Gå til hovedinnhold

YS’ likestillingspris til Rosa kompetanse: Skal ikke presses inn i skapet igjen

YS’ likestillingspris til Rosa kompetanse: Skal ikke presses inn i skapet igjen
Rosa kompetanse er tildelt YS’ likestillingspris for 2026. Det skjedde under YS-kongressen torsdag. Foto: Thomas Brun/NTB Studio
YS-kongresser og YS-konferanser

YS’ likestillingspris til Rosa kompetanse: Skal ikke presses inn i skapet igjen

Nøkkelen til en trygg hverdag ligger i hvordan man blir møtt, særlig for dem som føler seg annerledes.

Etter mange års positiv utvikling opplever vi nå et tilbakeslag i kampen for likestilling for skeive. For en del homofile oppleves det som vanskeligere enn før å være seg selv.

Siden 2006 har Rosa kompetanse kurset og veiledet ansatte innenfor blant annet skole, barnehage, helsevesen, barnevern og politi i hvordan de kan møte kjønns- og seksualitetsmangfold på en trygg og inkluderende måte.

Med årets pris vil YS berømme et viktig opplæringsarbeid som skjer systematisk, jevnt og trutt og utenfor de store overskriftene, heter det i begrunnelsen for tildelingen.

– En del skeive går inn i skapet igjen når de blir eldre, sier avdelingsleder for Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum. Foto: Siv Bjelland

Eldre skeive inn i skapet igjen

– En del skeive går inn i skapet igjen når de blir eldre, sier avdelingsleder for Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum.

Framover vil Rosa kompetanse jobbe for at flere sykehjem bestiller kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold. Gjennom prosjektet «En verdig alderdom- også for skeive», gjennomført i samarbeid med forskerne Janne Bromseth og Mona Stokke ved Universitetet i Innlandet, har Rosa kompetanse de siste årene tilegnet seg økt kompetanse og bevissthet om hva som skal til for å ivareta skeive eldre bedre.

– Et utsagn som ofte kan dukke opp i møte med eldreomsorgen er «vi har ikke skeive beboere her», sier Holmedal Øvrum.

Men det at ingen har vært åpne om at de er skeive, betyr likevel ikke at det ikke finnes skeive på sykehjemmet.

– Det er ikke nødvendigvis den enkelte ansattes sin skyld at man ikke er bevisst på dette, men systemet rundt bidrar til å svikte eldre skeive. Vi ønsker å bidra til å øke denne bevisstheten og kompetansen i eldreomsorgen, sier Holmedal Øvrum.

Hun viser til den ferske rapporten Skeive 65+, Levekår og sosiale relasjoner i Norge,, som gir unik innsikt i eldre skeives liv i Norge.

Det kan være vanskelig for eldre skeive å føle seg trygg i et nytt miljø, uavhengig av om man faktisk blir møtt med fordommer.

– Selv om det ikke nødvendigvis er fordommer i miljøet, kan det være du ikke orker å ta sjansen på å være åpen dersom du bærer med deg negative erfaringer knyttet til det å bli møtt på dårlige måter som skeiv, sier Holmedal Øvrum.

Milica Savic er medlem i YS-forbundet Delta og helsefagarbeider ved Lambertseterhjemmet i Oslo. Hun er selv homofil og synes det er alarmerende at mange skeive eldre føler seg presset til å gå inn i skapet igjen. Foto: Siv Bjelland

Åpen og skeiv på sykehjem

Milica Savic er medlem i YS-forbundet Delta og helsefagarbeider ved Lambertseterhjemmet i Oslo.

– Jeg tror at skeive er redde for at de må gå inn i skapet igjen, at de ikke kan være seg selv i miljøet her. Og det er for meg, som selv er skeiv, veldig alarmerende, sier Savic.

På Lambertseterhjemmet vektlegger de å være åpne og inkluderende overfor skeive. Her heises regnbueflagget og her arrangeres Pride-frokost, og regnbuesymbolet er framme hele året for å signalisere åpenhet for mangfold og inkludering.

Savic vil gjerne at skeive beboere skal oppleve at de får så gode levekår som mulig, og at de skal kunne være seg selv og føle seg komfortable med det.

– Jeg tror det er viktig for at vi som tør og kan være åpne, gjør det for å vise at «her er vi, at dere kan komme og være trygge her med oss», sier Savic.

Inger Wærstad og Inger Frogn er lesbiske, har vært sammen i mange år, og er gift.
– Inger hadde ikke lyst til å ha opp regnbueflagget i år. Jeg synes det er del dårlige tegn nå som gjør at jeg er mer reservert for å si noe om at jeg er lesbisk, sier Wærstad. Foto: Siv Bjelland

Frykt for å bli møtt med motstand

Noen dager før prisutdelingen møter vi det lesbiske ekteparet Inger Wærstad og Inger Frogn på Regnbuetreff, et åpent dagtilbud i Oslo i regi av lokalavdelingen for Foreningen Fri og Kirkens bymisjon. Regnbuetreff retter seg mot retter seg mot eldre homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre skeive. På møtet denne dagen er forsker Janne Bromseth til stede og presenterer en ny forskningsrapport, «Skeive 65 +. Levekår og sosiale relasjoner i Norge».

Wærstad og Frogn tar begge ordet om hvordan de ser på det å være homofil og bli eldre, og å skulle motta hjelp fra det offentlige i form av helse- og omsorgstjenester.

– Hvis jeg kommer på sykehjem så tror jeg kanskje jeg «går inn i bobla», altså at jeg blir tilbaketrukket og reservert, sier Wærstad.

Inger Frogn ser på sin side for seg at det kan trigge engasjementet hennes hvis de blir møtt med skepsis.

– Jeg tror nok heller at hvis vi møter motstand på sykehjem, så tror jeg at vi kommer til å gå opp på barrikadene igjen, sier Frogn.

– Ta meg med da, sier Wærstad, og smiler.

Fakta om Rosa kompetanse

Siden etableringen i 2006 har Rosa kompetanse arbeidet praktisk og målrettet for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte i offentlige og private tjenester som daglig møter brukere, pasienter, barn og unge. Tilbudet omfatter kurs for skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt et generelt kurs for arbeidslivet. Under slagordet, «Snakk trygt!» veiledes ansatte til bevissthet, refleksjon og mer inkluderende praksiser i hverdagen.

YS’ likestillingspris for 2026 tildelt Rosa kompetanse

YS’ likestillingspris for 2026 tildelt Rosa kompetanse
Rosa kompetanse er tildelt YS’ likestillingspris for 2026. Det skjedde under YS-kongressen torsdag. Foto: Thomas Brun/NTB Studio
Likestilling og inkludering

YS’ likestillingspris for 2026 tildelt Rosa kompetanse

Rosa kompetanse tilbyr kurs om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte i skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politiet og kriminalomsorgen og arbeidslivet generelt.

– Etter mange års positiv utvikling, opplever vi nå et tilbakeslag i kampen for likestilling for skeive. Internasjonalt ser vi at styresmaktene i en rekke land angriper og innskrenker skeives politiske, juridiske og sosiale rettigheter. Her hjemme tar reaksjonære stemmer stadig mer plass i offentligheten, særlig i sosiale medier. Dette flytter grensene for hva det er akseptabelt å si om andre mennesker, der holdninger som tidligere ville møtt sterk motstand nå oppfattes som mer innenfor normalen, advarer Skjæggerud.

Skeive er mer utsatt for vold og trakassering enn før. Mange melder om en økende utrygghet i hverdagen og at livene deres begrenses. Nøkkelen til en trygg hverdag ligger i hvordan man blir møtt, særlig for dem som føler seg annerledes.

Rosa kompetanse, fagavdelingen i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) har siden den ble etablert i 2006 arbeidet praktisk og målrettet for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Under slagordet «snakk trygt!» har ansatte i både offentlig og privat sektor blitt veiledet og kurset i bevissthet, refleksjon og mer inkluderende praksiser i hverdagen under slagordet

– Med årets pris vil YS berømme et viktig arbeid som skjer systematisk, jevnt og trutt, utenfor de store overskriftene. Tilbudet er etterspurt, og reflekterer et kompetansehull mange offentlige tjenester selv har problemer med å fylle. I den grad tiltaket får offentlig oppmerksomhet, er det kritikk fra reaksjonære stemmer som med jevne mellomrom foreslår å forby kursene, eller fjerne støtte til dem, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Leder av FRI, Stephen Adom, mener pristildelingen av YS’ likestillingspris er en anerkjennelse av at arbeidet for å bedre skeives liv og levekår fremdeles er viktig. Foto: Petter Ruud Johansen/FRI

– Vi er svært takknemlige for at YS gjennom denne prisen anerkjenner innsatsen vi i Rosa kompetanse legger ned for å øke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfoldet i en rekke sektorer. Vi tror kompetanse er en viktig nøkkel for å kunne skape endringer, sier Marthe Holmedal Øvrum, avdelingsleder i Rosa kompetanse.

Leder av FRI, Stephen Adom, er stolt og mener pristildelingen er en anerkjennelse av at arbeidet for å bedre skeives liv og levekår i 2026 fremdeles er viktig.

– Skeive opplever for tiden et tilbakeslag både i Norge og resten av verden. Vi kjenner det på kroppen; det er mer hatkriminalitet, stadig fler hatefulle ytringer og blant mange skeive selv en sterk opplevelse av at verden går bakover. Derfor varmer YS’ likestillingspris ekstra godt. Dette motiverer oss sterkt til å fortsette arbeidet med kurs og kompetanseheving blant de som jobber med folk i både privat og offentlig sektor, sier Adom.

– Kunnskap gir trygghet. Trygge ansatte gir et bedre, mer åpent og inkluderende samfunn. Det er et gode for alle mennesker, sier lederen av FRI.

YS’ likestillingspris består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan. Prisen overrekkes under YS-kongressen 20. oktober.

Statutter for YS’ likestillingspris

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Juryen for YS’ likestillingspris

Hans-Erik Skjæggerud (leder), Else Marie Brodshaug (Delta), Julie Njåstad Nynes (AVYO/Delta), Siren Somby (Parat), Tina Riise Gjøen (Negotia), Rønnaug M. Retterås, (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).

Tidligere prismottakere

1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball 1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien 1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK 2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. Statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)
2021: Big Enough Global
2022: Lise Klaveness
2023: Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
2024: Militært kvinnelig nettverk
2025: Reform – ressurssenter for menn