Etter krevende mekling på overtid ble YS Kommune Oslo og Oslo kommune enige i årets lønnsoppgjør. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 5,2 prosent og ligger på nivå med frontfaget og kommunene for øvrig.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav. Medlemmene er sikret reallønnsvekst slik at den enkelte får mer i lommeboken, og lørdags- og søndagstilleggene er økt. Dette vil være et viktig bidrag for mer heltid i Oslo kommune, opplyser Bjørnstad.

Resultatet i korte trekk

• Alle er sikret et generelt tillegg på minst 20 000 kroner.
• Det er satt av penger til lokale forhandlinger, og mange vil få ytterligere tillegg.
• Laveste sats for ubekvemstillegg heves fra 55 til minimum 70 kroner, og øverste sats heves fra 125 til 130 kroner.
• Partene er enige om å jobbe videre med heltid og heltidskultur.

– Økningen av satsene på ubekvemstillegg var et viktig krav for oss. Vi er glade for at Oslo kommune til slutt kom oss i møte. Dette er en viktig anerkjennelse av belastningen med å jobbe turnus, sier Bjørnstad.

Fakta om YS Kommune Oslo

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS Kommune Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

YS Stats leder, Jens B. Jahren sier det har vært en utfordrende mekling.

– Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent, sier han.

Det betyr at alle er sikret et lønnstillegg i år, og at mesteparten av pengene skal fordeles i de enkelte virksomheter.

– Avtalen vi nå har blitt enige om sikrer et sentralt tillegg, men hovedjobben må gjøres i de statlige virksomhetene. YS Stat har vært opptatt av å sikre både årets og fremtidens lønnsutvikling gjennom disse forhandlingene. Vi har strukket oss langt, både i forhandlingene og i meklingen. Å være en ansvarlig part forplikter, sier YS Stats leder.

Årets mekling har i hovedsak handlet om det prinsipielle spørsmålet om det skal være en eller to avtaler i staten. Staten, YS Stat og LO Stat ønsket en likelydende avtale for alle parter i staten. UNIO og Akademikerne ønsket ikke dette.

YS Stat mener flere avtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.

– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jens B. Jahren.

Etter pinsehelgen blir det meklingsinnspurt i lønnsoppgjøret i staten.

Torsdag sendte YS Stat sitt varsel til staten om hvilke 320 medlemmer som vil bli tatt ut i første fase av en eventuell streik. Det dreier seg om virksomheter som departementer, direktorater og Oslo Met. Dette streikeuttaket rammer først og fremst arbeidsgiver.

Partene kom ikke helt i mål under forhandlingene når det gjelder lønnstillegg og fordelingen av dette. Man ble heller ikke enige om en ny, felles hovedtariffavtale. Dette blir sentrale punkter i meklingsinnspurten neste uke.

I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en tilsvarende for Akademikerne og Unio. YS Stats leder Jens B. Jahren mener det er viktig at det er én, felles avtale for alle ansatte i staten.

– Det vil ivareta våre medlemmers interesser på en bedre måte enn i dagens avtalestruktur, hvor arbeidsgiver må forholde seg til flere avtaler. Fortsetter vi med flere avtaler, frykter vi at lønnsgapet vil øke mellom gruppene på de forskjellige avtalene. Vi tror en felles avtale er best for utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår over tid. Vi mener også vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, sier Jahren.

Partene har frist til midnatt torsdag 23. mai for å bli enige hos Riksmekleren. Kommer partene ikke til enighet innen fristen, blir det streik i staten.

I første omgang vil YS Stat i så fall ta ut medlemmer i følgende virksomheter:

• Arbeids- og inkluderingsdepartementet
• Finansdepartementet
• Klima- og miljødepartementet
• Kunnskapsdepartementet
• Nærings- og fiskeridepartementet
• Samferdselsdepartementet
• Helse- og omsorgsdepartementet
• Skattedirektoratet
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
• Politidirektoratet
• Oslo Met

YS Kommune Oslo har varslet plassfratredelse for i alt 56 medlemmer med virkning fra arbeidstidens begynnelse 24. mai.

Ved eventuell streik vil YS Kommune Oslo i første omgang ta ut medlemmer her:

• Delta tar ut 35 medlemmer i Utdanningsetaten, Oslobygg KF, Bystyrets sekretariat, Vann- og avløpsetaten, Kulturetaten og Byrådslederens kontor.
• Skolelederforbundet tar ut 3 medlemmer i Utdanningsetaten.
• Parat tar ut 18 medlemmer i Bymiljøetaten.

Oppgjøret i Oslo kommune gikk til mekling etter brudd i forhandlingene 30.april.

YS Kommune Oslo krever økt kjøpekraft for medlemmene i Oslo kommune.

– En betydelig reallønnsvekst er avgjørende for oss i årets oppgjør. Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sa leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, ved kravoverleveringen 22. april.

Alle har kjent på prisveksten og de økte rentekostnadene, nå er det på tide med reallønnsøkning.

– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig.

YS Kommune Oslo har blant annet disse kravene i årets oppgjør:

• Reallønnsvekst for medlemmene
• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
• Heltid og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Oslo kommune er en av landets største arbeidsplasser og er et eget tariffområde. YS Kommune Oslo (YS Kommune Oslo) representerer YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat som alle har medlemmer i Oslo kommune.  Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunens forvaltning og tjenesteyting.

Natt til torsdag ble YS-forbundene og Spekter enige i sykehusoppgjøret.

Det blir gitt et generelt tillegg til alle på minst 22 000 kroner. I tillegg vil minstelønnsnivåene for fagarbeidere og høgskoleutdannede med lang ansiennitet økes ytterligere.

– Dette er en anerkjennelse av viktige kompetansegrupper med lang erfaring, sier Ellefsen, som er  spesielt fornøyd med å ha fått på plass:

• Økte ubekvemstillegg for arbeid på kveld, natt og helg
• Styrket satsing på heltid, kompetanse og oppgavedeling.

– Sykehusene er helt avhengige av våre medlemsgrupper. Det må også gi seg utslag i lønn. Det må være attraktivt å jobbe på sykehus. Det må være et lønnsnivå som bidrar til at vi makter å beholde og rekruttere sykehusansatte i de mange viktige gruppene sykehus er avhengige av, sier Ellefsen.

– Vi jobber videre med å sikre kvalitet og kompetanse i fremtidens sykehus. Da er våre medlemsgrupper helt avgjørende. Alle fagfolkene trengs, sier Ellefsen, som understreker at YS-forbundene har fått på plass en løsning som treffer medlemsgruppene godt.

Det var gemyttlig stemning da staten og de fire hovedsammenslutningene YS Stat, LO Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat møttes hos riksmekler Mats Ruland torsdag formiddag.

YS Stats leder, Jens B. Jahren sier han ser fram til konstruktive samtaler.

– YS Stat forventet at det ville bli vanskelig å finne løsninger i forhandlingene, fordi dette oppgjøret i stor grad handler om lønnssystemet i staten. Det er et komplisert tema, og vi ser fram til å gå i mekling for å få hjelp til å løse det som etter vår mening vil gjøre det bedre for alle i staten, sa Jens B. Jahren på vei inn til mekling torsdag formiddag.

Han utdyper:

– YS Stat er opptatt av lokal handlefrihet. Tilbakemeldingene fra våre forbund er at det er viktig at det kommer penger ut til de enkelte virksomhetene. Samtidig har staten en bredde i kompetanse og ansatte som gjør at det må være systemer som gjør at alle får lønnsutvikling. En slik balanse vil være viktig for å utvikle hele staten i tida som kommer.

Meklingsfristen er satt til midnatt torsdag 23. mai. Hvis partene ikke kommer til enighet hos Riksmekleren blir det streik i fra arbeidstidens begynnelse fredag 24. mai.