Torsdag 6. februar la Regjeringen frem sin nye programerklæring, et viktig dokument som angir kursen til den nye mindretallsregjeringen fra Arbeiderpartiet. YS er glad for at arbeidslivet gis mye plass i erklæringen. YS mener også at det er svært positivt at vi nå har en regjering som er svært tydelig på at EØS-avtalen må bestå.  

Hovedutfordringen i norsk arbeidsliv er mangelen på kvalifisert arbeidskraft, og der gjøres det for lite:
– Når jeg reiser rundt i landet forteller både medlemmene våre og arbeidsgiverne at den store utfordringen er mangelen på folk. Det er skuffende at Regjeringen ikke legger frem flere konkrete tiltak, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

Hver fjerde arbeidsgiver rapporterer om rekrutteringsproblemer, viser den siste bedriftsundersøkelsen fra NAV. Mange kommuner setter inn ekstraordinære tiltak for å skaffe folk til nøkkelstillinger. 

– Våre medlemmer må jobbe mer og raskere, fordi de mangler kollegaer. I Forsvaret er det behov for flere tusen stillinger i årene som kommer. Tollerne rapporterer at de trenger 600 nye ansatte, nesten dobbelt så mange som de er i dag. Og behovet er enda større i Kriminalomsorgen. Dette er ansatte som vil sikre økt beredskap og sikkerhet for alle. I tillegg er personellkrisen i helsevesenet godt kjent, påpeker Skjæggerud. 

YS krever at det må bygges flere boliger

Også mangelen på boliger er en enorm utfordring i dag, og bidrar til at det mange steder er vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. 

Det kan ikke være slik at kun de med tykkest lommebok kan kjøpe seg en skikkelig bolig. Derfor må det settes i verk flere tiltak samtidig.  

– Skal vi få til en kraftsatsing på boligbygging, må Regjeringen gjøre en rekke tiltak, blant annet forenkle regelverket rundt plan- og byggeprosesser og sikre at det fins tilgjengelige tomter, poengterer YS-lederen. 

Kompetanse er nøkkelen for å sikre arbeidskraft

YS mener folk som allerede er i jobb må få muligheten til livslang læring gjennom arbeidslivet på og i nærheten av arbeidsplassen. I tillegg må realkompetanse få høyere verdi.  

– Flere må få den kompetansen arbeidslivet har behov for. Da må vi tenke nytt, sier Skjæggerud, og peker på disse fire tiltakene som må iverksettes så snart som mulig:    

• Utvikle en kompetanseportal, en dør inn for å få oversikt, informasjon, finne tilbydere, få tilgang på ulike verktøy osv.  

• Et helhetlig system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse må på plass. 

• Innføre statlig støtte til omstilling, som gir inntektssikring i det livslange kompetanseløpet i arbeidslivet. 

• Åpne opp det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.  

 – Vi er på overtid når det gjelder å endre og åpne opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, slik at det faktisk blir et rammeverk for livslang læring, sier Skjæggerud. 

Anledningen var et av de faste møtene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR). Her samles den sittende arbeidsministeren og de åtte hovedorganisasjonene jevnlig for å snakke sammen om utfordringer i arbeidslivs- og pensjonspolitikken.

Det var ikke til å unngå at elefanten i rommet, hva som nå skal skje med innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), måtte adresseres.

– Når IA-avtalen ble snakket om i ALPR i dag betyr dessverre ikke det at vi er nærmere en løsning. Det har ikke skjedd noe fra LO og NHOs side for å komme til et kompromiss, og som gjør at vi får en ny IA-avtale. Posisjonene er de samme som før vi gikk inn i møtet i formiddag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Må redusere sykefraværet på andre måter enn gjennom IA-avtalen

– Det som skjer nå er at vi må jobbe med å få redusert sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet på en annen måte enn gjennom en trepartsavtale, som IA-avtalen var, sier YS-lederen i etterkant av møtet.

Hvis Regjeringen foreslår tiltak vil YS forholde seg til disse som i andre enkeltsaker, ifølge Skjæggerud. Han understreker at arbeidet med å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet fortsatt er viktig.

– Vi skal fortsette å jobbe med dette, men det er klart at uten en trepartsavtale alle kan forplikte seg til, så må vi ta det som enkeltsaker, forklarer han.

YS har aldri ønsket å forringe sykelønnsordningen

Skjæggerud er krystallklar på at YS ikke på noe tidspunkt har ønsket å svekke dagens sykelønnsordning.

– Selv om noen har forsøkt å skape et slikt narrativ, stemmer ikke det. YS har ingen ønsker om å svekke dagens sykelønnsordning. Arbeidstakerne skal selvsagt være sikret inntekt også nå de er syke. Det er en av hovedpilarene i velferdssystemet vårt, understreker han.

Det lå mange gode forslag i utkastet til ny IA-avtale, i følge Skjæggerud, men som partene aldri rakk å realitetsbehandle før forhandlingene brøt sammen.

– Partipolitikk og valgkamp punkterte IA-avtalen

Etter at NHO formulerte sitt ultimatum og LO svarte med sitt, har alt rundt IA-avtalen dreid seg om sykelønnsordningen, mener YS-lederen.

– Men det har ikke handlet om hva som skal til for å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet, påpeker han og mener en velferdsordning som ikke var politisk betent har blitt nettopp det.

– Dette er følgene av et uklokt valg av NHO, og at LO har gjort sykelønnsordningen til valgkampsak inn mot stortingsvalget i høst. Sykelønnsordningen er dermed overlatt til partipolitikken. I trepartssamarbeidet skal vi ikke drive politisk valgkamp, men finne omforente løsninger og sosiale kompromisser på store og komplekse samfunnsmessige utfordringer. Denne gangen har dette samarbeidet feilet stort, sier Skjæggerud.