Gå til hovedinnhold

YS med klar beskjed til regjeringen: – Dårlig kommuneøkonomi truer velferden

YS' nestlede snakker med en person som har ryggen til. I bakgrunnen ses takene på noen bygninger.
YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Samfunnsansvar

YS med klar beskjed til regjeringen: – Dårlig kommuneøkonomi truer velferden

– Innbyggernes tillit til de kommunale velferdsoppgavene stuper, advarer YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Hun krever sterk lut for å få bukt med en underfinansiert kommuneøkonomi.

–  Kommunene trenger rammer som gjør det mulig å ansette nok folk, redusere ventetider og sikre kvalitet i tjenestene. Innbyggerne fortjener bedre enn en velferdsstat som forvitrer lokalt. Regjeringen og Stortinget må ta dette på alvor i de kommende budsjettforhandlingene, krever  Thorkildsen.

Befolkningens tillitt til den offentlige forvaltningen har sunket med hele elleve prosent siden 2021.  Det viser årets “Innbyggerundersøkelse”, gjennomført av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

I perioden 2010 til 2017 lå tilfredsheten med å bo og leve i egen kommune stabilt på 90 prosent. I fjor sank prosentandelene til 75.

YS forventer at funnene i Innbyggerundersøkelsen for 2026 får konsekvenser for de politiske prioriteringene fremover.

– Kommunenes økonomi har vært underfinansiert lenge. Folks tillit til forvaltningen stuper. Det har vi advart om i mange år, sier YS’ nestleder.

Vi stoler mer på staten enn egen kommune

Mens tilliten til de kommunale tjenestene synker, øker den for de statlige institusjonene. Tilliten til regjeringen har økt med ti prosentpoeng siden 2023.

– Det er veldig bra at tilliten til Staten øker, men det er krise at kommunene står i en økonomisk spagat. Innbyggerne merker presset i form av kutt i tilbudene, mangel på bemanning og økte ventetider. Bare halvparten av befolkningen synes de får gode tjenester tilbake for skattepengene de betaler inn. Det er alvorlig, mener Thorkildsen.

Fornøyd med brann og bibliotek, men ikke sykehjemmet

Vi er mye mer fornøyd med noen kommunale tjenester enn andre. Brannvesen og bibliotek skårer høyt, med hele 90 og 88 prosent. Når det gjelder sykehjemmene har bare 54 prosent tillit til tjenestene, viser Innbyggerundersøkelsen.

– Innbyggerundersøkelsen bekrefter at kommunene leverer godt der de har ressurser, men svikter der økonomien er trang. For YS er bedre kommuneøkonomi en kjernesak, både i tariffoppgjør og i budsjettforhandlinger. Kommunene leverer der de kan, men sliter der behovet er størst og økonomien svakest, påpeker Thorkildsen.

Elin L’Estrange er ny kommunikasjonssjef i YS

Elin L’Estrange er ny kommunikasjonssjef i YS
Elin Maria L Estrange tok over som Kommunikasjonssjef i YS fra 1. februar. Foto: Johannes Kiese
Generell

Elin L’Estrange er ny kommunikasjonssjef i YS

L’Estrange kommer fra stillingen som samfunnspolitisk rådgiver og klimaansvarlig i YS.

Hun har tidligere jobbet med valgkamp for Arbeiderpartiet, informasjonstjenesten til LOs sommerpatrulje og har vært stabssjef for fylkesrådet i Viken.

– Jeg ser fram til den spennende oppgaven med å synliggjøre den viktige jobben YS gjør for forbundene og deres 215 000 medlemmer, sier hun.

Rolf Vestvik har vært konstituert i rollen som kommunikasjonssjef i tillegg til å være YS’ internasjonale sekretær. Fremover skal han prioritere arbeidet med internasjonale saker og fagansvaret for YS’ arbeid med sikkerhet og beredskap.

Enighet i forhandlingene om hovedavtale for Spekter-området

Spekters administrerende direktør Anne Karin Bratten i håndtrykk med YS Spekters nestleder Ola Yttre .
Spekters administrerende direktør Anne Karin Bratten og YS Spekters nestleder Ola Yttre. Foto: Delta
YS Spekter

Enighet i forhandlingene om hovedavtale for Spekter-området

YS Spekter og arbeidsgiverforeningen Spekter er enige om å videreføre hovedavtalen med enkelte mindre justeringer.

– Vårt utgangspunkt for forhandlingene var at vi har en hovedavtale og et samarbeid som hovedsakelig fungerer godt. Samtidig har vi sett et behov for å styrke tillitsvalgtes rammevilkår med nye bestemmelser for å sikre tid til å utføre vervet og kompensasjon for bruk av fritid, sier YS Spekters nestleder Ola Yttre.

– Det var ikke mulig å oppnå enighet om konkrete endringer nå, men jeg er glad for at vi kunne komme til enighet om at det er behov for å se på arbeidssituasjonen for tillitsvalgte og hva som skal til for at de kan utføre vervet på en god måte, sier Yttre.

Det skal gjennomføres en kartlegging av arbeidssituasjonen for tillitsvalgte som jobber etter arbeidsplan og utarbeides en rapport fra dette arbeidet innen 1.1.2027. Funnene i kartleggingen skal danne grunnlag for videre drøftinger mellom partene om eventuelle tiltak og justeringer i avtaleverk og praksis.

Viktig med oppfølging i virksomhetene

I en felles protokolltilførsel understreker partene også behovet for at man lokalt finner frem til praktiske former for medbestemmelse og medinnflytelse i den enkelte virksomhet. Derfor oppfordrer partene til at det inngås lokale tilpasningsavtaler. I disse avtalene skal det blant annet tas hensyn til hvordan arbeidssituasjonen for tillitsvalgte i turnus kan tilpasses vervet. Lokale parter oppfordres også til jevnlig å evaluere det eksisterende samarbeidet.

– Jeg håper forventer at de lokale partene følger oppfordringen, og inngår avtaler som legger til rette for at tillitsvalgte får reell innflytelse, sier leder for YS Spekter, Trond Ellefsen.

– Reell medbestemmelse og samhandling er særlig viktig i en urolig tid. Godt lokalt partsamarbeid forutsetter at de tillitsvalgte gis nok tid til opplæring og å utføre oppgavene som ligger til vervet. Delta ønsker tett dialog med tillitsvalgte om praktiseringen av hovedavtalen i tiden fremover, understreker Ellefsen.

Sikkerhet og beredskap

Partene er også enige om en felles uttalelse som adresserer den usikre verdenssituasjonen og økte krav til sikkerhet og beredskap.

– Mange av virksomhetene i Spekter ivaretar samfunnskritiske funksjoner. og utgjør en viktig del av totalberedskapen. Den norske arbeidslivsmodellen er sentral for å sikre tillit, samarbeid og medvirkning i eventuelle krisesituasjoner, sier Ola Yttre, nestleder i YS Spekter.

Hovedavtalen mellom YS Spekter og arbeidsgiverforeningen Spekter gjelder nå frem til 31.12.2029.

Se også protokoll fra Avtale om forhandlingssystem helseforetak med sykehusdrift.

Hovedavtaleforhandlinger for Spekter-området: Tillitsvalgte må sikres tid til partsamarbeidet

Hovedavtaleforhandlinger for Spekter-området: Tillitsvalgte må sikres tid til partsamarbeidet

Forhandlingene om ny hovedavtale for Spektervirksomhetene startet 27. januar.

– Verden rundt oss er mer uforutsigbar enn på lang tid. I urolige tider med økte krav til sikkerhet og beredskap i virksomhetene og på arbeidsplassene, er den norske modellen og tillit mellom arbeidslivets parter av uvurderlig verdi. Alvoret understrekes både i regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, og ved at 2026 er utpekt som totalforsvarsåret, påpeker Ellefsen.

– Vi er svært bekymret over at etablerte ordninger for frikjøp og andre rammevilkår i enkelte virksomheter er under press. For oss er det et stort paradoks at tillitsvalgtes mulighet for å delta i lokalt partsarbeid svekkes i en tid der medbestemmelse og samhandling er særlig viktig, sier Ellefsen.

– Godt lokalt partsamarbeid forutsetter at de tillitsvalgte gis nok tid og opplæring slik at de kan utføre vervet på en god måte. Derfor vil vi i årets hovedavtaleforhandlinger fremme krav som vi mener styrker tillitsvalgtes rammevilkår, sier Ellefsen.

Forhandlingene om ny hovedavtale for Spekter-området skal være avsluttet innen 29. januar.

Norsk Industri spår lyse tider for 2026: YS forventer et godt oppgjør

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud står utenfor Riksmeklerens lokaler i Akersgata 45.
Norsk Industri satser på «et ryddig og avklart lønnsoppgjør», mens YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener det er rom for en god reallønnsøkning. Her foran inngangen til Riksmekleren, hvor fjorårets oppgjør endte. Arkivfoto: Terje Bergersen
Lønn og tariff

Norsk Industri spår lyse tider for 2026: YS forventer et godt oppgjør

Norsk industriproduksjon og verdiskaping økte i 2025 og utsiktene for 2026 er positive på en rekke områder, ifølge Norsk Industri. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener rapporten underbygger kravet om et godt lønnsoppgjør til våren.

I dag la Norsk Industri frem sin årlige konjunkturrapport. Den beskriver statusen for fjorårets økonomiske utvikling i industrien og forventningene for det kommende året.

Selv om verdenssituasjonen er krevende, peker flere piler oppover: Den globale inflasjonen har sunket. Aktiviteten og den økonomiske veksten holder seg oppe blant våre handelspartnere, uttaler Norsk Industri.

Men bildet er sammensatt. Noen sektorer har tilbakegang. I andre deler av industrien er det vekst. Konjunkturrapporten beskriver også virkninger av toll- og handelsbarrierer.

Rapporten bygger blant annet på undersøkelser blant Norsk Industris medlemmer, gjennomført den første uken i 2026.

YS-lederens konklusjon: – Det er rom for et godt oppgjør

– Jeg leser rapporten som et uttrykk for at det er rom for god reallønnsøkning ved vårens tariffoppgjør. YS har varslet at vi vil kreve oppgjør på godt over fire prosent. Rapporten fra Norsk Industri styrker vårt krav, sier Hans-Erik Skjæggerud.

YS-lederen sier han ikke vil akseptere at ulikhetene mellom folk fortsetter å vokse.

– Skattelistene viser at den rikeste prosenten i Norge eier rundt en tredjedel av all formue. De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ikke noen liknings-formue i det hele tatt, påpeker Skjæggerud.

– Våre medlemmer går på jobb hver dag og skaper disse verdiene. Kravet om fire prosent er ansvarlig i forhold til norsk økonomi og det er nødvendig for å bremse økende ulikhet, mener YS-lederen.

Norsk Industri: – Et ryddig oppgjør er viktig i en urolig tid

– I en urolig verden vil jeg slå et slag for det norske trepartssamarbeidet, den norske modellen og spesifikt den norske fronfagsmodellen, sa Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, da han presenterte rapporten på en pressekonferanse i dag.

– Vi nærmer oss lønnsoppgjøret. Noe av det viktigste partene kan bidra med er å sikre et ryddig og avklart lønnsoppgjør, sa Solberg.

– Det kommer til å bli krevende, men jeg ser frem til prosessen. Partene må bidra til å bringe den roen vi kan i en urolig verden, formante han.

YS-lederen vil ha ny EU-debatt 

YS-lederen vil ha ny EU-debatt 
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i samtale med Andreas Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet under YS-kjonferansen Vidsyn i januar. T.h.: Rolf Vestvik, internasjonal sekreær i YS. Foto: Martin Müller
Internasjonalt

YS-lederen vil ha ny EU-debatt 

Skjæggerud er tydelig på at YS som organisasjon ikke tar et klart standpunkt for eller imot et EU-medlemskap. Det er debatten han vil ha.

Skjæggerud er tydelig på at YS som organisasjon ikke tar et klart standpunkt for eller imot et EU-medlemskap. Det er debatten han vil ha.

YS-forbundene organiserer til sammen 215 000 medlemmer. Mange av dem jobber enten ansatt i Forsvaret, nødetatene eller andre deler av den sivile samfunnsberedskapen.

YS-lederen advarer: Norge kan bli mest utsatt i Europa uten EU-debatt

– Vår jobb handler om et rettferdig arbeidsliv, gode lønns- og arbeidsvilkår, likeverd og menneskerettigheter. Det er våre primæroppgaver. De får vi ikke gjort hvis vi blir utsatt for en sikkerhetspolitisk utrygghet, sier han i et større intervju med Dagsavisen torsdag 22. januar. 

–  Hvis vi bare lar det skure og gå, risikerer vi at Norge kan bli det mest utsatte landet i Europa for aggresjon fra Russland. Regjeringen har et ansvar for å bidra til at vi ikke kommer i den situasjonen, sier YS-lederen.

Skjæggerud mener både Støre-regjeringen og LO nå må våkne, og starte en reell prosess for å kunne ta viktige strategiske veivalg for fremtiden.

I intervjuet med Dagsavisen viser han til at EU er den sterkeste og mest koordinerte kraften i våre nærområder og at forsvarssamarbeidet i EU er i en rivende utvikling.

Mener befolkningen må få innsyn i valgmulighetene

YS-lederen mener regjeringen bør forankre EU-debatten i den norske befolkningen, få med seg sivilsamfunnet og legge opp til et formelt løp med flere alternativer.

Han peker på disse tre alternativene:

  • En mer omfattende, forsvarspolitisk EØS-avtale
  • Medlemskap i EUs tollunion
  • Fullt EU-medlemskap

– Jeg har ikke avskrevet NATO, men vi kan ikke lenger ensidig basere oss på denne forsvarsalliansen. Regjeringen har allerede gjort egne avtaler med Tyskland, Storbritannia og Frankrike, men hvis det skulle bli krig vil de tre landene først og fremst handle i egen nasjons interesse, sier han til Dagsavisen.

– Hvis Norges interesser ikke sammenfaller med deres interesser, kan vi ikke forvente at de hjelper oss. Oppstår det en kritisk situasjon, vil først og fremst de landene som har forpliktet seg gjennom medlemskap bli ivaretatt, tror han.

Ap-regjeringen må på banen og ta ordentlig tak i EU-spørsmålet

– Jeg skjønner at Regjeringen og Arbeiderpartiet vegrer seg. EU-debatten i 1994 var opprivende, men er det noen som kan håndtere splittelse må det være Norge. Vi har lang tradisjon for å håndtere uenighet, sier Skjæggerud.

YS-lederen mener det er uklokt å la vær å ta en EU-debatt for å unngå splittelse. Det samme mener han om LO. LO sa nei til EU på sin kongress i september 1994 og har siden hegnet om EØS-avtalen. LOs nestleder avviste Norsk Industris forslag denne uka om å gå inn i EUs tollunion, ifølge Dagsavisen.

– Jeg oppfatter at LO fortsatt argumenterer ut fra ståstedet de hadde i 1994, men det er 32 år siden. Verden er et helt annet sted nå, advarer YS-lederen.

Nordisk fagbevegelse står sammen for Grønland

Nordisk fagbevegelse står sammen for Grønland
Illustrasjonsfoto: Plainpicture
Internasjonalt

Nordisk fagbevegelse står sammen for Grønland

Den nordiske fagbevegelsen (NFS) vedtok i dag en støtteuttalelse for Grønland.

Nordisk Fagbevegelse støtter Danmark og Grønland i striden mot USA.

I en felles uttalelse fra alle hovedorganisasjonene i Nordisk Faglige Samorganisasjon, der YS, LO og Unio er med fra Norge, slås det fast at Grønland er en del av det nordiske fellesskapet og at bare folket på Grønland kan og skal bestemme sin egen fremtid.

I uttalelsen pekes det også på at en klar majoritet på hele 85 prosent av grønlenderne ønsker å være en del av det danske riksfellesskapet.

NFS vil arbeide for at ingen land overprøver grønlendernes rett til selvbestemmelse.

 

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten
Jens B Jahren (f.v.) tar imot statsråd Karianne Oldernes Tung og hennes politiske rådgiver Audun Otterstad. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) er krystallklar på at hun ønsker likelydende hovedavtaler i staten. Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.

«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.

Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler:

– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i Staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.

Statsråden sikter til konflikten i 20204-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.

YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.

Streik endte med tvungen lønnsnemd

Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.

Og der er vi nå:

– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat

– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.

I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.

F.v.: Gisle Norheim, som går av som personaldirektør onsdag, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Bente Johanne Kraugerud, ny personaldirektør i staten i hyggelig prat før konferansestart hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen

YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.

Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt: – Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.

YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.

– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.

Staten, kommunene og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte

Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.

– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.

Også lederen for YS Stat mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte:
– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, forklarer Jahren.

Tariffkalender for 2026

Tariffkalender for 2026
Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Lønn og tariff

Tariffkalender for 2026

Her finner du de viktige datoene for årets tariffoppgjør i YS. Tariffkalenderen oppdateres fortløpende.

24. februar: YS’ inntektspolitiske konferanse
17. mars: YS Stats tariffkonferanse
29. mars: TBU offentliggjør sin endelige rapport

Dette er de viktigste datoene i de forskjellige forhandlingsområdene i årets tariffoppgjør

YS Privat (frontfaget)

23.03: Oppstart med kravoverlevering
26.03: Eventuelt brudd i forhandlinger og plassoppsigelser – eller enighet
07.04: Oppstart tvungen mekling
11.04: Meklingsfrist: Enighet eller konflikt?

YS Kommune

10.04: Oppstart med kravoverlevering
30.04: Innspurt i forhandlingene mellom KS og YS Kommune
07.05: Oppstart eventuell mekling
28.05: Meklingsfrist: Enighet eller konflikt?
02. – 03.06: Samfunnsbedriftene (Bedriftsavtalen)

YS Spekter

15.04: Innledende, sentrale forhandlinger
28.04: A1-forhandlinger
12.05: A2-forhandlinger

YS Stat

16.04: Oppstart med kravoverlevering
30.04: Forhandlingsfrist og eventuelt brudd
07.05: Oppstart mekling
26.05: Oppstart (innspurt) mekling
28.05: Meklingsfrist: Enighet eller konflikt?

YS-lederen vil åpne ny EU-debatt – foreslår sikkerhetspolitisk EØS-avtale

YS-lederen vil åpne ny EU-debatt – foreslår sikkerhetspolitisk EØS-avtale
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud tok til orde for å starte en ny EU-debatt og lanserte forslaget om en sikkerhetspolitisk EØS-avtale under YS-konferansen Vidsyn i januar. Foto: Martin Müller
Internasjonalt

YS-lederen vil åpne ny EU-debatt – foreslår sikkerhetspolitisk EØS-avtale

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ber fagbevegelsen åpne ny EU-debatt og foreslår en sikkerhetspolitisk EØS-avtale med EU.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil at fagbevegelsen tar initiativ til en ny samtale om Norges forhold til EU – og mener en ny sikkerhetspolitisk avtale bør på bordet.

– For meg så starter den EU-debatten her og nå, sa Skjæggerud i sin oppsummering på Vidsynkonferansen.

Vil ha «sikkerhetspolitisk EØS-avtale»

Skjæggerud tok til orde for det han kalte en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, der både Norge og EU-landene forplikter seg.

– Jeg vil at vi skal ta til orde for en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, sa han, og beskrev det som en avtale som – på samme måte som dagens EØS – gir både plikter og rettigheter i relasjonen mellom Norge og EU.

I oppsummeringen la YS-lederen også vekt på at Norge, etter hans syn, må kunne bidra inn i EUs felles sikkerhetspolitikk, og samtidig få en tydeligere støtte tilbake i en mer urolig tid.

Sikkerhet «er mer enn NATO»

Tidligere på dagen ble det i panelsamtalen diskutert hvordan Europas sikkerhet påvirkes av et mer uforutsigbart USA og et mer krevende geopolitisk bilde.

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim pekte på at sikkerhet ikke bare handler om NATOs rolle.

– Sikkerhet er mer enn det NATO dekker, sa han, og viste blant annet til at EU håndterer sanksjoner og at EU kan spille en rolle i logistikken rundt militært materiell i Europa.

Trine Lise Sundnes (Ap), som også leder Europabevegelsen, argumenterte for at Norge bør knytte seg tettere til EU og pekte på at medbestemmelse og innflytelse er en kjerne i spørsmålet.

– Suverenitet handler ikke om å stå alene, det handler om å kunne påvirke, sa Sundnes i sin innledning.

Etterlyste mer informert debatt

I spørsmålsrunden fra salen ble det også stilt spørsmål om hvorfor EU-spørsmålet har vært lite diskutert i Norge, og hvordan en ny debatt kan bli mer opplysende og mindre polarisert.

Skjæggerud selv mente tiden er inne for at fagbevegelsen tar et større initiativ inn i de store veivalgene – og koblet det til at sikkerhetspolitiske scenarioer kan gjøre EU-debatten mer akutt.

– Verden, Europa og Norge er dramatisk forandret på de 32 årene, og derfor så er det på tide med en ny debatt, sa han.