– Vi er fornøyde med at vi har fått gjennomslag for kravet om økt kjøpekraft, sier Anneli Nyberg, leder for YS Privat.
– YS er opptatt av å snu utviklingen der arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker. Derfor er vi fornøyd med at Virke også kom oss i møte på kravet om et lavtlønnstilegg, sier Anneli Nyberg, leder av YS Privat. Foto: Ulrik Øen Johnsen/YS
Publisert: 09.05.2023
De sentrale tilleggene er de høyeste som er gitt på mange år. Sammen med lokale forhandlinger er partene blitt enige om en ramme på 5,2 prosent.
For Funksjonæravtalen og andre tariffavtaler med garantiordning vil kronetillegget være annerledes, da det allerede er gitt garantitillegg med virkning fra 1. februar.
YS og Virke har også blitt enige om et lavtlønnstilegg på 3 kroner per time for medlemmer på avtaler med lokal forhandlingsrett og ytterligere 1 krone per time for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett.
– YS er opptatt av å snu utviklingen der arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker. Derfor er vi fornøyd med at Virke også kom oss i møte på kravet om et lavtlønnstilegg, sier Nyberg.
YS forhandler på vegne av nær 6 800 medlemmer, ansatt i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonene Virke. Disse YS-forbundene omfattes av forhandlingene med Virke: Parat, Negotia, Finansforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Delta.
Det er brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet og Finans Norge. Partene kom ikke til enighet i forhandlingene 3. og 4. mai. – Vi valgte å bryte forhandlingene da arbeidsgiverne viste liten vilje til å forhandle om innretningen på rammen i oppgjøret. Avstanden ble for stor, sier en skuffet forbundsleder Vigdis Mathisen.
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild
Publisert: 04.05.2023
– Vi opplevde en rigid holdning fra Finans Norge til hvordan oppgjøret skulle fordeles innenfor en ramme på 5,2 prosent.
– Det var stor uenighet om hvor mye av lønnsrammen som skulle gis til alle sentralt eller via lokal pott i bedriftene. Finans Norge ville ha mest mulig til lokale lønnsoppgjør. Det var uakseptabelt i en tid med høy prisvekst og renteoppgang, sier hun.
– Prisstigning og renteøkning rammer alle våre medlemmer hardt. Vi har store grupper av medlemmer som ville tapt stort på dette, sier Mathisen. – Konkurransedyktig lønn er viktig for å sikre at finansnæringen fortsatt er attraktiv å jobbe i og både tiltrekke seg og bevare høyt kompetente ansatte. Ikke alle får tildelt individuelle lønnstillegg i lokale oppgjør. Da er det viktig med et godt generelt tillegg for alle i tråd med det som ble gitt i andre oppgjør.
– Det er god lønnsevne i hele finansnæringen. Bedriftene leverer fantastiske resultater og det utbetales enorme summer i utbytte til eierne. I fjor gikk næringen med et overskudd på 115 milliarder kroner. Vi forventet at oppgjøret reflekterte denne verdiskapningen som de ansatte har bidratt til.
– Å bryte forhandlinger er ikke noen lett beslutning. Vårt forhandlingsutvalg har lagt en helhetsvurdering til grunn. Nå trenger vi bistand fra Riksmekleren, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.
Det vil bli varslet plassoppsigelse for 20 000 ansatte i finans – i hovedsak i bank og forsikring. En eventuell streik vil tre i kraft i begynnelsen av juni.
– Forsvarskommisjonen roper et tydelig varsko. Vi må styrke forsvarsevnen og bygge et større og mer robust forsvar, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Norges forsvarsevne er ikke tilpasset dette utfordringsbildet, sa Knut Storberget, leder av Forsvarskommisjonen da rapporten ble levert regjeringen. Foto: Øyvind Førland Olsen/BFO
Publisert: 03.05.2023
– Vi må ruste opp alle sider av Forsvaret. Det kommer til å koste, men vi har ikke råd til å la være, mener YS-lederen.
I dag la Forsvarskommisjonen frem sin rapport. Kommisjonen har vurdert hvilke potensielle sikkerhets- og forsvarspolitiske valg og prioriteringer Norge kan ta, slik at vi ivaretar landets sikkerhet på best mulig måte de neste 10 til 20 årene.
YS kjenner igjen budskapet fra Knut Storberget, som har ledet Forsvarskommisjonen. Dette er det samme bildet YS’ tillitsvalgte i Forsvaret har spilt inn til Forsvarskommisjonen.
– Innspillene fra Forsvarskommisjonen må tas på alvor. Budskapet er kjent. Det haster med å løfte det nasjonale forsvaret av landet, sier Skjæggerud.
– Økonomien må raskt på plass. Og det må skje betydeligraskene og på et høyere nivå enn hva Regjeringen har signalisert, mener Jens B Jahren, leder av YS Stat.
Også Forsvarskommisjonen er opptatt av personellsituasjonen
YS har lenge vært bekymret for at Forsvaret har hatt at et høyt frafall av ansatte og svekket utdanningskapasitet har redusert forsvarsevnen over tid.
– Kommisjonen er konkrete i sine anbefalinger. Jeg er særlig glad for at de så tydelig peker på behovet for å satse på utvikling av personellet. Ja, vi trenger stridsvogner, ubåter og helikoptre, men fundamentet for et sterkt forsvar er menneskene. Det er de som skal betjene utstyret, det er de som skal ut i felt, sier Skjæggerud.
– Antall ansatte må økes hurtigere og det betyr investeringer. Kapasiteten på utdanningen i Forsvaret må raskt opp, på alle nivåer. Her er også Forsvarskommisjonen helt klar i sin tale, påpeker Jens B Jahren, leder av YS Stat.
– Evnen til å behold ansatte må styrkes. Her ligger det gode muligheter for raske tiltak – i dialog med de organisasjonene i YS som organiserer i Forsvaret. Denne muligheten må gripes raskt, mener han.
– Norge har gjort seg veldig sårbar når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver og mennesker til å håndtere våpen og utstyr det er investert i. Det kan virke som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer over tid ikke har tatt personellutfordringen på alvor, mener Skjæggerud.
– Kommisjonen har lyttet til våre innspill og tar til orde for et taktskifte for utdanning og løfter behovet for en grundig gjennomgang av hvordan man kan beholde allerede tjenestegjørende personell, samt rekruttere flere. Dette er en tydelig marsjordre for storting og regjering, sier Jahren.
YS er sterkt bekymret over personellsituasjonen i Forsvaret
– Debatten om Forsvaret preges av investeringer i materiell, mens personellsituasjonen i liten grad er tema. Det virker som om regjeringen har glemt de som faktisk skal bemanne og bruke alt utstyret, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 02.05.2023
I dag varslet statsminister Joans Gahr Støre at Norge vil bruke minst to prosent av Norges bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026. Onsdag legger Forsvakommisjonen frem sin rapport.
– Innkjøp av nytt materiell er bra. Det støtter vi fullt ut, men skal forsvarsevnen styrkes fremover må vi også satse på personellet som skal betjene utstyret. Regjeringen kan ikke nøye seg med å sole seg i glansen av nye stridsvogner, ubåter og helikoptre. De må også levere på hele fundamentet for et sterkt forsvar – personellet, sier YS-lederen.
– Mange velger å slutte i Forsvaret, eller de går av på aldersgrense. Dermed mangler det personell i en del avdelinger. Slik kan det ikke fortsette, advarer Jens B Jahren, leder av YS Stat og tidligere leder av Befalets Fellesorganisasjon.
Jahren peker på at Forsvaret utdanner for få og at de som utdannes ikke blir karrieren ut.
– Årskullene blir mindre fremover. Da blir også grunnlaget for rekrutteringen dårligere. De neste fem til åtte årene går over 2 000 personer av i Forsvaret på aldersgrensen. Dette er ansatte som sitter på mye utdanning og erfaring, sier Jahren.
– Vi har gjort oss veldig sårbare når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver, eller håndtere våpen og utstyr vi har investert i. Det virker som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer ikke har tatt personellutfordringen på alvor – over tid, mener han.
YS organiserer rundt 13 000 ansatte i Forsvaret gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvar.
Kjære venner – gratulerer med dagen! 1. mai er en dag vi ser tilbake på kampene vi har vunnet, men er også en dag for å løfte blikket fremover mot utfordringene.
Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 01.05.2023
– Dette er dagen vi reflekterer over det historiske ansvaret som ligger på våre skuldre. De som har gått foran oss, har etterlatt oss et samfunn der tillit, likhet og trygghet har vært bærebjelker for samfunnsutviklingen. Det har vært en gradvis utvikling fra folketrygdens spede begynnelse, til dagens Norge – med trygghet for arbeidstakere i hele landet, og der mennesker har frihet og muligheten til å leve gode liv.
– Vi skal ikke ta dette for gitt. Norge er i en utfordrende tid. Skyhøy inflasjon, stigende rente og mange års reallønnsnedgang gjør hverdagen ekstra utfordrende for de fleste. Mange sliter med å få endene til å møtes. Samtidig går norsk næringsliv godt, selskaper har store overskudd og lederlønningene vokser. Streiken vi har lagt bak oss var helt avgjørende for å sikre at hele laget er med på utviklingen. YS kunne ikke akseptere en situasjon der enkelte grupper ble hengende etter, mens toppledere i næringslivet har rekordhøy lønnsvekst og utbytte.
– Gjennom streiken oppnådde vi et resultat som var langt bedre for yrkesgrupper med lavere lønninger. Det er viktig i seg selv, men det er også viktig for samfunnsutviklingen over tid. Det rett og slett avgjørende for å bevare den norske modellen.
– Hvis store grupper i samfunnet blir hengende etter i lønnsutviklingen og ikke får ta del i de verdiene som skapes, får vi større og større forskjeller i samfunnet.
– Selv om mye går bra i Norge, vil utfordringene fremover kreve at vi vitaliserer samfunnsmodellen vår. Partene har et særlig ansvar å ta samfunnsutviklingen på alvor, og sikre forutsigbarhet og trygghet for både bedrifter og arbeidstakere inn i fremtiden. Vi må sikre at alle arbeidstakere får en lønn å leve av, flere arbeidsplasser og sikre et bærekraftig velferdssamfunn for alle. Svaret på den vanskelige tiden vi er inne i kan oppsummeres med tre ord: tillit, likhet og trygghet.
– I tillegg til utfordringer hjemme, opplever vi også en urolig verdenssituasjon. I fjor gikk et av våre naboland til full angrepskrig mot en annen nabo. Russlands invasjon av Ukraina, har helt naturlig satt beredskapspolitikk på agendaen her hjemme i Norge.
– YS er også opptatt av dette. Et trygt samfunn forutsetter at vi er forberedt på kriser som kan inntreffe. Utfordringene er mange og stiller krav til hvordan beredskapsplaner utformes og implementeres.
– Vårt budskap er tydelig: Samfunnssikkerheten og den totale beredskapen involverer flere enn vi tror. Vi løser ikke kriser alene, men i fellesskap med hverandre.
– Tidligere kriser har vist oss at hele samfunnet har en rolle i samfunnssikkerheten og beredskapen. God beredskap krever at ulike yrkesgrupper øver og snakker sammen for å være best mulig forberedt på kriser, og samfunnet må evne å mobilisere alle ressurser når krisen inntreffer. Da må fellesskapet mobiliseres.
– Hver dag går tusenvis av YS-medlemmer på jobb for å trygge Norge. På arbeidstakersiden er YS hovedorganisasjonen som representerer den største bredden av arbeidstakere i ulike virksomheter. Våre yrkesgrupper utgjør en essensiell del av både samfunnssikkerheten og den totale beredskapen i Norge. Vi er totalberedskapen!
– Vi har fått et godt oppgjør som ligger over frontfaget. Med dette oppgjøret får våre medlemmer mer å rutte med, sier leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
Mona Bjørnstad, leder av YS Oslo kommune. Foto: Siv Bjelland
Publisert: 30.04.2023
Søndag ettermiddag ble YS Kommune Oslo og Oslo kommune enige i lønnsoppgjøret.
– Vi har oppnådd et resultat som tar igjen noe av det økonomiske etterslepet til privat sektor. YS Kommune Oslo gikk inn i forhandlingene med krav om ekstra lønnsløft. Et resultat som ligger over frontfaget, er et skritt i riktig retning, sier Mona Bjørnstad.
Ramme på 5,4 prosent
Oppgjøret har en økonomisk ramme på 5,4 prosent og ligger dermed over frontfaget som etter streiken endte på 5,2 prosent. Tillegget på lønnstabellen er 6,0 prosent, minimum 32.600 kr med virkning fra 1. mai 2023.
– Våre medlemmer i Oslo kommune utgjør et mangfold av ulike yrkesgrupper som alle er viktige for å sikre gode velferdstjenester. For YS Kommune Oslo har det vært viktig å ivareta helheten i oppgjøret. Det har vi fått til, sier Mona Bjørnstad.
Oppnådd reallønnsvekst
Med en forventet prisvekst på 4,9 prosent, gir dette oppgjøret med en ramme på 5,4 prosent reallønnsvekst. Reallønnsvekst betyr at lønningene øker mer enn prisstigningen.
– Konkurransedyktig lønn er avgjørende for å sikre kommunen som en attraktiv arbeidsplass. For å yte gode velferdstjenester trenger vi både å rekruttere og å beholde dyktige fagfolk. Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Derfor er dette lønnsløftet viktig, sier Bjørnstad.
– Vi er fornøyde med å ha kommet i mål gjennom forhandlinger og uten å måtte gå veien om Riksmekleren, avslutter hun.
Dette er YS Kommune Oslo
YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet og Parat.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av forvaltning og tjenesteyting i Oslo kommune. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene Oslo kommune tilbyr.
Lørdag kveld ble YS Kommune og KS enige i årets lønnsoppgjør. – Vi har fått et godt oppgjør som vil gi økt kjøpekraft for medlemmene. Lønnsramma ligger over resultatet i frontfaget og er et skritt i riktig retning, sier leder for YS Kommune, Trond Ellefsen.
De er godt fornøyd med forhandlingsresultatet for YS Kommune. F.v.: Leder for YS Kommune, Trond Ellefsen og sektoransvarlig for YS Kommune, Monica Deildok. Foto: Mona Higraff
Publisert: 29.04.2023
– Våre medlemmer merker dyrtida på kroppen og på lommeboka. Med dette oppgjøret får medlemmene våre mer å rutte med, sier Ellefsen.
Oppgjøret har en økonomisk ramme på 5,4 prosent og ligger dermed over frontfaget som etter streiken endte på 5,2 prosent. Alle er sikret et lønnstillegg på minimum 26.300 kroner. De med lengst ansiennitet har fått de høyeste tilleggene.
– Vi har fått gjennomslag for krav som er viktige for våre medlemmer. Med dette lønnsoppgjøret tar vi igjen noe av det økonomiske etterslepet fra privat sektor. Et resultat som ligger over frontfaget, er et skritt i riktig retning, sier Trond Ellefsen.
YS Kommune gikk inn i forhandlingene med krav om ekstra lønnsløft i kommunene.
– Kommunesektoren drives av et mangfold av yrkesgrupper som alle er viktige for å sikre gode velferdstjenester. For YS Kommune har det vært viktig å ivareta helheten i oppgjøret. Det har vi fått til, sier Trond Ellefsen.
– Vi er fornøyde med å ha kommet i mål gjennom forhandlinger og uten å måtte gå veien om Riksmekleren, avslutter Ellefsen.
YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat, Yrkestrafikkforbundet og STAFO.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.
Lønnsoppgjøret i staten er i havn med et historisk høyt sentralt lønnstillegg. YS Stat-leder Jens B. Jahren er fornøyd med resultatet. – Dette treffer våre medlemsgrupper godt, sier han.
Jens B. Jahren, leder i YS Stat.
Leder av YS Stat, Jens B Jahren. Foto: Vetle Daler
Publisert: 28.04.2023
Årets lønnsforhandlinger ble sluttført fredag kveld, i god tid før fristen 30. april.
– Vi er glade for at vi har sikret et stort generelt tillegg og en god avsetning til lokale forhandlinger, noe som gir våre medlemmer en betydelig lønnsvekst, sier han.
YS Stat er blitt enig med staten om et sentralt tillegg til alle på 31 000 kroner. I tillegg er det satt av en pott til lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
Til sammen utgjør dette en ramme på 5,2 prosent. Av dette er 0,85 prosentpoeng satt av til lokale forhandlinger.
– Dette betyr at mange vil få lokale lønnstillegg på toppen av det sentrale tillegget. Jeg har stor tiltro til at våre dyktige tillitsvalgte ivaretar denne potten på en god måte, sier Jahren.
28. april er verdensdagen for trygghet og sikkerhet på arbeidplassen. Dagen brukes til å reflektere over hva vi kan gjøre for å skape et trygt og inkluderende arbeidsliv – i Norge og resten av verden.
Foto: Ivan Tostrup
Publisert: 28.04.2023
YS tar trygghet og sikkerhet på arbeidsplassen alvorlig og jobber hardt for å sikre at helse, miljø og sikkerhet, og et godt arbeidsmiljø er en prioritet i Norge og internasjonalt. Alle arbeidstakere fortjener en trygg og sunn arbeidsplass, uavhengig av sektor eller arbeidstype.
Vi oppfordrer alle arbeidsgivere til å investere i trygge arbeidsplasser for sine ansatte. Dette betyr å gi opplæring og utstyr som trengs for å utføre jobben på en trygg og forsvarlig måte. Det betyr også å ha en plan for å forebygge arbeidsulykker og sykdommer, og å ha et miljø hvor ansatte kan si fra om mulige farer uten frykt for represalier.
La oss bruke denne dagen til å reflektere over hva vi kan gjøre for å skape trygge og sunne arbeidsplasser for alle. Vi oppfordrer deg å være med oss i arbeidet med å skape et tryggere arbeidsliv for alle.
Krever ekstra lønnsløft for ansatte i Oslo kommune
– Nå må våre medlemmer få et ekstra lønnsløft som sikrer reallønnsvekst, sier forhandlingsleder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
Forhandlingsleder for YS Oslo kommune, Mona Bjørnstad. Foto: Siv Bjelland
Publisert: 27.04.2023
I dag overleverte Bjørnstad kravene på vegne medlemmene i Oslo kommune, som er et eget tariffområde.
– Vi krever at kommunal sektor får mer enn frontfagsrammen. Kommuneansatte har fått lavere lønnsvekst for tredje år på rad sammenlignet med privat sektor. Dette kan ikke fortsette. Våre medlemmer må ha et ekstra løft i år, sier Mona Bjørnstad.
– Norsk økonomi går godt, men prisene og rentene stiger, og våre medlemmer får stadig mindre i lommeboka, sier hun.
Dette krever YS Kommune Oslo
Vi krever reallønnsvekst
Et ekstra lønnsløft til kommunal sektor
Sentral lønnsjustering ved tillegg på lønnstrinn
Bakgrunnen for kravet
Den økonomiske veksten i Norge i 2022 var god og prisveksten endte på 5,8 prosent. Som følge av den høye prisveksten i 2022 har kommunal sektor hatt en klar reallønnsnedgang.
Samtidig har industrien for tredje år på rad fått et høyere resultat enn det som lå i anslaget for frontfagene. Lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor har økt. Dette må det tas hensyn til i årets mellomoppgjør.
Fristen for å bli enige i kommuneoppgjøret er 30. april klokken 24.00.
