord AS avd. Eide
KIS Nord AS avd. Fauske
KIS Nord AS avd. Heimdal
KIS Nord AS avd. Mo i Rana
KIS Nord AS avd. Ålesund
KIS Sør AS avd. Østfold
KIS Øst AS
KIS Nord AS Avd. Tromsø
KIS Vest AS Avd. Bergen
KIS Vest AS Avd Rogaland
Maritime Rig Service AS

Brudd i frontfaget

Posted on mars 21, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Brudd i frontfaget

YS-forbundet Parat har brutt forhandlingene med Norsk Industri og oppgjøret går nå til mekling.

En lommebok i svarte og hvite sebrastriper, med noen norske mynter og sedler på grønt underlag. Bildet illustrerer lønnsoppgjøret 2017. — Rapporten fra TBU danner grunnlaget for lønnsoppgjørene som følger utover våren. Foto: Scanpix

Riksmekleren vil innkalle partene til mekling, med meklingsfrist 6. april klokken 24.00.

Parat overrakte sine krav til Norsk Industri i NHO 18. mars. De viktigste kravene var reallønnsøkning, kompetansefond og at arbeidsgiver må bidra til å sikre at ansatte i industrien får hevet sin kompetanse, uten bortfall av lønn.

Dette er kravene fra Parat:

Reallønnstillegg til alle
Ekstra lønnstillegg til lavtlønte eller til bransjer med dårlig lønnsutvikling
Bedre tilbud om etter- og videreutdanning, uten bortfall av lønn
Bedre velferdspermisjoner
Bedre ordninger knyttet til arbeid- og avgangsmuligheter for industriarbeidere i Nordsjøen frem til pensjonsalder

Rentebeslutningen påvirker ikke lønnskravene

Posted on mars 21, 2024juni 9, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

– Rentebeslutningen påvirker ikke lønnskravene

– Beslutningen fra Norges Bank om å holde styringsrenta uendret på 4,5 prosent vil ikke påvirke lønnskravene i vårens tariffoppgjør. Konkurranseevnen er god og industrien tjener penger. YS står derfor fast på at det er rom for reallønnsøkning, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– At prisveksten er på vei ned gir håp om reallønnsvekst, men YS er fortsatt bekymret for både enkeltpersoner og bedrifter som sliter i dyrtiden. Vi har i flere runder bedt regjeringen om kraftfulle tiltak rettet mot de som sliter mest. Dyrtiden er fortsatt ikke over. Også i revidert nasjonalbudsjett for 2024 bør det legges vekt på å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom, understreker Skjæggerud.

Boliglånsrenta har økt kraftig og rentebelastningen er nå svært høy for husholdningene. Mange tar opp forbruksgjeld for å dekke kostnadene. Den økonomiske utryggheten har økt mye de to siste årene, viser en kartlegging fra Sifo. Syv prosent av husholdningene ble karakterisert som «ille ute» eller «slitere» sommeren 2021. I august 2023 gjaldt dette hele 17 prosent.

– Min oppfordring til de som strever med høye renteutgifter er å benytte forbrukermakten og be banken om lavere rente. YS har en avtale med Nordea, som tidligere i år kom best ut på Renteradars oversikt. Det viser seg at det lønner seg å være YS-medlem. Når flere står sammen, blir boligrenta lavere, sier Skjæggerud.

De første kravene levert – årets lønnsoppgjør er i gang

Posted on mars 18, 2024november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

De første kravene levert – årets lønnsoppgjør er i gang

Mandag leverte YS-forbundet Parat og Fellesforbundet i LO sine krav i frontfaget. Resultatet fra disse forhandlingene blir svært viktig for alle lønnsoppgjørene som følger fremover. Parat krever økt reallønn.

For Parat er det viktig å få et godt oppgjør og som gjør at lønnsveksten blir høyere en prisveksten.

– Utover en reallønnsøkning må minstelønnsbestemmelsene og normallønnssatsene økes i alle deler av overenskomsten, uttaler Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Parat peker på at norske arbeidstakere har opplevd flere år med reallønnsnedgang, høy inflasjon, prisvekst, økte energikostnader og økte rentekostnader.

– På bakgrunn av de siste års utvikling har vi et berettiget krav om reallønnsvekst i 2024. Vårt ansvar er samtidig å sørge for at lønnsveksten balanseres slik at vi ikke får økt ledighet, vedvarende høy rente og høy inflasjon. Vi mener det nå er rom for økt kjøpekraft, sier Aune.

YS-lederen: – Realistiske og ansvarlige krav

– Kravene fra Parat i årets frontfagsoppgjør er både realistiske og ansvarlige, kommenterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Forhandlingene mellom YS-forbundet Parat og Felles forbundet i LO på den ene siden og NHO-foreningen Norsk Industri på den andre siden utgjør frontfaget, og danner normen for de påfølgende forhandlingene i alle de andre tariffområdene.

– Derfor er de forhandlingene som startet i dag også så viktige. Jeg håper arbeidsgiversiden forstår at det i år må mer lønn på bordet, understreker YS-lederen.

– Industrien gjør det svært godt nå. Derfor krever vi at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen, uttalte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da YS avholdt sin inntektspolitiske konferanse i midten av februar.

YS krever reallønnsvekst — YS

– Alle skal få reell mulighet til etter- og videreutdanning

I tillegg til økt reallønn krever Parat at arbeidsgiver bidrar økonomisk til å opprette et kompetansefond, og forutsetter en tre-parts løsning der også myndighetene bidrar med penger.

Norske arbeidstakere har allerede høy kompetanse, men de må samtidig settes i stand til å vedlikeholde og utvikle denne kompetansen i takt med behovene i industrien, krever Parat.

Forhandlingene mellom Parat og Norsk Industri vil fortsette frem til torsdag 21. mars. Hvis partene ikke blir enige går oppgjøret til mekling, med frist om å komme til enighet innen lørdag 6. april, klokken 24.00.

Blir det heller ikke enighet i meklingen er det fare for streik fra 7. april.

Du finner alle de viktige datoene i årets tariffoppgjør her.

YS krever trygghet for alle som er pålagt øvelser

Posted on mars 15, 2024juni 9, 2025 by a2n_adm

Totalberedskap

YS krever trygghet for alle som er pålagt øvelser

Regjeringen vil gi ansatte i kriminalomsorgen erstatning for skader under øvelse. Det er positivt, men YS krever trygghet for alle yrkesgrupper.

Fredag la regjeringen frem et lovforslag om å gi ansatte i kriminalomsorgen rett til full erstatning for skader som oppstår under pålagt organisert trening og øvelse.

– Dette er et betydelig gjennomslag for oss i YS og våre medlemmer i Kriminalomsorgens Yrkesforbund. Vi har slåss for dette i mange år, og roser derfor regjeringen for dagens vedtak, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Men det er mange andre yrkesgrupper som er svært viktige i vår totalberedskap og som øver jevnlig. For disse har man ikke en slik ordning. Det betyr at dersom du er ambulansearbeider, toller eller brannkonstabel og blir skadet under en pålagt øvelse får du ikke erstatning. Det er uholdbart. Vi krever derfor at den ordningen som kriminalomsorgen fikk i dag, og som politiet har fra før, skal gjelde alle yrkesgrupper som er pålagt øvelser på farlige situasjoner, sier Skjæggerud.

YS har de siste årene satt fokus på totalberedskap og samfunnssikkerhet. Mange yrkesgrupper er helt avgjørende i arbeidet med å sikre Norge. Det er et stort behov for at disse gruppene driver med jevnlige øvelser for å kunne takle utfordringer og kriser som kan komme.

– Det er menneskene som er viktigst i vår totalberedskap. Yrkesskadeordningen må dekke skader under pålagt trening for alle yrkesgrupper som har pålagt øvelse og trening på farlige situasjoner som del av sitt yrke, sier Skjæggerud.

Positiv satsing på Forsvaret, men må også prioritere ansatte

Posted on mars 14, 2024juni 9, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

– Positiv satsing på Forsvaret, men må også prioritere ansatte

– Det er positivt at regjeringen vil nå toprosent-målet til Nato allerede i år. I den sikkerhetspolitiske situasjon Norge og Europa befinner seg i er det nødvendig å styrke Forsvaret. Derfor er det viktig med tverrpolitisk enighet om et så viktig spørsmål, og jeg vil oppfordre både regjeringen og stortingspartiene til et bredt forlik, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

I dag gjennomførte statsministeren, finansministeren og forsvarsministeren det siste møtet med partiene på Stortinget før fremleggingen av Langtidsplanen for forsvarssektoren 5. april.

Langtidsplanen vil legge rammene for utviklingen i mange år fremover, men skal behandles på ordinær måte i Stortinget.

– Skal vi lykkes med å styrke Forsvaret må vi også styrke satsingen på de ansatte, påpeker YS-lederen.

– Må ha personell til å betjene utstyret

– Det hjelper lite med mye nytt materiell til Forsvaret hvis vi ikke har personell til å betjene utstyret. Forsvaret har behov for flere folk, og det må økte budsjetter bidra til. Samtidig må vi styrke både lønnsbetingelsene og pensjonsrettighetene til de ansatte. For mange ansatte slutter for tidlig. Skal Forsvaret være attraktivt for det personellet det er behov for, må det på plass skikkelig lønn og sikre rettigheter. Det er ikke situasjonen i dag, poengterer Skjæggerud.

– Styrkingen må komme allerede i neste statsbudsjett

YS er også opptatt av styrkningen må komme raskt. Det er viktig med en langsiktig plan, men behovet er der i dag og det må sikres gjennom bevilgninger allerede i det kommende statsbudsjettet.

– I tillegg er det viktig at denne styrkingen av Forsvaret ses i sammenheng med totalforsvaret og den øvrige samfunnssikkerheten i Norge. Jeg oppfordrer derfor både regjeringen og stortinget til å koordinere Forsvarets langtidsplan med innstillingen fra Totalberedskapskommisjonen. Skal vi trygge Norge må vi tenke helhetlig, sier YS-lederen.

Se intervjuene Offisersbladet gjorde med både statsministeren og forsvarsministeren på Stortinget i dag.