Gå til hovedinnhold

Europeisk fagbevegelse møtes i krisetid

Internasjonalt

Europeisk fagbevegelse møtes i krisetid

Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (EFS) møttes i Madrid 27. og 28. september. Dyrtid og svekkede arbeidstakerrettigheter dominerte debatten. I møte med de store utfordringene kontinentet står ovenfor, er sterke arbeidstakerorganisasjoner viktige.

Europeisk fagbevegelse møtes i krisetid
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud på talerstolen under møtet i EFS – den Europeiske Faglige Samorganisasjon (European Trade Union Confederation – ETUC) nå i september. Foto: Rolf. A. Vestvik

Organisasjonen har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa og fra Norge er YS, LO og Unio medlemmer. Organisasjonen avholder fire store fagforeningsledermøter i året.

Møtet 27. – 28 september ble avholdt i Madrid, ettersom Spania har formannskapet i EU.  Fra YS deltok leder Hans-Erik Skjæggerud, nestleder Lizzie Thorkildsen og undertegnede, internasjonal sekretær Rolf A. Vestvik

Politisk plattform for Europaparlamentsvalget i 2024

6. – 9. juni går mer enn 400 millioner europeere til urnene for å velge 720 medlemmer til Europaparlamentet. (Bare India gjennomfører større demokratiske velg enn EU). Valget er viktig, også for oss i Norge, fordi parlamentet har betydelig makt innad i EU.

For den europeiske fagbevegelsen er det selvsagt naturlig å engasjere seg i valget, for å få flest mulig EU-parlamentarikere til å forplikte seg til å arbeide for arbeidstakeres interesser.

Under møtet i Madrid vedtok EFS en Europapolitisk plattform med 12 punkter for et mer sosialt Europa, som sikrer arbeidstakere bedre rettigheter.

Møtet diskuterte også – og vedtok – en kampanje som har som mål å få arbeidslivsspørsmål til å bli debattert i valgkampen, og sikre at flest mulig kandidater som er velvillig innstilt ovenfor fagforeninger blir valgt.

I september var Den Europeiske Faglige Samorganisasjon (EFS) samlet i Madrid. Her hilser Spanias arbeids- og sosialminister Yolanda Diaz EFS fra talerstolen. Foto: Rolf A. Westvik

Europeisk formueskatt for finansiering av det grønne skiftet

Det er bred enighet i EFS om at dersom man skal klare det grønne skiftet må det store finansielle ressurser til. EU har som mål å bli karbonnøytralt innen 2050. Samtidig er det stor enighet om at store formuer bør skattlegges hardere. I dag eier de 1 % rikeste i OECD-landene 50 % av all formue.

I tillegg er man enige om at EU bør ha et grenseoverskridende skattesamarbeid, slik at man unngår problematikken med at formuer flyttes omkring til land med lavest skatt, (ref. den norske debatten om «skatteflyktninger» til Sveits).

På denne bakgrunn har EFS igangsatt et arbeid for å utrede hvordan disse utfordringene kan løses sammen.

Et policy-forslag som var positivt til en form for felles EU-beskatning av formuer, og at de inntekter man da henter inn skal settes inn i det grønne skiftet, ble diskutert med stort engasjement. Debatten viste at det er stort sprik innad i EFS på om skatter og skattelegging utelukkende skal være nasjonalstatens ansvar, eller om EU skal kunne etablere felleseuropeiske skatter og avgifter.

Fra YS side ble det tatt til orde for at dette arbeidet er interessant og at man trenger nye og modige grep dersom man skal finne midler til det grønne skiftet.

Samtidig er det for tidlig å gjøre noen konkrete vedtak nå, og YS, sammen med det øvrige flertallet, ba EFS om å fortsette arbeidet og komme opp med flere og mer konkrete forslag.

Fornyelse av fagbevegelsen

EFS har satt i gang et arbeid under overskriften «fornyelse av fagbevegelsen» (Trade Union Renewal). Bakgrunnen er et ønske om å rekruttere og beholde flere medlemmer.

Ikke siden 1970-tallet har en lavere andel av arbeidsstokken vært organisert i en fagforening. I dag er kun 27 % av europeiske arbeidere medlem i en fagforening. Årsakene er flere.

Ett moment er at arbeidslivet er i sterk endring. Stadig flere arbeidstakere er selvstendige. Nye arbeidsformer trer frem der behovet for en fagforening kjennes mindre viktig.

En annen årsak er at det er vanskelig å fange opp enkelte grupper, som migranter og unge.

En tredje årsak er at man i flere land opplever sterk motstand mot fagforeninger og at det settes inn store ressurser på å hindre folk i å organisere seg.

I tillegg til at organisasjonsgraden er lav, opplever en også flere steder at det er vanskelig å få gjennomslag for politiske krav. Ett eksempel er kollektive avtaler. Kun 65 % av arbeidsstokken i EU er dekket av kollektive avtaler. EFS har et mål at 80 % av arbeidsstyrken skal ha være dekket av slike avtaler. I dag er dette tilfelle i kun åtte av EUs 28 medlemsland. For å bøte på dette ble det på møtet vedtatt å utarbeide en helt ny strategi for å fornye fagbevegelsen. En arbeidsgruppe skal avgi et forslag til strategi til neste møte.

ETUC har 93 medlemsorganisasjoner fra hele Europa. Både YS, LO og Unio er medlemmer. ETUC holder fire store møter i året, her er styret samlet i Madrid i september. Foto: Rolf A. Westvik

Oppdatering av European Works Directive

EU har et direktivt som heter European Works Directive. Formålet er å sikre informasjons- og konsultasjonsrett for ansatte i selskaper med over 1000 ansatte. Dette skal gjøres ved å ha en form for samarbeidsutvalg på arbeidsplassene.

EU-parlamentet vedtok i februar i år å oppdatere dette direktivet. På møtet i Madrid behandlet man EFS’ høringssvar.

YS har vært aktive i dette arbeidet og levert forslag til tekst på innretningen av det nye direktivet. I tillegg holdt YS et innlegg under møtet der en særlig pekte på at samarbeidsutvalgene må møtes tilstrekkelig ofte for å kunne være reelle konsultasjonsorganer på en arbeidsplass.

Oppdatering av Direktivet om beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for kreft-fremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksiske stoffer på arbeidsplassen (CMRD-direktivet)

EU har en rekke direktiver som beskytter arbeidstakere mot ulike former for risiko på arbeidsplassene, og dette er ett av disse. Disse direktivene oppdateres jevnlig i takt med den industrielle utvikling og ny kunnskap. For eksempel er det sjette gang dette direktivet oppdateres.

Plassen tillater ikke å gå inn på detaljene her, ettersom direktivet er svært teknisk. De som er interessert kan kontakte undertegnede for mer detaljert informasjon.

Denne revisjonen handler primært om å utvide direktivets vedlegg om hvilke stoffer som anses å utgjøre en risiko. Fra YS’ side (spesielt fra medlemsforbundene SAFE og Parat) er det spilt inn ønske om at en særlig ser på avgasser på plattformer og i flyindustrien. YS tar dette med seg i den videre konsultasjonsprosessen.

En arbeidstakervennlig handelspolitikk

Handelspolitikken blir stadig viktigere, ettersom den globale handelen og det økonomiske samarbeidet over landegrenser øker.

Europa mangler mange kritiske råvarer dersom en skal lykkes med det grønne skiftet. Samtidig er det et stort energiunderskudd i EU som kun kan dekkes gjennom internasjonale avtaler. Europa har også behov for å eksportere sine produkter, for å opprettholde vekst og velstand.

EU reforhandler derfor nå flere av sine handelsavtaler. Nye avtaler inngås også med land der det er betydelige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, herunder Kina.

EFS er positiv til handel over landegrensene, fordi det bidrar til arbeidsplasser, verdiskapning og velferd. Samtidig er EFS krystallklar på at nye handelsavtaler må etableres på basis av eksisterende regler (f.eks. ILO-konvensjoner), og at EU må være langt mer proaktiv i sitt arbeid med å inkorporere arbeidstakeres rettigheter i handelsavtaler.

På møtet i Madrid vedtok en derfor et dokument med følgende fem krav til nye handelsavtaler:

  • En demokratisk prosess: Arbeidstakernes organisasjoner må involveres tidlig i prosessen med nye handelsavtaler, for å sikre at avtalene ikke utformes på en måte som undertrykker lønns- og arbeidsforhold.
  • Arbeidsrettigheter og sosiale rettigheter skal inkorporeres: Alle avtaler må ha klausuler om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter. Avtalene må utformes på en slik måte at disse rettighetene settes i sentrum for avtalenes innhold.
  • Gjennomføring og sanksjoner: EU må sikre at avtalenes formuleringer om arbeidstakeres rettigheter og sosiale rettigheter faktisk gjennomføres. Brytes disse rettighetene må avtalene ha mekanismer som sikrer at brudd på rettighetene rettes opp.
  • Spredte og bærekraftige forsyningskjeder: EU må ha større spredning på sine råvareleverandører. I dag er man for avhengig av enkeltland, og hvor det i noen er grove rettighetsbrudd. I tillegg må EU går bort i fra tenkningen om at «laveste pris gir høyeste profitt». I stedet må EU vurdere handelsavtaler utfra det som gagner menneskene og arbeiderne i både avtalelandet og i Unionen.


Diskusjonspapir om en europeisk jobbgaranti

I flere land, også i Norge, har det vært prøvd ut modeller om ulike jobbgarantier. Mest kjent er trolig ungdomsgarantien – der myndigheter i flere europeiske land garanterer at ungdom under en viss alder enten skal ha tilgang på utdanning eller jobb. Også under korona-pandemien ble ulike jobb-garanti-ordninger iverksatt (eller forsøkt implementert).

EFS ønsker nå en debatt om en skal utmeisle en europeisk jobb garantiordning, med et spesielt fokus på langtidsledige. Disse utgjør nå 39 % av samtlige arbeidsledige i EU. Det var bred enighet på møtet om at spesielle tiltak er nødvendig, for å få bukt med langtidsledigheten. De gjelder spesielt blant unge, men også andre grupper som har problemer med å komme inn i det ordinære jobbmarkedet, f.eks. migranter.

Samtidig ble det understreket at denne type garantier må være et reelt trepartssamarbeid, der arbeidstakerorganisasjoner, myndighet og næringsliv sammen arbeider frem gode modeller.

Møtet gjorde også en rekke administrative vedtak hvorav de viktigste var:

  • Møtet vedtok å gi fagforeningsføderasjonene KSSH og BSPSH fra Albania og KSBiH fra Bosnia observatørstatus i EFS.
  • Regnskapet for 2022 og nye medlemskontingenter ble vedtatt.
  • ETUC organiserer fra tid til annen større demonstrasjoner i samarbeid med sine medlemmer. Neste store demonstrasjon avholdes i Paris 9. – 13. oktober, der hovedparolene er «nei til nedskjæringer» og «ja til full likestilling». YS vil støtte opp under demonstrasjonen gjennom virtuell deltakelse. For mer informasjon

Ønsker du mer informasjon om EFS og saker som behandles der, ta gjerne kontakt med undertegnede, eller besøke organisasjonens hjemmeside.

YS forlenger samarbeidet med Nordea

Uncategorized

YS forlenger samarbeidet med Nordea

På vegne av 240 000 medlemmer, velger YS å forlenge bankavtalen med Nordea ut 2026. YS og Nordea har en lang historikk som partnere. Samarbeidet startet allerede i 2007 – den gang med Gjensidige Bank som ble kjøpt av Nordea i 2018. Siden har YS-medlemmene hatt tilgang til god service og konkurransedyktige betingelser på blant annet boliglån og spareprodukter.

YS forlenger samarbeidet med Nordea
Leder av privatmarkedet i Nordea, Randi Marjamaa og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: YS

– Nordea er en stor aktør innen foreningsmarkedet. At en organisasjon som YS fortsetter å velge oss som sin bank, er en tillitserklæring. Vi skal ivareta alle deres økonomiske interesser for fremtiden, og levere gode kundeopplevelser, sier leder av privatmarkedet, Randi Marjamaa.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener medlemmene har mye å glede seg over i årene fremover.

– Vi har sikret en solid og konkurransedyktig avtale med Nordea som gir medlemmene en god dagligbank, god kundeservice og fortsatt gode betingelser, sier han.

Ønsker flere medlemmer velkommen

Både YS og Nordea har store vekstambisjoner, og denne avtalen sikrer eksisterende og nye medlemmer av YS sine 11 forbund en bankavtale som dekker alle deres viktige finansielle behov, med markedsledende betingelser.

Randi Marjamaa tror mange av de 240 000 YS-medlemmene vil sette pris på tryggheten ved å være kunde i en stabil og trygg bank med nordiske muskler.

– Vi kjenner YS sine medlemskunder og merker at det er i tider som nå det er viktig å ha en solid samarbeidspartner som vet hva medlemmene er opptatt av, kjenner markedet og som er opptatt av å gi god kundeservice. Mange YS-medlemmer er allerede kunder, men vi er klare til å ta imot enda flere, sier Marjamaa.

YS-lederen: – Solid og konkurransedyktig avtale

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at usikre tider der rentene går opp, matvarepriser stiger og en kollektiv usikkerhet knyttet til hvordan verden ser ut fremover, gjør det ekstra viktig å ha en fagforening i ryggen.

– Vi representerer den største bredden av norsk arbeidsliv, og avtalen med Nordea vil bidra til å gjøre hverdagen for de av oss som tar den i bruk mer forutsigbar. Jeg oppfordrer de av våre medlemmer som ikke allerede bruker Nordea til å gjøre det. De som ikke er medlem av YS, men er på utkikk etter lavere renter, bør melde seg inn i ett av våre forbund, for deretter å bruke medlemsfordelene vi tilbyr, sier han og legger til:

– Sammen bidrar vi til mer økonomisk forutsigbarhet for våre medlemmer.

YS vil gjøre det lettere å bytte bank

Samfunnsansvar

YS vil gjøre det lettere å bytte bank

– Konkurransen i bankmarkedet fungerer ikke godt nok, og det må bli enklere å bytte bank. Gode tiltak kan være at kundene får med seg kontonummeret sitt når de bytter bank og at de kompliserte produktpakkene i markedet brytes opp. I tillegg må Konkurransetilsynet ta en aktiv rolle og slå ned på konkurranseskadelig atferd, skriver YS' sjeføkonom, Merete Onshus.

YS vil gjøre det lettere å bytte bank
– Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem, skriver YS’ sjeføkonom Merete Onshus. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

– Bytter du teleleverandør, beholder du telefonnummeret. Slik bør det bli med bankkontoen din også, skriver YS’ sjeføkonom Merete Onshus i et innlegg i Dagens Næringsliv. 

Onshus møtte deretter Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, til debatt i Dagsnytt 18. 

Lojalitet i fritt fall er gode nyheter

– DN kunne 18. september fortelle at bankkundenes lojalitet er kraftig svekket. Hver fjerde bankkunde vurderer å bytte bank.  Det er i så fall veldig gode nyheter. Gjennom å bytte bank eller å forhandle med banken om bedre rente kan vi som kunder spare mye. Hvis mange nok bytter bank eller truer med å gjøre det, gir det et press på næringen som kommer alle kundene til gode. Det er særlig viktig i den dyre tiden vi lever i. En dyrtid som det for øvrig ser ut til at bankene selv har kommet veldig godt ut av foreløpig, skriver Onshus. 

– Lojalitet er vanligvis en god ting, men som forbruker er det sjelden du blir belønnet for det. Tvert imot, lojale, eldre kunder får dårligere rente enn yngre kunder, selv om risikoprofilen til de to kundegruppene skulle tilsi det motsatte, slik Jarle Haug og Sindre Noss skrev om i DN i mai i år. Slik prisdiskriminering er ett av flere tegn på at konkurransen om kundene ikke fungerer godt nok.  

Noen få, stor aktører dekker mye av markedet

– Allerede i 2015 varslet Konkurransetilsynet om at konkurransen i markedet for boliglån var for dårlig. De pekte blant annet på at det var noen få, store aktører som dekket mye av markedet, og at bankene signaliserte sine strategier i media. Slik utveksling av konkurransesensitiv informasjon kan gjøre det lettere å koordinere prisatferden, og dermed påvirke konkurransen i markedet. Siden Konkurransetilsynets rapport har det vært flere problematiske oppkjøp. Utfordreren Sbanken ble kjøpt av DNB, og nå vil Nordea overta personkundene til Danske Bank, dersom de får godkjenning fra Konkurransetilsynet, skriver Onshus.  

– Konkurransen begrenses også av at mange banker har lojalitetsprogrammer som kobler ulike produkter sammen og gir rabatter ut fra hvor mange produkter man kjøper. Det tilslører prisene og gjør det vanskeligere å sammenligne produkt for produkt. Har du fått et gunstig tilbud på boliglån, kan hele refinansieringsprosessen fort ende med en full gjennomgang av både banktjenester, forsikring og spareprodukter. Da er det lett for mange å bli værende hvor de er. Simen Munter argumenterte godt i DN i mars i år for at forbudet vi i utgangspunktet har mot slike pakker, bør børstes støv av. 

Slitsomme problemer hvis du bytter bank 

– Den vanligste koblingen mellom ulike produkter er at bankene krever at du bruker dem som dagligbank for å gi deg lån. Flytter du boliglånet, kreves det altså at du også flytter brukskonto. Dette gir opphav til flere slitsomme bytteproblemer, påpeker Onshus: 

  • Du må bytte kontonummer. I så måte fungerer det å bytte bank vesentlig annerledes enn å bytte for eksempel telefonabonnement eller strømselskap, som etter hvert har blitt veldig enkelt for kunden.  
  • Selv om du får med e-fakturaavtalene dine til ny bank, må du selv overføre avtalegiro og underrette arbeids- og oppdragsgivere, NAV, skattemyndighetene og andre som du mottar eller kan motta penger fra, om ditt nye kontonummer. Det kan bli mye styr hvis du glemmer noen. 
  • Avslutter du ditt kundeforhold helt med den gamle banken, mister du tilgang til nettbank og kontoutskrifter. Dette er opplysninger som kan være et svært verdifullt arkiv i mange sammenhenger. 

– Nå som flere kunder av ren nødvendighet tar den tunge jobben det er å sjekke tilbud og forhandle med bankene, bør myndighetene gjøre hva de kan for å hjelpe dem: 

  • En opprydding i praksisen rundt koblingshandel og produktpakker er på sin plass.  
  • Det bør bli enklere å bytte bank, blant annet må spørsmålet om kontonummerportabilitet vurderes på nytt.  
  • Konkurransetilsynet må ta en aktiv rolle. Tilsynet må slå ned på signalisering og andre tilløp til stilltiende prissamarbeid når de avdekker det. 

YS Arbeidslivsbarometer: Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben

YS Arbeidslivsbarometer

YS Arbeidslivsbarometer: Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben

Klimaspørsmålet ble en av de viktigste sakene i valgkampen, men samtidig tror halvparten av arbeidstakerne at det grønne skiftet ikke vil få konsekvenser for deres egen jobb.

YS Arbeidslivsbarometer: Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben
– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB

– Valgkampen og politikernes diskusjon rundt klima viser hvor vanskelig det er for folk å forstå hva endringene betyr for dem. Debatten har nesten utelukkende handlet om store og langsiktige energiutbyggingsprosjekter vi ikke kjenner realismen i, og ikke om hva klimaendringene betyr for egen arbeidsplass, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

En stadig mer alvorlig klimakrise gjør behovet for bærekraftig og grønn omstilling viktigere enn noen gang, men færre enn før tror vi har noe å bidra med for å kutte utslippene på jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer.

– Det har vært en skuffende valgkamp, gitt de klimautfordringene mange nylig har kjent på kroppen. Politikerne har et stort ansvar for å bidra til at folk flest forstår hva klimaendringene betyr og hva som må til for å bremse utviklingen. Partiene gir ingen realistiske beskrivelser av en fremtid uten reversering av klimaendringer. Dermed får vi heller ikke oppslutning om nødvendige klimatiltak, mener Skjæggerud.

– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb. Her har vi alle feilet, også fagbevegelsen. Vi må informere om og mobilisere for endringene som kommer, sier YS-lederen.

Arbeidstakere flest ser ikke for seg hvordan det grønne skiftet vil påvirke deres egen arbeidssituasjon. Yngre er mer positive til det grønne skiftet enn sine eldre kollegaer, viser YS Arbeidslivsbarometer.

– Hvis vi ikke er tilstrekkelig forberedt på det grønne skiftet, risikerer vi at konsekvensene treffer mange unødvendig hardt og bidrar til et utrygt arbeidsliv. Det vil også føre til lavere oppslutning om nødvendige klimatiltak, påpeker Skjæggerud.

– Vi må ha tydelig og forskningsbasert informasjon om fordelingseffektene av klimaendringene og virkningen av klimapolitikken. Det er det politikernes ansvar å sørge for. Men også fagbevegelsen og arbeidsgiverne må samarbeide om effektive tiltak til støtte for arbeidstakerne og bedriftene. Klarer vi det kan vi sammen jobbe for en grønn og rettferdig omstilling, sier han.

– Det grønne skiftet handler ikke bare om store, politiske beslutninger og reguleringer, men like mye om små endringer i hverdagen og på arbeidsplassen. Derfor er det et problem at færre enn før mener de har noe å bidra med. Alle spiller en viktig rolle, fordi endringene også kommer helt ned på den enkelte arbeidsplass. Det krever at alle har tilstrekkelig kunnskap og verktøy til å gjennomføre klimakutt, sier Skjæggerud.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

YS Kommune

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon

– YS’ utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på det kravet, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

YS enige med regjeringen om fremtidig særalderspensjon
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

– Forhandlingsresultatet gir viktig forutsigbarhet for våre medlemmer. Det har vi bedt om lenge, sier Ruud Thorkildsen, som har ledet YS’ forhandlingsdelegasjon.

– Det har vært viktig for oss at ansatte med pliktig fratreden sikres på en god måte. Her har vi fått til en egen prosess som skal være ferdig innen 1. juli 2024, sier Thorkildsen.

– Forhandlingene har vært krevende. Dette har vært en prosess, hvor mye har stått på spill for medlemmene våre. Det har ikke vært mulig å få gjennom alle krav, men resultatet er godt nok til at vi kunne komme til enighet. Alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere vilkår for yngre årskull enn det som ligger i den avtalen som nå er inngått, sier hun.

I tillegg til YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har Jens Jahren, leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter, forhandlet på vegne av YS.

Hva er særaldersgrenser?

Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.

YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særadersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.

 YS: – Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren

– Både samfunnet og den ansatte trenger særaldersgrenser, sier Ruud Thorkildsen.

– Det er for eksempel viktig at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.

– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, understreker hun.

En fem år lang prosess

Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.

Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.

Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.

Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.

Stor medlemsvekst i YS

Uncategorized

Stor medlemsvekst i YS

- Denne uka fikk vi medlemstallene for YS per 1. juli. Vi er nå over 240 tusen medlemmer. Det er så bra, sier en entusiastisk YS-leder Hans-Erik Skjæggerud på plass i Arendal.

Stor medlemsvekst i YS
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen er klare for Arendalsuka. Foto: Liv Hilde Hansen

YS-forbundene har hatt en medlemsvekst fra 230 til 240 tusen medlemmer i løpet av det siste halvannet året.

– Forbundene og ikke minst de tillitsvalgte har gjort en utrolig innsats. All honnør til dem, sier Skjæggerud.

– Hatten av – for en jobb! Og vi er egentlig klare til å bare kjøre videre, istemmer nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Den jobben forbundene og deres tillitsvalgte gjør for å rekruttere nye medlemmer og beholde de vi har, er umåtelig viktig for å styrke den norske modellen. Trepartssamarbeidet er avhengig av representative parter. Da trenger vi å øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere, mener YS-lederen.

– De fleste arbeidstakere stiller seg positive til å være organisert, også de som er uorganisert. De må imidlertid snakkes med, få informasjon om hva medlemskapet gir av fordeler og få et konkret tilbud om å melde seg inn, sier han.

– Denne uka har ikke bare gitt oss gode tall. Vi har fått fremlagt YS Arbeidslivsbarometer, med mange interessante funn, fortsetter Skjæggerud.

– YS har også hatt et arrangement sammen med vår samarbeidspartner Gjensidige, hvor vi tok opp ett av hovedsatsingsområdene våre – «Vi er totalberedskapen», sier en fornøyd Thorkildsen.

– Nå gleder vi oss egentlig bare til høsten og tiden som kommer. Å dra rundt i landet, møte tillitsvalgte og jobbe videre med å rekruttere for et sterkere, organisert arbeidsliv. Jeg håper denne positive medlemsutviklingen tjener som motivasjon til å fortsette det gode og viktige rekrutteringsarbeidet, sier Skjæggerud.

La frem YS Arbeidslivsbarometer for 2023

YS Arbeidslivsbarometer

La frem YS Arbeidslivsbarometer for 2023

Færre arbeidstakere er interesserte i etter- og videreutdanning, viser nye tall fra YS-arbeidslivsbarometer. – Utdanningstilbudene må tilpasses behovene i arbeidsmarkedet, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

La frem YS Arbeidslivsbarometer for 2023
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen

Arbeidstakernes interesse for å ta etter- og videreutdanning (EVU) har sunket jevnt de siste femten årene. Selv om det gikk litt opp i 2023, så er den langsiktige trenden tydelig: Stadig færre vil ta etter- og videreutdanning.

– Arbeidslivet står ved inngangen til store omstillinger, knyttet til digitalisering og klimaendringer. At få ønsker etter- og videreutdanning kan gi problemer for både næringslivet og offentlig sektor, mener YS-lederen.

62 prosent av de som har deltatt i årets undersøkelse svarer at de ikke tar etter og videreutdanning fordi de ikke trenger det i jobben. 55 prosent oppgir at de ikke har personlig behov for mer kompetanse.

- Tilbudet om opplæring og videreutdanning må styrkes, og det må legges til rette for fleksible muligheter for læring. Det handler om å senke terskelen for den enkelte til å ta og gjennomføre utdanning og opplæring. Universitets- og høgskolesektoren må forsterke samarbeidet med næringslivet, mener Skjæggerud.

Last ned YS Arbeidslivsbarometer for 2023 som rapport her

Frykter kunstig intelligens skal ta over jobben

Flere enn før tror digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens vil føre til at arbeidsoppgaver forsvinner, viser årets undersøkelse.

YS krever at arbeidstakere som står i fare for å miste jobben på grunn av teknologiske endringer skal kunne ta etter- og videreutdanning, slik at de kan beholde jobben eller kvalifisere seg til annet arbeid.

– Når virksomheter eller det offentlige tar i bruk ny teknologi som øker effektiviteten og inntjeningen, er det ikke urimelig å forvente at de ansatte som rammes av dette får økt sin kompetanse. Da kan de fortsette i arbeidslivet. Det skulle vel egentlig bare mangle, sier YS-lederen.

Arbeidstakerne er ikke klare for det grønne skiftet

YS Arbeidslivsbarometer for 2023 viser også at halvparten av arbeidstakerne ikke tror det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb. Og færre enn tidligere år tror de har noe å bidra med for å kutte utslippene på jobb.

– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb. Her har vi alle feilet, også fagbevegelsen. Vi må informere om og mobilisere for endringene som kommer, påpeker Skjæggerud.

– Hvis vi ikke er godt nok forberedt på det grønne skiftet risikerer vi at konsekvensene treffer unødvendig hardt, at vi får et mer utrygt arbeidsliv og lavere oppslutning om klimatiltakene, mener han.

Har undersøkt arbeidslivet siden 2009

YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).

Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv.

Vestvik ny internasjonal sekretær i YS

Uncategorized

Vestvik ny internasjonal sekretær i YS

Rolf A. Vestvik er ansatt som ny internasjonal sekretær i YS fra 21. august. Vestvik har gjennom hele sin yrkeskarriere arbeidet med internasjonale spørsmål, blant annet som diplomat i Utenrikstjenesten, samfunnsjef i Flyktninghjelpen og utenrikspolitisk rådgiver på Stortinget. 

Vestvik ny internasjonal sekretær i YS

– Med Rolf A. Vestvik på laget vil YS være godt rustet i sitt internasjonale arbeid. Rolf har lang fartstid og stor bredde. Han vil uten tvil styrke vårt engasjement i det internasjonale samarbeidet for arbeidstakeres rettigheter, sier generalsekretær i YS, Håvard Lismoen. 

De siste årene har Vestvik drevet konsulentselskapet Conow – kompetansesenter for internasjonale relasjoner. Han kommer til YS etter å ha bodd og arbeidet for FN i New York de tre siste årene.  

– YS er en utrolig spennende og viktig institusjon. Det er derfor både en glede og en ære å skulle få jobbe for YS og medlemmenes interesser internasjonalt. Mange deler av norsk arbeidsliv påvirkes av internasjonale forhold, derfor må YS være til stede i det globale, europeiske og nordiske faglige samarbeidet. Å få ansvar for dette er krevende, men også enormt motiverende, sier Vestvik. 

Rolf A. Vestviks bakgrunn 

  • Rolf A. Vestvik har arbeidet innen diplomati, politikk, utviklingsbistand og organisasjonsliv, med hovedvekt på ledelse, policyutvikling, analyse, kommunikasjon og myndighetspåvirkning. 
  • Han har erfaring fra politisk virksomhet og som politisk rådgiver for Sosialistisk Venstreparti på Stortinget.
  • Under tiden på Stortinget var hans også rådgiver for partiets leder, først Erik Solheim og deretter Kristin Halvorsen.
  • Han har vært diplomat i den norske utenrikstjenesten, har der arbeidet spesielt med Midtøsten og vært utestasjonert på ambassadene i Beograd og København. 
  • I åtte år var han samfunnssjef i Flyktninghjelpen, hvor han hadde ansvar for organisasjonens politiske arbeid og kommunikasjonsvirksomheten.
  • Fra 2016 har Vestvik ledet Conow-kompetansesenter for internasjonale relasjoner. 
  • De siste tre årene har han bodd i New York og arbeidet for FNs Utviklingsprogram (UNDP).  
  • Vestvik har forfattet boken «Internasjonale relasjoner», gitt ut i 2019. 

Møt oss i Arendal

YS på Arendalsuka

Møt oss i Arendal

YS inviterer til foredrag og debatter om en rekker ulike temaer under Arendalsuka. Vi lanserer YS Arbeidslivsbarometer for 2023, snakker om hvorfor totalberedskapen angår oss alle, i tillegg til at vi byr på hele 30 arrangementer i regi av YS-forbudene. Du finner oss på Arendalsuka!

Møt oss i Arendal
YS og YS-forbundene kan by på en rekke arrangementer under Arendalsuka, som i år foregår fra 15. til 19. august. Foto: Liv Hilde Hansen

interessert i å skaffe seg etter- og videreutdanning og vi er mer opptatt av opplæring relatert til jobben vår enn formell utdanning. Hvorfor er det slik? Det blir hovedtema når YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2023 tirsdag 15. August.  

YS Arbeidslivsbarometer gir deg også en oppdatering på utviklingen av arbeidslivet: Hvordan står det til med tryggheten og tilknytningen til arbeidslivet, har arbeidslivet blitt mer likestilt og opplever vi jobben som stressende og tung?  

Funnene i YS Arbeidslivsbarometer presenteres av Mari Holm Ingelsrud og Elin Moen Dahl fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet og kommenteres av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Vi inviterer til politisk samtale. 

Hvis du ikke befinner deg fysisk i Arendal vil arrangementet strømmes på Facebook

Tidspunkt: tirsdag 15. august klokken 09.30 til 11.00. 

YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. F.v. YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, Halgeir Pimentel-Eilertsen anestesi-laborant ved Rikshospitalet, Thomas Rennegård, paramedic og tillitsvalgt i YS-forbundet Delta og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

YS-kampanjen “Vi er totalberedskapen”

Pandemi, krig og kraftkrise har vist oss at samfunnssikkerhet og beredskap berører oss alle. Hvordan sikrer vi god totalberedskap?  

YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen innleder om kampanjen “Vi er totalberedskapen” og forklarer hvorfor samfunnssikkerhet og totalberedskap er viktig for YS.  

Landslagssjef Ståle Solbakken forteller hvordan laget jobber for å kunne yte sitt beste. 

Arrangementet avrundes med en samtale mellom Solbakken, Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud: Hvordan forbereder vi oss på morgendagen og hvordan bygger vi lag for «i verste fall situasjoner»?

Tidspunkt: Onsdag 16. august klokken 18.00 til 19.30. Også dette arrangementet strømmes på Facebook.

– Gleder oss til en hel uke med politikk

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen sier de ser frem til en hel uke fylt med politikk og spennende debatter:

– Arendalsuka er en av de viktigste arenaene for å diskutere politikk, både for arbeidslivet og andre områder. Det det er gledelig å se at mange setter samfunnssikkerhet og beredskap på agendaen. Vi ser frem til å diskutere både dette og delta på en rekke andre interessante arrangementer i regi av YS-fellesskapet.

YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og YS-leder Hans-Erik Sjæggerud deltar begge på Arendalsuka i midten av august. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

YS og YS-forbundenes arrangementer under Arendalsuka
YS og YS-forbundene kan by på over tretti arrangementer under Arendalsuka, som i år foregår fra mandag 14. til fredag 18. August.  

Temaene spenner seg fra Forsvaret og den sikerhetspolitiiske situasjonen, til fremtidens NAV, gjengkriminalitet, fintech-næringen, diabetes og fothelse, arbeidsvilkår for ledere i skolen, seksuell trakassering på jobb – for å nevne bare noen av debattene som reises på Arendalsuka i regi av YS-forbundene. 

Mandag 14. august

Kl.: 12.00 – 13.30
Hvordan sikre norsk eierskap i næringslivet? Menon Economics presenterer nye funn om ansatteierskap og samvirker etterfulgt av en debatt mellom Frode Jacobsen (Ap), Prof. Kalle Moen og Janne Log. Sven Eide leder arrangementet.
Sted: Thon Hotel, 6. etasje
Arrangør: Finansforbundet 

Kl.: 13.00 – 13.50
Med ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og Norden kreves nye valg og et større forsvar. Hvordan skal forsvaret kunne gjennomføre en økning av personell og kompetanse – når vi ikke evner å beholde de vi allerede har? Moderator: Aslak Bonde
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat, BFO og Parat forsvar 

Kl.: 14.00 – 14.50
Fremtidens NAV, hvordan blir det? Trenger vi NAV kontoret i 2035? Hvilket Nav ønsker vi oss i fremtiden, og hvordan kan vi skape et NAV som kan løse samfunnsoppdraget enda bedre enn i dag? Er partnerskapsmodellen med et tett samarbeid og integrasjon av kommunale og statlige tjenester den beste modellen for å nå Nav sine målsettinger og Navs samfunnsoppdrag? Hvordan kan Tillitsreformen bidra til å styrke NAV, og bidra til at NAV leverer enda bedre på det som er de overordnede målsettingene og NAVs samfunnsoppdrag? Debatt mellom Mona Nilsen (Ap), Anders Anundsen, direktør NAV Vestfold og Telemark og Agathe Osland Hellesen, leder Parat NAV (YS). Moderator: Aslak Bonde.
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat og Parat NAV 

Kl.: 15.00 – 15.50
Gjengkriminalitet og kriminelle nettverk, hva kan vi lære fra Sverige? I fjor ble 63 mennesker skutt og drept i Sverige. Det meste er gjengrelatert som del av organiserte kriminelle nettverk. Utviklingen fortsetter i 2023. Nylig kom et utspill fra leder i svenske Polisforbundet, Katarina von Sûdow om en krisekommisjon for å forebygge gjengkriminalitet. Dette som en respons på utfordringene Sverige har. Vi inviterer til en panelsamtale for å kaste lys over trusselbildet i Sverige, og hvordan dette påvirker Norge, samt en dialog om tiltak som kan forebygge og bekjempe denne type kriminalitet. 
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat, Parat politi og Norges Politilederlag 

Kl.: 15.00 – 16.00
Hva betyr fintech-næringen for Norge? Finansiell teknologi, eller fintech, er en viktig driver i det finansielle økosystemet i Norge. På Arendalsuka inviterer Finansforbundet til debatt om fremtiden til norsk fintech, i lys av ny teknologi, kundeadferd, regelverk og tilgang på kapital.Bjørn Harald Hansen, Partner i Ontogeny Group, legger frem Finansforbundets siste rapport om status for norsk fintech-næringen, før det blir politisk debatt med stortingsrepresentantene Sverre Myrli (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H).
Sted: Castelle
Arrangør: Finansforbundet 

Kl.: 16.00-16.45
Kan apoteket avlaste helsetjenesten? Gjennom en samtale hvor fremstående tillitsvalgte, sentrale aktører og politikere møtes, belyser vi hvordan apoteket kan bidra til å avlaste helsevesenet – og vi stiller spørsmål ved hvordan vi kan sikre apoteket som faghandel.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Farmasiforbundet 

Skal vi sitte stille og se på at det er lettere for barna våre å få tak i illegale stoffer enn øl på butikken? spør Karin Tanderø Schaug, leder Norsk Tollerforbund i YS og inviterer en rekke politikere til debatt. Foto: Norsk Tollerforbund

Kl.: 16.00 -16.50
Skal vi sitte stille og se på at det er lettere for barna våre å få tak i illegale stoffer enn øl på butikken? Så lenge Norge oversvømmes av illegale stoffer blir jobben for foreldre, politi, helse og skole nesten umulig. Første hinder for kriminelle og første tiltak fra myndighetene vil alltid være grensene. Hvilken kontrollevne ønsker politikerne? Debatt mellom Mahmoud Farahmand (H), Tellef Inge Mørland (Ap), Ivar Prestbakmo (Sp), Hadle Rasmus Bjuland (KrF), tolldirektør Øystein Børmer og Karin Tanderø Schaug, leder Norsk Tollerforbund (YS). Moderator: Aslak Bonde
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: YS Stat og Norsk Tollerforbund 

Kl.: 16.00 – 17.00
GDPR – nytter det å klage? Sjåfører er blant de mest overvåkede ansatte i landet, med GPS-sporing, kameraer, sanntidssystemer og loggføring av kjørestil. I 2018 klaget en gruppe sjåfører et av tiltakene til Datatilsynet. Saken ligger nå hos Integritetsskyddsmyndigheten i Sverige, og sjåførene venter enda på svar. YTF inviterer til et praktisk rettet mini- foredrag om personvern fra et arbeidstakerperspektiv.
Sted: Barrique øl og vinstue
Arrangør: Yrkestrafikkforbundet  

Tirsdag 15. august

Kl.: 09.00 – 09.45
Totalberedskap: Er det mulig å være forberedt på alt? Debatt mellom medlem av Totalberedskapskommisjonen og direktør for nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, Cecilie Daa, stortingsrepresentant og overlevende etter 22. juli-terroren på Utøya, Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet, og hovedtillitsvalgt og leder for Redningstjenestens Personalforening, Asbjørn Viste.
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta 

Kl.: 09.30 til 11.00
Få er interessert i å skaffe seg etter- og videreutdanning og vi er mer opptatt av opplæring relatert til jobben vår enn formell utdanning. Hvorfor er det slik? Det blir hovedtema når YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2023. Funnene presenteres av Mari Holm Ingelsrud og Elin Moen Dahl fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet og kommenteres av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A
Arrangør: YS

Kl.: 10.00 -10.45
Hvordan bli et bedre NAV? Dialog med arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og etatstillitsvalgt og nestleder i AVYO, Unni Sorter, med utgangspunkt i «hvordan vi kan bli gode sammen».
Sted: Madam Reiersen, uterestauranten
Arrangør: Avyo og Delta 

Kl.: 10.00 – 11.00
Forsvaret: Trusler og muligheter. Denne sommeren har vi fått et nytt fagmilitært råd, Forsvarskommisjonen har lagt frem sin rapport – og Totalberedskapskommisjonen har lagt frem sin rapport. Hvilke trusler står vi overfor, og hvordan ruster vi oss for å møte disse truslene?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat forsvar 

Kl.:12.00 – 13.00
Samfunnssikkerhet og totalberedskap: Hvilke trusler står vi som nasjon overfor, og har vi et politi og et tollvesen som er rigget og strukturert for samfunnsoppdraget de er satt til å løse?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat, Parat Politiet og Norges Politilederlag i Parat 

Kl.: 14.00 – 15.00
Kommisjoner og rapporter, men hva nå? Vi har fått rapporten fra Forsvarskommisjonen, fra Totalberedskapskommisjonen – og vi har fått forsvarssjefens Fagmilitære råd. Men hva nå, spør vi våre folkevalgte og politikere.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat forsvar 

Kl.: 15.30 – 16.30
Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter? Hvert år må 500 nordmenn med diabetes må amputere på grunn av sårdannelser som ikke gror. Er det ikke på tide at norske myndigheter tar ansvar og organiserer den diabetiske fothelsen? Og hvorfor er det ikke refusjon for forebyggende behandling?
Sted: Steenhuset
Arrangør: SMB Norge og Fotterapeutforbundet 

Kl.: 15.30 – 16.30
Kan vekterbransjen avlaste politi og forsvar når krisen treffer?  Vi presenterer en rykende fersk masteroppgave som tar for seg hvordan politiet og sikkerhetsbransjen opplever økte forventninger og økt press i en endret sikkerhetssituasjon, før det blir en samtale mellom sentrale aktører på feltet.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat, Parat Politiet og Norges Politilederlag i Parat 

Kl.: 16.00 – 18.00
Frakt- skam? Hvem betaler prisen for fri frakt? Burde man skamme seg når man klikker hjem varer levert gratis innen 24 timer? Er vilkårene for sjåførene skammelige? Vi tar tempen på vilkårene i transportbransjen og diskuterer hvor skoen egentlig trykker.
Sted: Barrique øl og vinstue
Arrangør: Yrkestrafikkforbundet  

Kl.: 18.00 – 19.00
Derfor lykkes vi med heltid: Deltas heltidsmonitor viser at bare 20 prosent av helsefagarbeiderstillingene lyses ut som heltid. Noen arbeidsplasser får det likevel til. Her får du høre fra dem som får det til, med kommentarer fra Fafo-forsker Leif Moland og Delta-leder Trond Ellefsen.
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta 

Landslagssjef Ståle Solbakken kommer til YS for å fortelle hvordan laget jobber for å kunne yte sitt beste. Foto: Vegard Grøtt/Bildbyrån

Onsdag 16. august

Kl.: 08.30 til 09.30
Arbeidsvilkår for ledere i skolen: Hvordan rekruttere og beholde?
Sted: Clarion Hotell Tyholmen, Lille Torungen
Arrangør: Skolelederforbundet 

Kl.: 09.00 – 09.45
Et arbeidsliv i stadig endring, digitalisering og det grønne skiftet krever at alle ansatte får mulighet til å videreutvikle sin kompetanse. I dag er det slik at de som har mest utdanning oftest får – og bruker – muligheten til kompetanseutvikling. Hvordan kan vi snu denne utviklingen? Med AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud, Delta-leder Trond Ellefsen og representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Delta 

Kl.: 10.00 – 10.45
Positive helsehistorier. Temaet er eldreomsorg, men med en annen vinkling enn det som er vanlig. Selv om det er mye å være kritisk til i eldreomsorgen, er det tross alt svært mye som er positivt. Lederne av fem yrkesorganisasjoner i Delta viser her fram positive helsehistorier og to helsepolitikere kommenterer.
Sted: Madam Reiersen
Arrangør: Helsefagarbeiderforbundet, Helsesekretærforbundet, Kost- og ernæringsforbundet, Aktivitørforbundet, Vernepleierforbundet og Delta 

Kl.: 10.00 – 11.00
Brann og havaritjenesten i norske lufthavner: Det finnes ikke lenger røykdykkere på norske lufthavner. Dette innebærer at ingen tar seg inn i flyet for å berge de som ikke kommer seg ut på egenhånd. Gjennom en panelsamtale med relevante aktører setter vi fokus på en krevende samfunnsutfordring.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat 

Kl.: 12.00 – 13.00
Kommisjoner og rapporter, men hva nå? Vi har fått rapporten fra Forsvarskommisjonen, fra Totalberedskapskommisjonen – og vi har fått forsvarssjefens Fagmilitære råd. Men hva nå, spør vi Forsvarsministeren og sentrale tillitsvalgte.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Parat forsvar 

Kl.: 12.45 – 14.15
Status på bærekraftige investeringer: Hvordan kan vi finansiere en bærekraftig framtid? Din pensjon, forsikring og sparing skal være med på å finansiere den omstillingen vi står framover. Finansforbundet og CARE tar temperaturen på statusen for bærekraftige investeringer. Bransjen vil møte sivilsamfunnet i Arendal for å diskutere dette. Vi har invitert inn Heidi Finskas i fra KLP, Anette Hjertø fra DNB, Sondre Myge Haugland fra Skagenfondene og Lars Erik Mangset fra Grieg for å diskutere status, og fått inn Anja Bakken Riise fra Fremtiden i Våre Hender og Jorge Jensen fra Forbrukerrådet for å utfordre bransjen på hvordan de kan gjøre mer for å finansiere en bærekraftig omstilling.
Sted: Sparebanken Sør
Arrangør: Finansforbundet og CARE 

Kl.: 14:.00 – 15:00
Droner og ubemannet luftfart: Fremtiden er her. Hvordan vil luftrommet se ut? I dag finnes det ikke et felles nasjonalt system for at luftfartøy skal kunne se droner i sanntid på sine skjermer. Hvilke utfordringer skaper dette, og hva er løsningen?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat 

Kl.: 16.00 – 17.00
Hvor lang er en arbeidsdag for en pilot? Er flysikkerheten truet av slitne piloter? Arbeids- og hviletidsbestemmelser har endret seg de siste årene, hvordan setter dette sitt preg på arbeidshverdagen til piloten, og sikkerheten til passasjerene?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat 

Kl.: 18.00 til 19.30
Pandemi, krig og kraftkrise har vist oss at samfunnssikkerhet og beredskap berører oss alle. Hvordan sikrer vi god totalberedskap?  YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen innleder om kampanjen “Vi er totalberedskapen” og forklarer hvorfor samfunnssikkerhet og totalberedskap er viktig for YS.  Landslagssjef Ståle Solbakken forteller hvordan laget jobber for å kunne yte sitt beste. Arrangementet avrundes med en samtale mellom Solbakken, Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud: Hvordan forbereder vi oss på morgendagen og hvordan bygger vi lag for «i verste fall situasjoner»?
Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A
Arrangør: YS

Kl.: 19.00 – 22.30
Finanskveld med Isaksen og Aurdal. Vi åpner Finanskvelden med Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør i e24 og Martine Aurdal, kommentator i Dagbladet som kommenterer og drodler fritt rundt den politiske situasjonen i Norge – rett før kommunevalget 11. september. Deretter blir det hyggelig mingling med tapas og drikke i Sparebanken Sørs lokaler og bakhage for alle som har lyst til å delta.
Sted: Sparebanken Sør
Arrangør: Finansforbundet, Finans Norge og Sparebankforeningen 

Torsdag 17. august  

Kl.: 09.00 – 10.00
Seksuell trakassering på jobb – hva kan arbeidsgiver og tillitsvalgt gjøre? En av fem har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering i en arbeidssituasjon de siste tolv månedene. Det viser en stor undersøkelse om seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, gjennomført i vår. For første gang møtes arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene for å diskutere funnene fra Trakasseringsbarometeret 2023
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Kantar 

Kl.: 11.00 – 12.00
Arbeidsglede, et konkurransefortrinn? Parat og Høgskolen Kristiania har gjennom flere år jobbet med Arbeidsglede, og har gleden av å presentere nye funn fra et felles forskningsprosjekt knyttet nettopp til arbeidsglede – og de tillitsvalgtes rolle.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Høgskolen Kristiania 

Kl. 13.00 til 14.00
Hvordan vil den fremtidige arbeidsdagen se ut? Gir den norske ledelsesmodellen og det organiserte arbeidslivet oss noen fordeler i møte med fremtiden, eller vil globale trender, økt automatisering og kunstig intelligens jevne ut de fortrinnene vi har skapt gjennom generasjoner?
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat og Høgskolen Kristiania 

Kl.: 15.00 – 16.00
Arebidsglede – hva nå? Etter flere arrangementer denne dagen knyttet til arbeidsglede, det organiserte arbeidslivet og tillitsvalgte runder vi av med en debatt mellom våre folkevalgte om arbeidsglede, tillitsvalgte og den fremtidige arbeidsdag.
Sted: Randi Lauvdal blomster
Arrangør: Parat 

Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet

Utdanning og kompetanse

Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet

Mangel på kompetanse og økende krav til omstilling vil prege samfunnet fremover. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget består av partene i arbeidslivet og skal utrede hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte.

Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

At folk har kontinuerlig mulighet til å utvikle sin kompetanse er veldig viktig både for Norges konkurranseevne og for den enkelte:

– I årene som kommer vil knapphet på både kompetanse og arbeidskraft være en av de viktigste flaskehalsene for å løse våre største samfunnsutfordringer. Jeg oppsummerer det slik: vi går tom for folk før vi går tom for penger. For å møte denne utfordringen er det helt avgjørende at arbeidstaker kan lære og få oppdatert kunnskap gjennom hele arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Statsråden legger vekt på hvor viktig det er å få partene i arbeidslivet med på laget i dette arbeidet:

– Dette handler om hvordan vi skal organisere oss og systematisere et arbeidsliv som blir stadig mer kompetansedrevet. Vi er nødt til i større grad legge til rette for læring hele livet. Det må skje i et samspill mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, universitet, høyskoler, fagskoler – og kanskje staten. Derfor er det avgjørende at vi har partene med oss på laget og jeg er veldig fornøyd med at Svein Richard Brandtzæg skal lede arbeidet, utdyper Borten Moe.

Utvalget skal utrede hvordan de tre partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling og læring. Arbeidsplassen som læringsarena blir et viktig punkt i arbeidet:

  • Muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge
  • Hvordan kan det legges til rette for at det utvikles kostnadseffektive muligheter for utdanning og kompetanseutvikling av god kvalitet, tilpasset behovene i arbeidslivet?
  • Ulike modeller for å stimulere til etter- og videreutdanning
  • Hvordan kan de tre partene legge enda bedre til rette for læring i arbeidslivet?
  • Hvordan kan det videreutvikles modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av kompetanse utviklet i arbeidslivet?

Utvalget skal legge fram sin rapport 31. oktober 2024.

Utvalget består av partene i arbeidslivet, og skal ledes av tidligere leder av Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg. YS er representert ved nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.