Færre arbeidstakere er interesserte i etter- og videreutdanning, viser nye tall fra YS-arbeidslivsbarometer. – Utdanningstilbudene må tilpasses behovene i arbeidsmarkedet, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen
Publisert: 15.08.2023
Arbeidstakernes interesse for å ta etter- og videreutdanning (EVU) har sunket jevnt de siste femten årene. Selv om det gikk litt opp i 2023, så er den langsiktige trenden tydelig: Stadig færre vil ta etter- og videreutdanning.
– Arbeidslivet står ved inngangen til store omstillinger, knyttet til digitalisering og klimaendringer. At få ønsker etter- og videreutdanning kan gi problemer for både næringslivet og offentlig sektor, mener YS-lederen.
62 prosent av de som har deltatt i årets undersøkelse svarer at de ikke tar etter og videreutdanning fordi de ikke trenger det i jobben. 55 prosent oppgir at de ikke har personlig behov for mer kompetanse.
- Tilbudet om opplæring og videreutdanning må styrkes, og det må legges til rette for fleksible muligheter for læring. Det handler om å senke terskelen for den enkelte til å ta og gjennomføre utdanning og opplæring. Universitets- og høgskolesektoren må forsterke samarbeidet med næringslivet, mener Skjæggerud.
Flere enn før tror digitalisering og økt bruk av kunstig intelligens vil føre til at arbeidsoppgaver forsvinner, viser årets undersøkelse.
YS krever at arbeidstakere som står i fare for å miste jobben på grunn av teknologiske endringer skal kunne ta etter- og videreutdanning, slik at de kan beholde jobben eller kvalifisere seg til annet arbeid.
– Når virksomheter eller det offentlige tar i bruk ny teknologi som øker effektiviteten og inntjeningen, er det ikke urimelig å forvente at de ansatte som rammes av dette får økt sin kompetanse. Da kan de fortsette i arbeidslivet. Det skulle vel egentlig bare mangle, sier YS-lederen.
Arbeidstakerne er ikke klare for det grønne skiftet
YS Arbeidslivsbarometer for 2023 viser også at halvparten av arbeidstakerne ikke tror det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb. Og færre enn tidligere år tror de har noe å bidra med for å kutte utslippene på jobb.
– Det er alarmerende at så få forstår hvilke konsekvenser det grønne skiftet har for egen jobb. Her har vi alle feilet, også fagbevegelsen. Vi må informere om og mobilisere for endringene som kommer, påpeker Skjæggerud.
– Hvis vi ikke er godt nok forberedt på det grønne skiftet risikerer vi at konsekvensene treffer unødvendig hardt, at vi får et mer utrygt arbeidsliv og lavere oppslutning om klimatiltakene, mener han.
Har undersøkt arbeidslivet siden 2009
YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).
Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv.
Rolf A. Vestvik er ansatt som ny internasjonal sekretær i YS fra 21. august. Vestvik har gjennom hele sin yrkeskarriere arbeidet med internasjonale spørsmål, blant annet som diplomat i Utenrikstjenesten, samfunnsjef i Flyktninghjelpen og utenrikspolitisk rådgiver på Stortinget.
Publisert: 13.08.2023
– Med Rolf A. Vestvik på laget vil YS være godt rustet i sitt internasjonale arbeid. Rolf har lang fartstid og stor bredde. Han vil uten tvil styrke vårt engasjement i det internasjonale samarbeidet for arbeidstakeres rettigheter, sier generalsekretær i YS, Håvard Lismoen.
De siste årene har Vestvik drevet konsulentselskapet Conow – kompetansesenter for internasjonale relasjoner. Han kommer til YS etter å ha bodd og arbeidet for FN i New York de tre siste årene.
– YS er en utrolig spennende og viktig institusjon. Det er derfor både en glede og en ære å skulle få jobbe for YS og medlemmenes interesser internasjonalt. Mange deler av norsk arbeidsliv påvirkes av internasjonale forhold, derfor må YS være til stede i det globale, europeiske og nordiske faglige samarbeidet. Å få ansvar for dette er krevende, men også enormt motiverende, sier Vestvik.
Rolf A. Vestviks bakgrunn
Rolf A. Vestvik har arbeidet innen diplomati, politikk, utviklingsbistand og organisasjonsliv, med hovedvekt på ledelse, policyutvikling, analyse, kommunikasjon og myndighetspåvirkning.
Han har erfaring fra politisk virksomhet og som politisk rådgiver for Sosialistisk Venstreparti på Stortinget.
Under tiden på Stortinget var hans også rådgiver for partiets leder, først Erik Solheim og deretter Kristin Halvorsen.
Han har vært diplomat i den norske utenrikstjenesten, har der arbeidet spesielt med Midtøsten og vært utestasjonert på ambassadene i Beograd og København.
I åtte år var han samfunnssjef i Flyktninghjelpen, hvor han hadde ansvar for organisasjonens politiske arbeid og kommunikasjonsvirksomheten.
Fra 2016 har Vestvik ledetConow-kompetansesenter for internasjonale relasjoner.
De siste tre årene har han bodd i New York og arbeidet for FNs Utviklingsprogram (UNDP).
Vestvik har forfattet boken «Internasjonale relasjoner», gitt ut i 2019.
YS inviterer til foredrag og debatter om en rekker ulike temaer under Arendalsuka. Vi lanserer YS Arbeidslivsbarometer for 2023, snakker om hvorfor totalberedskapen angår oss alle, i tillegg til at vi byr på hele 30 arrangementer i regi av YS-forbudene. Du finner oss på Arendalsuka!
YS og YS-forbundene kan by på en rekke arrangementer under Arendalsuka, som i år foregår fra 15. til 19. august. Foto: Liv Hilde Hansen
Publisert: 03.08.2023
interessert i å skaffe seg etter- og videreutdanning og vi er mer opptatt av opplæring relatert til jobben vår enn formell utdanning. Hvorfor er det slik? Det blir hovedtema når YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2023 tirsdag 15. August.
YS Arbeidslivsbarometer gir deg også en oppdatering på utviklingen av arbeidslivet: Hvordan står det til med tryggheten og tilknytningen til arbeidslivet, har arbeidslivet blitt mer likestilt og opplever vi jobben som stressende og tung?
Funnene i YS Arbeidslivsbarometer presenteres av Mari Holm Ingelsrud og Elin Moen Dahl fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet og kommenteres av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Vi inviterer til politisk samtale.
Tidspunkt: tirsdag 15. august klokken 09.30 til 11.00.
YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. F.v. YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen, Halgeir Pimentel-Eilertsen anestesi-laborant ved Rikshospitalet, Thomas Rennegård, paramedic og tillitsvalgt i YS-forbundet Delta og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
YS-kampanjen “Vi er totalberedskapen”
Pandemi, krig og kraftkrise har vist oss at samfunnssikkerhet og beredskap berører oss alle. Hvordan sikrer vi god totalberedskap?
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen innleder om kampanjen “Vi er totalberedskapen” og forklarer hvorfor samfunnssikkerhet og totalberedskap er viktig for YS.
Landslagssjef Ståle Solbakken forteller hvordan laget jobber for å kunne yte sitt beste.
Arrangementet avrundes med en samtale mellom Solbakken, Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud: Hvordan forbereder vi oss på morgendagen og hvordan bygger vi lag for «i verste fall situasjoner»?
Tidspunkt: Onsdag 16. august klokken 18.00 til 19.30. Også dette arrangementet strømmes på Facebook.
– Gleder oss til en hel uke med politikk
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen sier de ser frem til en hel uke fylt med politikk og spennende debatter:
– Arendalsuka er en av de viktigste arenaene for å diskutere politikk, både for arbeidslivet og andre områder. Det det er gledelig å se at mange setter samfunnssikkerhet og beredskap på agendaen. Vi ser frem til å diskutere både dette og delta på en rekke andre interessante arrangementer i regi av YS-fellesskapet.
YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen og YS-leder Hans-Erik Sjæggerud deltar begge på Arendalsuka i midten av august. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
YS og YS-forbundenes arrangementer under Arendalsuka YS og YS-forbundene kan by på over tretti arrangementer under Arendalsuka, som i år foregår fra mandag 14. til fredag 18. August.
Temaene spenner seg fra Forsvaret og den sikerhetspolitiiske situasjonen, til fremtidens NAV, gjengkriminalitet, fintech-næringen, diabetes og fothelse, arbeidsvilkår for ledere i skolen, seksuell trakassering på jobb – for å nevne bare noen av debattene som reises på Arendalsuka i regi av YS-forbundene.
Mandag 14. august
Kl.: 12.00 – 13.30 Hvordan sikre norsk eierskap i næringslivet? Menon Economics presenterer nye funn om ansatteierskap og samvirker etterfulgt av en debatt mellom Frode Jacobsen (Ap), Prof. Kalle Moen og Janne Log. Sven Eide leder arrangementet. Sted: Thon Hotel, 6. etasje Arrangør: Finansforbundet
Kl.: 13.00 – 13.50 Med ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og Norden kreves nye valg og et større forsvar. Hvordan skal forsvaret kunne gjennomføre en økning av personell og kompetanse – når vi ikke evner å beholde de vi allerede har? Moderator: Aslak Bonde Sted: Madam Reiersen Arrangør: YS Stat, BFO og Parat forsvar
Kl.: 14.00 – 14.50 Fremtidens NAV, hvordan blir det? Trenger vi NAV kontoret i 2035? Hvilket Nav ønsker vi oss i fremtiden, og hvordan kan vi skape et NAV som kan løse samfunnsoppdraget enda bedre enn i dag? Er partnerskapsmodellen med et tett samarbeid og integrasjon av kommunale og statlige tjenester den beste modellen for å nå Nav sine målsettinger og Navs samfunnsoppdrag? Hvordan kan Tillitsreformen bidra til å styrke NAV, og bidra til at NAV leverer enda bedre på det som er de overordnede målsettingene og NAVs samfunnsoppdrag? Debatt mellom Mona Nilsen (Ap), Anders Anundsen, direktør NAV Vestfold og Telemark og Agathe Osland Hellesen, leder Parat NAV (YS). Moderator: Aslak Bonde. Sted: Madam Reiersen Arrangør: YS Stat og Parat NAV
Kl.: 15.00 – 15.50 Gjengkriminalitet og kriminelle nettverk, hva kan vi lære fra Sverige? I fjor ble 63 mennesker skutt og drept i Sverige. Det meste er gjengrelatert som del av organiserte kriminelle nettverk. Utviklingen fortsetter i 2023. Nylig kom et utspill fra leder i svenske Polisforbundet, Katarina von Sûdow om en krisekommisjon for å forebygge gjengkriminalitet. Dette som en respons på utfordringene Sverige har. Vi inviterer til en panelsamtale for å kaste lys over trusselbildet i Sverige, og hvordan dette påvirker Norge, samt en dialog om tiltak som kan forebygge og bekjempe denne type kriminalitet. Sted: Madam Reiersen Arrangør: YS Stat, Parat politi og Norges Politilederlag
Kl.: 15.00 – 16.00 Hva betyr fintech-næringen for Norge? Finansiell teknologi, eller fintech, er en viktig driver i det finansielle økosystemet i Norge. På Arendalsuka inviterer Finansforbundet til debatt om fremtiden til norsk fintech, i lys av ny teknologi, kundeadferd, regelverk og tilgang på kapital.Bjørn Harald Hansen, Partner i Ontogeny Group, legger frem Finansforbundets siste rapport om status for norsk fintech-næringen, før det blir politisk debatt med stortingsrepresentantene Sverre Myrli (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H). Sted: Castelle Arrangør: Finansforbundet
Kl.: 16.00-16.45 Kan apoteket avlaste helsetjenesten? Gjennom en samtale hvor fremstående tillitsvalgte, sentrale aktører og politikere møtes, belyser vi hvordan apoteket kan bidra til å avlaste helsevesenet – og vi stiller spørsmål ved hvordan vi kan sikre apoteket som faghandel. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør:Parat og Farmasiforbundet
Skal vi sitte stille og se på at det er lettere for barna våre å få tak i illegale stoffer enn øl på butikken? spør Karin Tanderø Schaug, leder Norsk Tollerforbund i YS og inviterer en rekke politikere til debatt. Foto: Norsk Tollerforbund
Kl.: 16.00 -16.50 Skal vi sitte stille og se på at det er lettere for barna våre å få tak i illegale stoffer enn øl på butikken? Så lenge Norge oversvømmes av illegale stoffer blir jobben for foreldre, politi, helse og skole nesten umulig. Første hinder for kriminelle og første tiltak fra myndighetene vil alltid være grensene. Hvilken kontrollevne ønsker politikerne? Debatt mellom Mahmoud Farahmand (H), Tellef Inge Mørland (Ap), Ivar Prestbakmo (Sp), Hadle Rasmus Bjuland (KrF), tolldirektør Øystein Børmer og Karin Tanderø Schaug, leder Norsk Tollerforbund (YS). Moderator: Aslak Bonde Sted: Madam Reiersen Arrangør: YS Stat og Norsk Tollerforbund
Kl.: 16.00 – 17.00 GDPR – nytter det å klage? Sjåfører er blant de mest overvåkede ansatte i landet, med GPS-sporing, kameraer, sanntidssystemer og loggføring av kjørestil. I 2018 klaget en gruppe sjåfører et av tiltakene til Datatilsynet. Saken ligger nå hos Integritetsskyddsmyndigheten i Sverige, og sjåførene venter enda på svar. YTF inviterer til et praktisk rettet mini- foredrag om personvern fra et arbeidstakerperspektiv. Sted: Barrique øl og vinstue Arrangør: Yrkestrafikkforbundet
Tirsdag 15. august
Kl.: 09.00 – 09.45 Totalberedskap: Er det mulig å være forberedt på alt? Debatt mellom medlem av Totalberedskapskommisjonen og direktør for nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, Cecilie Daa, stortingsrepresentant og overlevende etter 22. juli-terroren på Utøya, Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet, og hovedtillitsvalgt og leder for Redningstjenestens Personalforening, Asbjørn Viste. Sted: Madam Reiersen Arrangør: Delta
Kl.: 09.30 til 11.00 Få er interessert i å skaffe seg etter- og videreutdanning og vi er mer opptatt av opplæring relatert til jobben vår enn formell utdanning. Hvorfor er det slik? Det blir hovedtema når YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2023. Funnene presenteres av Mari Holm Ingelsrud og Elin Moen Dahl fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet og kommenteres av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A
Arrangør: YS
Kl.: 10.00 -10.45 Hvordan bli et bedre NAV? Dialog med arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og etatstillitsvalgt og nestleder i AVYO, Unni Sorter, med utgangspunkt i «hvordan vi kan bli gode sammen». Sted: Madam Reiersen, uterestauranten Arrangør: Avyo og Delta
Kl.: 10.00 – 11.00 Forsvaret: Trusler og muligheter. Denne sommeren har vi fått et nytt fagmilitært råd, Forsvarskommisjonen har lagt frem sin rapport – og Totalberedskapskommisjonen har lagt frem sin rapport. Hvilke trusler står vi overfor, og hvordan ruster vi oss for å møte disse truslene? Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Parat forsvar
Kl.:12.00 – 13.00 Samfunnssikkerhet og totalberedskap: Hvilke trusler står vi som nasjon overfor, og har vi et politi og et tollvesen som er rigget og strukturert for samfunnsoppdraget de er satt til å løse? Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat, Parat Politiet og Norges Politilederlag i Parat
Kl.: 14.00 – 15.00 Kommisjoner og rapporter, men hva nå? Vi har fått rapporten fra Forsvarskommisjonen, fra Totalberedskapskommisjonen – og vi har fått forsvarssjefens Fagmilitære råd. Men hva nå, spør vi våre folkevalgte og politikere. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Parat forsvar
Kl.: 15.30 – 16.30 Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter? Hvert år må 500 nordmenn med diabetes må amputere på grunn av sårdannelser som ikke gror. Er det ikke på tide at norske myndigheter tar ansvar og organiserer den diabetiske fothelsen? Og hvorfor er det ikke refusjon for forebyggende behandling? Sted: Steenhuset Arrangør: SMB Norge og Fotterapeutforbundet
Kl.: 15.30 – 16.30 Kan vekterbransjen avlaste politi og forsvar når krisen treffer? Vi presenterer en rykende fersk masteroppgave som tar for seg hvordan politiet og sikkerhetsbransjen opplever økte forventninger og økt press i en endret sikkerhetssituasjon, før det blir en samtale mellom sentrale aktører på feltet. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat, Parat Politiet og Norges Politilederlag i Parat
Kl.: 16.00 – 18.00 Frakt- skam? Hvem betaler prisen for fri frakt? Burde man skamme seg når man klikker hjem varer levert gratis innen 24 timer? Er vilkårene for sjåførene skammelige? Vi tar tempen på vilkårene i transportbransjen og diskuterer hvor skoen egentlig trykker. Sted: Barrique øl og vinstue Arrangør: Yrkestrafikkforbundet
Kl.: 18.00 – 19.00 Derfor lykkes vi med heltid: Deltas heltidsmonitor viser at bare 20 prosent av helsefagarbeiderstillingene lyses ut som heltid. Noen arbeidsplasser får det likevel til. Her får du høre fra dem som får det til, med kommentarer fra Fafo-forsker Leif Moland og Delta-leder Trond Ellefsen. Sted: Madam Reiersen Arrangør: Delta
Landslagssjef Ståle Solbakken kommer til YS for å fortelle hvordan laget jobber for å kunne yte sitt beste. Foto: Vegard Grøtt/Bildbyrån
Onsdag 16. august
Kl.: 08.30 til 09.30 Arbeidsvilkår for ledere i skolen: Hvordan rekruttere og beholde? Sted: Clarion Hotell Tyholmen, Lille Torungen Arrangør: Skolelederforbundet
Kl.: 09.00 – 09.45 Et arbeidsliv i stadig endring, digitalisering og det grønne skiftet krever at alle ansatte får mulighet til å videreutvikle sin kompetanse. I dag er det slik at de som har mest utdanning oftest får – og bruker – muligheten til kompetanseutvikling. Hvordan kan vi snu denne utviklingen? Med AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud, Delta-leder Trond Ellefsen og representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet Sted: Madam Reiersen Arrangør: Delta
Kl.: 10.00 – 10.45 Positive helsehistorier. Temaet er eldreomsorg, men med en annen vinkling enn det som er vanlig. Selv om det er mye å være kritisk til i eldreomsorgen, er det tross alt svært mye som er positivt. Lederne av fem yrkesorganisasjoner i Delta viser her fram positive helsehistorier og to helsepolitikere kommenterer. Sted: Madam Reiersen Arrangør: Helsefagarbeiderforbundet, Helsesekretærforbundet, Kost- og ernæringsforbundet, Aktivitørforbundet, Vernepleierforbundet og Delta
Kl.: 10.00 – 11.00 Brann og havaritjenesten i norske lufthavner: Det finnes ikke lenger røykdykkere på norske lufthavner. Dette innebærer at ingen tar seg inn i flyet for å berge de som ikke kommer seg ut på egenhånd. Gjennom en panelsamtale med relevante aktører setter vi fokus på en krevende samfunnsutfordring. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat
Kl.: 12.00 – 13.00 Kommisjoner og rapporter, men hva nå? Vi har fått rapporten fra Forsvarskommisjonen, fra Totalberedskapskommisjonen – og vi har fått forsvarssjefens Fagmilitære råd. Men hva nå, spør vi Forsvarsministeren og sentrale tillitsvalgte. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Parat forsvar
Kl.: 12.45 – 14.15 Status på bærekraftige investeringer: Hvordan kan vi finansiere en bærekraftig framtid? Din pensjon, forsikring og sparing skal være med på å finansiere den omstillingen vi står framover. Finansforbundet og CARE tar temperaturen på statusen for bærekraftige investeringer. Bransjen vil møte sivilsamfunnet i Arendal for å diskutere dette. Vi har invitert inn Heidi Finskas i fra KLP, Anette Hjertø fra DNB, Sondre Myge Haugland fra Skagenfondene og Lars Erik Mangset fra Grieg for å diskutere status, og fått inn Anja Bakken Riise fra Fremtiden i Våre Hender og Jorge Jensen fra Forbrukerrådet for å utfordre bransjen på hvordan de kan gjøre mer for å finansiere en bærekraftig omstilling. Sted: Sparebanken Sør Arrangør: Finansforbundet og CARE
Kl.: 14:.00 – 15:00 Droner og ubemannet luftfart: Fremtiden er her. Hvordan vil luftrommet se ut? I dag finnes det ikke et felles nasjonalt system for at luftfartøy skal kunne se droner i sanntid på sine skjermer. Hvilke utfordringer skaper dette, og hva er løsningen? Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat
Kl.: 16.00 – 17.00 Hvor lang er en arbeidsdag for en pilot? Er flysikkerheten truet av slitne piloter? Arbeids- og hviletidsbestemmelser har endret seg de siste årene, hvordan setter dette sitt preg på arbeidshverdagen til piloten, og sikkerheten til passasjerene? Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Pilotforbundet i Parat
Kl.: 18.00 til 19.30 Pandemi, krig og kraftkrise har vist oss at samfunnssikkerhet og beredskap berører oss alle. Hvordan sikrer vi god totalberedskap? YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen innleder om kampanjen “Vi er totalberedskapen” og forklarer hvorfor samfunnssikkerhet og totalberedskap er viktig for YS. Landslagssjef Ståle Solbakken forteller hvordan laget jobber for å kunne yte sitt beste. Arrangementet avrundes med en samtale mellom Solbakken, Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren og YS-leder Hans-Erik Skjæggerud: Hvordan forbereder vi oss på morgendagen og hvordan bygger vi lag for «i verste fall situasjoner»? Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A
Arrangør: YS
Kl.: 19.00 – 22.30 Finanskveld med Isaksen og Aurdal. Vi åpner Finanskvelden med Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør i e24 og Martine Aurdal, kommentator i Dagbladet som kommenterer og drodler fritt rundt den politiske situasjonen i Norge – rett før kommunevalget 11. september. Deretter blir det hyggelig mingling med tapas og drikke i Sparebanken Sørs lokaler og bakhage for alle som har lyst til å delta. Sted: Sparebanken Sør Arrangør: Finansforbundet, Finans Norge og Sparebankforeningen
Torsdag 17. august
Kl.: 09.00 – 10.00 Seksuell trakassering på jobb – hva kan arbeidsgiver og tillitsvalgt gjøre? En av fem har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering i en arbeidssituasjon de siste tolv månedene. Det viser en stor undersøkelse om seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, gjennomført i vår. For første gang møtes arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene for å diskutere funnene fra Trakasseringsbarometeret 2023 Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Kantar
Kl.: 11.00 – 12.00 Arbeidsglede, et konkurransefortrinn? Parat og Høgskolen Kristiania har gjennom flere år jobbet med Arbeidsglede, og har gleden av å presentere nye funn fra et felles forskningsprosjekt knyttet nettopp til arbeidsglede – og de tillitsvalgtes rolle. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Høgskolen Kristiania
Kl. 13.00 til 14.00 Hvordan vil den fremtidige arbeidsdagen se ut? Gir den norske ledelsesmodellen og det organiserte arbeidslivet oss noen fordeler i møte med fremtiden, eller vil globale trender, økt automatisering og kunstig intelligens jevne ut de fortrinnene vi har skapt gjennom generasjoner? Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat og Høgskolen Kristiania
Kl.: 15.00 – 16.00 Arebidsglede – hva nå? Etter flere arrangementer denne dagen knyttet til arbeidsglede, det organiserte arbeidslivet og tillitsvalgte runder vi av med en debatt mellom våre folkevalgte om arbeidsglede, tillitsvalgte og den fremtidige arbeidsdag. Sted: Randi Lauvdal blomster Arrangør: Parat
Får du tilbake feriedager hvis du blir syk? Hvor lang ferie har du krav på? Kan arbeidsgiver bestemme når du skal ha ferie? YS svarer på de vanligste spørsmålene.
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Foto: Johnér Images/Plattform/NTB
Publisert: 22.06.2023
Spørsmål om når du skal ha ferie kan av og til skape diskusjon på arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du skal ta ut om gangen.
Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastsettelsen av ferie med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Hvis det oppstår uenighet har arbeidsgiver det siste ordet. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, men du skal ha beskjed senest to måneder før ferien starter.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet.
I ferieloven er tidsrommet for hovedferien fast satt til mellom 1. juni og 30. september. Du har krav på å ta ut hovedferien din i tre sammenhengende uker innenfor dette tidsrommet. Det er vanlig å ta ut mesteparten av ferien de ukene skolene er stengt.
Du har også krav på å ta ut restferien i en, sammenhengende periode.
Hvor lang ferie har du krav på?
Uansett hvilken stillingsprosent du er ansatt i har du alltid krav på fire uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. Jobber du fem dagers uke har du rett til 21 dager ferie. De fleste som er omfattet av en tariffavtale har rett på fem ukers ferie, eller 30 virkedager.
Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på en ukes ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akkurat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.
Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.
Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på? Spør personalansvarlig!
Foto: NTB
Hva gjør du hvis du blir syk i ferien?
Det hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.
Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.
Hvis du blir syk i ferien kan du kreve å få ferie utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring.
Man har opphevet reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon. Disse feriedagene får du nå overført til året etter.
Hva sier reglene om overføring av ferie?
Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.
Berit Roald/NTB creative
Når skal feriepengene utbetales?
Det er vanlig at arbeidsgiver utbetaler feriepengene i juni i stedet for å utbetale lønn.
Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode.
Feriepenger er opptjent året før og skal kompensere for bortfalt lønn i den perioden man ferierer. I følge ferieloven er satsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Hvis du er omfattet av en tariffavtale som gir rett til en femte ferieuke, er satsen 12 prosent. Du finner informasjon om feriepengegrunnlaget på lønnsslippen. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger for det du har tjent opp året før.
Det trekkes ikke skatt av feriepengene, men du betaler litt mer skatt på all annen lønn resten av året for å kompensere for dette.
Avvikling av ferie i oppsigelsestiden
Mange som har sagt opp en stilling ønsker å avvikle ferien på slutten av arbeidsforholdet. Det er viktig at du er klar over at dette ikke er noe du har krav på hvis arbeidsgiver er uenig. Du kan kun kreve å få avviklet ferie i oppsigelsestiden for å få avviklet ferien innenfor de lovbestemte ferieperiodene, det vil si hovedferieperioden (mellom 1. juni og 30. september) og ferieåret.
Tiden for fastsatt ferie kan endres når dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Det vil si vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.
Endringer skal drøftes med arbeidstaker.
Arbeidstaker har i slike situasjoner krav på å få dekket merutgifter som kommer på grunn av endringen. Du må opplyse om slike utgifter når endringen av fastsatt ferie drøftes mellom deg og arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, når oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Allerede fastsatt ferie skal ikke endres på grunn av oppsigelse.
Nytt utvalg skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet
Mangel på kompetanse og økende krav til omstilling vil prege samfunnet fremover. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Utvalget består av partene i arbeidslivet og skal utrede hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte.
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon
Publisert: 21.06.2023
At folk har kontinuerlig mulighet til å utvikle sin kompetanse er veldig viktig både for Norges konkurranseevne og for den enkelte:
– I årene som kommer vil knapphet på både kompetanse og arbeidskraft være en av de viktigste flaskehalsene for å løse våre største samfunnsutfordringer. Jeg oppsummerer det slik: vi går tom for folk før vi går tom for penger. For å møte denne utfordringen er det helt avgjørende at arbeidstaker kan lære og få oppdatert kunnskap gjennom hele arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Statsråden legger vekt på hvor viktig det er å få partene i arbeidslivet med på laget i dette arbeidet:
– Dette handler om hvordan vi skal organisere oss og systematisere et arbeidsliv som blir stadig mer kompetansedrevet. Vi er nødt til i større grad legge til rette for læring hele livet. Det må skje i et samspill mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, universitet, høyskoler, fagskoler – og kanskje staten. Derfor er det avgjørende at vi har partene med oss på laget og jeg er veldig fornøyd med at Svein Richard Brandtzæg skal lede arbeidet, utdyper Borten Moe.
Utvalget skal utrede hvordan de tre partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling og læring. Arbeidsplassen som læringsarena blir et viktig punkt i arbeidet:
Muligheter og virkemidler for læring i arbeidslivet i Norge
Hvordan kan det legges til rette for at det utvikles kostnadseffektive muligheter for utdanning og kompetanseutvikling av god kvalitet, tilpasset behovene i arbeidslivet?
Ulike modeller for å stimulere til etter- og videreutdanning
Hvordan kan de tre partene legge enda bedre til rette for læring i arbeidslivet?
Hvordan kan det videreutvikles modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av kompetanse utviklet i arbeidslivet?
Utvalget skal legge fram sin rapport 31. oktober 2024.
Utvalget består av partene i arbeidslivet, og skal ledes av tidligere leder av Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg. YS er representert ved nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.
Dag Anders Stutlien (49) ble i dag valgt som ny leder av Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han legger vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjonen vil prege arbeidet fremover. Lars Ullensvang (44) er valgt som ny nestleder.
Dag Anders Stutlien (til høyre) er valgt som ny leder av Befalets Fellesorganisasjon (YS). Lars Ullensvang (til venstre) er valgt som ny nestleder. Foto: Øyvind Førland Olsen.
Publisert: 15.06.2023
– Jeg går til oppgaven som leder av BFO med stor ydmykhet og gleder meg til å ta fatt på arbeidet. BFO har et fremoverlent team, som jeg gleder meg til å fortsatt være en del av. Jeg er opptatt av at dette en jobb jeg skal gjøre på vegne av BFOs medlemmer. Det er de om er viktige, sier Stutlien.
Valget av ny forbundsledelse ble gjennomført 15. juni under BFOs 12. ordinære kongress på Sundvolden Hotel.
– Vi har mange utfordringer foran oss. Vi lever i en utfordrende tid når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen. Dette påvirker selvsagt også vårt arbeid. BFO har vært og skal fortsette å være en del av prosessen med å påvirke Forsvarets langtidsplan og budsjetter, sier Stutlien.
Dag Anders Stutlien har vært forhandlingsleder i BFO og ble ansatt i august 2021. Stutlien har vært nestleder i BFO fra januar 2023.
Han har sin bakgrunn fra Sjøforsvaret, med bred erfaring fra både operativ- og forvaltningstjeneste. Stutlien er kommandørkaptein av grad.
Lars Ullensvang er major, har bakgrunn fra Luftforsvaret og har vært tillitsvalgt i BFO-organisasjonen KAFO (Kadettenes Fellesorganisasjon).
– Forsvarssjefens fagmilitære råd føyer seg til alle advarslene om gapet mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges evne til å håndtere den. Regjeringen må sørge for at gapet tettes, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun
Publisert: 07.06.2023
Forsvarssjefens fagmilitære råd legges frem hvert fjerde år, og onsdag ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen regjeringen sine anbefalinger for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.
– Vi forventer at forsvarsministeren og regjeringen tar anbefalingene som kom i dag på alvor. Det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sikre landet vårt fremover, sier lederen av YS Stat.
Jahren har sin yrkesbakgrunn fra mange år i Forsvaret og har vært leder av Befalets Fellesorganisasjon i YS.
Alle råd peker i samme retning
Regjeringen har nå et bredt kunnskapsgrunnlag fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og nå også forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle peker på det samme: Det er et stort gap mellom dagens sikkerhetspolitiske situasjon og Norges evne til å møte ulike trusler og kritiske situasjoner, i følge Jahren.
– Det er på tide at regjeringen åpner øynene og går fra ord til handling, poengterer han.
Trenger kompetent personell som kan håndtere utstyret
Regjeringen må også huske at et godt forsvar ikke bare handler om utstyr, men like mye om kompetent personell til å håndtere utstyret, påpeker lederen for YS Stat.
– Her er vi ved kjernen: Vi står i en erfarings- og kompetansekrise i Forsvaret, og som det er på tide å ta på alvor. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli dramatiske, advarer han.
– Forsvarssjef Kristoffersen sier det er tilstrekkelig med personell i Forsvaret. Det stemmer ikke. Vi vet at det mange stillinger står ubesatte. I tillegg vet vi at mange klareres for stillinger og ansvarsområder alt for tidlig. Årsakene til dette er manglende satsing på kompetanse og for lite trening, sier Jahren.
Må satse på trening og kompetanse
– Dagens trusselbilde er et helt annet enn for noen år siden. Nå har vi en fullskala krig i et europeisk land. For første gang er klima vurdert som et element som påvirker sikkerheten vår. Nå må vi få et forsvar som reflekterer dagens trusselbilde, sier lederen av YS Stat.
– Hvis vi skal være sikre i fremtiden må vi satse på trening og kompetanse, mener han.
– Jeg forventer at regjeringen følger opp forslaget om en langtidsplan for sivil beredskap. Arbeidslivet er en del av den sivile beredskapen. Dermed må partene involveres, krever YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Publisert: 05.06.2023
I dag leverte Totalberedskapskommisjonen sin rapport til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Kommisjonen har vurdert styrker og svakheter ved dagens systemer for beredskap.
– YS har lenge advart om at tankegangen rundt beredskap er for dårlig. Det bekreftes i rapporten som ble overlevert i dag, påpeker Skjæggerud.
– Vi har levd med en forestilling om at samfunnssikkerhet og beredskap ikke er noe vi trenger å bry oss særlig om i hverdagen. Både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen viser oss at den tiden er over. Beredskap må høyt opp på den politiske dagsordenen, påpeker YS-lederen.
Kommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen
Skjæggerud sier han er fornøyd med at Totalberedskapskommisjonen foreslår å forskriftsfeste grunnberedskapen for nødetatene. Det samme gjelder den offentlig organiserte redningstjenesten, der dette ikke er gjort. Da blir både responstiden og kvaliteten på tjenesten godt kjent for publikum.
– Økt satsing på beredskap må følges opp med ressurser og økonomiske bevilgninger, poengterer Skjæggerud.
– Vi trenger et taktskifte. Vi må planlegge og samhandle bedre. Etater som jobber med beredskap må øve mer sammen, men det krever igjen mer ressurser, mener han.
Felles situasjonsforståelse og sterkere koordinering
Totalberedskapskommisjonen peker på svakheter ved den overordnede koordineringen når det oppstår uønskede hendelser.
Under koronapandemien fikk ett departement særskilt ansvar å koordinere regjeringens innsats, på tvers av de ulike departementene. Det fungerte bra, på tross av noen svakheter, konkluderer kommisjonen.
– Kommisjonen ser dette opp mot at regjeringen valgte å ikke gjøre det samme da krigen brøt ut i Ukraina. Det førte til betydelige svakheter i den overordnede koordineringen, sier Skjæggerud.
Kommisjonen foreslår at regjeringer etablerer et fast lederdepartement, som trer inn når det skjer uønskede hendelser som krever tverrsektoriell situasjonsforståelse og koordinering og samordning på tvers av bransjer og sektorer.
Kommisjonen forslår også at det etableres et sentralt beredskapsråd, som går inn i en sammenhengende beredskapsstruktur. Her skal også regionale og lokale beredskapsråd være med.
– Dette er forslag det er svært viktig at regjeringen følger opp, fordi det vil bidra både til en sterkere beredskapskult og bedre tenkning rundt beredskap, sier YS-lederen.
YS, LO og Unio feirer at Norge endelig har ratifisert ILO-konvensjon 190 mot vold og trakassering i arbeidslivet.
– Ved å ratifisere konvensjonen signaliserer Norge at arbeidslivet skal være fritt for vold og trakassering, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.h.), LOs førstesekretær Julie Lødrup (i midten) og Unios leder Ragnhild Lied (t.v.) da de møttes for å feire ratifiseringen. Foto: Nora Sørensen/Unio
Publisert: 01.06.2023
– Vold og trakassering mot jenter og kvinner er et av de mest seiglivede bruddene på menneskerettighetene. Ved å ratifisere konvensjonen signaliserer Norge at arbeidslivet skal være fritt for vold og trakassering.
Det uttalte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, LO førstesekretær Julie Lødrup og Unios leder Ragnhild Lied da de møttes for å feire at Stortinget har ratifisert konvensjonen.
Norge er først ute i Norden med å forplikte seg til å følge ILO-konvensjon 190 mot vold og trakassering i arbeidslivet. Det skjer fire år etter at den ble vedtatt av ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon. Både YS, LO og Unio var aktive i ILOs forhandlinger om konvensjonen.
Flertallet av verdens arbeidere mangler kjøreregler som skal beskytte dem mot vold og trakassering. Fagforeningsledere fra verdens minst beskyttede arbeidstakere ledet an i spontan sang og dans da konvensjonen ble vedtatt i ILO.
– ILOs grunnmur er et anstendig arbeidsliv som skal sikre ale velferd og velstand. Det er ikke nok at vi i Norge har et godt arbeidsliv, så lenge arbeidsfolk verden over ikke har det, uttaler Skjæggerud, Lødrup og Lied.
YS, LO og Unio har arbeidet med å implementere konvensjonen til norsk lov etter at den ble vedtatt.
Onsdag kveld ble YS Spekter-forbundene Delta og Parat og arbeidsgiverforeningen Spekter enige i sykehusoppgjøret. – Jeg er godt fornøyd med at vi har fått til reallønnsvekst og et oppgjør som sikrer uttelling for kompetanse og ivaretar våre fagarbeidere, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.
Trond Ellefsen, leder av YS Spekter. Foto: Delta
Publisert: 31.05.2023
– Alle er sikret minimum kr 23 000 i lønnstillegg, opplyser Ellefsen og sier han er spesielt fornøyd med å ha fått gjennomslag for et nytt ansiennitetstrinn på 16 år for fagarbeidere. Det gir en minstelønn på 500 000 kroner per år.
– Vi har dermed nådd en viktig milepæl. Dette er et viktig grep for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, sier han. Vi er også fornøyd med at vi har fått et nytt ansiennitetstrinn på minstelønnsstigen på 6 år slik at vi sikrer en jevnere lønnsutvikling for alle grupper.
Ellefsen fremhever også at lørdags- og søndagstillegget er hevet. Dette utgjør nå 26 prosent av timelønn, minst 70 kr. per time.
– Dette er et resultat som har vært viktig for våre medlemmer, sier han.
– For oss har det vært vesentlig å ivareta hele bredden av ansatte på sykehusene. Alle fagfolkene og yrkesgruppene trengs for å kunne drive gode sykehus. Uten våre medlemmer stopper sykehusene, påpeker Ellefsen.
– Vi har vært opptatt av kvalitet og kompetanse. Det er et betydelig behov for både å beholde og rekruttere de gode fagfolkene. Det vil være økt etterspørsel etter helse- og sykehustjenester. Det må være attraktivt å jobbe på sykehusene. Kompetanse og utvikling av kompetanse er vesentlig. Det må ivaretas. Gjennom forhandlingene har vi oppnådd et resultat i tråd med våre prioriteringer, sier Ellefsen.
