Har vedtatt YS’ krav til årets hovedoppgjør

Posted on februar 24, 2026februar 26, 2026 by Liv Hilde Hansen

Hovedstyret i YS sitter med ryggen til mens Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for Inntektspolitisk utvalg, står med ansiktet til på et podium og snakker. — 24. februar vedtok YS inntektspolitisk dokument for 2026. Her legger Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for Inntektspolitisk utvalg, frem forslagene for hovedstyret. Foto: Fredrik Mørk Granlund/NTB Kommunikasjon

Lønn og tariff

Har vedtatt YS’ krav til årets hovedoppgjør

Både lønnsøkninger, sykelønnsordningen og tariffavtalen i staten er blant YS’ krav til vårens tarifforhandlinger. I ettermiddag vedtok hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.

Dokumentet inneholder YS’ krav til årets forhandlinger.

Mens partene kun forhandler om kroner og øre i mellomoppgjørene, forhandler de i tillegg om selve innholdet i tariffavtalene når det er hovedoppgjør. Det er mellom- og hovedoppgjør annet hvert år, og i år er det hovedoppgjør.

YS krever en betydelig reallønnsvekst

– Vår oppgave er å forhandle frem en verdig og rettferdig lønn for våre medlemmer. Derfor er vårt hovedkrav i år en betydelig reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han viser til at Norsk Industris egne prognoser viser at verdiskapingen økte i 2025 og at utsiktene er gode fremover på en rekke områder. Samtidig blir de ansatte avspist med en stadig mindre del av kaka:

Den delen av kostnadene som går til de ansattes lønn (lønnskostnadsandelen i industrien) har vært lavere enn normalt i flere år. Fra 2024 til 2025 sank andelen enda mer. Det reagerer YS-lederen på:

– Når lønnsandelen synker sitter eierne igjen med en enda større del av overskuddet. Historisk har andelen ligget på rundt 80 prosent. Nå er vi nede i 74,7 prosent. Den trenden skal vi snu. Det er arbeidstakerne som skaper verdiene i bedriftene. De har krav på en større del av kaka, sier Skjæggerud.

Forbundsvise forhandlinger i frontfaget

Før forhandlingene starter må både YS og de andre hovedorganisasjonene bestemme seg for om det skal gjennomføres sentrale eller forbundsvise oppgjør.

Mandag vedtok YS Privat å gjennomføre forbundsvise forhandlinger. Det betyr at YS-forbundet Parat, som er part i avtalen med Norsk Industri i NHO, forhandler direkte med arbeidsgiversiden i frontfaget.

Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Rammen som settes av frontfaget er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.

Forskjellene øker på flere områder

«Vi ser tendenser til økte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og til at høytlønnede yrker har høyere lønnsvekst enn lavtlønnede. Ikke bare i kroner, men også i prosent. YS vil kjempe imot denne utviklingen», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument.

I fjor havnet lønnsveksten i industrien på 5,1 prosent og på 4,8 prosent i Staten. De ansatte i helseforetakene endte opp med kun 4,3 prosent.

– Et godt lønnsoppgjør er oppgjør der alle kommer godt ut og der ulikheter utjevnes ikke forsterkes. Det skal vi slåss for i år, sier YS-lederen.

Stiller krav om forskuttering av sykepenger

«Arbeidsgivere må forskuttere sykelønn til alle arbeidstakere», slår YS fast i det inntektspolitiske dokumentet.

Dette er bakgrunnen for kravet fra YS:

Mange ansatte i privat sektor får kun utbetalt sykelønn fra arbeidsgiver for de første 16 dagene de er borte fra jobb. Det er dette vi kaller arbeidsgiverperioden. Er en sykmeldt lenger enn 16 dager, må en søke Nav om å få utbetalt sykelønnen. Det kan ta opptil åtte uker før pengene utbetales. Manglende forskuttering av sykepenger er et stort problem for de som rammes.

– Vedtaket på landsmøtet til Høyre om ny sykelønnspolitikk skuffer. Partene i arbeidslivet er inne i en bra prosess etter sykelønnsbråket i fjor vinter. Vi henter inn kunnskap. Den skal vi bruke på å meisle ut forslag. Høyre torpederer nå en god prosess i et panisk forsøk på å ta igjen FrP på meningsmålingene. Det er lite kledelig for et parti som ønsker å opptre ansvarlig, poengterer Skjæggerud.

YS er skuffet etter vedtaket på landsmøtet i Høyre om ny sykelønnspolitikk. Ny leder i Høyre Ine Eriksen Søreide, fotografert hos YS tidligere i år. Foto: Morten Sælensmindre

YS vil gjeninnføre en lik avtale for alle i staten

«YS mener vi må ha tariffavtaler som ikke legger opp til ulik lønn ut fra organisasjonstilhørighet. Derfor må prinsippet om en og samme tariffavtale i staten gjeninnføres», heter det i YS’ inntektspolitiske dokument for 2026.

Bakgrunnen for kravet er at YS Stat over tid vært opptatt av å samle avtalene i staten.

Dette er bakgrunnen: I 2016 fikk Akademikerne gjennomslag for kravet om en egen tariffavtale for sine medlemmer i Staten. Frem til da hadde alle fagforeningene hatt en og samme avtale. Seks år seinere sluttet Unio seg til den samme tariffavtalen som Akademikerne, mens YS Stat og LO Stat fortsatte på den opprinnelige og felles tariffavtalen.

– Dagens avtalestruktur gir ulik lønn for likt arbeid, avhengig av hvor den enkelte er organisert. Dette må opphøre, advarer Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– I tillegg er det vanskelig å få på plass god lokal lønnspolitikk når partene lokalt ikke sitter rundt samme bord, sier han.

YS-lederen: – Bra Norges Bank ikke var for forsiktig

Posted on februar 2, 2025november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS-lederen: – Bra Norges Bank ikke var for forsiktig

– Det er fortsatt dyrtid. Mange har opplevd de siste årene som en økonomisk hestekur, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Han mener rentesettingen fremover vil komme norske husholdninger til gode.

– Veldig mange husholdninger har måttet legge om og gjøre stramme prioriteringer for å dekke matvarer, bolig og strøm, sier Skjæggerud i et intervju med E24.

– Mye tyder på at det blir bedre fremover, og lønnsoppgjøret i fjor har jo bidratt til det. Men det må også lønnsoppgjøret i 2025 gjøre.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at partene kun skal forhandle om lønn, og ikke selve innholdet i tariffavtalene. 25. februar holer YS sin inntektspolitiske konferanse. Samme dag vedtar hovedstyret YS’ krav til lønnsoppgjøret.

Du finner alle de viktige datoene for årets forhandlinger i YS’ tariffkalender.

YS-lederen sier til E24 at han venter rentesettingen kommer norske husholdninger til gode igjen i tiden fremover:

– Det er all mulig grunn til å tro på en sunn økonomi, med lav arbeidsledighet og stabil prisvekst. Samtidig har eksporten og omsetningen fortsatt å øke i store deler av eksportrettet industri. Verdiskapingen er høy.

– Det understøtter at vi trenger et godt lønnsoppgjør også i år, sier han.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

Posted on april 10, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

– Resultatet er et godt utgangspunkt for de forhandlinger som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om solide lønnstillegg, slik at våre medlemmer sikres reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Andre resultater

Etter- og videreutdanning: Enighet om å følge utviklingen i arbeidet med en kompetansereform som er avtalt i årets lønnsoppgjør i industrien.
Kunstig intelligens (KI): De sentrale parter framhever betydningen av gode drøftinger med de tillitsvalgte ved innføring av KI. Det partssammensatte «Utvalget for samarbeid, integrering og kompetanse» gis i oppgave å belyse utviklingstrekkene og betydningen av innføringen av kunstig intelligens for virksomheter og arbeidstakere, og hvordan man kan legge til rette for gode prosesser mellom de lokale partene.
Fjernarbeid/hjemmekontor: Enighet om at lønns- og arbeidsforhold skal drøftes med de tillitsvalgte også i forbindelse med fjernarbeid/hjemmekontor. Enighet om å be arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere om bestemmelsene om yrkesskadeforsikring for hjemmekontor/fjernarbeid er tilpasset dagens arbeidsliv.

– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Trond Ellefsen.

Last ned protokollen fra de innledende forhandlingene (pdf).

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. helseforetakene, Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I de innledende sentrale forhandlingene blir partene enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i så kalte B-forhandlinger.

Spesielt for område 11 Helseforetak uten sykehusdrift:
Område 11 er omfattet av sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1)

Spesielt for område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:
Merk at minimums lønnstillegg som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

Posted on april 9, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

I dag starter åretes lønnsforhandlinger mellom Virke og YS-forbundene Parat og Negotia. Kravet er økt kjøpekaft.

Parat har tydelige krav til forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Virke om funksjonæravtalen.

– Vi forventer økt kjøpekraft på linje med frontfaget, sier Parats forhandlingsleder, Thomas Lilloe, og mener det blir viktig å sikre en lønnsøkning i takt med den generelle prisutviklingen.

– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikrer dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Lilloe.

Frontfaget setter rammene

– Vi tar med oss prinsippene som ble landet i frontfaget inn i forhandlingene med Virke og forventer et resultat som samsvarer med dette, sier Lilloe.

Årets forhandlinger er et hovedoppgjør. Det vil si at partene ikke bare skal forhandle om lønn, men også om selve ordlyden i tariffavtalene. Oppgjøret foregår forbundsvist. Det betyr at Parat og Negotia er selvstendige parter i forhandlingene.

I midten Parats forthandlingsleder, Thomas Lilloe. Foto:

Negotia har to overenskomster i Virke

YS-forbundet Negotia har to overenskomster omfattet av dette oppgjøret: Funksjonæravtalen og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP).

Funksjonæravtalen har minstelønnstabell som er en del av forhandlingene. I tillegg har avtalen bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger på de enkelte bedriftene. I bedriftene der LTAP er gjort gjeldende foregår lønnsoppgjørene utelukkende lokalt.

– Sett i lys av den forventete prisstigningen og resultatet av frontfaget, har vi klare forventninger om at årets oppgjør i Virke bidrar til å gi våre medlemmer økt kjøpekraft, sier Negotias forbundsleder Eirik Bornø.

Forhandlingene mellom YS-forbundene Parat og Negotia og arbeidsgiverforeningen Virke avsluttes fredag.

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

Posted on april 9, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

– Vi trenger et kraftig lønnsløft for å få mer igjen i lommeboka, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. I dag 9. april starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Lønnsoppgjøret omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

‑ Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer minst på nivå med resultatet i frontfaget. Lønnen i offentlig tjenesteyting må opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.

– YS Spekter er opptatt av at kompetanse skal lønne seg, og fremmer også krav knyttet til kompetanseutvikling, påpeker han.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Etter disse blir det gjennomført lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. For sykehusene forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne, sentrale forhandlinger senere i vår. For øvrige virksomheter i Spekter avtales minimumstillegg sentralt og resten av lønnstilleggene lokalt.

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i disse YS-forbundene:

Delta
Finansforbundet
Negotia
Parat
STAFO
Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene er ansatt i bl.a. Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter, unntatt sykehus i område 10 og 13:

Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten), generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak, med sykehusdrift og område 13 Sykehus, med driftsavtale:

Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten).
For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).
Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

Tariffoppgjøret: YS vil kreve over fem prosent

Posted on januar 23, 2024november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Tariffoppgjøret: YS vil kreve over fem prosent

– Vi må være tydeligere på at vi skal ha et godt resultat, og at det skal være rom for det. Per i dag kan jeg vanskelig se for meg at YS ikke skal kreve over fem prosent i lønnsvekst i 2024, sier YS-lederen.

– Ifølge frontfagsmodellen, som vi nettopp har sluttet opp om i Holden-utvalget, skal verdiene som skapes deles med hele arbeidslivet. Det virker som det er vanskelig å dele når det skapes verdier, kontra hvor enkelt det er å vise moderasjon når det er behov for det, sier YS-lederen.

Han sier det ikke kan være slik at frontfagsmodellen bare skal virke i de årene det er nødvendig å vise moderasjon. Frontfaget må også gjelde når det er bedre tider.

Det er rom for et godt lønnsoppgjør, mener YS-lederen

Den viktigste indikasjonen på hvordan det står til er lønnsandelen i industrien. Den er helt nede i 70 prosent, mens den normalt ligger på 85 prosent, viser de foreløpige tallene for tredje kvartal i fjor.

– Fortjenesten er veldig høy, men deles ikke med arbeidstakerne. Derfor mener YS det er rom for et godt lønnsoppgjør denne våren, poengterer Skjæggerud.

I slutten av februar kommer rapporten fra TBU (Teknisk beregningsutvalg for oppgjørene). Rapporten gir oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne. Tallene herfra er alltid retningsgivende for lønnsoppgjørene.

Her finner du all informasjon om årets tariffoppgjør

I YS forhandler vi med alle de store organisasjonene på arbeidsgiversiden. Foto: YS

Dette skjer før og under lønnsoppgjørene

I år er det hovedoppgjør. Da forhandler partene normalt sett ikke bare om lønn, men også om selve ordlyden i tariffavtalene.

I YS forhandler vi med alle de store organisasjonene på arbeidsgiversiden. Først ute er NHO-oppgjøret. Resultatet av disse forhandlingene legger føringer for alle de oppgjørene som følger etterpå. Det er disse forhandlingene som utgjør det vi kaller «frontfaget».

YS-forbundene jobber nå med å utforme sine krav. Disse skal så behandles i felleskap i hovedstyret i YS i slutten av februar. YS’ tariffkalender for 2024

Lurer du på hva etterslep, prolongere, glidning, overheng, plassfratredelse og indeksregulering betyr? Vi har oversatt stammespråket for deg.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er bekymret for at partene i frontfaget også i år blir altfor forsiktige. Foto: Sverre Jarild/YS

Frykter partene i frontfaget vil bli alt for forsiktige

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier han tar utgangspunkt i at det blir forbundsvise oppgjør. Dermed vil det ligge et stort ansvar på partene som skal forhandle i frontfaget. Det vil si Norsk Industri (NHO) på arbeidsgiversiden og Fellesforbundet (LO) og YS-forbundet Parat på arbeidstakersiden. Resultatet fra disse forhandlingene blir helt avgjørende for oppgjørene som følger etterpå.

– Det jeg bekymrer meg for nå, basert på erfaringene fra de siste årene, er at partene i frontfaget igjen blir altfor forsiktige. Dette er ikke året for å være overforsiktig, advarer Skjæggerud.