– Det var umulig å akseptere det Oslo kommune la på bordet, sier leder i YS kommune Oslo og leder for Delta Oslo, Mona Bjørnstad.
Fredag startet lønnsoppgjøret for ansatte i Oslo kommune. Leder for YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad, krever betydelig reallønnsvekst for medlemmene. Foto: Siv M. Bjelland
Publisert: 30.04.2024
Det er brudd i tariffoppgjøret mellom YS Kommune Oslo og Oslo kommune. Oppgjøret går nå til mekling.
– Vi har i forhandlingene forsøkt å finne gode løsninger på både våre og arbeidsgivers utfordringer. Det var ikke mulig å finne felles løsning under forhandlingene, noe som er svært skuffende, sier Mona Bjørnstad.
– En betydelig reallønsvekst er avgjørende for oss i årets oppgjør. Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv, sier Bjørnstad.
YS Kommune Oslo har blant annet disse kravene i årets oppgjør
Reallønnsvekst for medlemmene
Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
– Nå jobber vi for en løsning med hjelp av mekleren, sier Bjørnstad.
Dersom partene ikke blir enige innen 23. mai klokken 24.00, blir det streik i Oslo kommune fra arbeidsdagens begynnelse 24. mai.
Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed går oppgjøret nå til mekling. – Vi krever reallønnsvekst til alle våre medlemmer og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten, sier Jens B. Jahren, leder for YS Stat.
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun
Publisert: 30.04.2024
Partene møtes nå hos Riksmekleren allerede torsdag 2. mai, mens fristen for komme tul enighet gjennom mekling er satt til torsdag 23. mai kl. 24.00.
Uenige om økonomien
Partene klarte ikke å bli enige om økonomien i årets oppgjør. En kom heller ikke i mål om hvordan lønnstilleggene skal fordeles – hvor stor del som skal gis sentralt og hvor mye som skal fordeles i de enkelte virksomhetene.
– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger. Staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier Jahren.
Vil ha en, felles avtale for YS, LO, Unio og Akademikerne
Det har også vært vanskelig å bli enige om en ny, felles hovedtariffavtale.
I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO og en for medlemmene i Akademikerne og Unio.
YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale.
Staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene kunne stille seg bak.
– Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, forklarer Jahren.
Etter mekling mer enn ti timer på overtid, har YS-forbundene Parat og Negotia kommet til enighet med Virke om innholdet i funksjonæravtalen. Dermed er streiken for ansatte med funksjonæravtalen avverget.
I midten Parats forthandlingsleder, Thomas Lilloe. Foto:
Publisert: 30.04.2024
Resultatet tilsvarer en ramme på 5,2 prosent.
Funksjonæravtalen gjelder for hel- og deltidsansatte funksjonærer, herunder ledere, innen kontor, butikk, lager og ekspedisjon.
Forhandlingsleder for Parat, Thomas Lilloe, sier han er fornøyd med resultatet av meklingen.
– Etter en tøff mekling på overtid har vi kommet i mål med et resultat vi er fornøyd med. Resultatet vil gi økt kjøpekraft for våre medlemmer.
– Vi er fornøyd med å ha sikret medlemmene en ramme på linje med frontfaget. Vi har kommet i mål med et resultat som gir medlemmene økt kjøpekraft i tillegg til nye bestemmelser om livsfasepolitikk, sier Negotias forhandlingsleder Anne-Lene Gabrielsen.
Negotias delegasjon hos Riksmekleren. Fra venstre: 2. nestleder Trond Vegard Sæle, rådgiver Kathrine Forsnes Olsen, tillitsvalgt Camilla Røren (Imperial Brands), rådgiver Anne-Lene Gabrielsen (forhandlingsleder), tillitsvalgt Eddy Bengtsen (Transcom), tillitsvalgt Jan Terje Larsen (Ahlsell) og forbundsleder Eirik Bornø. Foto: Terje Bergersen
Norsk Tollerforbund og YS om narkoflommen i Oslo Havn: – Krever midler i revidert nasjonalbudsjett
Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS) slår alarm om sikkerheten i Oslo havn. – Dette går ikke lenger. Nå må regjeringen ta grep, sier hun. Også YS-lederen mener det må en kraftig budsjettøkning på bordet.
Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), sammen med YS-leder Hans-Erik Skjæggerud under en konbtroll på Oslo havn. Foto: Liv Hilde Hansen
Publisert: 29.04.2024
Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), har lenge advart om at kontrollen i Oslo havn ikke er god nok:
- Vi mangler både tollere, utstyr og kontroll-lokaler for å kunne følge opp de enorme volumene som passerer grensene våre hver dag, sier Tanderø Schaug.
I fjor ble det gjort store beslag av kokain i Bamas anlegg i Groruddalen. Kokainen ble funnet blant bananer som kom fra Sør-Amerika og via Europa – via Oslo havn.
Konserndirektør i Bama, Pia Gulbrandsen, er redd for sikkerheten til de ansatte i Bama, i følge VG.
YS-lederen: – Regjeringen må bevilge mer penger i revidert nasjonalbudsjett
– Skal vi bekjempe den organiserte kriminaliteten og den flommen av narkotika som kommer inn til landet må regjeringen bevilge mer penger til Tolletaten, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
- Det har regjeringen anledning til å gjøre i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 14. mai, mener han.
Tidligere i vår var YS-lederen med Norsk Tollerforbund på kontroll nettopp i Oslo havn, og fikk se hvordan de ansatte jobber når godset kjøres i land.
- Tollerne som er på vakt gjør en fantastisk innsats, enten det er med hjelp av en mobil skanner som kontrollerer vogntogene, med hunder, eller på andre måter. Problemet er at Tolletaten ikke har ressurser til å kontrollere mer enn en brøkdel av det som burde vært sjekket ved ankomst til for eksempel Oslo havn.
– Og at Bama er bekymret for sikkerheten til de ansatte, det skjønner jeg godt med tanke på de kriminelle nettverkene og den utviklingen vi ser nå, sier han.
Tolletaten har bare fem slike mobile skannere. De skal dekke hele landet, og brukes til å undersøke vogntog som passer grensene. Foto: Liv Hilde Hansen
Trenger penger til både folk og utstyr
Norsk Tollerforbund etterlyser midler til å:
Ansette flere tollere
Betale for overtid og arbeid på røde dager
Finansiere flere mobile skannere
Vedlikeholde utstyr
Finansiere lokaler som egner seg til å gjennomføre kontroll
Kjøpe inn fartøy (båter)
– Oslo havn mottar enorme mengder med varer. Slik situasjonen er nå, får vi ikke gjort jobben vår ordentlig, sier Schaug, og mener det må på plass rundt 500 nye årsverk.
– Vi hele tiden gjøre knallharde prioriteringer. Tolletaten har fem mobile skannere som skal dekke hele landet. Vi kontrollerer så mye vi kan, men det sier seg selv at mye glipper mellom fingrene på oss, sier hun.
Tollerne er spydspiss i kampen mot gjengkriminalitet
– Mye av gjengkriminaliteten i Norge er knyttet til narkotikasmugling. Dersom politikerne mener alvor med at gjengkriminaliteten skal knuses og at vi skal hindre såkalte “svenske tilstander”, må våre tollere få midlene de trenger, sier YS-lederen.
– Nå må Stortinget samle seg om en betydelig økning i bevilgningene til Tolletaten, advarer Skjæggerud.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som styremedlem i TUAC
Torsdag ble YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt inn som nordisk representant i den administrative kommiteen i TUAC.
– Jeg er glad for å ha blitt valgt inn i dette vervet. OECD er en svært viktig organisasjon, og TUAC spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å få OECD til å fokusere på tema som er viktig for arbeidstakerorganisasjonene.
Publisert: 25.04.2024
TUAC er den internasjonale fagbevegelsens rådgivende organ til Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OECD), og spiller en svært viktig rolle i det viktige arbeidet OECD gjør innenfor økonomi og sosial utvikling.
TUAC er sammensatt av representanter for alle arbeidstakerorganisasjoner i Europa og har en rådgivende status ovenfor OECD og dens ulike komiteer.
Det er den Nordiske Faglige Samorganisasjon (NFS) som velger den nordiske representanten og det var et enstemmig styre i NFS som valgte inn Skjæggerud.
– Jeg er glad for å ha blitt valgt inn i dette vervet. OECD er en svært viktig organisasjon, og TUAC spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å få OECD til å fokusere på tema som er viktig for arbeidstakerorganisasjonene. For meg er den økende økonomiske ulikheten i Europa et spesielt viktig tema. Jeg vil bruke dette vervet til å kjempe for mindre ulikhet og bedre sosiale forhold, sier Skjæggerud.
Finansforbundet og Finans Norge kom i ettermiddag til enighet om et resultat i lønnsoppgjøret i finans. Det gis et generelt tillegg på 2,65 prosent, minimum 15 000 kroner til hver.
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild
Publisert: 23.04.2024
– Den totale lønnsrammen vi ble enige om er på 5,2 prosent. Dette er en ramme som gir våre medlemmer reallønnsvekst, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.
– For oss har det vært viktig å sikre alle et godt sentralt tillegg, samtidig som det er rom for gode lokale oppgjør, sier Mathisen.
– Vi har medlemmer på alle lønnsnivå med ulik type kompetanse. Finansforbundet fikk gjennomslag for å utvide lønnsregulativet med seks trinn, noe som innebærer at enda flere finansansatte blir omfattet av lønnskapittelet i tariffavtalen.
Oppgjøret omfatter 22 000 ansatte i finans og gjelder fra 1. mai 2024.
Når det nå er enighet om det sentrale tillegget, er det tid for lokale oppgjør i hver enkelt bedrift.
– Finansnæringen kan vise til svært gode resultater. Dette har kommet eierne til gode. Nå forventer vi at også ansatte får reallønnsvekst, sier leder av Finansforbundet, Vigdis Mathisen.
Forbundsleder Vigdis Mathisen (t.v) og Therese Høyer Grimstad, direktør arbeidsliv i Finans Norge, er klare for årets lønnsforhandlinger. Foto: Finansforbundet
Publisert: 23.04.2024
Finansforbundet fortsetter de sentrale lønnsforhandlingene med Finans Norge.
Lønnsoppgjøret omfatter 22 000 ansatte, i hovedsak i bank og forsikring.
Rammen i frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent. Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent, betyr det en forventet reallønnsvekst på 1,1 prosent.
Siden årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, vil det i tillegg til lønnsregulering også forhandles om andre bestemmelser i Sentralavtalen med Finans Norge.
– Vi trenger et kraftig lønnsløft, i år må lønna øke mer enn prisene, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
Forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv Bjelland
Publisert: 22.04.2024
– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.
– Alle har kjent på prisveksten og de økte rentekostnadene, nå er det på tide med reallønnsøkning, påpeker hun.
Mandag 22. april overleverte Bjørnstad kravene i årets lønnsoppgjør på vegne av YS og medlemmene i Oslo kommune.
– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig, sier Bjørnstad.
YS kommune Oslo krever blant annet
Reallønnsvekst for medlemmene
Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
Ubekvemstillegg og heltid
Mange av medlemmene er på jobb hele døgnet. Det er en ekstra belastning å jobbe når andre har fri. Det er godt dokumentert at turnusarbeid også er en ekstra helsemessig utfordring. YS Kommune Oslo vil derfor kreve heving av ubekvemstillegg.
– Størrelsen på ubekvemtilleggene er i tillegg viktig for å stimulere til mer heltid, sier Bjørnstad.
Rekruttere og beholde
Oppgavene som skal løses framover vil kreve mer av de ansatte. Samtidig vil det være færre i yrkesaktiv alder som kan utføre oppgavene. Vi vil trenge flere og mer kvalifiserte folk for å sikre gode kommunale tjenester.
– Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunen. Vi vet at lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv. Gode lønns- og arbeidsvilkår er derfor kanskje den viktigste investeringen kommunen kan gjøre, sier Mona Bjørnstad.
Frist 30. april
Partene i oppgjøret i Oslo kommune har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.
I dag starter oppgjøret i staten. – Statsansatte skal ha lønnstillegg minst på linje med det som ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent.
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun
Publisert: 22.04.2024
Mandag starter lønnsoppgjøret i staten. YS Stat-leder Jens B. Jahren har klare forhåpninger om et godt oppgjør for medlemmene i år.
– Vi representerer bredden i staten, hvor vi både har grupper med høy utdanning og med yrkesfaglig spisskompetanse. Derfor er det viktig at vi sikrer at alle får et generelt tillegg. Vi må også sørge for å ha et handlingsrom når det gjelder lokale lønnstillegg. Våre medlemmer skal få økt kjøpekraft etter årets lønnsforhandlinger, fastslår han.
Bedre lønnssystem
Jahren har også forventninger om å fortsette moderniseringen av lønnssystemet i staten.
– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.
Ønsker én avtale i staten
Avtalestrukturen i staten vil også bli tema i årets forhandlinger. I dag er det to hovedtariffavtaler i staten – en for YS og LO, og en for Akademikerne og Unio.
I likhet med flere statsråder, statens personaldirektør, og basert på det lokale arbeidsgivere sier i en ny FAFO-rapport, ønsker YS Stat seg tilbake til én likelydende avtale for alle.
YS Stat-lederen mener dagens tariffstruktur bidrar til økte spenninger, gir merarbeid for partene og setter likebehandling i fare.
– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier Jahren.
