Gå til hovedinnhold

Enighet i kommuneoppgjøret – reallønnsveksten er sikret

Lønn og tariff

Enighet i kommuneoppgjøret – reallønnsveksten er sikret

– Kommuneoppgjøret gir reallønnsvekst og medlemmene våre får mer å rutte med, sier leder for YS Kommune, Trond Ellefsen.

Enighet i kommuneoppgjøret – reallønnsveksten er sikret
Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS-forbundene i sykehusoppgjøret sammen med sektoransvarlig, Monica Deildok. Foto: Gunhild Lervåg

Onsdag 1. mai ble YS Kommune og KS enige i lønnsoppgjøret for kommunene. Oppgjøret har en økonomisk ramme på 5,2 prosent og ligger dermed på nivå med frontfaget.

– Vi har fått gjennomslag for krav som er viktige for våre medlemmer. Med dette oppgjøret sikrer vi reallønnsvekst som gir den enkelte mer i lommeboken og at kompetanse skal lønne seg. Fordelingen av lønnstilleggene passer bra med våre medlemsgrupper, sier Trond Ellefsen.

Slik blir tilleggene

  • Alle er sikret et generelt tillegg på minst 22.000 kroner.
  • De med lengst ansiennitet får de høyeste tilleggene.
  • Fagarbeiderne med lengst ansiennitet får minimum 26.100 kroner i lønnstillegg
  • De med treårig høyskole og lengst ansiennitet får minimum 27.300 kroner i lønnstillegg.
  • I tillegg er det innført et nytt lønnsnivå for stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning.

– Det er en viktig anerkjennelse av kompetansen til fagarbeiderne, og vi har fått gjennomslag for at kompetanse skal lønne seg, sier Trond Ellefsen.

Viktig oppgavedeling

Det skal utarbeides kompetanseplaner i kommunene på alle nivåer.

– Å sikre rett kompetanse på rett plass er en av våre hjertesaker. I vurderingen av de ansattes kompetanse i kommunen, skal oppgavedelingen mellom yrkesgrupper inngå. Det er viktig for å bidra til bedre tjenester. I tillegg kan kompetansekartleggingen bidra til kompetanseutvikling for den enkelte, sier Ellefsen.

– Vi er fornøyde med å ha kommet i mål gjennom forhandlinger og uten å måtte gå veien om Riksmekleren, sier Ellefsen.

Det er satt av pott på 1,1 prosent til lokale forhandlinger.

Dette er YS Kommune

YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Størsteparten av medlemmene arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av de tjenestene kommuner og fylkeskommuner tilbyr.

YS Kommune organiserer blant annet disse yrkesgruppene: Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.

Bekrefter brudd: – Kan bli streik i Oslo kommune

Lønn og tariff

Bekrefter brudd: – Kan bli streik i Oslo kommune

– Det var umulig å akseptere det Oslo kommune la på bordet, sier leder i YS kommune Oslo og leder for Delta Oslo, Mona Bjørnstad.

Fredag startet lønnsoppgjøret for ansatte i Oslo kommune. Leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene. Foto: Siv M. Bjelland
Fredag startet lønnsoppgjøret for ansatte i Oslo kommune. Leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene. Foto: Siv M. Bjelland

Det er brudd i tariffoppgjøret mellom YS Kommune Oslo og Oslo kommune. Oppgjøret går nå til mekling.

– Vi har i forhandlingene forsøkt å finne gode løsninger på både våre og arbeidsgivers utfordringer. Det var ikke mulig å finne felles løsning under forhandlingene, noe som er svært skuffende, sier Mona Bjørnstad.

– En betydelig reallønsvekst er avgjørende for oss i årets oppgjør. Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sier Bjørnstad.

YS Kommune Oslo har blant annet disse kravene i årets oppgjør

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

– Nå jobber vi for en løsning med hjelp av mekleren, sier Bjørnstad.

Dersom partene ikke blir enige innen 23. mai klokken 24.00, blir det streik i Oslo kommune fra arbeidsdagens begynnelse 24. mai.

YS Stat har brutt forhandlingene

Lønn og tariff

YS Stat har brutt forhandlingene

Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed går oppgjøret nå til mekling. – Vi krever reallønnsvekst til alle våre medlemmer og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten, sier Jens B. Jahren, leder for YS Stat.

YS Stat har brutt forhandlingene
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Partene møtes nå hos Riksmekleren allerede torsdag 2. mai, mens fristen for komme tul enighet gjennom mekling er satt til torsdag 23. mai kl. 24.00.

Uenige om økonomien

Partene klarte ikke å bli enige om økonomien i årets oppgjør. En kom heller ikke i mål om  hvordan lønnstilleggene skal fordeles – hvor stor del som skal gis sentralt og hvor mye som skal fordeles i de enkelte virksomhetene.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger. Staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier Jahren.

Vil ha en, felles avtale for YS, LO, Unio og Akademikerne

Det har også vært vanskelig å bli enige om en ny, felles hovedtariffavtale.

I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en for medlemmene i Akademikerne og Unio.

YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale.

Staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene kunne stille seg bak.

– Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, forklarer Jahren.

Krever reallønnsvekst i Oslo kommune

Lønn og tariff

Krever reallønnsvekst i Oslo kommune

– Vi trenger et kraftig lønnsløft, i år må lønna øke mer enn prisene, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

Krever reallønnsvekst i Oslo kommune
Forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv Bjelland

– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

– Alle har kjent på prisveksten og de økte rentekostnadene, nå er det på tide med reallønnsøkning, påpeker hun.

Mandag 22. april overleverte Bjørnstad kravene i årets lønnsoppgjør på vegne av YS og medlemmene i Oslo kommune.

– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig, sier Bjørnstad.

YS kommune Oslo krever blant annet

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Ubekvemstillegg og heltid

Mange av medlemmene er på jobb hele døgnet. Det er en ekstra belastning å jobbe når andre har fri. Det er godt dokumentert at turnusarbeid også er en ekstra helsemessig utfordring. YS Kommune Oslo vil derfor kreve heving av ubekvemstillegg.

– Størrelsen på ubekvemtilleggene er i tillegg viktig for å stimulere til mer heltid, sier Bjørnstad.

Rekruttere og beholde

Oppgavene som skal løses framover vil kreve mer av de ansatte. Samtidig vil det være færre i yrkesaktiv alder som kan utføre oppgavene. Vi vil trenge flere og mer kvalifiserte folk for å sikre gode kommunale tjenester.

– Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunen. Vi vet at lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv. Gode lønns- og arbeidsvilkår er derfor kanskje den viktigste investeringen kommunen kan gjøre, sier Mona Bjørnstad.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i Oslo kommune har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

Forventer godt oppgjør i staten

Lønn og tariff

Forventer godt oppgjør i staten

I dag starter oppgjøret i staten. – Statsansatte skal ha lønnstillegg minst på linje med det som ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent.

Forventer godt oppgjør i staten
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Mandag starter lønnsoppgjøret i staten. YS Stat-leder Jens B. Jahren har klare forhåpninger om et godt oppgjør for medlemmene i år.

– Vi representerer bredden i staten, hvor vi både har grupper med høy utdanning og med yrkesfaglig spisskompetanse. Derfor er det viktig at vi sikrer at alle får et generelt tillegg. Vi må også sørge for å ha et handlingsrom når det gjelder lokale lønnstillegg. Våre medlemmer skal få økt kjøpekraft etter årets lønnsforhandlinger, fastslår han.

Bedre lønnssystem

Jahren har også forventninger om å fortsette moderniseringen av lønnssystemet i staten.

– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.

Ønsker én avtale i staten

Avtalestrukturen i staten vil også bli tema i årets forhandlinger. I dag er det to hovedtariffavtaler i staten – en for YS og LO, og en for Akademikerne og Unio.

I likhet med flere statsråder, statens personaldirektør, og basert på det lokale arbeidsgivere sier i en ny FAFO-rapport, ønsker YS Stat seg tilbake til én likelydende avtale for alle.

YS Stat-lederen mener dagens tariffstruktur bidrar til økte spenninger, gir merarbeid for partene og setter likebehandling i fare.

– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier Jahren.

YS Kommune krever solid lønnsløft

Lønn og tariff

YS Kommune krever solid lønnsløft

‑ Lønna må opp hvis det skal være attraktivt å jobbe i kommunene. Det er på tide med solide lønnstillegg, krever Trond Ellefsen, leder for YS Kommune. Mandag startet lønnsoppgjøret for 450 000 kommuneansatte.

YS Kommune krever solid lønnsløft
Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: Delta

‑ Vi krever et skikkelig lønnsløft for våre grupper. De siste årene har prisene økt mer enn lønningene. Det merker vi alle på lommeboka. I tillegg kommer de økte rentekostnadene. Derfor trenger vi reallønnsvekst i årets oppgjør, forklarer Ellefsen.

Mandag leverte han YS Kommunes krav til arbeidsgiverorganisasjonen KS:

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Reelle muligheter for kompetanseutvikling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
  • God oppgavedeling

Lønn avgjørende for å få flere til å søke jobb i kommunene

Kommuner landet rundt melder om store problemer med å rekruttere ansatte.

‑ Vi trenger å betale langt bedre for kompetansen hvis vi fortsatt skal ha dyktige ansatte i kommunal sektor. Lønnen må opp slik at kvalifiserte søker seg dit, sier Ellefsen.

Særlig trenger de viktige gruppene med fagarbeidere og de med treårig høgskoleutdannelse lønnsløft i år.

‑ Skal kommunesektoren vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold er vesentlige faktorer når unge skal velge yrke og yrkesliv, mener Ellefsen.

– Ramma for frontfaget endte på 5,2 prosent. Det er et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunal sektor, men den er ikke en fasit for oppgjøret, poengterer Ellefsen.

– Alle ansatte i kommunene er like viktige

– Det er avgjørende at våre viktige grupper blir prioritert.  Alle ansatte i kommunene er viktige for å sikre gode velferdstjenester.

Partene må bli enige innen 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

YS Kommune består av disse YS-forbundene: Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting.

Flesteparten arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av tjenestene i kommunene og fylkeskommunene.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger
Natt til 10. april kunne Trond Ellefsen, leder for YS Spekter, og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter, signere avtalen om et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner. Nå fortsetter forhandlingene i virksomhetene. Foto: Malin Lindstrøm/Delta

– Resultatet er et godt utgangspunkt for de forhandlinger som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om solide lønnstillegg, slik at våre medlemmer sikres reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Andre resultater

  • Etter- og videreutdanning: Enighet om å følge utviklingen i arbeidet med en kompetansereform som er avtalt i årets lønnsoppgjør i industrien.
  • Kunstig intelligens (KI): De sentrale parter framhever betydningen av gode drøftinger med de tillitsvalgte ved innføring av KI. Det partssammensatte «Utvalget for samarbeid, integrering og kompetanse» gis i oppgave å belyse utviklingstrekkene og betydningen av innføringen av kunstig intelligens for virksomheter og arbeidstakere, og hvordan man kan legge til rette for gode prosesser mellom de lokale partene.
  • Fjernarbeid/hjemmekontor: Enighet om at lønns- og arbeidsforhold skal drøftes med de tillitsvalgte også i forbindelse med fjernarbeid/hjemmekontor. Enighet om å be arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere om bestemmelsene om yrkesskadeforsikring for hjemmekontor/fjernarbeid er tilpasset dagens arbeidsliv.

– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Trond Ellefsen.

Last ned protokollen fra de innledende forhandlingene (pdf).

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. helseforetakene, Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I de innledende sentrale forhandlingene blir partene enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i så kalte B-forhandlinger.

Spesielt for område 11 Helseforetak uten sykehusdrift:
Område 11 er omfattet av sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1)

Spesielt for område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:
Merk at minimums lønnstillegg som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

Lønn og tariff

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

I dag starter åretes lønnsforhandlinger mellom Virke og YS-forbundene Parat og Negotia. Kravet er økt kjøpekaft.

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke
Tirsdag utvekslet YS-forbundene Parat og Negotia krav i årets forbundsvise hovedoppgjør. T.v. forhandlingsleder Anne-Lene Gabrielsen og Bernt Gudmund Apeland, administrerende direktør i Virke. Foto: Ulrik Øen Johnsen/Parat

Parat har tydelige krav til forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Virke om funksjonæravtalen.

– Vi forventer økt kjøpekraft på linje med frontfaget, sier Parats forhandlingsleder, Thomas Lilloe, og mener det blir viktig å sikre en lønnsøkning i takt med den generelle prisutviklingen.

– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikrer dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Lilloe.

Frontfaget setter rammene

– Vi tar med oss prinsippene som ble landet i frontfaget inn i forhandlingene med Virke og forventer et resultat som samsvarer med dette, sier Lilloe.

Årets forhandlinger er et hovedoppgjør. Det vil si at partene ikke bare skal forhandle om lønn, men også om selve ordlyden i tariffavtalene. Oppgjøret foregår forbundsvist. Det betyr at Parat og Negotia er selvstendige parter i forhandlingene.

I midten Parats forthandlingsleder, Thomas Lilloe. Foto:

Negotia har to overenskomster i Virke

YS-forbundet Negotia har to overenskomster omfattet av dette oppgjøret: Funksjonæravtalen og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP).

Funksjonæravtalen har minstelønnstabell som er en del av forhandlingene. I tillegg har avtalen bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger på de enkelte bedriftene. I bedriftene der LTAP er gjort gjeldende foregår lønnsoppgjørene utelukkende lokalt.

– Sett i lys av den forventete prisstigningen og resultatet av frontfaget, har vi klare forventninger om at årets oppgjør i Virke bidrar til å gi våre medlemmer økt kjøpekraft, sier Negotias forbundsleder Eirik Bornø.

Forhandlingene mellom YS-forbundene Parat og Negotia og arbeidsgiverforeningen Virke avsluttes fredag.

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

Lønn og tariff

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget

– Vi trenger et kraftig lønnsløft for å få mer igjen i lommeboka, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. I dag 9. april starter lønnsoppgjøret for ansatte i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

YS Spekter krever lønnstillegg minst som i frontfaget
‑ Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer minst på nivå med resultatet i frontfaget, sier Trond Ellefsen, leder for YS Spekter. Her sammen med Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter ved oppstarten tirsdag. Foto: Malin Lindstrøm/Delta

Lønnsoppgjøret omfatter statseide og private virksomheter innenfor blant annet samferdsel, omsorg, kultur, helse, oppvekst og velferd.

‑ Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer minst på nivå med resultatet i frontfaget. Lønnen i offentlig tjenesteyting må opp for å dekke framtidas behov for kvalifisert arbeidskraft og sikre rettferdig lønnsutvikling, sier Trond Ellefsen.

– YS Spekter er opptatt av at kompetanse skal lønne seg, og fremmer også krav knyttet til kompetanseutvikling, påpeker han.

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene er første fase i lønnsoppgjøret for ansatte i Spekter-virksomheter. Etter disse blir det gjennomført lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene. For sykehusene forhandles lønnstilleggene i sin helhet i egne, sentrale forhandlinger senere i vår. For øvrige virksomheter i Spekter avtales minimumstillegg sentralt og resten av lønnstilleggene lokalt.

De sentrale, innledende forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i disse YS-forbundene:

  • Delta
  • Finansforbundet
  • Negotia
  • Parat
  • STAFO
  • Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene er ansatt i bl.a. Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I alle virksomheter, unntatt sykehus i område 10 og 13:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten), generelle tillegg og sentrale føringer, samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.
  • De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i såkalte B-forhandlinger.

Område 10 Helseforetak, med sykehusdrift og område 13 Sykehus, med driftsavtale:

  • Partene skal i A-forhandlingene bli enige om endringer i den sentrale tariffavtalen (A-overenskomsten).
  • For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av lokale forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).
  • Merk at lønnstillegget som blir avtalt i A-forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter ikke gjelder helseforetakene og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Lønn og tariff

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling

Tirsdag krevde YS-forbundet Parat å avslutte den frivillige meklingen med Norsk Industri. Tariffoppgjøret går nå til tvungen mekling med hjelp fra Riksmekleren.

YS-forbundet Parat har brutt frivillig mekling
Kjell Morten Aune, forhandler i YS-forbundet Parat. Foto: Helene Husebø

Partene har ikke klart å bli enige gjennom forhandlinger eller frivillig mekling.

– Derfor har vi krevd den frivillige meklingen avsluttet og vil nå få hjelp av Riksmekleren. Fra vår side jobber vi konstruktivt for å komme frem til en løsning innen fristen lørdag 6. april klokken 24.00, sier Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune.

Fare for streik fra søndag

– Forhandlingene og den frivillige meklingen har klargjort problemstillingene, men vi er avhengig av god fremdrift og gjennomslag for våre krav i dagene fremover for å unngå konflikt, fortsetter Aune.

En rekke bedrifter over hele landet vil bli rammet ved en eventuell konflikt.

– Vi har meldt plassfratredelse for 15 bedrifter. Flere av disse har avdelinger på ulike lokasjoner. Detaljert oversikt over bedrifter med én, eller flere lokasjoner, er meddelt Riksmekleren og Norsk Industri. Fra vår side er det 1 064 arbeidstakere som i første omgang blir tatt ut i en eventuell streik, opplyser Parats forhandlingsleder.

Disse bedriftene blir berørt av Parats uttak ved eventuell streik

  • Andersen Mek Verksted AS
  • Autronica Fire and Security AS Hovedkontor
  • Autronica Fire and Security AS Region Sør-Vest
  • Autronica Fire and Security AS Region Vest
  • Autronica Fire and Security AS Region Øst
  • Autronica Fire And Security AS Region Øst Tønsberg
  • Beerenberg Services AS
  • Bilfinger Nordics AS
  • Jobbkretser AS Avd Industri
  • Jobbkretser AS Avd Norhordaland
  • Kaefer Energy AS
  • Kongsberg Discovery AS avd. Strandpromenaden Horten
  • Kongsberg Maritime AS Avd Hagavik
  • Kongsberg Maritime AS Avd Skonnertvegen
  • Mørenot Aquaculture AS Avd Karmsund
  • Siemens Energy AS Avd Rubbestadneset
  • Sts-Isonor Industrier AS Avd Offshore Sola
  • KIS Maritime AS
  • KIS Nord AS avd. Eide
  • KIS Nord AS avd. Fauske
  • KIS Nord AS avd. Heimdal
  • KIS Nord AS avd. Mo i Rana
  • KIS Nord AS avd. Ålesund
  • KIS Sør AS avd. Østfold
  • KIS Øst AS
  • KIS Nord AS Avd. Tromsø
  • KIS Vest AS Avd. Bergen
  • KIS Vest AS Avd Rogaland
  • Maritime Rig Service AS