Resolusjonene viser retning, med en sterk fagbevegelse. foto: Øyvind Førland Olsen/BFO
YS-kongresser og YS-konferanser
For et tryggere og mer rettferdig arbeidsliv
Kongressen vedtok åtte resolusjoner om noen av de viktigste utfordringene i arbeidslivet og samfunnet. Uttalelsene viser retning for et tryggere, mer rettferdig og fremtidsrettet Norge, med en sterk fagbevegelse og reell medbestemmelse.
Publisert: 23.10.2026
Fagforeninger er avgjørende for å sikre arbeidstakere rettigheter, innflytelse og utvikler gode løsninger i fellesskap. I en verden preget av uro, teknologiske skifter og store omstillinger er organiserte arbeidstakere en avgjørende kraft for demokrati, trygghet og rettferdig fordeling.
Hvordan makten er fordelt er helt avhengig av styrking av vår velferdsstat, demokrat utviklingen og tillitten i samfunnet vårt. Derfor er det nødvendig å få til en maktutredning nå, en maktutredning som viser hvor makten ligger i dag, hvordan den utøves, og hvem som får større eller mindre innflytelse, og da må en iverksette tiltak, fordi vi må sikre arbeidstaerne god og reell innflytelse.
Resolusjonene viser hvordan YS vil bruke fellesskapet og partssamarbeidet til å forme framtidens arbeidsliv og sikre at arbeidstakernes stemme står sterkt når samfunnet endres.
Vår sikkerhet og beredskap er under press – nye utfordringer krever nye svar
Vi må løse kompetanseparadokset
Alle må ha rett til en forsvarlig arbeidsbelastning
Etter mange års positiv utvikling opplever vi nå et tilbakeslag i kampen for likestilling for skeive. For en del homofile oppleves det som vanskeligere enn før å være seg selv.
Siden 2006 har Rosa kompetanse kurset og veiledet ansatte innenfor blant annet skole, barnehage, helsevesen, barnevern og politi i hvordan de kan møte kjønns- og seksualitetsmangfold på en trygg og inkluderende måte.
Med årets pris vil YS berømme et viktig opplæringsarbeid som skjer systematisk, jevnt og trutt og utenfor de store overskriftene, heter det i begrunnelsen for tildelingen.
– En del skeive går inn i skapet igjen når de blir eldre, sier avdelingsleder for Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum. Foto: Siv Bjelland
Eldre skeive inn i skapet igjen
– En del skeive går inn i skapet igjen når de blir eldre, sier avdelingsleder for Rosa kompetanse, Marthe Holmedal Øvrum.
Framover vil Rosa kompetanse jobbe for at flere sykehjem bestiller kompetanseheving om kjønns- og seksualitetsmangfold. Gjennom prosjektet «En verdig alderdom- også for skeive», gjennomført i samarbeid med forskerne Janne Bromseth og Mona Stokke ved Universitetet i Innlandet, har Rosa kompetanse de siste årene tilegnet seg økt kompetanse og bevissthet om hva som skal til for å ivareta skeive eldre bedre.
– Et utsagn som ofte kan dukke opp i møte med eldreomsorgen er «vi har ikke skeive beboere her», sier Holmedal Øvrum.
Men det at ingen har vært åpne om at de er skeive, betyr likevel ikke at det ikke finnes skeive på sykehjemmet.
– Det er ikke nødvendigvis den enkelte ansattes sin skyld at man ikke er bevisst på dette, men systemet rundt bidrar til å svikte eldre skeive. Vi ønsker å bidra til å øke denne bevisstheten og kompetansen i eldreomsorgen, sier Holmedal Øvrum.
Det kan være vanskelig for eldre skeive å føle seg trygg i et nytt miljø, uavhengig av om man faktisk blir møtt med fordommer.
– Selv om det ikke nødvendigvis er fordommer i miljøet, kan det være du ikke orker å ta sjansen på å være åpen dersom du bærer med deg negative erfaringer knyttet til det å bli møtt på dårlige måter som skeiv, sier Holmedal Øvrum.
Milica Savic er medlem i YS-forbundet Delta og helsefagarbeider ved Lambertseterhjemmet i Oslo. Hun er selv homofil og synes det er alarmerende at mange skeive eldre føler seg presset til å gå inn i skapet igjen. Foto: Siv Bjelland
Åpen og skeiv på sykehjem
Milica Savic er medlem i YS-forbundet Delta og helsefagarbeider ved Lambertseterhjemmet i Oslo.
– Jeg tror at skeive er redde for at de må gå inn i skapet igjen, at de ikke kan være seg selv i miljøet her. Og det er for meg, som selv er skeiv, veldig alarmerende, sier Savic.
På Lambertseterhjemmet vektlegger de å være åpne og inkluderende overfor skeive. Her heises regnbueflagget og her arrangeres Pride-frokost, og regnbuesymbolet er framme hele året for å signalisere åpenhet for mangfold og inkludering.
Savic vil gjerne at skeive beboere skal oppleve at de får så gode levekår som mulig, og at de skal kunne være seg selv og føle seg komfortable med det.
– Jeg tror det er viktig for at vi som tør og kan være åpne, gjør det for å vise at «her er vi, at dere kan komme og være trygge her med oss», sier Savic.
Inger Wærstad og Inger Frogn er lesbiske, har vært sammen i mange år, og er gift. – Inger hadde ikke lyst til å ha opp regnbueflagget i år. Jeg synes det er del dårlige tegn nå som gjør at jeg er mer reservert for å si noe om at jeg er lesbisk, sier Wærstad. Foto: Siv Bjelland
Frykt for å bli møtt med motstand
Noen dager før prisutdelingen møter vi det lesbiske ekteparet Inger Wærstad og Inger Frogn på Regnbuetreff, et åpent dagtilbud i Oslo i regi av lokalavdelingen for Foreningen Fri og Kirkens bymisjon. Regnbuetreff retter seg mot retter seg mot eldre homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og andre skeive. På møtet denne dagen er forsker Janne Bromseth til stede og presenterer en ny forskningsrapport, «Skeive 65 +. Levekår og sosiale relasjoner i Norge».
Wærstad og Frogn tar begge ordet om hvordan de ser på det å være homofil og bli eldre, og å skulle motta hjelp fra det offentlige i form av helse- og omsorgstjenester.
– Hvis jeg kommer på sykehjem så tror jeg kanskje jeg «går inn i bobla», altså at jeg blir tilbaketrukket og reservert, sier Wærstad.
Inger Frogn ser på sin side for seg at det kan trigge engasjementet hennes hvis de blir møtt med skepsis.
– Jeg tror nok heller at hvis vi møter motstand på sykehjem, så tror jeg at vi kommer til å gå opp på barrikadene igjen, sier Frogn.
– Ta meg med da, sier Wærstad, og smiler.
Fakta om Rosa kompetanse
Siden etableringen i 2006 har Rosa kompetanse arbeidet praktisk og målrettet for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold for ansatte i offentlige og private tjenester som daglig møter brukere, pasienter, barn og unge. Tilbudet omfatter kurs for skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt et generelt kurs for arbeidslivet. Under slagordet, «Snakk trygt!» veiledes ansatte til bevissthet, refleksjon og mer inkluderende praksiser i hverdagen.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønsket delegater og gjester velkommen til kongress tirsdag 20. oktober. Først på programmet sto tildelingen av YS’ likestillingspris for 2026.
Klokken 14.00 samme dag gjestet parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, YS-kongressen. Onsdag formiddag ble det gjennomført valg på YS-leder og nestleder.
Kongressen har vedtatt YS' politiske program for de neste fire årene; Svekket trepartssamarbeid, manglende medbestemmelse og deltidsstillinger var noen av temaene som ble diskutert.
Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun
Publisert: 28.11.2022
Kongressen diskuterte også saker utenfor Norge, slik som krigen i Ukraina, pandemien, klimaendringer, kraftkrisen, teknologiutvikling, internasjonal solidaritet, samt sikkerhets- og beredskapsutfordringer.
YS har oppgaver og forpliktelser både overfor samfunnet generelt, arbeidsgivere, virksomheter, forbundene, innenfor ulike bransjer, sektorer og arbeidstakerne på den enkelte arbeidsplass. Det som binder disse oppgavene sammen er det som YS’ identitetsplattform definerer som kjernen i vårt arbeid: «Å ivareta og utvikle et inkluderende, nyskapende og rettferdig arbeidsliv.»
Det nye politiske programmet omtaler kjerneoppgavene og utfordringene i arbeidslivet, og hvordan YS mener disse bør løses. Programmet har disse overskriftene:
Tid for omstilling
Ansvar for et trygt og seriøst arbeidsliv
Den norske modellen sikrer arbeidstakernes del av verdiskapingen
YS skal spille en sentral rolle i det grønne skiftet
Sikre velferdsstaten i årene fremover
Rett til livslang læring
Teknologiutviklingen skal bidra til et godt arbeidsliv