I fjor innførte regjeringen en midlertidig arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000. Fasit i årets statsbudsjett ble at man beholdt avgiften, men satte innslagspunktet på 850 000 kroner. Nå lover statsminister Jonas Gahr Støre at skal trappes ned videre.
Statsminister Jonas Gahr Støre etter sin tale til YS-konferansen. Her intervjues han av YS Media. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 24.10.2023
Sjur Anda
Journalist Finansfokus
– I en utsatt tid som nå må alle stille opp. I fjor var det bortfall av store inntekter. Vi kan ikke bare hente penger fra Oljefondet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften er et bidrag fra næringslivet. Men dette er en midlertidig avgift, og den skal trappes ned videre, sier Støre.
Samtidig lover han at regjeringen skal se på yrkesskadeforsikringen, som har blitt kritisert for å ha mangler, både på ansatte som har trening i skarpe situasjoner og for folk på hjemmekontor.
– Vi har satt ned et utvalg for å se på ulike yrkeskategorier som er utsatt for yrkesskade, for å se om vi kan oppdatere de listene. Har også nær kontakt med partene i arbeidslivet. Slik at du kan være trygg hvis du er på jobb. Du skal kunne føle deg trygg på jobb, sier Støre.
– Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen
Stadig færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. Dette gjør det vanskeligere å være tillitsvalgt, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2023.
Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) under YS-konferansen 2023. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 24.10.2023
Inger Marie Uran
Kommunikasjonsrådgiver i Avyo/Delta
YS-konferansen 2023 tok for seg samfunnssikkerhet og beredskap: – Skal noe fungere i krisetid må grunnlaget legges i normaltiden. Dette gjelder også de tillitsvalgte, sa Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet).
En av de faste punktene på YS-konferansen er Arbeidslivsbarometeret. I år ble det rettet fokus på de tillitsvalgte, hvordan de tillitsvalgte forstår fagforeningens oppgave og hvordan de opplever sine arbeidsvilkår i vervet.
Statistikken viser at det er høy oppslutningene om fagforeningene og trenden er stigende, ifølge YS Arbeidslivsbarometer. Det betyr at flere mener fagforeningene er viktige. Arbeidslivsbarometer viser at dette er en trend som er større i offentlig sektor enn privat sektor.
– Den høye oppslutningen i offentlig sektor er et godt utgangspunkt for en tillitsreform, hvor initiativet skal komme fra de ansatte som inkluderes, forteller Ingelsrud.
Oppslutningen om fagforeningene er økende, men det er ikke nødvendigvis flere som ønsker å være tillitsvalgt. Av de som velger å påta seg tillitsverv, gjør de det i hovedsak med bakgrunn i at de ønsker å ivareta de kollektive avtalene og arbeidsfellesskapet. Samtidig ser vi at flere unge kunne tenke seg å være tillitsvalgte.
– Tendensen er at færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. I tillegg ser vi en økning av de som synes det er vanskeligere å være tillitsvalgt sammenlignet med for fem år siden, sier Ingelsrud.
Medlemmene synes forhandling av lønn og arbeidsvilkår, samt gode pensjonsordninger er de to viktigste områdene de tillitsvalgte bør jobbe med.
Det tok henne syv år å skrive boken om livet sitt. Og så har hun hoppet i fallskjerm og tar lappen på motorsykkel – fordi hun trodde hun måtte bli enda modigere.
Abida Raja er tildelt YS’ likestillingspris sammen med broren Abid Raja og svigerinnen Nadia Ansar. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
– Kom inn, hilser Abida, og holder på en lodden katt som slett ikke vil holdes. – Vil dere ha kaffe?
Alle årene med fysisk vold og sosial kontroll har ødelagt den psykiske helsa til Abida Raja (50). Hun har utviklet PTSD (posttraumatisk stresslidelse). Slagene og skjellsordene har satt seg fast i kroppen hennes. Hun blir fysisk kvalm, tåler ikke stress, får tankekjør.
– Jeg gruer meg til talen, men skal gjøre det likevel, lover hun.
Talen Abida forbereder skal hun holde når hun mottar YS’ likestillingspris, sammen med broren Abid Raja og svigerinnen Nadia Ansar. De tre får prisen fordi de ved å fortelle egne livshistorier viser hvordan skyld, skam og frykt fører til undertrykking. Tre bøker, tre historier, men likevel vevd inn i hverandre.
Abida ble født på Nesodden en vårdag i 1973, men bare seks år gammel tar faren henne med til slekten i Pakistan. Han reiser tilbake til Norge og lar henne bli igjen alene. Der vokser hun opp i huset til besteforeldrene, går på en lokal skole for jenter og tar del i husarbeidet.
13 år gammel flyttes hun tilbake til Oslo for å bo sammen med foreldre og tre søken hun ikke lenger kjenner. Hun begynner på en fremmed skole, i en fremmed kultur og med et fremmed språk. Abida har aldri lært norsk.
– Hele livet har jeg hørt at jeg er stygg og dum, men de siste årene har jeg jobbet med å få bort slike tanker. Jeg er bra nok som jeg er, erklærer Abida. Foto: Vetle Daler
Generasjoner med mishandling
«Faren hadde slått og dyttet henne hele veien ut av huset. De stod nesten ute på gaten nå. «Hvorfor står du der bare? Hva er det du vil?» ropte faren før han slo henne igjen.»
I Abidas familie har mishandlingen pågått i generasjoner. Faren slo – både kona og barna. Moren slo. Abidas ektemann mishandlet både henne og barna i mer enn 20 år. Det hendte at også Abida slo sine egne barn. Hvorfor?
– Det er ikke bare at jeg slo barna mine. Det var mye annet. De fikk aldri lov å overnatte hos andre, de kunne ikke gå noen steder. Grunnen var nok det jeg selv hadde opplevd. Verden fremsto som utrygg for meg.
– Faren min ville bestemme hvordan jeg skulle være. Og hvis han ikke fikk det til, var det lett å slå. Mamma var sliten. Det gikk ut over oss. Hun gikk bort uten å vite hva frihet er, mener Abida.
Atten år gammel bringes Abida nok en gang tilbake til slekten i Pakistan. Nå er planen å finne en passende ektemann til henne. For hjemme i Oslo har Abida begått en kardinalsynd, hun har forelsket seg uten å spørre faren om lov.
Slektens valg av ektemann skal vise seg å bli katastrofalt. Både for Abida og de fire barna som skal komme etter hvert.
– Nå er jeg fri, erklærer Abida og forteller at hun har hoppet i fallskjerm, tar timer på motorsykkel og elsker å kjøre bil. Foto: Privat
Straffen i det hinsidige
«Tilgi meg pappa. Hadde hun bare sagt det, ville alt bli bra.»
– Vi lærte at vi aldri måtte gå mot foreldrene. Da blir du straffet av Gud. Og etter foreldrene er det din mann. Du skal ikke gå mot ham. Da blir du straffet av Gud. Har du det ikke bra her i verden, er det fordi du har gjort noe galt. Da blir du straffet, både her og etter at du dør. Det var liksom inne i blodet mitt, forteller Abida.
– Jeg vet at både kvinner og menn lever med denne redselen for å bli straffet. Vi lærer fra vi er små om hva religionen sier ikke er lov; ikke bruk de klærne, ikke spis det og det, fordi det er haram, ikke vær ute lenge. Hvem har du kontakt med? Hvor skal du gå? Hvor lenge skal du være ute? Livet mitt var et helvete. Jeg tror på Gud, men ser ikke religion på den måten, slår hun fast.
Abida er sikker på at det går an å bryte ut, slik hun selv gjorde. Gi eget liv en helt ny retning, bestemme selv, velge bort.
– Jeg får mange mailer, mange meldinger. Folk kontakter meg og deler sine historier. Det betyr at jeg har klart å inspirere noen. Det er mulig å bryte ut, men måten de skal gjøre det på må de finne selv. Vi kan bare høre på dem, støtte dem. Jeg har ingen gode råd, sier hun.
Isbading og korte skjørt
«Hver fødsel var omsluttet av måneder i kjærlighet og varme. Hver morgen badet hun babyen og masserte henne med olje. Hun pludret med den lille jenta mens hun masserte de små føttene, og så hvordan barnet sugde til seg alt som ble sagt og gjort.»
Det går i inngangsdøra hjemme hos Abida. Det er den yngste datteren på 23årsom kommer hjem fra studiene. Det er hennes stemme vi hører i lydbokversjonen av Abidas selvbiografi “Frihetens øyeblikk”.
– Fra jeg var et lite barn har jeg bare vært redd. Da jeg var liten, var jeg redd. Da jeg var ungdom, var jeg redd. Da jeg ble giftet bort, var jeg redd, forteller Abida.
– Men etter å ha lest boka har barna mine sagt at jeg også må ha vært modig. Som for eksempel da jeg kledde på meg bukse utenpå de pakistanske klærne på vei til skolen, eller da jeg ble forelsket og rømte hjemmefra, minnes hun.
– Jeg har begynt å gjøre de tingene jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Nå er jeg fri. Jeg tar kjøretimer for motorsykkel. Jeg har isbadet. Og så har jeg hoppet i fallskjerm. I det siste har det gått opp for meg at dette ikke gjør meg mer modig, for det har jeg alltid vært. Jeg gjør dette fordi jeg liker det, fordi det er meg, forklarer hun.
Det tok Abida syv år å skrive boka om det hun ha vært gjennom. Hele veien fryktet hun konsekvensene av utgivelsen. Foto: Vetle Daler
Tilbake til løvens hule
«Hun visste godt hva hun ønsket å bli, men hadde aldri våget å si det til noen. Hun hadde fortalt det til barna, og de hadde ledd av glede da de hørte det. Hun ville kjøre ambulanse.»
For ett år siden, få dager etter at boka kom ut, går Abida inn i løvens hule. Hun reiser alene til slekten i Pakistan. Abida skal i begravelsen til sin egen mor. Inkognito.
– Jeg var i full nikab, med slør og alt. Og med joggesko på bena. Ingen i familien skulle kjenne meg igjen. Det var ikke ufarlig, men det gikk bra, sier hun.
I november er det satt av fire uker til rettssaken mot Abidas tidligere ektemann. Han er tiltalt for en rekke tilfeller av seksuelle overgrep, trusler og grov vold mot Abida gjennom 22 år. Han er også tiltalt for trusler og svært grov vold mot deres fire barn, i følge VG.
– Hele livet har jeg hørt at jeg er stygg, dum og analfabet. Disse ordene har plaget meg og ødelagt hele livet mitt. De siste årene har jeg jobbet med å få de tankene bort. Jeg er bra nok som jeg er, erklærer hun.
Katten, den Abida prøvde å holde styr på da hun ønsket velkommen, har fått en raptus. Den henger i gardinene, herjer bak en puff, har alt for mye energi. Abida lukker opp balkongdøra og slipper katten ut, til jakten på mus, artsfrender, eller hva det nå er som foregår i en hemmelig katteverden. Denne familien er ikke stedet for innepuser.
Alle utdrag er hentet fra selvbiografien «Frihetens øyeblikk», skrevet av Abida Raja i samarbeid med journalist Håkon F. Høydal.
Fakta om Abida Raja (50)
Har skrevet selvbiografien “Frihetens øyeblikk” i samarbeid med journalist Håkon F. Høydal. Tildelt YS’ likestillingspris for 2023. Mor til fire, bor i Oslo. Jobber som bilpleier. På fritiden liker hun å synge og danse, elsker å kjøre bil og holder på med lappen på motorsykkel.
– Årets YS-konferanse skjer med en urolig verden som bakteppe. Vi lever i en ulvetid, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han åpnet YS-konferansen tirsdag morgen.
– I alle våre forbund har vi medlemmer som er nøkkelpersonell for å trygge Norge. Og for en jobb de gjør, sa Hans-Erik Skjæggerud i sin åpningstale til YS-konferansen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 24.10.2023
– Det som har gjort dypest inntrykk de siste to ukene er selvsagt konflikten mellom israelerne og palestinerne. De forferdelige terrorhandlingene 7. oktober har brent seg inn i våre sinn. Hamas er en terrororganisasjon. Og Israel er i sin fulle rett til å forsvare seg. Samtidig har vi – og mange, mange andre – også vært tydelig på at Israels svar på terroren må være innenfor folkeretten. Uskyldige, sivile skal beskyttes. Dessverre ser det ikke ut til å være tilfelle. Vi er inne i en ny voldsspiral i Midtøsten. Jeg tror det kommer til å bli mye verre, sa YS-lederen.
– Samtidig raser krigen i Ukraina videre med uhyggelig styrke. Enorme lidelser følger av krigen, sa Skjæggerud.
Samfunnssikkerhet og beredskap tema for årets YS-konferanse
YS-lederen pekte på at temaet for årets YS-konferanse, samfunnssikkerhet og beredskap, dessverre er mer aktuelt enn noen gang.
Tidligere erfaringer, klimaendringer, demografisk utvikling og den sikkerhetspolitiske utviklingen har bragt samfunnssikkerhet og beredskap høyt opp på agendaen.
Regjeringen har nedsatt flere kommisjoner, som nå har levert sine analyser og gitt råd.
– YS-fellesskapet har gitt et meget fyldig høringssvar, som bekreftet det vi har sagt lenge: Vi er totalberedskapen! YS-fellesskapet, med sine 11 medlemsforbund, er representativ for den totalberedskapen vi har her til lands. I alle våre forbund har vi medlemmer som er nøkkelpersonell for å trygge Norge. Og for en jobb de gjør, sa Skjæggerud i sin tale.
Har brukt året på å besøke medlemmer som jobber med beredskap
– Nestleder Lizzie og jeg har vært på mange arbeidsplassbesøk det siste året. Det har gjort inntrykk. I vinter var på Forsvarets Operative Hovedkvarter utafor Bodø. Vi hadde grundige samtaler med ledelsen og organisasjonene i YS som organiserer personell i Forsvaret, og deres tillitsvalgte. Det vi hørte og så – og som senere ble bekreftet i forsvarskommisjonen – er det jeg vil kalle en krise. Prisen for år med lite og feilslått satsning må nå betales, fortalte YS-lederen.
Skjæggerud mener det vanskelige for Norge ikke er å ruste opp Forsvaret med materiell. Det mangler ikke penger i Norge, men folk:
– Forsvaret står i en krevende personellsituasjon, i likhet med mange andre sektorer som helse- og omsorg og kriminalomsorgen, for å nevne noen, Det må tenkes nytt. Helse- og omsorgssektoren må blant andre ting utnytte ny teknologi, men også gjennomføre en skikkelig oppgavefordeling som gjør at kompetansen de ulike gruppene har blir brukt best mulig. I Forsvaret må de blant annet gjennomgå utdanningssystemet sitt, og se på hvordan de best kan beholde kompetansen de utvikler hos sine ansatte, sa han.
– Lærdommen etter våre besøk er at våre medlemmer er helt sentrale for å trygge Norge. Men da må de gis rammene slik at de kan gjøre jobben sin. Og slik er det ikke, påpekte Skjæggerud.
Temaet for årets YS-konferanse er samfunnssikkerhet og beredskap. Du møter blant annet Hanne Tangen Nilsen, medlem av Totalberedskapskommisjonen, Odin Johannessen direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd og Malin Stensønes, generalsekretær for Sanitetskvinnene.
Temaet for årets YS-konferanse er samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: NTB Kommunikasjon/ Thomas Brun
Publisert: 23.10.2023
Konferansen foregikk tirsdag 24. oktober, fra klokken 10.00 til 16.30.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud helder sin åpningstale
Klokken 10.15
Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (OsloMet), innleder om
YS Arbeidslivsbarometer for 2023 og spør: «Hva vet vi om tillitsvalgte og deres rolle?»
Klokken 10.30
Tildeling av YS’ likestillingspris for 2023
Klokken 11.00
Statsminister Jonas Gahr Støre taler til YS-konferansen. Pause fra klokken 11.30.
Klokken 12.00
Innledning ved Hanne Tangen Nilsen, medlem av Totalberedskapskommisjonen
Tangen Nilsen er administrerende direktør ved Sykehuspartner HF. Før dette
arbeidet hun i Telenor i over 20 år, bl.a. som sikkerhetsdirektør for bedriftsmarkedet
i Telenor Norgeog som Chief Security Officer. Hun er utdannet ingeniør, er videreutdannet innen ledelse og har deltatt på Forsvarets sjefskurs.
Presentasjon av YS-fellesskapets kampanje «Vi er totalberedskapen!» og samtale rundt samfunnssikkerhet og beredskap mellom Ola Yttre, leder av Ambulanseforbundet og YS-representant i Totalberedskapskommisjonen, Runar Molstad og Negotia-tillitsvalgt i Tietoevry.
Statsminister Jonas Gahr Støre er blant gjestene på YS-konferansen. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Klokken 13.00 pause/lunsj
Klokken 14.00
Beredskap i en risikopreget verden, innledninger og panelsamtale mellom Anders Haukås, Nordea Liv, Trond Fevolden, statsviter og Lizzie Ruud Thorkildsen, YS-nestleder og medlem av
Helsepersonellkommisjonen.
Anders Haukås er bærekraftsansvarlig (Head of Sustainable Investments) i Nordea Liv. Han er utdannet samfunnsøkonom, og arbeider mye med klimarisiko. Trond Fevolden har bakgrunn som departementsråd i Kunnskapsdepartementet og avdelingsdirektør ved Statsministerens kontor. Sammen med Jørn Rattsø har han nylig publisert artikler i Dagens Næringsliv og i Stat & Styring om behovet for nye politiske og administrative beslutningsprosesser for å møte samfunnsutfordringene. Lizzie Ruud Thorkildsen representerte YS i Helsepersonellkommisjonen. Til daglig er hun nestleder i YS, samt medlem i Kompetansereformutvalget.
Klokken 15.00
Vær beredt! Trusler og muligheter i hverdagen – innledninger og panelsamtale mellom Odin Johannessen, Næringslivets Sikkerhetsråd, Malin Stensønes, Sanitetskvinnene og Fredrik Jakobsen, Gjensidige.
Odin Johannessen har vært direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd siden 2019. Før dette hadde han et langt yrkesløp som offiser, og avsluttet denne delen av karrieren som generalmajor og Sjef Hæren. Malin Stensønes har skrevet flere bøker om forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap. Hun er tidligere styreleder for Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og arbeider nå som generalsekretær for Sanitetskvinnene. Fredrik Jakobsen er direktør forretningsstyring i Gjensidige.
Beredskap: Hvem bryr seg, egentlig? Innledning ved Jan-Erik Larsen, Kruse Larsen AS.
Jan-Erik Larsen er partner og daglig leder i rådgivningsfirmaet Kruse Larsen AS.
Han har lang erfaring med endringsledelse, politiske prosesser og krisehåndtering,
og var bl.a. statssekretær ved Statsministerens kontor i to omganger (2000-2001 og
2008-2009). Jan-Erik er en erfaren strategisk rådgiver og har tung kompetanse i det
å bygge identitet og profil gjennom omdømmearbeid, både internt og eksternt.
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen runder av konferansen.
– Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja har med åpenhet om sine livshistorier spilt en viktig rolle i synliggjøringen av hvordan skyld og skam bidrar til undertrykking av mennesker. Alle tre tar viktige oppgjør med kulturer der skammen styrer hva man kan gjøre og hvordan man kan leve, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Abida Raja har sammen med journalist Håkon F. Høydal fortalt sin historie om tvangsekteskap og familievold i boken «Abida Raja. Frihetens øyeblikk». Foto: Agnete Brun
Publisert: 23.10.2023
– For Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud.
Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og krever styrke og bevissthet. Alle tre har hatt som mål om at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i sin ytterste konsekvens mange liv.
Tre historier og tre bøker
Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I boken tok han for seg temaer som hat, tvangsekteskap, undertrykkelse av kvinner og barn samt stigmatisering av minoritetsungdom. Og i 2021 kom selvbiografien «Min skyld. En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom andres forventninger og egne drømmer.
Abida Raja har sammen med journalist Håkon F. Høydal fortalt sin historie om tvangsekteskap og familievold i boken «Abida Raja. Frihetens øyeblikk». Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner får store konsekvenser for dem som utsettes for det, og kvinner i etniske minoriteter risikerer å betale en enda høyere pris enn de fleste. Det er vanskelig å leve et fullverdig liv som samfunnsborger, arbeidstaker og familiemenneske når undertrykkelsen er total. «Jeg har et sterkt håp om at et liv i frihet er mulig for mange flere», skriver Abida Raja i etterordet til boken.
Nadia Ansar har nylig kommet med sin bok, som har tittelen «Min skam – en historie om forventninger og løsrivelse». I boken tar hun et tydelig oppgjør med patriarkalske strukturer og sosial kontroll i det norsk-pakistanske miljøet. Psykologen Nadia Ansar skriver ikke bare om de smertefulle erfaringene fra å leve i miljøer preget av kontroll og skam, men presenterer også en faglig begrunnet metode for forsoning.
– De tre har blitt viktige forbilder i kampen for frigjøring og muligheten til å leve gode liv. De synliggjør mangfoldet i dagens Norge, og de representerer en helhetlig tilnærming til likestilling og inkludering som er viktig i kampen for å skape et bedre samfunn for flere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Ektefellene Nadia Ansar og Abid Raja sier de er svært rørt over å få likestillingsprisen, en pris de ikke bare anser som anerkjennelse av bøkene de har skrevet, men også betrakter som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for å fremme likestilling i alle miljøer. Foto: Privat
Glad og stolt over å få YS’ likestillingspris
– Det er en stor ære for meg å få YS’ likestillingspris. Jeg jobbet med boka i syv år, og var hele tiden redd for hva som skulle bli konsekvensene når den kom ut. Nå ser jeg at alt som skulle til var at jeg torde å dele. Det førte til at flere ble inspirert til å fortelle sin historie. Jeg vet mange lever liv som ligner mitt, og at veldig mange jenter fortsatt blir giftet bort til menn de ikke esker. Jeg ønsker sterkt at mange skal se at det er mulig å bryte ut, sier Abida Raja.
Ektefellene Nadia Ansar og Abid Raja sier de er svært rørt over å få likestillingsprisen, en pris de ikke bare anser som anerkjennelse av bøkene de har skrevet, men også betrakter som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for å fremme likestilling i alle miljøer.
– Målet med bøkene våre er å vise at det er mulig å løsrive seg fra andres forventninger om hvem du kan være. Påføringen av skyld og skam er på mange måter motsatsen til frihet. Negative følelser som skyld og skam kan holde deg tilbake og hindre deg i å stå opp for deg selv og hevde din rett til et liv i frihet. Men det er mulig å vinne over skylden og skammen, det er mulig å slite seg løs, sier Nadia Ansar.
– For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som oppmuntring og en ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.
Prisvinnerne tildeles bilder av kunstneren Gro Hege Bergan.
Statutter for YS’ likestillingspris Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.
Juryen for YS’ likestillingspris Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug, Delta, Julie Njåstad Nynes, AVYO/Delta, Merethe Berggaard, Finansforbundet, Siren Somby, Parat, Tina Riise Gjøen, Negotia, Lars C. Kolberg, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Hege Herø (sekretær)
Tidligere prismottakere 1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball
1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK
2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
Regjeringen halverer tilskuddet – NM i yrkesfag avlyst
Regjeringen har foreslått et tilskudd til WordSkillsNorway på 1,9 millioner for neste år, mot 4,1 millioner i år. – Det er uakseptabelt at NM for yrkesfag må avlyses neste år på grunn av manglende økonomiske rammer, sier YS' nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Vi må tillate at ikke alle ungdommer presterer best på alt i løpet av tida på videregående og gi dem sjansen til å forbedre karakterene sine, men det kunne godt ha blitt satt en øvre grense for hvor mange ganger et fag kan forbedres, mener YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.
Publisert: 20.10.2023
Årsaken til reduksjonen er at Kunnskapsdepartementet neste år oppretter en søknadsbasert tilskuddsordning. Fordi ordningen enda ikke er etablert, foreslår departementet at den skal gjelde fra 1. juli 2024, og at det i statsbudsjettet kun bevilges midler for første halvår.
WorldSkills har i mange år vært en særs viktig bidragsyter for å heve yrkesutdanningenes status. I samarbeid med fylkeskommunene arrangerer de årlig NM for yrkesfag, og trener landslaget i yrkesfag for å gjøre dem forberedt til å delta i EM og VM.
På grunn av den økonomiske usikkerheten for 2024 har WordSkillsNorway sammen med fylkeskommunene måttet ta den tunge beslutningen om å avlyse neste års NM.
– For å kunne planlegge og gjennomføre nasjonale og internasjonale konkurranser for våre unge, dyktige fagarbeidere, er det behov for forutsigbarhet i de økonomiske bevilgningene. Her forventer vi at det kommer penger i budsjettet slik at aktivitetene for 2024 opprettholdes, sier Lizzie Ruud Thorkildsen ettertrykkelig.
Statsbudsjettet ellers viser en sterkere satsning på fag- og yrkesopplæring, noe YS har støttet i sine kommentarer og innspill til statsbudsjettet.
– Når vi vet både mangelen på og viktigheten av fagarbeidere, er det underlig at regjeringens satsning på fag- og yrkesopplæring ikke også inkluderer å gi WordSkills den økonomiske tryggheten og forutsigbarheten de trenger, påpeker YS’ nestleder.
YS har sammen med YS-forbundene gitt 250 000 kroner til TV-aksjonen. – Midlene fra årets TV-aksjon går til Redd Barnas viktige arbeid for barn rammet av krig og konflikt. Dette er dessverre blitt uhyggelig aktuelt med konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina. Jeg oppfordrer alle til å støtte årets TV-aksjon, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Støtt årets TV-aksjon og hjelp barn rammet av krig og konflikt. Foto: Allison Joyce/Redd Barna
– Millioner av barn rammes nå av krig og konflikt. Listen over områder hvor kriger raser er nesten uendelig; Sudan, Somalia, Afghanistan, Ukraina, og ikke minst Gaza. Barn er ekstremt sårbare, og hver dag blir barn drept og skadet. Årets TV-aksjon skal gi hjelp til barn i mange krigssoner, og det er et arbeid YS støtter, sier YS-lederen.
Årets TV-aksjon skal gi barn i krigssoner skolegang, bistå til at barn blir gjenforent med familier, skape trygge lekeområder, reintegrere barnesoldater og hjelpe barn med å bearbeide traumer. Pengene fordeles mellom prosjekter i Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og flyktningbarn i Norge.
– Redd Barna er en profesjonell organisasjon med mange års erfaring fra krigsområder verden over. I en tid med økende konflikt og uro er det uhyre viktig at vi hjelper så mange barn som mulig. Jeg oppfordrer derfor alle om å støtte TV-aksjonen, både med penger, men også ved å bli bøssebærer, sier YS-lederen.
YS gratulerer Luc Triangle som ny generalsekretær i ITUC
ITUC (International Trade Union Confederation) avholdt ekstraordinær kongress 12. oktober der valg av ny generalsekretær var hovedsak. ITUC representerer 207 millioner arbeidere gjennom sine 331 tilknyttede organisasjoner i 163 land. YS er et aktivt medlem i ITUC.
Gjennom samarbeid over landegrensene skal YS bidra til utjevning og et godt arbeidsliv for alle.
– Jeg gratulerer Luc Triangle med valget som ny generalsekretær i ITUC. Han overtar nå ledertrøya i den viktigste globale arbeidstakerorganisasjonen, og sammen skal vi jobbe for bedre rettigheter for alle verdens arbeidstakere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Den nyvalgte generalsekretæren Luc Triangle ble utnevnt til ITUCs fungerende generalsekretær i april 2023 og var den eneste kandidaten til valget av ny, permanent generalsekretær.
Luc Triangles startet sitt fagforeningsarbeid på starten av 1980-tallet i den belgiske arbeidstakerorganisasjonen ACV-CSC. I 2011 ble Luc valgt til generalsekretær i European Trade Union Federation for Textiles, Clothing and Leather (ETUF-TCL). Han ble valgt som assisterende generalsekretær i IndustriAll European Trade Union i 2012, og deretter generalsekretær i 2016, med gjenvalg i 2021.
Nå overtar Luc Triangle generalsekretærjobben i ITUC og i hans programerklæringen fremhever han at han vil arbeide for reform av ITUC for å gjøre organisasjonen enda mer åpen, effektiv og pålitelig. Videre vil Luc arbeide for styrke rettighetene til arbeidere i hele verden. Spesielt vektlegger han kvinners rettigheter som de siste årene har blitt utfordret flere steder. Samtidig vil Luc fokusere ITUCs krefter inn mot den utfordrende økonomiske situasjonen som mange av ITUCs medlemmer opplever i en tid med eksplosiv inflasjon. Og Luc ønsker at ITUCs skal arbeide enda mer aktivt mot klimaendringer og omstilling til grønnere arbeidsplasser.
– Den sosiale profilen i budsjettet burde vært sterkere. Det sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han møtte i regjeringens kontaktutvalg for å diskutere statsbudsjettet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hilser på YS-leder Hans-Erik Skjæggerud under møtet i regjeringens Kontaktutvalg for partene i arbeidslivet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Publisert: 09.10.2023
Tekst og foto: Liv Hilde Hansen
– Vi lever i en turbulent tid, den økonomiske politikken er satt på store prøver og folks levekår rammes. Lyspunktet er at ledigheten har holdt seg lav og at de fleste har hatt jobb, uttaler Skjæggerud.
Han viser til at norsk økonomi har fått drahjelp av gode tider på sokkelen og i deler av eksportindustrien. Samtidig har det gått betydelig tregere i bygg og anlegg og i varehandelen. Her har en del allerede mistet jobben.
Dagen etter at regjeringen Støre la frem sitt for slag til statsbudsjett for neste år, var det kalt inn til møte i regjeringens Kontaktutvalg med partene i arbeidslivet. Her møter både YS, LO, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden.
Kontaktutvalget ble opprettet av selveste Einar Gerhardsen i 1962. Statsbudsjettet og økonomien foran inntektsoppgjørene er faste temaer på disse møtene, avhengig av når på året partene møtes.
Bekymret over manglende satsing på beredskap
Det bekymrer YS-lederen at det ikke satses nok på samfunnssikkerhet- og beredskap:
– Området løftes frem som en budsjettvinner. Det har blitt bevilget mye penger, men bare en liten del av dette går til reelle satsinger, påpeker han.
– Forsvaret står i en personellkrise, som etter YS’ mening ikke blir håndtert godt nok i forslaget til neste års statsbudsjett. Det samme kan vi si for Politiet, Tolletaten, Kriminalomsorgen og Arbeidstilsynet – som alle er en del av totalberedskapen. Bevilgningene er ikke store nok, gitt de store behovene disse etatene har, advarer Skjæggerud.
YS mener oljepengebruken er godt tilpasset den økonomiske situasjonen
Rentemedisinen er kraftig, og den virker med et tidsetterslep. Verken Norges Bank eller andre kan med sikkerhet vite om vi tåler den dosen vi har fått til nå, i følge YS’ sjeføkonom Merete Onshus, også hun til stede i Kontaktutvalget mandag morgen.
– Her ligger den største usikkerheten i dagens situasjon. Gitt usikkerheten, og at ledigheten er på vei opp, mener jeg oljepengebruken i statsbudsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han er derimot ikke fornøyd med den sosiale profilen på regjeringens forslag til statsbudsjett:
– Skattelettelsene til de med lave og middels inntekter er ikke store nok. Jeg er også skuffet over at barnetrygden ikke er justert opp, sier han og peker på at barnetrygden har stått helt stille i mange år.
Gjennomslag for styrking av ordningen med fagbrev på jobb
– På den positive siden vil jeg berømme regjeringen for å styrke ordningen med fagbrev på jobb. Vi i YS har etterlyst dette lenge. Dette er et tiltak som bidrar til at flere oppnår den kompetansen arbeidslivet spør etter, mener Skjæggerud.
– Også satsningen på økt sysselsetting er veldig positivt, med støtte til ungdomsgarantien og satsningen på arbeidsmarkedstiltak, sier han.
