Gå til hovedinnhold

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som styremedlem i TUAC

Internasjonalt

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som styremedlem i TUAC

Torsdag ble YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt inn som nordisk representant i den administrative kommiteen i TUAC.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud valgt som styremedlem i TUAC
– Jeg er glad for å ha blitt valgt inn i dette vervet. OECD er en svært viktig organisasjon, og TUAC spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å få OECD til å fokusere på tema som er viktig for arbeidstakerorganisasjonene.

TUAC er den internasjonale fagbevegelsens rådgivende organ til Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OECD), og spiller en svært viktig rolle i det viktige arbeidet OECD gjør innenfor økonomi og sosial utvikling.

TUAC er sammensatt av representanter for alle arbeidstakerorganisasjoner i Europa og har en rådgivende status ovenfor OECD og dens ulike komiteer.

Det er den Nordiske Faglige Samorganisasjon (NFS) som velger den nordiske representanten og det var et enstemmig styre i NFS som valgte inn Skjæggerud.

– Jeg er glad for å ha blitt valgt inn i dette vervet. OECD er en svært viktig organisasjon, og TUAC spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å få OECD til å fokusere på tema som er viktig for arbeidstakerorganisasjonene. For meg er den økende økonomiske ulikheten i Europa et spesielt viktig tema. Jeg vil bruke dette vervet til å kjempe for mindre ulikhet og bedre sosiale forhold, sier Skjæggerud.

Enighet i finans

Lønn og tariff

Enighet i finans

Finansforbundet og Finans Norge kom i ettermiddag til enighet om et resultat i lønnsoppgjøret i finans. Det gis et generelt tillegg på 2,65 prosent, minimum 15 000 kroner til hver.

Enighet i finans
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet. Foto: Sverre Chr. Jarild

– Den totale lønnsrammen vi ble enige om er på 5,2 prosent. Dette er en ramme som gir våre medlemmer reallønnsvekst, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.

– For oss har det vært viktig å sikre alle et godt sentralt tillegg, samtidig som det er rom for gode lokale oppgjør, sier Mathisen.

– Vi har medlemmer på alle lønnsnivå med ulik type kompetanse. Finansforbundet fikk gjennomslag for å utvide lønnsregulativet med seks trinn, noe som innebærer at enda flere finansansatte blir omfattet av lønnskapittelet i tariffavtalen.

Oppgjøret omfatter 22 000 ansatte i finans og gjelder fra 1. mai 2024.

Når det nå er enighet om det sentrale tillegget, er det tid for lokale oppgjør i hver enkelt bedrift.

Lønnsoppgjøret i finans: Økt lønn blir viktigst

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i finans: Økt lønn blir viktigst

– Finansnæringen kan vise til svært gode resultater. Dette har kommet eierne til gode. Nå forventer vi at også ansatte får reallønnsvekst, sier leder av Finansforbundet, Vigdis Mathisen.

Lønnsoppgjøret i finans: Økt lønn blir viktigst
Forbundsleder Vigdis Mathisen (t.v) og Therese Høyer Grimstad, direktør arbeidsliv i Finans Norge, er klare for årets lønnsforhandlinger. Foto: Finansforbundet

Finansforbundet fortsetter de sentrale lønnsforhandlingene med Finans Norge.
Lønnsoppgjøret omfatter 22 000 ansatte, i hovedsak i bank og forsikring.

Rammen i frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent. Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent, betyr det en forventet reallønnsvekst på 1,1 prosent.

Siden årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, vil det i tillegg til lønnsregulering også forhandles om andre bestemmelser i Sentralavtalen med Finans Norge.

Det er satt av to dager til forhandlingene.

Krever reallønnsvekst i Oslo kommune

Lønn og tariff

Krever reallønnsvekst i Oslo kommune

– Vi trenger et kraftig lønnsløft, i år må lønna øke mer enn prisene, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

Krever reallønnsvekst i Oslo kommune
Forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad. Foto: Siv Bjelland

– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig, sier forhandlingsleder i YS Kommune Oslo, Mona Bjørnstad.

– Alle har kjent på prisveksten og de økte rentekostnadene, nå er det på tide med reallønnsøkning, påpeker hun.

Mandag 22. april overleverte Bjørnstad kravene i årets lønnsoppgjør på vegne av YS og medlemmene i Oslo kommune.

– Det kommunale tjenestetilbudet går ikke rundt uten at alle hjula i maskineriet er med. Lønna må opp for å sikre at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Derfor er dette lønnsløftet er viktig, sier Bjørnstad.

YS kommune Oslo krever blant annet

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid

Ubekvemstillegg og heltid

Mange av medlemmene er på jobb hele døgnet. Det er en ekstra belastning å jobbe når andre har fri. Det er godt dokumentert at turnusarbeid også er en ekstra helsemessig utfordring. YS Kommune Oslo vil derfor kreve heving av ubekvemstillegg.

– Størrelsen på ubekvemtilleggene er i tillegg viktig for å stimulere til mer heltid, sier Bjørnstad.

Rekruttere og beholde

Oppgavene som skal løses framover vil kreve mer av de ansatte. Samtidig vil det være færre i yrkesaktiv alder som kan utføre oppgavene. Vi vil trenge flere og mer kvalifiserte folk for å sikre gode kommunale tjenester.

– Skal Oslo kommune vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunen. Vi vet at lønn og arbeidsforhold betyr mye når unge skal velge yrke og yrkesliv. Gode lønns- og arbeidsvilkår er derfor kanskje den viktigste investeringen kommunen kan gjøre, sier Mona Bjørnstad.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i Oslo kommune har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

Forventer godt oppgjør i staten

Lønn og tariff

Forventer godt oppgjør i staten

I dag starter oppgjøret i staten. – Statsansatte skal ha lønnstillegg minst på linje med det som ble fremforhandlet i frontfagsoppgjøret, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren. Rammen for lønnsoppgjøret i frontfaget endte på 5,2 prosent.

Forventer godt oppgjør i staten
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

Mandag starter lønnsoppgjøret i staten. YS Stat-leder Jens B. Jahren har klare forhåpninger om et godt oppgjør for medlemmene i år.

– Vi representerer bredden i staten, hvor vi både har grupper med høy utdanning og med yrkesfaglig spisskompetanse. Derfor er det viktig at vi sikrer at alle får et generelt tillegg. Vi må også sørge for å ha et handlingsrom når det gjelder lokale lønnstillegg. Våre medlemmer skal få økt kjøpekraft etter årets lønnsforhandlinger, fastslår han.

Bedre lønnssystem

Jahren har også forventninger om å fortsette moderniseringen av lønnssystemet i staten.

– Vi ønsker å sikre flere av våre medlemmer automatisk lønnsutvikling gjennom såkalte lønnsstiger, sier YS Stat-lederen.

Ønsker én avtale i staten

Avtalestrukturen i staten vil også bli tema i årets forhandlinger. I dag er det to hovedtariffavtaler i staten – en for YS og LO, og en for Akademikerne og Unio.

I likhet med flere statsråder, statens personaldirektør, og basert på det lokale arbeidsgivere sier i en ny FAFO-rapport, ønsker YS Stat seg tilbake til én likelydende avtale for alle.

YS Stat-lederen mener dagens tariffstruktur bidrar til økte spenninger, gir merarbeid for partene og setter likebehandling i fare.

– Her ønsker vi å forene det beste fra begge avtalene, noe som vil kunne gjøre hovedtariffavtalen i staten enda bedre for våre medlemmer, sier Jahren.

Lav belåningsgrad? Se her!

YS Fordel

Lav belåningsgrad? Se her!

Nordeas erfarne rådgivere står klare til å ta deg imot og kan tilby blant annet:

⇒ En av markedets aller laveste boliglånsrenter

⇒ Ikke etableringsgebyr

⇒ Topp prioritet hos kundeservice

⇒  Kredittkort uten årsgebyr

⇒ Medlemsrente på sparekonto 4,75 % p.a.

⇒ En av markedets beste priser på billån

⇒ Mobilbetaling med Apple Pay, Google Pay, Samsung Pay, m.m.

Priseksempel Boliglån 60 %: Nom.rente 5,50 % p.a., eff. rente 5,68 % p.a., kr 2 000 000,- o/25 år. Samlet kredittbeløp- og kostnader kr 3 699 525.

YS Kommune krever solid lønnsløft

Lønn og tariff

YS Kommune krever solid lønnsløft

‑ Lønna må opp hvis det skal være attraktivt å jobbe i kommunene. Det er på tide med solide lønnstillegg, krever Trond Ellefsen, leder for YS Kommune. Mandag startet lønnsoppgjøret for 450 000 kommuneansatte.

YS Kommune krever solid lønnsløft
Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter. Foto: Delta

‑ Vi krever et skikkelig lønnsløft for våre grupper. De siste årene har prisene økt mer enn lønningene. Det merker vi alle på lommeboka. I tillegg kommer de økte rentekostnadene. Derfor trenger vi reallønnsvekst i årets oppgjør, forklarer Ellefsen.

Mandag leverte han YS Kommunes krav til arbeidsgiverorganisasjonen KS:

  • Reallønnsvekst for medlemmene
  • Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling
  • Reelle muligheter for kompetanseutvikling
  • Heltidskultur og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
  • God oppgavedeling

Lønn avgjørende for å få flere til å søke jobb i kommunene

Kommuner landet rundt melder om store problemer med å rekruttere ansatte.

‑ Vi trenger å betale langt bedre for kompetansen hvis vi fortsatt skal ha dyktige ansatte i kommunal sektor. Lønnen må opp slik at kvalifiserte søker seg dit, sier Ellefsen.

Særlig trenger de viktige gruppene med fagarbeidere og de med treårig høgskoleutdannelse lønnsløft i år.

‑ Skal kommunesektoren vinne kampen om unge arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for arbeid i kommunene. Lønn og arbeidsforhold er vesentlige faktorer når unge skal velge yrke og yrkesliv, mener Ellefsen.

– Ramma for frontfaget endte på 5,2 prosent. Det er et godt utgangspunkt for å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer i kommunal sektor, men den er ikke en fasit for oppgjøret, poengterer Ellefsen.

– Alle ansatte i kommunene er like viktige

– Det er avgjørende at våre viktige grupper blir prioritert.  Alle ansatte i kommunene er viktige for å sikre gode velferdstjenester.

Partene må bli enige innen 30. april

Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.

YS Kommune består av disse YS-forbundene: Delta, Parat, Skolelederforbundet og Yrkestrafikkforbundet

Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting.

Flesteparten arbeider med tjenesteyting i direkte møte med brukere og innbyggere, men en god del arbeider med tilrettelegging, ledelse og administrasjon av tjenestene i kommunene og fylkeskommunene.

– Norsk arbeidsliv trenger EØS

Internasjonalt

– Norsk arbeidsliv trenger EØS

Den nye EØS-utredningen er viktig fordi EØS er viktig. YS mener norsk arbeidsliv er avhengig av en velfungerende EØS-avtale. Samtidig må Norge bruke muligheten som ligger i EØS-avtalen til å reservere oss mot direktiver som ikke er i vår interesse.

– Norsk arbeidsliv trenger EØS
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

I dag leverte det regjeringsoppnevnte utvalget, som skulle vurdere erfaringene fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU sin rapport. Ikke uventet anbefaler utvalget at Norge viderefører EØS-avtalen.

Utvalget mener Norge bør ha en klar strategi for å sikre ønsket og nødvendig rekruttering av arbeidskraft fra EØS-området til Norge, samt sette i verk tiltak for å sikre nasjonal rekruttering og kompetansebygging.

Utvalget anbefaler også å styrke tiltak som sikrer et organisert arbeidsliv og bekjemper arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

– YS mener EØS-avtalen har vært og er viktig for Norge. Den sikrer oss markedstilgang til EU og bidrar til økonomisk aktivitet og tryggere arbeidsplasser i Norge. Derfor må EØS-avtalen fortsatt være bærebjelken i vårt økonomiske samkvem med EU, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Utvalget har analysert hvordan EØS-avtalen og fri bevegelse av arbeidskraft har påvirket det norske arbeidsmarkedet, den norske arbeidslivsmodellen og mulighetene for et anstendig arbeidsliv. Utvalget har også vurdert handlingsrommet i EØS-samarbeidet og hvordan dette kan utnyttes bedre.

– Utvalgets funn stemmer godt overens med våre erfaringer. EØS-avtalen gir Norge muligheter på det europeiske markedet som vi ellers ikke ville hatt. Men vi er bekymret for at noen EU-regler svekker arbeidstakeres rettigheter. Derfor må vi hele tiden arbeide opp mot EU for å sikre at alle direktiver og annet regelverk bidrar til et sunt og trygt arbeidsliv, sier Skjæggerud.

YS deler utvalgets bekymring for manglende kunnskap om EØS-avtalen og EØS-samarbeidet. Vi trenger en mer informert og aktuell debatt om de konkrete EU- og EØS-sakene. Politikere, fra ulike regjeringer, har over flere år vært for lite opptatt av EØS-samarbeidet, mener YS-lederen.

– Vi nordmenn har ikke tilegnet oss nok kunnskap om utviklingen i EU og hvilke konsekvenser det har for vårt samarbeid i EØS. Hadde kunnskapen både blant myndighetene og befolkningen vært bedre ville vi trolig unngått en del av de utfordringene vi har stått i de siste årene, mener han.

Utvalget har ikke utredet alternativer til EØS og kommer heller ikke med noen klare anbefalinger når det gjelder norsk EU-medlemskap. Det mener YS er klokt av utvalget.

– Vi lever i en brytningstid, og EU har forsterket sin rolle på områder som sikkerhetspolitikk, matvaresikkerhet, energi og helse, sier Skjæggerud.

– Europeiske land vender seg i større grad til EU for å håndtere nye utfordringer og kriser. Norge må forholde seg til denne utviklingen. Et eventuelt EU-medlemskap er en debatt som vil ta lang tid. På kort sikt må vi sikre og videreutvikle EØS-samarbeidet, slik at det gagner norsk arbeidsliv enda bedre fremover, mener han.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

Lønn og tariff

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger

YS-medlemmene i tariffområde Spekter er sikret et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner før forhandlingene nå fortsetter i virksomhetene. Sykehusansattes lønnstillegg blir forhandlet senere i vår.

Lønnsoppgjøret i Spekter: Enighet i innledende sentrale forhandlinger
Natt til 10. april kunne Trond Ellefsen, leder for YS Spekter, og Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Arbeidsgiverforeningen Spekter, signere avtalen om et lønnstillegg på minimum 13 650 kroner. Nå fortsetter forhandlingene i virksomhetene. Foto: Malin Lindstrøm/Delta

– Resultatet er et godt utgangspunkt for de forhandlinger som nå skal gjennomføres ute i virksomhetene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om solide lønnstillegg, slik at våre medlemmer sikres reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder for YS Spekter.

Andre resultater

  • Etter- og videreutdanning: Enighet om å følge utviklingen i arbeidet med en kompetansereform som er avtalt i årets lønnsoppgjør i industrien.
  • Kunstig intelligens (KI): De sentrale parter framhever betydningen av gode drøftinger med de tillitsvalgte ved innføring av KI. Det partssammensatte «Utvalget for samarbeid, integrering og kompetanse» gis i oppgave å belyse utviklingstrekkene og betydningen av innføringen av kunstig intelligens for virksomheter og arbeidstakere, og hvordan man kan legge til rette for gode prosesser mellom de lokale partene.
  • Fjernarbeid/hjemmekontor: Enighet om at lønns- og arbeidsforhold skal drøftes med de tillitsvalgte også i forbindelse med fjernarbeid/hjemmekontor. Enighet om å be arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere om bestemmelsene om yrkesskadeforsikring for hjemmekontor/fjernarbeid er tilpasset dagens arbeidsliv.

– Tillitsvalgte har en viktig oppgave foran seg som forhandlingsledere. Jeg vil også oppfordre medlemmene til å gi innspill og støtte opp om sine tillitsvalgte i de lokale forhandlingene, sier Trond Ellefsen.

Last ned protokollen fra de innledende forhandlingene (pdf).

Disse er omfattet av Spekter A-forhandlingene

De innledende sentrale forhandlingene mellom YS Spekter og Spekter gjelder lønnsoppgjøret for ca. 14 000 medlemmer i YS-forbundene Delta, Finansforbundet, Parat, Negotia, STAFO og Yrkestrafikkforbundet.

Medlemmene er ansatt i bl.a. helseforetakene, Vy, Vy Buss, NRK, Avinor, Norges Bank, studentsamskipnader, Vinmonopolet, Innovasjon Norge, Trygg Trafikk, Posten, barnehager, virksomheter innenfor omsorg og rehabilitering, teatre og museer.

Dette skjer i Spekter-forhandlingene

I de innledende sentrale forhandlingene blir partene enige om generelle tillegg og sentrale føringer samt frister for å gjennomføre forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

De endelige lønnstilleggene i Spekter-virksomhetene avtales i de lokale forhandlingene ute i virksomhetene, i så kalte B-forhandlinger.

Spesielt for område 11 Helseforetak uten sykehusdrift:
Område 11 er omfattet av sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1)

Spesielt for område 10 Helseforetak med sykehusdrift og område 13 Sykehus med driftsavtale:
Merk at minimums lønnstillegg som blir avtalt i A-forhandlingene mellom Spekter og YS Spekter, ikke gjelder helseforetak med sykehusdrift og sykehus med driftsavtale (områdene 10 og 13).

For disse virksomhetene blir det gjennomført egne, sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1) og lønns- og andre arbeidsvilkår (A2), eventuelt etterfulgt av forhandlinger i de respektive virksomhetene (B-forhandlinger).

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

Lønn og tariff

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke

I dag starter åretes lønnsforhandlinger mellom Virke og YS-forbundene Parat og Negotia. Kravet er økt kjøpekaft.

Krever økt kjøpekraft i forhandlingene med Virke
Tirsdag utvekslet YS-forbundene Parat og Negotia krav i årets forbundsvise hovedoppgjør. T.v. forhandlingsleder Anne-Lene Gabrielsen og Bernt Gudmund Apeland, administrerende direktør i Virke. Foto: Ulrik Øen Johnsen/Parat

Parat har tydelige krav til forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Virke om funksjonæravtalen.

– Vi forventer økt kjøpekraft på linje med frontfaget, sier Parats forhandlingsleder, Thomas Lilloe, og mener det blir viktig å sikre en lønnsøkning i takt med den generelle prisutviklingen.

– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikrer dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Lilloe.

Frontfaget setter rammene

– Vi tar med oss prinsippene som ble landet i frontfaget inn i forhandlingene med Virke og forventer et resultat som samsvarer med dette, sier Lilloe.

Årets forhandlinger er et hovedoppgjør. Det vil si at partene ikke bare skal forhandle om lønn, men også om selve ordlyden i tariffavtalene. Oppgjøret foregår forbundsvist. Det betyr at Parat og Negotia er selvstendige parter i forhandlingene.

I midten Parats forthandlingsleder, Thomas Lilloe. Foto:

Negotia har to overenskomster i Virke

YS-forbundet Negotia har to overenskomster omfattet av dette oppgjøret: Funksjonæravtalen og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP).

Funksjonæravtalen har minstelønnstabell som er en del av forhandlingene. I tillegg har avtalen bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger på de enkelte bedriftene. I bedriftene der LTAP er gjort gjeldende foregår lønnsoppgjørene utelukkende lokalt.

– Sett i lys av den forventete prisstigningen og resultatet av frontfaget, har vi klare forventninger om at årets oppgjør i Virke bidrar til å gi våre medlemmer økt kjøpekraft, sier Negotias forbundsleder Eirik Bornø.

Forhandlingene mellom YS-forbundene Parat og Negotia og arbeidsgiverforeningen Virke avsluttes fredag.