Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent

Posted on mars 16, 2026mars 16, 2026 by Liv Hilde Hansen

Lønn og tariff

Nye tall fra TBU: Anslår konsumprisvekst på 3,2 prosent

Krigen i Midtøsten trekker prisveksten opp, mens en styrket krone trekker den ned. TBU anslår nå en prisvekst på 0,2 prosent høyere enn for bare en måned siden.

I forkant av hvert lønnsoppgjør anslår TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hva prisveksten kommer til å bli i inneværende år.

Utvalget har nå oppdatert sitt anslag på prisveksten, og beregner at konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,2 prosent i 2026.

Konsumprisindeksen måler hvor mye prisene på varer og tjenester som vanlige husholdninger kjøper endrer seg over tid.

Forventer et prisnivå som er 3,2 prosent høyere enn i fjor

Når TBU anslår at KPI-veksten blir 3,2 prosent i 2026, betyr det at prisnivået i gjennomsnitt forventes å være omtrent 3,2 prosent høyere i 2026 enn i 2025.

Det ferske anslaget er en oppjustering med 0,2 prosentenheter fra anslaget i den foreløpige rapporten som kom i midten av februar.

Prisveksten ser ut til å bli noe høyere enn det vi trodde i februar.

Høyere prisvekst innebærer selvfølgelig at det skal litt høyere lønnsvekst til for å opprettholde eller øke kjøpekraften til medlemmene i YS-forbundene, sammenliknet med om prisveksten hadde vært lavere.

Krig og økte energipriser virker inn

Oppjusteringen av KPI skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten.

Situasjonen i Midtøsten har hatt voldsomme utsalg på prisene på olje og gass. Prisene har økt her og nå, men også framover i tid. Dette trekker opp energiprisene generelt, noe som husholdningene vil merke gjennom dyrere drivstoff og strøm for de som ikke har Norgespris.

Økte energikostnader kan også øke produksjonskostnadene i bedriftene, som igjen kan føre til at også andre varer blir dyrere enn de ellers ville ha vært.

En sterkere krone drar i motsatt retning

En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning, ifølge TBU. Den styrket seg med ca. fire prosent fra 20. januar til 20. februar i år.

Sterkere krone betyr at vi må betale færre kroner for en dollar eller en euro, og dermed også færre norske kroner for de varene vi importerer fra utlandet. Sterkere krone er derfor med på å holde prisveksten nede.

Det er alltid utfordrende å spå hva prisveksten vil bli, men TBU trekker frem at krigen i Midtøsten bidrar til at det er ekstra utfordrende i år.

Når vi gjør anslaget på prisvekst, pleier vi å se oss litt i bakspeilet for å anslå blant hvordan kronekurs, konsumpriser i euroområdet og energipriser kommer til å bli gjennom året.
Med en så usikker situasjon som nå, begrenser det seg selvfølgelig hva fortiden egentlig kan si om hvordan fremtiden blir. Dermed er det større usikkerhet enn normalt om anslaget på konsumprisveksten i år.

Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien

Posted on februar 13, 2026februar 13, 2026 by Liv Hilde Hansen

Lønn og tariff

Bommet på anslaget for lønnsveksten i industrien

Mens ramma for frontfaget landet på 4,4 prosent i fjorårets lønnsoppgjør, økte årslønna fra 2024 til 2025 med en del mer enn det: 4,8 prosent for de største forhandlingsområdene og 5,1 prosent for industrien samlet i NHO-området.

Det viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene), publisert fredag 13. februar.

Rapportene fra TBU kommer hvert år før lønnsoppgjørene starter. Her beskrives blant annet de siste årenes lønnsutvikling i de store tariffområdene, situasjonen i norsk og internasjonal økonomi, samt industriens lønnsomhet og konkurranseevne.

YS-lederen: Skaper uro i rekkene

– Jeg forstår at det er utfordrende å gi et presist anslag for lønnsutviklingen, men resultatet fra frontfaget danner normen for de påfølgende lønnsoppgjørene. Dermed oppstår det uro når avvikene blir så store som nå, påpeker han.

– Når ramma fra frontfaget mister troverdighet og oppleves veldig usikker, blir oppgjørene i de påfølgende sektorene særdeles krevende, sier YS-lederen.

Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Rammen som settes av frontfaget skal hverken være tak eller gulv for andre tariffområder, men gi retningen.

Flere funksjonærer og mer skiftarbeid forklarer spriket

TBU forklarer spriket mellom prognosene og den faktiske årslønnsveksten slik:

Funksjonærene utgjør en større andel av de som jobber i industrien i 2025 sammenliknet med 2024, og arbeidere tilsvarende færre. Funksjonærene har høyere lønn enn arbeiderne. Dermed bidrar det til å trekke opp gjennomsnittslønna.
Bruken av uregelmessige tillegg i forbindelse med skiftarbeid trakk også lønnsveksten i industrien opp både i 2024 og 2025. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg knyttes til svært høy aktivitet og økt bruk av skiftarbeid.

Årets tariffoppgjør i privat sektor blir trolig forbundsvise. Det vil si at det er forbundene og ikke hovedorganisasjonen YS som møter NHO. I frontfaget forhandler YS-forbundet Parat da direkte med Norsk Industri (tilsluttet NHO).

Det ligger til rette for et godt lønnsoppgjør i 2026, mener YS-lederen

Driftsresultatet i industrien har doblet seg siden 2020. Lønnskostnadsandelen, det vil si den delen av verdiskapingen som kommer arbeidstakerne til gode, har de siste fire årene ligget godt under sitt historiske gjennomsnitt på om lag 80 prosent.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i underkant av 75 prosent i fjor. Det er to prosentpoeng lavere enn året før.

Produktivitetsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 2,3 prosent i 2025, hele to prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for tiårsperioden fra 2015-2024.

– Vi har sett det lenge og har påpekt det før: Lønnsevnen i industrien er god. Det ligger til rette for at vi lander på et godt resultat i frontfaget også i år, sier YS-lederen.

Lønnsforskjellene øker

Lønnsforkjellene mellom kjønnene har enten sunket eller ligget stabilt de siste årene. Nå snur det.

– I fjor var fikk den norske gjennomsnittkvinnen utbetalt 12,1 prosent mindre i lønn enn menn. Forskjellen økte med seks tusen kroner fra året før, viser rapporten fra TBU. Også mellom toppledere og andre ansatte øker forskjellene. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falck.

– Det er tendenser til at høytlønnede yrker har den høyeste lønnsveksten ikke bare i kroner, men også i prosent. Målt ved Gini-koeffisienten økte ulikheten i lønnsfordelingen samlet og for kvinner og menn hver for seg fra 2024 til 2025, forklarer Falch

– Lønnsoppgjørene skal motvirke ulikhet. Det er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å opprettholde tilliten, mellom folk og til institusjonene, mener YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Derfor er det så viktig at vi får løftet våre grupper i de kommende forhandlingene. Vi trenger både kronetillegg og prosentvise påslag på lønna for de store gruppene for å sikre en god og rettferdig fordeling av verdiskapingen vi alle bidrar til, sier hun.

Smiling mature woman making payment through smart phone at checkout counter in electronics store — Økonomien blir stabil fremover, med vekst som i fjor og uendret ledighet. Illustrasjon: Scandinavian Photo

Spår en stabil økonomi fremover

2025 ble et bedre år enn mange fryktet, både for norsk og internasjonal økonomi, ifølge TBU, som analyserer den økonomiske situasjonen og lønnsomhetsutviklingen i industrien, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi kan også forvente en stabil, økonomisk situasjon fremover. Utvalget viser til de siste anslagene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som alle innebærer en vekst i norsk økonomi i år på linje med veksten i fjor, og om lag uendret arbeidsledighet, opplyser YS’ sjeføkonom.

Prisveksten for 2026 anslås til 3,0 prosent, men dette tallet oppdateres 11. mars.

– Folk flest har fått en reallønnsnedgang

Posted on februar 16, 2024juni 26, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

– Folk flest har fått en reallønnsnedgang

2023 ble nok et år med reallønnsnedgang, viser rapporten fra TBU. YS krever lønnsvekst på over fem prosent i de kommende hovedoppgjørene.

– TBU-tallene viser at prisveksten i 2023 var på 5,5 prosent, mens lønnsveksten kun var på 5,3 prosent. Det betyr at folk flest har fått en reallønnsnedgang. Mange arbeidsfolk sliter etter et tøft 2023. Samtidig går norsk industri bra. Tallene fra TBU viser at lønnskostnadsandelen i industrien har falt betydelig. Over tid kan vi ikke leve med en så skjev fordeling mellom eiere og ansatte som det vi har nå, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Derfor må årets lønnsvekst havne godt over fem prosent. Nå må det være vanlige folks tur, de som skaper verdiene må få sin rettmessige andel av verdiskapningen, sier Skjæggerud.

Norsk økonomi var i fjor preget av høy inflasjon og høyere renter, sier TBUs rapport. Det har redusert husholdningenes kjøpekraft, noe som igjen førte til nedgang i konsum og boliginvesteringer.

Rapporten fra TBU er klar: Anslår prisvekst på 4,1 prosent

Posted on februar 16, 2024november 10, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Rapporten fra TBU er klar: Anslår prisvekst på 4,1 prosent

Fredag morgen kom tallene som danner grunnlaget for vårens lønnsoppgjør. – TBU anslår en vekst i konsumprisene på 4,1 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Merete Onshus, sjeføkonom i YS og medlem av TBU.

I dag la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport. Det er disse tallene som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene: Oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.

– TBU beregner årslønnsveksten til 5,3 prosent fra 2022 til 2023 for de største forhandlingsområdene samlet. Siden prisveksten samme år var høyere enn dette, 5,5 prosent, ble 2023 nok et år med nedgang i reallønnen, opplyser Onshus.

– Tallene for de ulike forhandlingsområdene spriker en del, påpeker hun.

Dette er de foreløpige beregningene for årslønnsveksten fra 2022 til 2023

De foreløpige tallene viser at årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Samtidig landet årslønnsveksten i både kommunene, Spekter-området og staten over frontfagsrammen i fjor.

5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
3,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
4,4 prosent i finanstjenester
5,4 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
5,8 prosent i helseforetakene
6,4 prosent for ansatte i staten
5,6 prosent for ansatte i kommunene

– Dette er TBUs foreløpige rapport, mens de endelige tallene kommer rett før påske, opplyser Onshus.

Anslår vekst i konsumprisindeksen på 4,1 prosent

TBU anslår nå konsumprisveksten til 4,1 prosent fra 2023 til 2024. Året før ble prisveksten 5,5 prosent.

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge.

– De siste månedene har kronekursen styrket seg, og terminprisene på kraft har gått ned. Dette ligger til grunn i prognosen. Samtidig er det usikkert hvordan kronekursen og energiprisene vil utvikle seg framover, og det er usikkert hvilken prisvekst vi vil importere fra utlandet, forklarer YS’ sjeføkonom. TBU vil vurdere anslaget på nytt og legger fram et oppdatert anslag 12. mars.

YS-lederen: – Vi vil kreve over fem prosent

Beregner lønnsoverheng på 1,6 prosent for industriarbeidere

Lønnsoverhenget til 2024 er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,8 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,5 til 2,5 prosent.

Hva er lønnsoverheng? Lønnsoverhenget er den virkningen fjorårets lønnstillegg har på årets lønnsvekst. Overhenget kan måles som forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for året. Her finner du forklaringen på begrepene som brukes i lønnsoppgjørene

Reallønnsutvikling før og etter skatt

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 var 5,3 prosent.

Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn på 0,2 prosent fra 2022 til 2023, mens reallønn etter skatt falt med 0,4 prosent. Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene varierte mellom -1,4 og 0,5 prosent.

Mindre forskjeller mellom kvinners og menns lønn

Forskjellen mellom kvinner og menns lønn, målt med gjennomsnittlig månedslønn for november måned, ble redusert fra 2022 til 2023, ifølge SSBs lønnsstatistikk.

– Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn var kvinners lønn 88,3 prosent av menns lønn i november 2023, mot 87,6 prosent i november 2022, sier Onshus.

Konkurranseevnen i industrien har bedret seg siden 2012

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2023 på 71,6 prosent. Dette er betydelig lavere enn det historiske gjennomsnittet. Lønnskostnadsandelen sier noe om hvordan inntjeningen i bedriftene deles mellom ansatte og eiere.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå må ses i sammenheng med utviklingen i kronekursen.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2023 anslagsvis 18 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU og Storbritannia.

Høy inflasjon og høyere renter har redusert husholdningenes kjøpekraft

I 2023 var norsk økonomi preget av høy inflasjon og høyere renter. Det har redusert husholdningenes kjøpekraft og gitt en nedgang i konsum og boliginvesteringer. Veksten i økonomien har derfor stoppet opp.

Sysselsettingen har holdt seg godt oppe, samtidig som ledigheten har økt noe gjennom 2023.

I 2024 venter Finansdepartementet og SSB moderat vekst i norsk økonomi, mens Norges Bank ikke venter noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta.

Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente til over sommeren, for deretter å peke nedover.

Les hele rapporten fra TBU.

Nytt anslag for konsumprisveksten

Posted on mars 13, 2023november 11, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Nytt anslag for konsumprisveksten

Det tekniske beregningsutvalget (TBU) justerer opp anslaget for KPI fra 4,8 til 4,9 prosent.

20. februar la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem sin foreløpige rapport foran årets mellomoppgjør. Da anslo TBU en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 4,8 prosent fra 2022 til 2023.

Konsumprisindeksen er ett av flere helt sentrale tall i de kommende lønnsoppgjørene.

Nå justerer TBU opp sin prognose. Mandag 13. mars kom nye tall. Utvalget anslår nå en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 4,9 prosent fra 2022 til 2023.

Av ny informasjon er det særlig svekkelse av kronekursen og februartallet for KPI som har hatt betydning for justeringen, opplyser TBU.

Det er usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten er spesielt knyttet til hvilken effekt utviklingen i verdensøkonomien har på energipriser, matvarepriser og kronekursen, i følge TBU.

Forventer et krevende oppgjør

Posted on februar 20, 2023november 11, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Forventer et krevende oppgjør

– Med en forventet prisvekst på 4,8 prosent ligger det an til å bli et krevende mellomoppgjør i år, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

I dag kom den foreløpige rapporten fra TBU. Her beregnes årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet til 4,1 prosent fra 2021 til 2022, mens konsumprisveksten er anslått til 4,8 prosent fra 2022 til 2023.

– Det vil bli vanskelig for våre medlemmer å akseptere enda et år med reallønnsnedgang, advarer Skjæggerud.

– Med en forventet prisvekst på 4,8 prosent blir det et krevende lønnsoppgjør, sier han.

– Tall fra SSB viser at lønnsandelen har gått ned. Derfor mener vi mange bedrifter har handlingsrom for å gi gode tillegg til våre medlemmer i årets oppgjør, påpeker YS-lederen.

– Jeg er bekymret for situasjonen for mange av våre medlemmer med lav lønn. Økte priser på mat, drivstoff, strøm og flere andre varer og tjenester merkes særlig tydelig av de som har minst fra før, sier han.

– Mange ansatte og grupper har hatt et etterslep i flere år. Det vil si at de har hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper. YS mener at vi må finne løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet for disse gruppene.

Tallene for årets oppgjør er klare

Posted on februar 18, 2022november 11, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Tallene for årets oppgjør er klare

– Lønnsveksten tok seg opp i 2021, men økte priser spiste opp lønnstilleggene for mange, sier YS’ sjeføkonom, Merete Onshus. Fredag morgen offentliggjorde TBU sin foreløpige rapport om grunnlaget for årets inntektsoppgjør.

Om kort tid er årets tariffoppgjør i gang. Her blir tallene fra TBU svært viktige.

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022: Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

– Rapporten bekrefter at norsk økonomi i store trekk har hentet seg inn etter koronakrisen. Sysselsettingen og verdiskapingen øker, og det meldes om optimisme fra flere hold. Når det går godt i økonomien, må vi også sørge for at arbeidstakerne får sin del. Det bør være rom for reallønnsvekst i årets oppgjør, kommenterer YS-leder Erik Kollerud.

1. mars vedtar hovedstyret i YS vedtar de overordnede, politiske linjene for lønns- og tariffpolitikken.

– I de største forhandlingsområdene beregner vi at den samlede lønnsveksten fra 2020 til 2021 havnet på 3,4 prosent, opplyser Onshus, som representerer YS i TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene).

Årslønnsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 3 prosent for fjoråret, mens ramma ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i fjor.

– Industrien forhandler først, og rammene herfra danner en norm for lønnsutviklingen for de andre delene av arbeidslivet, forklarer YS’ sjeføkonom.

Rammene for lønnsoppgjøret vil si den totale kostnaden av oppgjøret, med både generelle lønnstillegg og for eksempel tillegg til spesielle grupper. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning regnes inn i den økonomiske rammen.

– Fra år til år blir det noen avvik mellom rammene som legges i forkant og hva lønnsveksten i de ulike områdene lander på, men sett over noe tid har dette vært nokså jevnt fordelt, sier Onshus.

Hvordan ble lønnsveksten for din yrkesgruppe?

Dette er TBUs beregning av årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i de ulike forhandlingsområdene:

NHO: 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
Virke varehandel: 4¾ prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
Finansnæringen: 4 prosent i finanstjenester
Spekter: 2,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 3½ prosent i helseforetakene
Staten: 2,8 prosent
Kommunene: 2,7 prosent

Anslår konsumprisvekst på 2,6 prosent

TBU anslår en vekst i konsumprisene på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på de varene og tjenestene husholdningene etterspør.

– Hvis vi skal beholde kjøpekraften, må lønnsveksten havne på minst det samme, forklarer YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.

TBU peker på at det er usikkert hvordan prisutviklingen blir i år, og at dette særlig knytter seg til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Det er også usikkert om de flaskehalsene som oppsto i den internasjonale produksjonen av varer og tjenester i 2021, også vil prege 2022.

– I 2021 ble energiprisene overraskende høye. Prisene internasjonalt på flere råvarer og frakt har gått kraftig opp, og det virker også inn på prisene her hjemme. I år er det stor spenning knyttet til om, og når, disse trendene snur, sier Merete Onshus.

TBU kommer med et nytt anslag for prisveksten allerede 10. mars.

Tariffkalender – her finner du alle viktige datoer for vårens tariffoppgjør

TBUs beregninger av lønnsoverhenget i de ulike områdene

Lønnsoverhenget til 2022 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,9 til 2 prosent.

Lønnsoverhenget vil si forskjellen mellom den lønnen du hadde ved inngangen til det nye året og gjennomsnittslønnen året før. Fordi pengene allerede er gitt, gis de ikke en gang til, men trekkes fra på ramma. Ramma for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden av oppgjøret, med både generelle lønnstillegg og tillegg til spesielle grupper.

Overhenget er foreløpig beregnet til:

1 prosent for industriarbeidere, 1¼ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området
1 prosent for ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen
1½ prosent for ansatte i finanstjenester
1,6 prosent for ansatte i staten
1,6 prosent for ansatte i kommunene
0,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
2 prosent i helseforetakene

Reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2020 til 2021.

I 2021 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,9 prosent av menns lønn.

Slik ble lønnsveksten for toppledere og direktører

Veksten i gjennomsnittslønn (eksklusive opsjons- og naturalytelser) fra november 2020 til november 2021 var 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt og 5,8 prosent i industrien alene, og 4,7 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning.

Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 4,4 prosent i samme periode.

Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2016 til 2021 var 3,3 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og også for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning.

I samme periode økte lønningene i industrien med 3,0 prosent i gjennomsnitt per år for administrerende direktører. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 3,1 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.