Gå til hovedinnhold

Helsepersonellplan 2040: – En god start på en stor oppgave

YS' nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: YS
YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Arbeidslivet

Helsepersonellplan 2040: – En god start på en stor oppgave

Helseminister Jan Christian Vestre har lagt frem regjeringens “Helsepersonellplan 2040”. Planen stadfester at Norge vil mangle 42 000 helsepersonell i 2040 og lanserer over 150 tiltak for å tette gapet.

Netsleder i YS, Lizzie Ruud Thorkildsen, er positiv til mange av forslagene. Hun er særlig glad for at Vestre tydelig erkjente at vi ikke kan “utdanne oss ut av” helsepersonellkrisa.

– Å øke rekrutteringen til jobber som “alle vet” er krevende, preget av deltid, med dårlige utviklingsmuligheter, er som å fylle mer vann i en bøtte med hull i. Jeg er glad for at helseministeren nå legger hovedfokuset på de som allerede jobber i tjenestene. Her er det arbeidsforhold, oppgavedeling og kompetanse som må spille hovedrollen. Da vil tiltakene for å øke rekrutteringen også fungere bedre, sier Thorkildsen

Hun understreker at YS vil sette seg godt inn i alle forslagene, og videre bidra aktivt til oppfølgingen gjennom partssamarbeidet.

– Her er det mange store, hårete mål. Vi i arbeidslivets parter har beina godt plantet på bakken, og står klare til å bidra til at tiltakene settes ut i livet på en måte som fungerer med virkeligheten ute i virksomhetene, mener Thorkildsen.

Satser mer på kompetanse og oppgavedeling

I dag bruker mange helsepersonell mye arbeidstid på oppgaver som ikke krever deres kompetansenivå. Regjeringens estimater peker på sykepleiere og helsefagarbeidere som gruppene der potensialet for frigjøring av tid er aller størst.

– Vi må ha rett folk på rett sted. Vi er positive til at man nå vil se mer systematisk og overordnet på hvordan oppgavene fordeles. Så er det viktig at vi i partene som kjenner terrenget best er med hele veien, slik at vi ikke skaper nye barrierer i prosessen, sier YS’ nestleder.

Hun er også positiv til at man vil satse mer på kompetansetilbudene på VGS og fagbrev-nivå, og utvikle nye spesialiseringer på fagskolenivå.

– Dette er ansatte som ofte får lite tilbud om kompetanseutvikling og påfyll. Hvis man lykkes med å bygge ut tilbudet til dem vil vi gjøre jobbene mer attraktive å stå i over tid, sier hun.

– Arbeidstid er partenes ansvar

Statsråd Vestre peker på at andelen som jobber deltid i helse- og omsorgssektoren utgjør det aller største ubrukte potensialet for arbeidskraft innen helse og omsorg.

Regjeringens beregninger anslår at halve bemanningsunderskuddet kan tas inn ved at alle som jobber deltid får økt sin stilling med i snitt ti prosent. Samtidig fremmes det en rekke forslag som åpner for å endre arbeidstidsordningene.

– Her må vi minne om at belastningen i mange av turnusordningene i seg selv er en årsak til at mange velger å jobbe deltid. Jeg skjønner at ministeren er ivrig etter å løse denne floken, men arbeidstidsordningene er partenes ansvar. Det forutsetter jeg at det fortsetter å være, sier Thorkildsen.

Hun minner om at effektivisering ikke kommer gjennom å få helsepersonell til å løpe enda fortere eller jobbe flere helger.

– Mange løper alt til de stuper, og så står vi igjen med mindre ressurser og kompetanse. Vi blir mer effektive når vi bruker de ressursene vi har bedre, slik at vi bevarer og utvikler dem. Da kan flere få lyst til å være i disse viktige yrkene, påpeker hun.

– Bruk partssamarbeidet

Arbeidslivet

– Bruk partssamarbeidet

– Utdanningen innen helse- og sosialfag må legges ut i distriktene, nærmere der vi bor, sa YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen i en ordveksling med Gunnar Bovim, leder av Helsepersonellkommisjonen.

– Bruk partssamarbeidet
F.v.: Gunnar Bovim, leder av Helsepersonellkommisjonen, YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og Trond Ellefsen, leder av YS Spekter og YS Kommune. Fot: Liv Hilde Hansen

Konklusjonene fra Helsepersonellkommisjonen ble ivrig diskutert da tillitsvalgte fra YS Kommune og YS Spekter var samlet til felles seminar denne uken. 

– De ansatte løper for fort, jobber for mye og er for få. “Send folk og penger, så løser dette seg.” Slik lød rundt 200 innspill vi fikk inn i løpet av bare femten minutter da vi åpnet nettsiden vår, fortalte Gunnar Bovim.
Bovim er utdannet lege og har vært rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I begynnelsen av februar la han frem rapporten fra Helsepersonellkommisjonen sammen med blant annet Lizzie Ruud Thorkildsen, som har vært medlem av utvalget og dermed sittet tett på diskusjonene.

– Jeg var både kry og lettet da vi la frem rapporten. Det har vært et omfattende arbeid, sa Ruud Thorkildsen.

– Tiltakene må gi bedre kvalitet på tjenestene

– Vi er alle bærere av yrkesstolthet, og for meg er det viktig å synliggjøre fagarbeideren. Det handler ikke om at vi ikke trenger sykepleiere og leger, men at vi må dele på oppgavene på en annen måte enn i dag. Og tiltakene må gi bedre kvalitet – ikke bare settes inn fordi vi har for få hender, kommenterte YS’ nestleder.  

Hvordan møter man argumentet om at man ikke har de nødvendige godkjenningene for å kunne ta på seg nye og andre oppgaver?   

– Det er vanskelig å unngå profesjonskampen. Da må lederen ha autoritet nok til å ta i bruk realkompetansen, svarte Bovim. 

– Ellers er begrepet “kvalitet” vanskelig. For den som er frisk kan det være viktig å ha sykehuset nær der man bor, mens den som er syk nok synes best mulig behandling er viktig. Jeg er enig i at vi trenger bedre kvalitet, men vi trenger også flere folk, sa Bovim. 

– Hvis kvalitet er ensbetydende med at du er lege, eller sykepleier alene er jeg ikke enig med deg, men hvis kvalitet er å bruke de ulike, autoriserte yrkesgruppene ut i fra kompetanse og forsvarlighet, er vi helt enige, repliserte Ruud Thorkildsen.

Vil diskutere utfordringene i helsevesenet med innestemme

I rapporten fra Helsekommisjonen vises det til at det er avdekket overdiagnostikk og overbehandling i en så stor skala at det truer både helsetjenestenes bærekraft og pasientens helse.

Bovim var opptatt av at man må redusere overbehandling, la være å gjøre unødvendige behandlinger.

– Knappheten er på helsepersonell, ikke penger, forklarte han.

– Og så må vi ha en felles forståelse av det store utfordringsbildet. Vi må snakke med innestemme. Dette er ikke håpløst hvis vi ikke kaster bort tiden på profesjonskamp, sa han.

– De er de som har skoene på som må finne ut av hvordan dette skal løses lokalt. Enhver avdeling må se på hvilke oppgaver som skal løses, hvilken kompetanse som trengs og hvem som innehar denne kompetansen. Bruk partssamarbeidet lokalt, oppfordret YS’ nestleder.

– Profesjonskamp kan ikke stå i veien for god omsorg

Arbeidslivet

– Profesjonskamp kan ikke stå i veien for god omsorg

– Vi må legge den utdaterte profesjonstankegangen bak oss, satse på oppgavedeling og se på hvordan vi kan jobbe tverrfaglig  til det beste for brukerne. Det haster, det er tid for handling nå, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS og medlem av Helsepersonellkommisjonen.

– Profesjonskamp kan ikke stå i veien for god omsorg
– – Dessverre stopper Fagskolemeldingen der den begynner å bli spennende, mener Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Torsdag formiddag la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport, med forslag til hvordan vi kan møte utfordringene i helse- og omsorgssektoren. 

– To til tre yrkesgrupper kan ikke løse problemene alene. Vi trenger dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, men de kan ikke løse utfordringene alene, påpeker Ruud Thorkildsen. 

Vil ha på plass tverrfaglige team rundt brukerne

Oppgavene i helse- og omsorgssektoren må utføres av tverrfaglige team rundt brukeren, mener YS’ nestleder og viser til at vi har et trettitalls autoriserte yrkesgrupper som alle kan bidra på ulike måter; feks. audiografer, aktivitører, apotekteknikere, helsesekretærer, ernærings- og institusjonskokker, kokker, miljøterapeuter, renholdere og vernepleiere. 

– Vi er på overtid. Nå haster det. Hvilke oppgaver skal løses? Hvilken kompetanse trenger vi? Og hvem har denne kompetansen? Behovet er størst i kommunene og her må det handles. Nytenkning og løsninger med oppgavedeling mellom yrkesgrupper er det første som må på plass, mener YS’ nestleder.

Også Tonje Tysland, plasstillitsvalgt for YS-forbundet Delta ved Villa Enerhaugen i Oslo, er opptatt av tverrfaglig samarbeid. Foto: Liv Hilde Hansen

Mener samarbeid fører til mer god omsorg

– Det er viktig med tverrfaglig samarbeid. Sammen gir vi god omsorg og livsglede i hverdagen for pasienter, beboere og brukere, mener Tonje Tysland, plasstillitsvalgt for YS-forbundet Delta ved Villa Enerhaugen i Oslo.

Tysland har fagbrev som aktivitør, en yrkesgruppe som legger til rette for personer med fysisk eller psykisk nedsettelse. 

– Vi jobber med å holde restfunksjonene ved like og fokuserer på mestringsfølelse og livsglede, forteller hun og er opptatt av at de ulike profesjonene må utføre de kjerneoppgavene de er utdannet til:

– Da får alle yrkesprofesjonene nok tid til å gjøre de oppgavene de er spesialister på. Det er viktig at vi har rett person på rett plass, slik at rett kompetanse blir brukt der den trengs, sier hun.