Gå til hovedinnhold

YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle

YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle
Leder for YS Stat, Jens B Jahren sier han tar medlemmene inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon.
Lønn og tariff

YS Stat krever en og samme tariffavtale for alle

I dag har Unio og Akademikernes medlemmer sin egen tariffavtale, mens medlemmene i YS Stat og LO Stat har en annen. – En lik tariffavtale er det eneste rettferdige, fordi det gir alle samme mulighet for lønnsvekst, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.

Jahren sier han tar sine medlemmer inn i oppgjøret med et klinkende klart krav: En og samme tariffavtale for alle statsansatte.

– Det er svært uheldig å operere med to forskjellige avtaler for ansatte som har like funksjoner, utfører likt arbeid og har like lang utdanning. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp. Vi står klippefast på kravet om at det må være en og samme tariffavtale for alle statsansatte, sier Jahren.

I hovedoppgjøret i staten for to år siden handlet den store uenigheten om det skulle være en, eller to ulike tariffavtaler. Staten ville ha èn lik avtale for alle. Det ønsket også YS Stat og LO Stat, mens Unio og Akademikerne krevde å beholde en egen tariffavtale, forbeholdt deres medlemmer.

Unio og Akademikerne gikk ut i streik på kravet om å beholde en egen avtale for sine medlemmer. Konflikten ble avsluttet med tvungen lønnsnemd, og Unio og Akademikerne fikk beholde tariffavtalen. Nå har det gått to år og det er igjen hovedoppgjør. Dermed kommer striden opp på bordet igjen.

Det har vært to tariffavtaler i staten siden 2016, etter politisk påtrykk fra Akademikerne overfor den daværende, borgerlige regjeringen.

Annet hvert år er det hoved- og mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det om kroner og øre, mens det i hovedoppgjørene også forhandles om tariffavtalene.

Tirsdag og onsdag denne uken var de tillitsvalgte i YS Stat samlet til tariffkonferanse i Oslo.

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten
Jens B Jahren (f.v.) tar imot statsråd Karianne Oldernes Tung og hennes politiske rådgiver Audun Otterstad. Foto: Liv Hilde Hansen
Lønn og tariff

Diskuterte det kommende tariffoppgjøret i staten

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) er krystallklar på at hun ønsker likelydende hovedavtaler i staten. Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.

«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.

Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler:

– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i Staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.

Statsråden sikter til konflikten i 20204-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.

YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.

Streik endte med tvungen lønnsnemd

Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.

Og der er vi nå:

– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat

– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.

I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.

F.v.: Gisle Norheim, som går av som personaldirektør onsdag, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og Bente Johanne Kraugerud, ny personaldirektør i staten i hyggelig prat før konferansestart hos YS Stat. Foto: Liv Hilde Hansen

YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.

Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt: – Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.

YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.

– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.

Staten, kommunene og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte

Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.

– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.

Også lederen for YS Stat mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte:
– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, forklarer Jahren.

Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret

Lønn og tariff

Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret

Litt etter klokken 22 onsdag 30. april ble det enighet i lønnsoppgjøret mellom YS Stat og Staten. – Vi har fått et oppgjør som er bra for våre medlemmer, slår YS Stats leder Jens B Jahren fast.

Enighet mellom YS Stat og Staten i lønnsoppgjøret
F.v.: Jens B Jahren, leder i YS Stat og Statens personaldirektør, Gisle Norheim er fornøyd med å ha kommet frem til en forhandlingsløsning. Foto: Vetle Daler

Oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent. Det er i tråd med frontfaget. Lønnstilleggene fordeles med 25 prosent i generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

Dette betyr at alle får et generelt tillegg, og at det blir satt av midler til forhandlinger i de enkelte virksomhetene med frist 31. oktober og virketidspunkt 1. mai. Lønnstillegget fra lokale forhandlinger blir etterbetalt når forhandlingene er sluttført.

– Vi tar med dette oppgjøret ansvar for helheten, slik at alle får et generelt tillegg. Dessuten er vi enige med staten om at det skal legges til rette for å sikre en rettferdig fordeling av lokale lønnstillegg i virksomhetene, i samarbeid med de tillitsvalgte, sier Jahren.

YS Stat forhandler på vegne av nærmere 25 000 medlemmer. Disse YS-forbundene er omfattet av oppgjøret: Befalets Fellesorganisasjon, Delta, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Norsk Tollerforbund, Parat, Skolelederforbundet og Stafo.

Hva vil politikerne med staten?

YS Stat

Hva vil politikerne med staten?

Onsdag 22. januar møtes stortingspolitikere fra alle de store partiene på den årlige "JegerStatsansatt-konferansen" for å diskutere hva de vil med staten.

Hva vil politikerne med staten?

I forbindelse med årets «JegErStatsansatt-konferanse» inviterer YS Stat til debatt om hvordan staten skal utvikles videre. Her kan du følge YS Stats direktesendte politikerdebatt onsdag 22. januar fra klokken 10:00. 

Det er helt avgjørende at de statlige virksomhetene får rammene de trenger for å løse  samfunnsoppdragene. Staten trenger motiverte og kompetente ansatte på alle nivå.

  • Staten står i sentrum for viktige politiske valg hvor mye makt og ansvar skal den ha?
  • Hvordan bør staten organiseres for å løse de oppgavene den er satt til å gjøre?
  • Stas å klippe snorer, ikke så gøy med vedlikehold og drift?
  • De statsansatte, statens viktigste ressurs, festtale eller?

Hans Andreas Limi (FrP), Nikolai Astrup (H), Freddy Øvstegård (SV), Sveinung Rotevatn (V) og Rigmor Aaserud (Ap). Moderator: Arve Sigmundstad (Parat)

Program «JegerStatsansatt-konferansen» 21. og 22. januar.

YS Stat godkjenner årets oppgjør

Lønn og tariff

YS Stat godkjenner årets oppgjør

YS Stats hovedstyre sa mandag et endelig ja til statens siste tilbud i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør i staten.

YS Stat godkjenner årets oppgjør
YS Stats leder, Jens B Jahren. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

YS Stat arrangerte i henhold til vedtektene en uravstemning, men da det ikke ble avgitt nok stemmer til at denne er bindende, er denne å anse som rådgivende for YS Stats hovedstyre.

Uravstemningen viste et klart ja-flertall, med om lag 2/3 ja-stemmer.

Riksmekleren og staten ved personaldirektøren er orientert om resultatet.

Jens B Jahren, leder  i YS Stat, sier seg godt fornøyd med å ha fått på plass en tariffavtale med staten.

– Vi har fått gjennomslag for mange av våre krav og mener at dette bør være et godt grunnlag for videre arbeid med én tariffavtale i staten, sier han.

YS Stat har brutt forhandlingene

Lønn og tariff

YS Stat har brutt forhandlingene

Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed går oppgjøret nå til mekling. – Vi krever reallønnsvekst til alle våre medlemmer og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten, sier Jens B. Jahren, leder for YS Stat.

YS Stat har brutt forhandlingene
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Partene møtes nå hos Riksmekleren allerede torsdag 2. mai, mens fristen for komme tul enighet gjennom mekling er satt til torsdag 23. mai kl. 24.00.

Uenige om økonomien

Partene klarte ikke å bli enige om økonomien i årets oppgjør. En kom heller ikke i mål om  hvordan lønnstilleggene skal fordeles – hvor stor del som skal gis sentralt og hvor mye som skal fordeles i de enkelte virksomhetene.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger. Staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier Jahren.

Vil ha en, felles avtale for YS, LO, Unio og Akademikerne

Det har også vært vanskelig å bli enige om en ny, felles hovedtariffavtale.

I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en for medlemmene i Akademikerne og Unio.

YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale.

Staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene kunne stille seg bak.

– Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, forklarer Jahren.

Forventer godt oppgjør i staten

Lønn og tariff

Forventer godt oppgjør i staten

I dag starter oppgjøret i staten. – Statsansatte skal ha lønnstillegg minst på linje med det som ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent.

Forventer godt oppgjør i staten
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Mandag starter lønnsoppgjøret i staten. YS Stat-leder Jens B. Jahren har klare forhåpninger om et godt oppgjør for medlemmene i år.

– Vi representerer bredden i staten, hvor vi både har grupper med høy utdanning og med yrkesfaglig spisskompetanse. Derfor er det viktig at vi sikrer at alle får et generelt tillegg. Vi må også sørge for å ha et handlingsrom når det gjelder lokale lønnstillegg. Våre medlemmer skal få økt kjøpekraft etter årets lønnsforhandlinger, fastslår han.

Bedre lønnssystem

Jahren har også forventninger om å fortsette moderniseringen av lønnssystemet i staten.

– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.

Ønsker én avtale i staten

Avtalestrukturen i staten vil også bli tema i årets forhandlinger. I dag er det to hovedtariffavtaler i staten – en for YS og LO, og en for Akademikerne og Unio.

I likhet med flere statsråder, statens personaldirektør, og basert på det lokale arbeidsgivere sier i en ny FAFO-rapport, ønsker YS Stat seg tilbake til én likelydende avtale for alle.

YS Stat-lederen mener dagens tariffstruktur bidrar til økte spenninger, gir merarbeid for partene og setter likebehandling i fare.

– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier Jahren.

Forventer godt oppgjør i staten

Lønn og tariff

Forventer godt oppgjør i staten

YS Stat forventer et godt resultat i det kommende tariffoppgjøret, og statsråden forstår hvorfor. Riksmekleren tror det blir en travel vår. Om få uker begynner årets hovedoppgjør, og oppvarmingen startet tirsdag.

Forventer godt oppgjør i staten
YS Stats leder Jens Jahren sammen med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Foto: Øyvind Førland Olsen

– Det er en meget krevende økonomisk situasjon for mange, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i 2024. Vi ser også at vi har blitt liggende bak i flere lønnsoppgjør. Derfor vil det være et klart krav fra oss at det er behov for et godt oppgjør. Det er store forventinger om å opprettholde kjøpekraft blant våre medlemmer.

Det sa YS Stats leder Jens Jahren på YS Stats konferanse tirsdag. Årets hovedoppgjør var det sentrale temaet på konferansen, som også hadde sikkerhet og beredskap på agendaen.

Forstår kravet

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung deltok på konferansen i Oslo tirsdag. Tung sier hun forstår kravet.

– Jeg forstår at de forventningene er der, fordi vi er inne i en tid som er veldig krevende for folk, rentene blir stadig høyere og prisene stiger. Når lønningene ikke har tatt de store skrittene etter betyr det at folk har det trangere og at man får store forventninger til oppgjøret. Vi skal gjøre vårt til at oppgjøret skal bli bra, at det skjer innenfor forsvarlige rammer, og med fortsatt små forskjeller i Norge, sier hun.

Beholde kompetanse

Jahren var opptatt av viktigheten av å beholde riktig kompetanse i staten.

– Lønn er et av de virkemidlene staten rår over for å sikre riktig kompetanse. Det handler om å sikre god service, trygghet og sikkerhet for alle i hele Norge. Vi må sørge for å beholde flere av de dyktige ansatte som i dag jobber i staten, og da mener jeg lønn er et godt virkemiddel, og da er det lurt med et godt lønnsoppgjør.

Riksmekleren er klar

På scenen i konferansesalen sto også riksmekler Mats Ruland. Han tror årets oppgjør blir tøft, og at det vil bli nok å gjøre for meklerne utover våren.

– Vi er rigget både for at det blir få saker og at det blir mange saker, men jeg tror det blir mange saker i år, sier han.

– Må reflektere dagens trusselbilde

YS Stat

– Må reflektere dagens trusselbilde

– Forsvarssjefens fagmilitære råd føyer seg til alle advarslene om gapet mellom den sikkerhetspolitiske situasjonen og Norges evne til å håndtere den. Regjeringen må sørge for at gapet tettes, sier Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– Må reflektere dagens trusselbilde
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Forsvarssjefens fagmilitære råd legges frem hvert fjerde år, og onsdag ga forsvarssjef Eirik Kristoffersen regjeringen sine anbefalinger for hvordan Forsvaret bør se ut fremover.

– Vi forventer at forsvarsministeren og regjeringen tar anbefalingene som kom i dag på alvor. Det må bevilges tilstrekkelig med midler for å sikre landet vårt fremover, sier lederen av YS Stat.

Jahren har sin yrkesbakgrunn fra mange år i Forsvaret og har vært leder av Befalets Fellesorganisasjon i YS.

Alle råd peker i samme retning

Regjeringen har nå et bredt kunnskapsgrunnlag fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og nå også forsvarssjefens fagmilitære råd. Alle peker på det samme: Det er et stort gap mellom dagens sikkerhetspolitiske situasjon og Norges evne til å møte ulike trusler og kritiske situasjoner, i følge Jahren.

– Det er på tide at regjeringen åpner øynene og går fra ord til handling, poengterer han.

Trenger kompetent personell som kan håndtere utstyret

Regjeringen må også huske at et godt forsvar ikke bare handler om utstyr, men like mye om  kompetent personell til å håndtere utstyret, påpeker lederen for YS Stat.

– Her er vi ved kjernen: Vi står i en erfarings- og kompetansekrise i Forsvaret, og som det er på tide å ta på alvor. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan bli dramatiske, advarer han.

– Forsvarssjef Kristoffersen sier det er tilstrekkelig med personell i Forsvaret. Det stemmer ikke. Vi vet at det mange stillinger står ubesatte. I tillegg vet vi at mange klareres for stillinger og ansvarsområder alt for tidlig. Årsakene til dette er manglende satsing på kompetanse og for lite trening, sier Jahren.

Må satse på trening og kompetanse

– Dagens trusselbilde er et helt annet enn for noen år siden. Nå har vi en fullskala krig i et europeisk land. For første gang er klima vurdert som et element som påvirker sikkerheten vår. Nå må vi få et forsvar som reflekterer dagens trusselbilde, sier lederen av YS Stat.

– Hvis vi skal være sikre i fremtiden må vi satse på trening og kompetanse, mener han.

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp

Lønn og tariff

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp

Torsdag starter lønnsforhandlingene i staten, og YS Stat går til forhandlingsbordet med et tydelig krav. – I år er vi nødt til å sikre økt kjøpekraft for de ansatte i staten, for å kompensere for flere år med nedgang, sier YS Stat-leder Jens Jahren.

YS Stat med tydelig krav: Kjøpekraften skal opp
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

YS Stat vil kreve en ramme minimum på linje med det som ble oppnådd i NHO-forhandlingene. Der endte oppgjøret med en ramme på 5,2 prosent.

YS Stat har ved flere tidligere oppgjør sagt at rammen fra frontfaget ikke nødvendigvis er en fasit, og at det kan være aktuelt å kreve mer.

– Dette er enda mer aktuelt i år, hvor vi ser at våre grupper i staten er under press. Vi ser også at kompetanse og kompetanseutvikling blir stadig viktigere for våre medlemmer i staten, hvis disse gruppene skal henge med i utviklingen, sier Jahren.

Jahren understreker også at YS Stat vil fremme krav om både et generelt tillegg og avsetning til en pott for lokale forhandlinger.

– Staten må nå kjenne sin besøkelsestid og sørge for at statsansatte får en reell økning i kjøpekraften i år, sier YS Stat-leder Jens Jahren.

YS Stat forhandler på vegne av følgende YS-forbund som har medlemmer i staten: Parat, Delta, Befalets Fellesorganisasjon, Norsk Tollerforbund, Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Skolelederforbundet og STAFO.