Gå til hovedinnhold

Helsepersonellplan 2040: – En god start på en stor oppgave

YS' nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: YS
YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet

Helsepersonellplan 2040: – En god start på en stor oppgave

Helseminister Jan Christian Vestre har lagt frem regjeringens “Helsepersonellplan 2040”. Planen stadfester at Norge vil mangle 42 000 helsepersonell i 2040 og lanserer over 150 tiltak for å tette gapet.

Netsleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, er positiv til mange av forslagene. Hun er særlig glad for at Vestre tydelig erkjente at vi ikke kan “utdanne oss ut av” helsepersonellkrisa.

– Å øke rekrutteringen til jobber som “alle vet” er krevende, preget av deltid, med dårlige utviklingsmuligheter, er som å fylle mer vann i en bøtte med hull i. Jeg er glad for at helseministeren nå legger hovedfokuset på de som allerede jobber i tjenestene. Her er det arbeidsforhold, oppgavedeling og kompetanse som må spille hovedrollen. Da vil tiltakene for å øke rekrutteringen også fungere bedre, sier Thorkildsen

Hun understreker at YS vil sette seg godt inn i alle forslagene, og videre bidra aktivt til oppfølgingen gjennom partssamarbeidet.

– Her er det mange store, hårete mål. Vi i arbeidslivets parter har beina godt plantet på bakken, og står klare til å bidra til at tiltakene settes ut i livet på en måte som fungerer med virkeligheten ute i virksomhetene, mener Thorkildsen.

Satser mer på kompetanse og oppgavedeling

I dag bruker mange helsepersonell mye arbeidstid på oppgaver som ikke krever deres kompetansenivå. Regjeringens estimater peker på sykepleiere og helsefagarbeidere som gruppene der potensialet for frigjøring av tid er aller størst.

– Vi må ha rett folk på rett sted. Vi er positive til at man nå vil se mer systematisk og overordnet på hvordan oppgavene fordeles. Så er det viktig at vi i partene som kjenner terrenget best er med hele veien, slik at vi ikke skaper nye barrierer i prosessen, sier YS’ nestleder.

Hun er også positiv til at man vil satse mer på kompetansetilbudene på VGS og fagbrev-nivå, og utvikle nye spesialiseringer på fagskolenivå.

– Dette er ansatte som ofte får lite tilbud om kompetanseutvikling og påfyll. Hvis man lykkes med å bygge ut tilbudet til dem vil vi gjøre jobbene mer attraktive å stå i over tid, sier hun.

– Arbeidstid er partenes ansvar

Statsråd Vestre peker på at andelen som jobber deltid i helse- og omsorgssektoren utgjør det aller største ubrukte potensialet for arbeidskraft innen helse og omsorg.

Regjeringens beregninger anslår at halve bemanningsunderskuddet kan tas inn ved at alle som jobber deltid får økt sin stilling med i snitt ti prosent. Samtidig fremmes det en rekke forslag som åpner for å endre arbeidstidsordningene.

– Her må vi minne om at belastningen i mange av turnusordningene i seg selv er en årsak til at mange velger å jobbe deltid. Jeg skjønner at ministeren er ivrig etter å løse denne floken, men arbeidstidsordningene er partenes ansvar. Det forutsetter jeg at det fortsetter å være, sier Thorkildsen.

Hun minner om at effektivisering ikke kommer gjennom å få helsepersonell til å løpe enda fortere eller jobbe flere helger.

– Mange løper alt til de stuper, og så står vi igjen med mindre ressurser og kompetanse. Vi blir mer effektive når vi bruker de ressursene vi har bedre, slik at vi bevarer og utvikler dem. Da kan flere få lyst til å være i disse viktige yrkene, påpeker hun.

Helsepersonellplan 2040: YS gir full støtte til innleieforbud

Helsepersonellplan 2040: YS gir full støtte til innleieforbud
– Bemanningsbyråer skaper ikke mer eller mindre arbeidskraft, bare en mellommann, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet

Helsepersonellplan 2040: YS gir full støtte til innleieforbud

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er strålende fornøyd med at regjeringen nå signaliserer at de vil fjerne unntaket for innleieforbudet for helsevesenet.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er strålende fornøyd med at regjeringen nå signaliserer at de vil fjerne unntaket for innleieforbudet for helsevesenet.

Da innleieforbudet trådde i kraft i 2023, ble det gitt et delvis unntak for helse- og omsorgstjenestene.

I Helsepersonellplan 2040, som ble lagt fram fredag 12. juni, varsler regjeringen at de vil utrede å avvikle unntaket.

– Bemanningsbyråer skaper ikke mer eller mindre arbeidskraft, bare en mellommann. YS støtter fullt ut at det skal brukes mindre innleie i helsevesenet. Det gir flere faste, hele stillinger for ansatte i kommunene og sykehusene, sier han.

Da det ble gjort unntak fra innleiereglene for helse- og omsorgstjenester i 2023, fikk staten kritikk for å ikke stille de samme kravene til sine egne helsetjenester som til andre.

– Prinsipielt er det bra og viktig at staten og kommunene stiller de samme kravene til seg selv som arbeidsgiver som man stiller til andre arbeidsgivere, sier YS-lederen.

YS-lederen viser til at Fafo har estimert kostnadene ved innleie fra vikarbyrå i kommunene til å være 2,5 ganger så høye som kostnadene ved å bruke egne ansatte til å gjøre den samme jobben.

– Innleie i helsetjenestene er et godt eksempel på offentlig sløsing. Å bruke egne ansatte er billigere, gir mer kompetanseutvikling og det er ikke minst veldig bra for de ansatte. Innleie er en unødvendig kostnad i en allerede presset kommune- og sykehusøkonomi. Vi har rett og slett ikke råd til å sløse med penger og menneskelige ressurser på denne måten, sier han.

– Det aller viktigste er at det er nok fagfolk på jobb til enhver tid. Helsevesenet må gjøre denne omstillingen fra innleie til bruk av egne ansatte, men det må skje på en trygg og forsvarlig måte, sier Skjæggerud.