Gå til hovedinnhold

Enighet i kommuneoppgjøret – unngikk streik

Enighet i kommuneoppgjøret – unngikk streik
Leder i YS Kommune, Trond Ellefsen. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff

Enighet i kommuneoppgjøret – unngikk streik

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav og fått stoppet arbeidsgivers forsøk på å svekke arbeidstidsbestemmelsene, sier leder i YS kommune og forbundsleder i Delta, Trond Ellefsen. Etter en krevende mekling ble YS Kommune og KS 29. mai enige i lønnsoppgjøret for kommunene. Det blir dermed ingen streik i kommunene.

– Vi har i meklingen fått gjennomslag for en god lønnsvekst. Det er viktig for våre medlemmer. Vi gikk også inn i meklingen med et krav om at kompetanse må lønne seg, og vi har klart å sikre god lønnsvekst for fagarbeidere og ansatte med 3-årig høyskole, sier Ellefsen.

Mer for helg- og kveldsarbeid

I tillegg har YS Kommune fått gjennomslag for økning av tillegg for både helgearbeid og kveldsarbeid. Tillegget for nattarbeid er forlenget til å gjelde for hele nattevakten.

– Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid var et viktig krav for oss. Mange av våre yrkesgrupper er på jobb hele døgnet, noe samfunnet er avhengig av. En økning av tilleggene er viktig for de som tar denne belastningen for fellesskapet. Det kan også stimulere til arbeid på helg og natt, noe som kan bidra til mer heltid, sier Ellefsen.

Ingen endringer i arbeidstidsordningene

KS ønsket å svekke retten til medbestemmelse ved fastsetting av turnus.

– Vi kunne ikke akseptere dette, og det var svært viktig for oss å sette foten ned for slike endringer. Det er lokalt de tillitsvalgte kjenner utfordringene. Vi har lang erfaring med at de lokale partene finner gode løsninger for arbeidstid. Å ha en arbeidstid det er mulig å leve godt med, kommer til å ha stadig større betydning for å rekruttere og beholde ansatte, understreker Trond Ellefsen.

Slik blir de sentrale tilleggene

• Ufaglærte får 21 600 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet.
• Fagarbeiderne får 22 800 kroner i lønnstillegg uavhengig av ansiennitet
• De med treårig høyskole får 22 800 – 25 500 kroner i avhengig av ansiennitet.
• De med fireårig høyskole får 22 800 – 27 000 kroner
• Ledere får 4 prosent lønnsøkning

Dette er YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS Kommune organiserer blant annet disse yrkesgruppene: Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Også Parat har avsluttet hotellstreiken

Også Parat har avsluttet hotellstreiken
Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff

Også Parat har avsluttet hotellstreiken

Etter over seks ukers streik har også Parats medlemmene i hotell- og restaurantbransjen kommet til enighet med NHO Reiseliv. Parat fikk ikke gjennomslag for kravet om et ekstra bransjetillegg.

Parats forhandlingsleder, Lars Petter Larsen sier hotell- og restaurantansatte har for lav lønn. I tillegg har de hatt en svakere lønnsutvikling enn andre over flere år. Parat mener det blir umulig å fortsette kampen for et ekstra lønnsløft alene.

Ekstra bransjetillegg

Hotell- og restaurantansatte har vært i streik siden 19. april. Natt til torsdag ble Fellesforbundet og NHO Reiseliv enige om en skisse som sikret et generelt tillegg og et lavlønnstillegg på til sammen 10,50 kroner mer i time.

Parat valgte i første omgang å streike videre og har forsøkt å forhandle frem et eget bransjetillegg på ytterligere 2 kroner i timen utover dette.

– Vi har ikke klart å få aksept for et slikt tillegg. Parat mener denne bransjen må heves lønnsmessig og at et slikt bransjetillegg kunne vært starten på et langsiktig løft, sier Larsen.

Parat innser imidlertid at det blir umulig å stå alene i en fortsatt streik etter at Fellesforbundet har avsluttet sin streik.

– Vi understreker likevel viktigheten av det opprinnelige kravet, og mener det er helt i tråd med frontfagsmodellen å gi ekstra tillegg i bransjer som over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, slik hotell og restaurantansatte er et eksempel på. Parat har også dette prinsippet nedfelt i vårt tariffpolitiske dokument, sier Larsen.

Svart på hvitt: Landets dårligst lønnede

At hotell- og restaurantansatte har sakket akterut, underbygges kraftig av statistikken. Ifølge NHOs egne lønnstall for 2025 har ansatte på Riksavtalen en gjennomsnittlig timelønn på i underkant av 250 kroner. Det utgjør kun 76,4 prosent av det en gjennomsnittlig industriarbeider tjener.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tegner akkurat det samme dystre bildet. Hotell-, restaurant- og kantinefagene ligger helt på bunnen av listen over landets mer enn 350 yrker. Yrkesgrupper som servitører, kjøkkenassistenter og bartendere rangeres som de absolutt dårligst betalte i hele landet, med en månedslønn som ligger helt nede på rundt 38 000 kroner.

– I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at hotell- og restaurantansatte har hatt svakere lønnsvekst enn industrien samlet i fire år på rad, sier Parats forhandlingsleder.

Lokale forhandlinger fungerer ikke

Under hotellstreiken i 2016 ble det lagt stor vekt på at de ansatte skulle hente ut økonomiske tillegg gjennom lokale forhandlinger ute på den enkelte bedrift. Ti år senere er fasiten nedslående og det finnes knapt eksempler på reelle resultater lokalt. Dette har bidratt til at de økonomiske forskjellene opp mot andre bransjer fortsetter å øke.

Parat mener lokale forhandlinger ikke fungerer i praksis: Hotell- og restaurantbransjen preges av lav organisasjonsgrad og en svært høy andel deltidsstillinger, noe som gjør det vanskelig å presse igjennom lokale krav ute i bedriftene.

– For våre medlemmer handler denne streiken om helt grunnleggende økonomisk trygghet i hverdagen. Systemet med lokale forhandlinger fungerer ikke i denne bransjen og erfaringene viser at det kun er de sentralt fremforhandlede tilleggene som faktisk gir reell lønnsuttelling for de ansatte, sier Larsen.

Berømmer medlemmene

Parats leder, Unn Kristin Olsen berømmer medlemmene som har stått i kampen over så mange uker.

– Det er en stor belastning å streike og det å stå opp mot egen arbeidsgiver, selv for en rettferdig kamp for lønn og forskuttering av sykelønn på linje med majoriteten av norsk arbeidsliv. Jeg er stolt og glad for medlemmenes innsats som har gitt synlige resultater, selv om vi ønsket oss mer, sier Olsen.

Parat varsler at kampen for å tette lønnsgapet og sikre de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen i reiselivet vil fortsette med uforminsket styrke i årene fremover.

YS Kommune varsler opptrapping av mulig streik

YS Kommune varsler opptrapping av mulig streik
Trond Ellefsen, leder av YS Kommune. Foto: Martin Müller
Lønn og tariff

YS Kommune varsler opptrapping av mulig streik

YS Kommune dobler antall medlemmer som tas ut i streik i kommunene, om det ikke blir enighet hos riksmekleren i dagens mekling i lønnsoppgjøret.

Meklingsfristen går ut ved midnatt i kveld, torsdag 28. mai. Fra fredag 29. mai kan det være streik i kommuner over hele landet.

YS Kommune har i dag varslet en dobling av streikeuttaket i ni kommuner fra 3. juni og ytterligere to kommuner er også lagt til listen.

Leder for YS Kommune, Trond Ellefsen understreker alvoret i situasjonen rett før meklingsfristen.

– Vi jobber fremdeles for en løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter med nøkkelen, sier han.

Etter opptrappingen kan følgende kommuner bli rammet av streik fra 3. juni hvis meklingen ikke fører fram:

  • Arendal kommune: 84 medlemmer
  • Asker kommune: 60 medlemmer
  • Bergen kommune: 263
  • Bjørnafjorden kommune: 49 medlemmer
  • Larvik kommune: 51 medlemmer
  • Lillehammer kommune: 50 medlemmer
  • Narvik kommune: 68 medlemmer
  • Trondheim kommune: 118
  • Ålesund kommune: 176 medlemmer
  • Telemark fylkeskommune: 34
  • Troms fylkeskommune: 33
  • Trøndelag fylkeskommune: 34

De to nye kommunene som kan bli rammet av streik fra 3. juni er:

  • Bodø kommune: 34 medlemmer
  • Tønsberg kommune: 51 medlemmer

Av dette er 569 medlemmer tatt ut i streik fra 29. mai og fra 3. juni totalt 1105 medlemmer i 11 kommuner og 3 fylkeskommuner.

YS-forbundet Delta vil etter opptrappingen ta ut 476 medlemmer, Parat 147 og Skolelederforbundet 8 medlemmer.

Betydelig lønnsvekst

YS Kommune krever at fagarbeidere og ansatte med treårig høyskoleutdanning må prioriteres.

– Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole er viktige grupper for å sikre gode velferdstilbud i kommunene nå og framover. At arbeidstida er til å leve med, er også et krav som teller for medlemmene, understreker Ellefsen.

Forhandlingene mellom YS Kommune og KS ble brutt 30. april fordi YS kommune ikke kunne akseptere tilbudet som ble lagt på bordet.

Slik vil streiken merkes

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Ellefsen.

De som er tatt ut i streik jobber med mange ulike oppgaver i kommunene, med en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med service, veiledning, økonomi og kultur. Etter opptrappingen vil også SFO, teknisk drift og skoler bli berørt flere steder.

– Vi ønsker ikke å ramme innbyggerne, men når Deltas yrkesgrupper går ut i streik, er det alltid en risiko for at det vil merkes. De har sentrale oppgaver i kommunene, sier Trond Ellefsen.

Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidsdagens start fredag 29. mai.

Her jobber medlemmene i YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Blant yrkesgruppene er renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, administrativt ansatte, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Her kan det bli streik i staten

Her kan det bli streik i staten
– Vi ønsker ikke å ramme folk flest mer enn absolutt nødvendig, derfor treffer dette streikeuttaket først og fremst arbeidsgiver, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.
Foto: Vetle Daler
Lønn og tariff

Her kan det bli streik i staten

YS Stat varslet fredag hvem som kan bli rammet hvis meklingen i statsoppgjøret ikke fører fram.

Etter pinsehelgen står meklingsinnspurten i lønnsoppgjøret i staten for døra, og fredag 22. mai sendte YS Stat sitt varsel til staten om hvem som vil bli tatt ut i første fase av en eventuell streik.

Det dreier seg om 344 medlemmer i virksomheter som departementer, direktorater og Oslo Met.

– Vi ønsker ikke å ramme folk flest mer enn absolutt nødvendig, derfor treffer dette streikeuttaket først og fremst arbeidsgiver, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Under forhandlingene tidligere i vår kom partene ikke helt i mål når det gjelder lønnstillegg og fordelingen av dette. Man ble heller ikke enige om likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Dette blir sentrale punkter i meklingsinnspurten neste uke.

– YS Stat håper som en ansvarlig part at vi kommer fram til en forhandlingsløsning som alle parter kan leve med, sier Jahren.

Partene har frist til midnatt torsdag 28. mai for å bli enige hos Riksmekleren. Kommer partene ikke til enighet her, blir det streik i staten.

I første omgang vil YS Stat i så fall ta ut medlemmer i følgende virksomheter:

  • DIO (Departementenes digitaliseringsorganisasjon)
  • Oslo Met DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring)
  • Riksrevisjonen
  • Nav (Arbeids- og velferdsdirektoratet)
  • Skatteetaten Oslo

Signerte samarbeidserklæring om krisehåndtering

Signerte samarbeidserklæring om krisehåndtering
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud signerer samarbeidserklæringen for bedre krisehåndtering. Foto:Simen Gald/AID
Samfunnsansvar

Signerte samarbeidserklæring om krisehåndtering

Regjeringen og hovedorganisasjonene har for første gang signert en erklæring om raskere og tettere samarbeid når Norge rammes av nasjonale kriser. Målet er å sikre befolkningen et mer samordnet og velfungerende samfunn når krisen treffer, i følge regjeringen.

– Skal vi ivareta Norges sikkerhet, må hele samfunnet på banen. Offentlige myndigheter, arbeidslivets parter, frivilligheten og næringslivet. Arbeidsfolk er beredskapens førstelinje, og partene vet hvor skoen trykker og hvilke tiltak som faktisk virker. Vi må ha folk på jobb, og på rett plass, for at kritiske samfunnsfunksjoner skal fungere, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen og hovedorganisasjonene er enige om at Norge trenger tydeligere og mer forutsigbare rammer for trepartssamarbeidet ved nasjonale kriser, som sikkerhetspolitiske kriser og krig, naturkatastrofer, helsekriser og økonomisk sjokk.

Samarbeidserklæringen sikrer at partene har en fast plass rundt bordet når kriser oppstår, og at dialogen er etablert lenge før en situasjon blir alvorlig. Det gir et sterkere grunnlag for tillit, samarbeid og felles situasjonsforståelse.

– Erklæringen handler i bunn og grunn om tryggheten til folk flest. Når myndigheter og arbeidslivets parter samarbeider tettere, fungerer samfunnet bedre i en krise. Målet er at kritiske tjenester holdes i gang og at konsekvensene for befolkningen blir mindre, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

I Totalforsvarsåret 2026 tydeliggjør regjeringen at alle sektorer og myndigheter har et ansvar for å involvere arbeidslivets parter i beredskapsarbeidet. Partene kjenner virksomhetene og arbeidslivet fra innsiden, og er avgjørende for at Norge skal lykkes med helhetlig, koordinert og forankret krisehåndtering, heter det i pressemeldingen fra regjeringen.

Samarbeidserklæringen forplikter regjeringen og partene til å løfte beredskap jevnlig i de faste møtearenaene som allerede finnes, slik at trepartsdialogen fungerer når en nasjonal krise oppstår. Disse møteplassene brukes til å drøfte risiko, behov og utfordringer i normal beredskap, og kan raskt fungere som arenaer for koordinering og informasjonsdeling når situasjonen krever det.

Målet med erklæringen er å sikre god dialog og samordning mellom regjeringen og arbeidslivets parter for å:

  • Styrke samfunnets motstandskraft og opprettholde tillit.
  • Sikre rask mobilisering av arbeidskraft og kompetanse.
  • Bidra til koordinert kommunikasjon og krisehåndtering på tvers av sektorer.

YS Kommune varsler streik i ni kommuner og tre fylkeskommuner

Lønn og tariff

YS Kommune varsler streik i ni kommuner og tre fylkeskommuner

YS Kommune tar ut 569 medlemmer i 9 kommuner og 3 fylker i streik hvis det ikke blir enighet hos riksmekleren i årets lønnsoppgjør.

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter med nøkkelen her, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune og forbundsleder i Delta.

Fra fredag 29. mai kan det være streik i kommuner over hele landet. YS Kommune har i dag varslet hvilke kommuner og fylkeskommuner som kan bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram:

  • Arendal kommune: 53 medlemmer
  • Asker kommune: 30 medlemmer
  • Bergen kommune: 142
  • Bjørnafjorden kommune: 49 medlemmer
  • Larvik kommune: 28 medlemmer
  • Lillehammer kommune: 25 medlemmer
  • Narvik kommune: 40 medlemmer
  • Trondheim kommune: 53
  • Ålesund kommune: 84 medlemmer
  • Telemark fylkeskommune: 23
  • Troms fylkeskommune: 22
  • Trøndelag fylkeskommune: 20

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her. Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

YS-forbundene Delta vil i første omgang ta ut 474 medlemmer, Parat 91 og Skolelederforbundet 4 medlemmer.

Betydelig lønnsvekst

Forhandlingene mellom YS Kommune og KS ble brutt 30. april fordi YS kommune ikke kunne akseptere tilbudet som KS la på bordet.

YS Kommune krever at fagarbeidere og ansatte med treårig utdanning må prioriteres.

– Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole er viktige grupper for å sikre gode velferdstilbud i kommunene nå og framover. At arbeidstida er til å leve med, er også et krav som teller for medlemmene, understreker Ellefsen.

Dette er kravene fra YS Kommune

  • Betydelig lønnsvekst for våre medlemmer
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Slik vil streiken merkes

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Ellefsen.

De som i første omgang er tatt ut i streik jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, med en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med service, veiledning, økonomi og kultur. Enkelte steder vil også SFO, teknisk drift og skoler bli berørt.

– Det er ikke et mål for oss å ramme innbyggerne, men når våre yrkesgrupper, som er helt sentrale i levering av kommunale tjenester går ut i streik, er det er alltid en risiko for at det vil merkes, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

Meklingsfristen er torsdag 28. mai. Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidsdagens start fredag 29. mai.

Her jobber medlemmene i YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Blant yrkesgruppene er renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, administrativt ansatte, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

FN-domstol sikrer streikeretten

FN-domstol sikrer streikeretten
– For Norge vil ikke avgjørelsen ha noen større betydning, ettersom streikeretten er regulert i norsk lov- og regelverk. Men for mange millioner mennesker i verden, som ikke har nasjonal lovgivning, er ILOs konvensjonen svært viktig, forklarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, her i samtale med streikende YS-medlemmer utenfor Grand Hotell i Oslo. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Internasjonalt

FN-domstol sikrer streikeretten

– En viktig seier for streikeretten internasjonalt, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, etter at ICJ slo fast at streikeretten er en del av ILOs konvensjoner

Den internasjonale domstolen (International Court of Justice) har avgjort at streikeretten er en del av ILOs konvensjoner.

Dermed har arbeidstakernes organisasjoner vunnet en stor seier etter årelang strid med arbeidsgiversiden.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er svært fornøyd med avgjørelsen. Han ber myndigheter og arbeidsgivere følge opp og respektere domstolens avgjørelse.

– For Norge vil ikke avgjørelsen ha noen større betydning ettersom streikeretten er regulert i norsk lov- og regelverk. Men for mange millioner mennesker i verden, som ikke har nasjonal lovgivning, er ILOs konvensjon svært viktig, sier han.

– YS ønsker domstolens avgjørelse velkommen. Dette har vært et meningsløst angrep på en av de mest fundamentale rettighetene i arbeidslivet, nemlig retten til å gå til streik. Domstolen slår fast at dette er en universell rettighet for alle arbeidstakere, og det er en stor seier for den internasjonale arbeidstakerbevegelsen, sier YS-lederen.

Bakgrunnen for saken er at arbeidstakersiden alltid har ment streikeretten er en rettighet beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 fra 1948 selv om streik ikke omtales eksplisitt i konvensjonsteksten.

Fra 1989 begynte arbeidsgiversiden i ILO å sette spørsmålstegn ved dette. Det er siden gjort flere forsøk på å finne en løsning, uten hell. Til slutt fikk arbeidstakerne nok og presset gjennom at den Internasjonale Domstolen i Haag, FNs viktigste rettslige organ, skulle avgjøre saken. I dag avga domstolen (ICJ) en rådgivende uttalelse om streikeretten som slår fast at streikeretten er en rettighet.

– YS har sammen med kollegaer fra hele verden slåss hardt for å få det resultatet som i dag kom fra domstolen. Nå er saken endelig avgjort, arbeidstakere har rett til å streike og denne streikeretten er beskyttet av ILOs konvensjon, sier Skjæggerud.

Varsler streik i Oslo kommune

Varsler streik i Oslo kommune
– Våre medlemmer forventer et oppgjør som gir reell økonomisk bedring for alle, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv M. Bjelland
Lønn og tariff

Varsler streik i Oslo kommune

Fredag 29. mai kan det bli streik i Oslo kommune. YS Kommune Oslo har varslet hvilke arbeidssteder som kan bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram.

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her. Våre medlemmer forventer et oppgjør som gir reell økonomisk bedring for alle, sier Mona Bjørnstad, forhandlingsleder for YS Kommune Oslo.

– Vi trenger et reelt tilbud fra arbeidsgiver. Lønn og gode arbeidsforhold er svært viktig for å beholde og rekruttere dyktige ansatte, og det betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sier Bjørnstad.

Her vil streiken merkes

YS Kommune Oslo tar ut 69 medlemmer i streik, hvis partene ikke klarer å bli enige innen fristen 28. mai klokken 24.00.

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene, og vil først og fremst ramme arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Bjørnstad.

De som skal streike jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, men det er en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med serviceoppgaver, teknisk drift, økonomi og administrative stillinger som rådgivere eller ledere.

– Målet med streiken er å ramme arbeidsgiver og ikke innbyggerne, men det er alltid en risiko for at innbyggerne kan bli berørt av en streik, sier Bjørnstad.

Her tar vi ut medlemmer

Kommunerevisjonen: 1 medlem
Bystyrets sekretariat: 5 medlemmer
Byrådslederens kontor: 2 medlemmer
Oslobygg KF: 10 medlemmer
Utdanningsetaten: 23 medlemmer
Digitaliseringsetaten: 2 medlemmer
Økonomi- og forvaltningsetaten: 3 medlemmer
Helseetaten: 1 medlem
Sykehjemsetaten: 1 medlem
Bydel Ullern: 1 medlem
Bymiljøetaten: 20 medlemmer
(Til sammen 69 medlemmer i fase 1)

Delta vil i første omgang ta ut 40 medlemmer, Parat 20 medlemmer og Skolelederforbundet 9 medlemmer.

Dette er kravene

YS-Kommune Oslo har blant annet disse kravene i årets oppgjør:

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene
  • Sikre utviklingsmuligheter og lønnsmessig uttelling ved kompetanseheving og utdanning
  • Bedre arbeidstidsordninger og rettigheter i ulike livssituasjoner
  • Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

I år er det hovedoppgjør, og det forhandles om både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen. YS Kommune Oslo består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS-K Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte
Trond Ellefsen, leder for YS Spekter og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Malin Lindstrøm/Delta
Lønn og tariff

Enighet i sentrale lønnsforhandlinger for sykehusansatte

– Resultatet i sykehusoppgjøret sikrer alle YS-medlemmer et generelt lønnstillegg, før det skal gjennomføres lokale forhandlinger i hvert enkelt sykehus. Vi har også fått gjennomslag for å styrke tariffavtalens bestemmelser om kompetanseutvikling, sier forhandlingsleder Trond Ellefsen.

De sentrale lønnsforhandlingene for medlemmer i sykehus ble gjennomført tirsdag 12. mai.

– Medlemmene i YS-forbundene bidrar med viktig kompetanse både i pasientbehandling og sykehusdriften. Det skal vises på lønnsslippen. Jeg er spesielt glad for at vi har fått gjennomslag for vårt krav om økte tillegg for fagarbeidere med fagskoleutdanning, sier Ellefsen.

Resultatet i lokale forhandlinger blir avgjørende

– Jeg er tilfreds med resultatet i de sentrale forhandlingene, men resultatet i de kommende lokale forhandlingene blir avgjørende for om vi kan si oss fornøyde med oppgjøret totalt sett, understreker Ellefsen.

– Våre tillitsvalgte har et viktig arbeid foran seg med å sikre Deltas grupper ytterligere lønnstillegg og gode arbeidsvilkår i de lokale forhandlingene, sier Ellefsen.

Ubekvemstillegg, heltid, kompetanse og arbeidssko

Økte ubekvemstillegg, tiltak for heltid, kompetanseutvikling og arbeidssko har også vært temaer i forhandlingene.

– Jeg er glad for at vi er kommet enda et stykke på vei i årets forhandlinger. Delta mener at kompetanseutvikling skal gi forutsigbare lønnstillegg, at ubekvemstillegg skal kompensere for ulempene det medfører, og arbeidssko for ansatte i sykehus burde være en selvfølge. Nå fortsetter vi arbeidet i partssammensatte utvalg og dialog med Spekter i tariffperioden, sier Ellefsen.

Resultatet i A2-forhandlingene 12. mai

  • Det skal gjennomføres lokale forhandlinger med frist 12. juni.
  • Generelle tillegg:
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 1 gis et generelt tillegg på kr. 18.000.
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 2–3 gis et generelt tillegg på kr. 19.000.
    Arbeidstakere i stillingsgruppe 4 og 5 gis et generelt tillegg på 3,4%. Jordmødre gis et ytterligere generelt et tillegg på kr. 2 000,-.
    Arbeidstakere som ikke er innplassert i en stillingsgruppe gis et generelt tillegg på 3,4 %.
  • Tillegg for fagarbeidere har gjennomført fagskoleutdanning øker:
    fra kr. 20 000 til kr. 25 000 for 60 fagskole- eller studiepoeng
    fra kr. 10 000 til kr. 12 500 for 30 fagskole- eller studiepoeng.

For flere detaljer om resultatet, se: https://www.delta.no/lonn-og-avtaler/spekter/omrade-10/2026-2028/enighet-i-sentrale-lonnsforhandlinger-for-sykehusansatte

A2-forhandlingene for sykehusansatte i Spekter-området

Forhandlingene for Deltas medlemmer i sykehus omfatter A2-overenskomsten mellom YS-forbundene og Arbeidsgiverforeningen Spekter. A2-overenskomsten regulerer lønns- og arbeidsforhold for medlemmer i YS-forbundene Delta og Parat i overenskomstområdene Spekter område 10 Helseforetak med sykehusdrift og Spekter område 13 Sykehus med driftsavtale.

Partene avtaler i de årlige forhandlingene om det også skal gjennomføres lokale forhandlinger, såkalte B-forhandlinger, i helseforetak og sykehus. Forhandlingene avsluttes med sentrale forhandlinger.

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning
– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet

Revidert statsbudsjett: YS ber Stortinget sikre sosial utjevning

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det trengs kraftigere tiltak enn det regjeringen legger opp for å sikre folk bedre kjøpekraft, mener YS.

Krigen i Midtøsten har satt verden i nok en unntakstilstand og mange er bekymret for egen økonomi. Det har vært en kraftig vekst i energiprisene. Det blir dyrere å produsere og transportere varer både innen- og utenlands. Og vi må forberede oss på enda kraftigere prisvekst og høyere boliglånsrente.

Responsen fra Stortinget har vært kutt i drivstoffavgiftene. I tillegg har strømprisene vært høye i vinter. Regjeringen foreslår derfor å doble bevilgningen til Norgespris på strøm.

– Både Norgespris og lettelser i drivstoffavgifter gir folk mer penger å rutte med, men regjeringens forslag til revidert statsbudsjett mangler utjevnende tiltak. Vi forventer at budsjettforhandlingene i Stortinget sørger for at det kommer tiltak som gjør at de med lave og middels inntekter klarer seg gjennom dyrtiden, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han understreker at det er positivt at regjeringen prioriterer å tilbakeføre penger til befolkningen i en dyrtid. Tiltakene er imidlertid lite målrettet for de som har dårligst råd og som vil streve mest med økte pris på nødvendige varer.

Krever tiltak for bedre kommuneøkonomi

Regjeringen foreslår en økning i frie inntekter til kommunene fra neste år, men legger ikke opp til ekstra midler til kommunene i 2026.

– Det er bra at kommunene har fått litt bedre økonomi, men det kommer med en pris. Mange har kuttet mye i egne tjenester. Vår bekymring er at ansatte innen helse, omsorg og oppvekst må løpe fortere. Særlig i skoler og barnehager er det for få på jobb for å ta vare på barna våre. Det er ikke bærekraftig over tid, sier YS-lederen.

Digital kompetanse er en betingelse for omstilling, mener fem fagofreningsledere i Norden. Foto: Istock
Foto: Istock

YS etterlyser strategi for byggenæringen

Situasjonen i byggenæringen har vært utfordrende i flere år.  Renteutviklingen fremover vil stramme ytterligere til, noe som går ut over både de som jobber i næringen, og alle som sliter i boligmarkedet.

– Regjeringen bevilger småpenger for å forenkle byggereglene, men uten sterke og raske nok effekter til en næring som har slitt i flere år. Det rammer til syvende og sist de som ikke får pengene til å strekke til hverken i leie- eller eiemarkedet, påpeker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han etterlyser en mer offensiv strategi fra regjeringen, med økte samlede lånerammer til Husbanken og bygging av flere studentboliger.

Et nøytralt budsjettforslag

Regjeringen legger til grunn at budsjettrevideringene har en nøytral effekt på norsk økonomi. Både Norgespris og Folketrygden blir dyrere enn antatt, men kostnadene dekkes inn blant annet av økte skatte- og avgiftsinntekter og samlet oljepengebruk er relativt upåvirket.

– Det er positivt, men nok også en dyd av nødvendighet at regjeringen viser måtehold nå, kommenterer YS-lederen.

– Forhandlingene i Stortinget kommer til å bli tøffe, og samlet pengebruk kan komme til å øke mye om alle skal få sine hjertesaker gjennom. Vi i YS-er opptatt av Stortinget prioriterer tiltak som er målrettet mot de med lave og middels inntekter. Det er de som sliter i dyrtiden, mener Skjæggerud.

– Kriminalomsorgen og Tolletaten er viktige for samfunnssikkerheten og beredskapen. Foto: Norsk Tollerforbund

Sivil beredskap: Positive forslag, men mer gjenstår

Regjeringen kommer med noen tiltak for å styrke den sivile beredskapen. Blant annet økes bevilgningene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Redningshelikoptertjenesten, samt at politi og påtalemyndighet får noe økte bevilgninger til innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler.

– Det er positivt at regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og totalforsvar i revidert nasjonalbudsjett. Et fungerende nødnett, velfungerende redningshelikoptre og et sterkt politi er avgjørende for befolkningens trygghet, for arbeidslivet og for hele samfunnet. Likevel bør innsatsen forsterkes ytterligere ved å øke ressursene til øvelser, utstyr og bedre samarbeid på tvers av sektorer, sier Skjæggerud.

YS merker seg også at vårt krav om bedre drivstoffberedskap følges opp. Regjeringen foreslår at det settes av fire millioner kroner til å utrede beredskapen for drivstofflagre.

– Dette er et viktig forslag, som vi har jobbet for. YS har vært sterkt kritisk til at Norge ikke har beredskap for drivstoff i mer enn 20 dager, mens land som Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk. Mangelen på beredskapslager for drivstoff er en varslet krise. Nå forventer vi at det blir en endring, understreker Skjæggerud.

Unio, YS, Arbeidsgiverforeningen Spekter og partiet Rødt inviterte til felles seminar på Stortinget for å diskutere behovet for ny makturedning. F.v.: Unios leder Steffen Handal, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Odd Erik Stende, direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Epsteinsaken et symptom, nå trenger vi en ny maktutredning

Regjeringen bevilger 22 millioner kroner til en kommisjon som skal granske Epsteinsaken. Det er et viktig for å få klarhet i et konkret tilfelle av mulig skjult makt og manglende innsyn, mener YS.

– Enkeltsaker som dette er bare symptomer. Den egentlige diagnosen på hvordan makt utøves i Norge i 2026 – gjennom teknogiganter, digital desinformasjon, økonomisk innflytelse og et endret medielandskap – krever en bred og helhetlig gjennomgang, mener YS-lederen.

– Derfor trenger vi ikke bare en gransking av enkelttilfeller. Vi må ha en særnorsk makt- og demokratiutredning for å kartlegge hvem som egentlig har makten, hvordan den utøves og hvem som står utenfor, sier han.