Gå til hovedinnhold

Utreder ny ordning for særaldersgrenser

Arbeidslivet

Utreder ny ordning for særaldersgrenser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i gang arbeidet med å finne ut av hvordan særaldersgrensen skal tilpasses økt levealder, ny folketrygd og ny offentlig tjenestepensjon. – YS jobber grundig med dette, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Utreder ny ordning for særaldersgrenser
– Det er viktig at vi får en grundig prosess, ser YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. Arkivfoto: Martin Müller/Delta

I en rekke yrker med store belastninger har de ansatte egne aldersgrenser. I disse yrkene har de ansatte hatt rett til full pensjon før de fyller 67 år: 65, 63 og 60 år.

En kan også gå av med full pensjon tre år før særaldersgrensen hvis alder og tjenestetid er til sammen 85 år.

Med ny folketrygd og endret tjenestepensjon i offentlig sektor passer ikke de gamle særalderspensjonene lenger. Mange mener særaldersgrensene må justeres når levealderen øker og aldersgrensene i folketrygden trolig blir endret. Dessuten bør plikten til å fratre stillingen fjernes, slik at ansatte med særaldersgrenser kan velge å jobbe lenger og dermed få høyere pensjon.

Arbeidet med å utrede og inngå ny avtale om særaldersgrenser har pågått en stund. Nytt system skulle vært på plass allerede fra 2020, men man ble aldri enige og utredningen stoppet opp.

Det er nå satt i gang tre nye, ulike prosesser i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Hvordan skal vi ivareta ansatte som må slutte tidligere?

En arbeidsgruppe utreder hvordan en kan ivareta arbeidstakere i særaldersyrker som har behov for å kunne gå ut av yrket tidligere enn den ordinære pensjonsalderen. Dette må tilpasses den nye folketrygden og nytt system for tjenestepensjoner i offentlig sektor.

YS deltar i arbeidet sammen med LO, UNIO, Akademikerne. KS og Spekter. YS er representert ved Christine Ugelstad Svendsen (Delta), Tore Leirfall (YS Stat) og undertegnede, Ørnulf Kastet (YS). Arbeidet skal være ferdig 1. april i år, men ser ut til å bli noe forsinket.

Hvilke yrker skal ha særaldersgrense i fremtiden?

En arbeidsgruppe, nedsatt av regjeringen skal vurdere hvem som trenger ordningen med særaldersgrenser. 

Har vi yrkesgrupper som ikke trenger å gå av tidlig lenger, fordi yrket er endret? Fins det nye yrker som bør få særaldersgrense?

Arbeidsgruppen ledes av Pål Molander, administrerende direktør ved Norsk institutt for vannforskning. Her deltar ikke partene i arbeidslivet. Gruppen har frist til 1. juni i år.

Forhandlingsutvalg skal bli enige om system for fremtiden

Et eget forhandlingsutvalg skal bli enige om hvilket system vi skal benytte i fremtiden, og hvilket nivå det skal være på pensjonene.

I dette arbeidet deltar partene i arbeidslivet. YS-delegasjon ledes av YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen. I tillegg deltar Jens B Jahren. leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune. Arbeidet skal være ferdig innen 1. juli.

– Det er viktig for YS at vi får en grundig prosess, som sikrer forankring og involvering av våre medlemsgrupper med særaldersgrenser. Derfor er vi godt i gang med våre interne referansegruppemøter, opplyser Ruud Thorkildsen.

Må få lov til å stå lenger i jobb og tjene opp mer i pensjon

Det arbeides med forskjellige løsninger som gjør at personer med særaldersgrense skal få en god livsvarig pensjon, selv om de ikke kan jobbe like lenge som andre.

Da må de få et tillegg til pensjonen, eller bedre opptjening. Som alle andre må arbeidstakere med særaldersgrenser kunne opparbeide seg bedre pensjon ved å jobbe lenger.

Hvis aldersgrensene i folketrygden justeres opp i takt med økt levealder, slik det er foreslått, vil dette også kunne bli gjort gjeldende for de med særaldersgrenser.

Det er opprettet en intern referansegruppe i YS, hvor alle forbundene er invitert inn og hvor faste møteplasser er avtalt.

I tillegg skal det avtales faste møter med delegasjonsledelsen i YS, administrative ressurser for dialog og innspill til det forberedende arbeidet og ikke minst som forberedelse til selve gjennomføringen av forhandlingene.

Det er avtalt at de skal gjennomføres i juni i år, men dato er ikke fastsatt.

YS-støtte til streikende

Lønn og tariff

YS-støtte til streikende

– På vegne av YS vil jeg uttrykke vår støtte til streikende i to helt ulike arbeidskamper: Redningspersonell, organisert i YS-forbundet Parat og barnehageansatte, organisert i Fagforbundet i LO.

YS-støtte til streikende
YS-leder Hans- Erik Skjæggerud Foto: NTB Kommunikasjon

YS støtter Parats medlemmer i Norsk Luftambulanse, som gikk ut i streik søndag 5. mars. 

Parats medlemmer krever at årlig vedlikeholdstrening blir tariffestet, slik at riktig og tilstrekkelig kompetanse ivaretas på en forutsigbar måte i årene som kommer. Redningspersonellet krever også økt kompensasjon for fagansvar og kompetanse. 

– Det har NHO Luftfart ikke vært villige til å komme Parats medlemmer i møte på. Vi gir de streikende vår fulle støtte, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– YS vil også uttrykke vår støtte til ansatte i private barnehager, organisert i Fagforbundet i LO, som nå kjemper for en trygg og livsvarig pensjon, sier Skjæggerud.

Det er a
nsatte i private barnehager, organisert i NHO, som nå er i arbeidskamp. Kravet er å få de samme pensjonsvilkårene som er vanlig i kommunale og andre, private barnehager.

– Dette er krav vi kjenner oss igjen i, og støtter fullt ut. I høst var det våre medlemmer i Delta som streiket for kravet om en bedre pensjonsordning, sier YS-lederen. 

Bryr vi oss nok om kvinners helse?

Likestilling og inkludering

Bryr vi oss nok om kvinners helse?

Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn, kvinner har oftere langtidsfravær og flere kvinner enn menn blir uføre. Kroniske lidelser og smertetilstander rammer i større grad kvinner enn menn.

Bryr vi oss nok om kvinners helse?
Illustrasjon: Maskot

I verdens mest likestilte land har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer.

Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan gi seg utslag i at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.

Kvinnehelseutvalget

Det offentlige Kvinnehelseutvalget har hatt som oppgave å utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og hva som er årsakene til kjønnsforskjeller i helse.

Utredningen deres har fått tittelen “Den store forskjellen”, og ble overrakt helseministeren 2. mars.

Utvalgets leder Christine Meyer kommer til YS 8. mars kl. 09.30 for å fortelle om funnene.

Arrangementet skjer fysisk i YS-husets kantine og digitalt via Facebook Live. Opptaket vil også være tilgjengelig på Facebook-siden til YS etter at arrangementet er avsluttet.

Diagnose og tiltak

Kvinnehelseutvalget har stilt følgende diagnose:

  • Vi har oversett den store forskjellen – vi lykkes ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle
  • Kvinners helse har lav status
  • Mangelfull samordning har konsekvenser for kvinners helse
  • Kunnskapsbroen svikter – kunnskapen når ikke frem der den skal brukes
  • Kvinners stemmer får for lite gjennomslag

Som medisin for denne diagnosen foreslår Kvinnehelseutvalget hele 75 tiltak skal gi et løft for kvinners helse.

Hva mener YS?

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har lenge påpekt at likestilt tilgang til helsetjenester er en forutsetning for likestilt deltakelse i arbeidslivet.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om kvinners helse, og ta denne kunnskapen i bruk på alle områder og nivåer der den trengs.

YS-lederen sier han er glad for at Kvinnehelseutvalget anbefaler at det oppnevnes et nytt utvalg, som særlig skal se på kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær.

Utvalget mener det er nødvendig å se nærmere på HMS-regelverket og på forekomsten av arbeidsrelaterte skader og sykdommer i kvinnedominerte områder som helse- og omsorgstjenesten.

– Vi hadde selvfølgelig ønsket at dette viktige temaet hadde blitt dekket fullt ut i rapporten vi nå har fått, men vi forstår at det ikke var mulig innenfor mandatet og rammene for utvalgets arbeid, sier Skjæggeud.

Les mer om Kvinnehelseutvalget og arbeidet deres.

– Det må følge rettigheter med det å ha hjemmekontor

YS Stat

– Det må følge rettigheter med det å ha hjemmekontor

– Det bør legges til rette for en mer fleksibel tilnærming for hjemmekontor også for de som jobber i staten, mener Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– Det må følge rettigheter med det å ha hjemmekontor
Jens B Jahren, leder for YS Stat. Foto: NTB Kommunikasjons/Thomas Brun

I fjor ble partene enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skulle se på forhold rundt hjemmekontor for statsansatte: Forsikringsordninger, dekning av utstyr og abonnement. Dessuten hvordan man ivaretar arbeidstaker når arbeidet utføres hjemme.

– Ordningen med hjemmekontor må foregå innenfor gode og forutsigbare rammer. Og de beste løsningene for både arbeidstaker og arbeidsgiver får vi gjennom dialog, mener Jahren.

Bekymret for at ordningen med hjemmekontor kan bli utnyttet

– Å jobbe hjemmefra kan verken pålegges eller kreves, men må komme på plass gjennom en avtale. Vi har eksempler der virksomheter nedskalerer antall kontorplasser. Ansatte ønsker å gå fysisk på jobb, men må snu i døra fordi det ikke finnes ledig kontorplass. Da er det ikke lenger frivillig å ha hjemmekontor, advarer Jahren.

YS Stats leder synes det er positivt at partene er enige om at det må gjøres en innsats lokalt for å sikre det psykososiale arbeidsmiljøet også på hjemmekontoret, gode reguleringer og tiltak for faglige og sosiale treffpunkter.

Etterlyser enklere rammeverk

Jahren mener det er for mange ulike løsninger og praktisering av ordningen med hjemmekontor.

– Samtidig anerkjenner YS Stat at det må være opp til virksomhetene å finne de beste løsningene lokalt, gjennom samarbeid og dialog. Dette hadde blitt enklere dersom rammeverket hadde vært klarere og mer konkret, mener han.

– Ordningen med hjemmekontor også for statsansatte må følges opp frem mot neste års hovedoppgjør. Lokalt må det stilles klare krav til hvordan ordningen med hjemmekontor utformes og praktiseres, sier han.

YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

Lønn og tariff

YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

– YS krever at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen. Vi ser at forskjellene øker, advarer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

Tirsdag vedtok hovedstyret i YS kravene til årets mellomoppgjør.

– Det bekymrer meg at arbeidstakernes andel av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker. Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte skal få ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.

YS stiller seg bak frontfagsmodellen. Samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer skal over tid være retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet.

– Likevel må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig. For tredje år på rad har det vist seg at lønnsveksten i industrien har vært betydelig høyere enn frontfagsrammen. Det har ført til at flere grupper har blitt hengende etter, sier YS-lederen.

Skjæggerud viser til at frontfagsmodellen må praktiseres fleksibelt og at den ikke kan være til hinder for tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger. Det er viktige virkemidler for å sikre rekruttering og hindre at områder ikke sakker akterut i lønnsutviklingen.

– Mange av våre medlemmer har opplevd en mindrelønnsutvikling de siste tre årene. Dette gjelder både i kommunene, i sykehusene og i staten. Også i privat sektor er dette en utfordring. I årets lønnsoppgjør må det finnes løsninger for å løfte disse yrkesgruppene og medlemmene, krever Skjæggerud.

– Partene i privat sektor må føre reelle, lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Forhandlingene må være basert på bedriftens økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De ansatte skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen i virksomheten. Det må også i offentlig sektor føres reelle, lokale forhandlinger som sikrer de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen, sier YS-lederen.

Spår det vanskeligste mellomoppgjøret på mange år

Lønn og tariff

Spår det vanskeligste mellomoppgjøret på mange år

Mange ansatte stiller foran årets tariffoppgjør med tapt kjøpekraft. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil ikke vente på enda en utredning av frontfaget, men mener partene må finne løsninger gjennom lønnsforhandlingene som snart starter.

Spår det vanskeligste mellomoppgjøret på mange år
Tirsdag morgen kunne YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønske velkommen til YS’ inntektspolitiske konferanse. Til høyre nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen ogleder av YS’ inntektspolitiske utvalg. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Tirsdag morgen kunne YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønske velkommen til YS’ inntektspolitiske konferanse. Senere i dag vedtar hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument. Dette ligger til grunn for de kravene YS legger på bordet når forhandlerne møter arbeidsgiversiden utover våren.  

– For ett år siden la vi pandemien bak oss. Og for litt over ett år siden brøt krigen i Ukraina ut. De to krisene har preget den tiden vi har bak oss når vi nå går inn i inntektsoppgjøret, sa Skjæggerud. 

– Pandemien førte i seg selv til betydelig usikkerhet for den økonomiske situasjonen ville bli. Økonomene mente tendensen til økt inflasjon raskt ville være over, men det tok ikke lang tid før pipa fikk en annen lyd. Sentralbankene varslet at rentene skulle opp for å knekke inflasjonen, minnet YS-lederen om.

– Ingen vet når og hvordan krigen i Ukraina ender, men den vil påvirke oss i flere tiår. Vi går mot en ny todeling av verden. Global handel og lave tollbarrierer vil kunne erstattes av regionalisering og økende proteksjonisme, advarte Skjæggerud. 

Mener økte forskjeller vil hindre vekst og verdiskaping

Den koordinerte og sammenpressede lønnsdannelsen har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge, påpekte Skjæggerud og viste til at relativ høy pris på arbeidskraft har stimulert til innovasjon og omstilling. 

Det har i sin tur bidratt til høy produktivitet og dermed høy verdiskapning. Det har kommet alle til gode, også de som av ulike grunner ikke er i jobb.

– Tendensen til at vi slipper opp på prinsippet om at alle skal med, og tillater at noen grupper blir hengende etter i lønnsutviklingen, vil i sin tur kunne ramme innovasjon, produktivitetsvekst og verdiskapning, mente YS-lederen.

Det viktigste mellomoppgjøret på mange år

Årets tariffoppgjør er et mellomårsoppgjør. Da forhandler partene om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene slik som under hovedoppgjørene. YS-lederen spår både det viktigste, men også mest krevende mellomårsoppgjøret på mange år. 

– De siste årene har NHO truffet dårlig med anslagene for hva som ville bli de endelige rammene i frontfaget. De har vært for forsiktige, sa han. 

– Pandemi, krig og urolige økonomiske forhold har bidratt til at det har vært vanskeligere enn normalt å gi gode anslag. Vi kommer likevel ikke unna at lønnsevnen til bedriftene har vist seg å være større enn frontfagsrammen skulle tilsi. 

– Veier vi dette opp mot hvor utfordrende det vil være med nok et år med reallønnsnedgang for store grupper, har presset for å treffe med anslaget for rammen neppe vært høyere enn det er i år.

Vil ha en mer fleksibel frontfagsramme

Store grupper har hatt etterslep i flere år. Det vil si at de har hatt svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper.

– Vi kan ikke vente på resultatet av utvalgsarbeid. YS mener vi må finne løsninger allerede i årets oppgjør, som gjør at vi henter inn etterslepet for disse gruppene, sa Skjæggerud.

– Arbeidsgiversiden må ta inn over seg at det ikke bare er enkeltbedrifters fremtid som ligger i potten, men også frontfagets legitimitet og evnen til å la alle ta del i verdiskapningen. Utenfor forhandlingsbordet står arbeidslinja og velferdsstaten og følger spent med på resultatet.

YS reagerer sterkt på Equinors bruk av amerikansk advokatfirma

Samfunnsansvar

YS reagerer sterkt på Equinors bruk av amerikansk advokatfirma

– Equinor må velge samarbeidspartnere som jobber etter samme etiske standarder som i de internasjonale konvensjonene, og som Norge har sluttet seg til, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

YS reagerer sterkt på Equinors bruk av amerikansk advokatfirma
Vi er i annen tid nå, og jeg er veldig overrasket over at LO viderefører samarbeidet med Arbeiderpartiet på den måten de gjør. Det er et demokratisk problem, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon/Thomas Brun

Onsdag skrev E24 at Equinor har hyret advokatfirmaet Jackson Lewis, som holder kurs i «fagforeningsunngåelse» i forbindelse med sin havvindsatsingen i USA.

I forbindelse med Equinors satsing på havvind i USA har selskapet hyret inn et amerikanske advokatfirma med ekspertise på arbeidsrett. Firmaet tilbyr kurs i hvordan man kan unngå fagforeninger.

 – Equinor har et stort ansvar både i Norge og internasjonalt

– Argumentene fra Equinors ledelse viser at de verken forstår problemstillingen eller det ansvaret de har, sier Skjæggerud. 

– Ledelsen i Equinor argumenterer med at de følger amerikansk lovgivning når de opererer i USA. Det blir for lettvint. Equinor har et stort ansvar både i Norge og internasjonalt, poengterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– Equinor skal gå foran som et godt eksempel med å fremme grunnleggende rettigheter, fagorganisering og medvirkning i sine selskaper. Også i utlandet. Det bør være en selvfølge for selskaper hvor staten er majoritetseier, slik som i Equinor, sier han. 

Equinor smykker seg med at selskapet fremmer arbeidstakerrettigheter

Equinor har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål. Ett av dem omhandler menneskerettigheter, herunder arbeidstakerrettigheter og retten til å organisere seg. Dette er nedfelt i FN-organet ILOs kjernekonvensjoner. 

Equinor bruker engasjementet for bærekraftsmål og sosial ansvar i sin markedsføring av konsernet. Equinor lover også at de leverandørene de bruker skal følge samme standarder.  

Fagforeningsleder i YS-forbundet SAFE: – Sterkt urovekkende

Hilde-Marit Rysst, leder i YS-forbundet SAFE, forventer at Equinor avslutter samarbeidet med det amerikanske advokatfirmaet. SAFE organiserer ansatte i Equinor både offshore og på land. 

– Det er sterkt urovekkende at Equinors satsing på havvind innebærer rådgivning fra et firma som skryter av sin kunnskap om fagforeningsknusing. Hvis Equinor reiser rundt i verden uten å ha den norske modellen i ryggmargen, stiller jeg store spørsmål ved hele havvindsatsingen, sier Rysst.

– Jeg forventer at ledelsen i Equinior rydder opp og øyeblikkelig terminerer all kontakt med dette og andre lignende firmaer. Equinor skal legge til rette for fagforeninger, medbestemmelse og et rettferdig arbeidsliv, sier forbundsleder i SAFE. 

Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i SAFE i Equinor, sier han er sjokkert:

– Vi har bedt om et oppklaringsmøte med ledelsen. Det finner sted fredag ettermiddag, opplyser han. 

– Etiske retningslinjer kan ikke bare gjelde i Norge

YS-forbundene Negotia og Parat organiserer også ansatte i Equinor og reagerer:

– Vi forventer at Equinor mener alvor med sine egne etiske retningslinjer, og at disse ikke bare gjelder i Norge, men også praktiseres i andre land der Equinor har virksomhet, sier Unn Kristin Olsen, forbundsleder i Parat. 

– Når selskapet skriver på egne nettsider at de støtter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og støtter ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, kan de ikke samtidig bruke penger på et advokatfirma som profiterer på å gjøre det vanskelig å drive fagforeningsarbeid i USA, mener Olsen.

– Når statseide virksomheter som Equinor etablerer seg i andre deler av verden er de ambassadører for den norske modellen og et velorganisert arbeidsliv. Det er overraskende at Equinor i denne saken ikke tar innover seg hvor viktig det er å velge underleverandører som bidrar til et mer bærekraftig arbeidsliv, sier Monica Paulsen, forbundsleder i Negotia.

Forventer et krevende oppgjør

Lønn og tariff

Forventer et krevende oppgjør

– Med en forventet prisvekst på 4,8 prosent ligger det an til å bli et krevende mellomoppgjør i år, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Forventer et krevende oppgjør
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon

I dag kom den foreløpige rapporten fra TBU. Her beregnes årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet til 4,1 prosent fra 2021 til 2022, mens konsumprisveksten er anslått til 4,8 prosent fra 2022 til 2023.

– Det vil bli vanskelig for våre medlemmer å akseptere enda et år med reallønnsnedgang, advarer Skjæggerud.

– Med en forventet prisvekst på 4,8 prosent blir det et krevende lønnsoppgjør, sier han.

– Tall fra SSB viser at lønnsandelen har gått ned. Derfor mener vi mange bedrifter har handlingsrom for å gi gode tillegg til våre medlemmer i årets oppgjør, påpeker YS-lederen.

– Jeg er bekymret for situasjonen for mange av våre medlemmer med lav lønn. Økte priser på mat, drivstoff, strøm og flere andre varer og tjenester merkes særlig tydelig av de som har minst fra før, sier han.

– Mange ansatte og grupper har hatt et etterslep i flere år. Det vil si at de har hatt en svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper. YS mener at vi må finne løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet for disse gruppene.

TBU anslår en vekst i konsumprisindeksen på 4,8 prosent

Lønn og tariff

TBU anslår en vekst i konsumprisindeksen på 4,8 prosent

TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) anslår nå en vekst i konsumprisindeksen (KPI) på 4,8 prosent fra 2022 til 2023. Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen.

Vi gir deg oversikten over hva du kan forvente å få betalt for den jobben du utfører. Foto: Sara Johannessen/Scanpix
Foto: Sara Johannessen/Scanpix

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge, og er dessuten et vanlig mål på inflasjon.

Mandag morgen la TBU frem sin foreløpige rapport. Det er tallene her som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene. Rapporten gir oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.

YS-lederen forventer et krevende oppgjør

Slik beregner TBU årslønnsveksten i de ulike områdene

TBU har foreløpig beregnet årslønnsveksten for de største forhandlingsområdene samlet til 4,1 prosent fra 2021 til 2022.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,0 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 3,7 prosent ved hovedoppgjøret i 2022, opplyser TBU.

Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. For Industrioverenskomsten – Verksted, som utgjør 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten for 2022 foreløpig beregnet til 3,7 prosent.

Årslønnsveksten fra 2021 til 2022 er foreløpig beregnet til 3,7 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,0 prosent i finanstjenester, 4,0 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 4,5 prosent i helseforetakene, 4,4 prosent for ansatte i staten og 3,7 prosent for ansatte i kommunene.

Legger frem nytt anslag for prisveksten 13. mars

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 4,8 prosent fra 2022 til 2023. Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen.

Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 13. mars.

I prisprognosen er det forutsatt at ordningen med redusert elavgift gjelder i 1. kvartal 2023.

I tråd med regjeringens forslag er det lagt til grunn at strømstøtte til husholdningene fra 1. september skal basere seg på spotprisen time for time, og at det fra 1. juni blir 90 prosent fradrag på spotpris over 70 øre/kWh hele året, med et månedlig forbrukstak på 5 000 kWh.

I tråd med gjeldende ordning er det lagt til grunn at satsen er 90 prosent fram til utgangen av mars, og 80 prosent i april og mai.

Lønnsoverhenget beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere

Lønnsoverhenget til 2023 er foreløpig beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere, 2,1 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,0 til 2,2 prosent.

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2021 til 2022 var 4,4 pst. Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,0 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende var reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene mellom 1,1 og 1,7 prosent.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn uendret fra i fjor

Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen økte fra 2020 til 2021, i hovedsak som følge av sterk vekst i kapitalinntektene. Også sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker.

Inntektsforskjellene i Norge er likevel mindre enn i de fleste andre land.

Målt med månedslønn for november måned var forskjellen i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn ifølge SSBs lønnsstatistikk om lag uendret fra 2021 til 2022.

Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn, økte lønnsforskjellen noe.

Regnet på denne måten var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn i november 2022, mot 87,9 prosent i november 2021. Denne økte forskjellen må blant annet ses i sammenheng med at sene oppgjør for 2022, som følge av streik, ikke fanges opp av lønnsstatistikken. Dette berører særlig undervisnings- og barnehageyrker der det jobber mange kvinner.

Les hele rapporten fra TBU her.

Tillitsreformen: YS vil ha konkrete tiltak

Arbeidslivet

Tillitsreformen: YS vil ha konkrete tiltak

– Tillitsreformen angår alle som er i jobb. Nå er tiden inne for å implementere reformen gjennom konkrete tiltak på arbeidsplassen, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Tillitsreformen: YS vil ha konkrete tiltak
Bedre vilkår for alle ansatte med særaldersgrense. Foto: Thomas Brun/NTB Kommunikasjon

Tillitsreformen omfatter hele offentlig sektor og skal bidra til flere og bedre velferdstjenester. For å få til det vil regjeringen øke tilliten. Det skal bli mindre detaljstyring og mer handlingsrom for ansatte i førstelinja. 

Fredag møtte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjeldsvik YS, LO, Unio, Akademikerne, KS og Spekter for å dele erfaringer og inspirere til felles videre innsats for reformen.

– Å styrke de tillitsvalgtes rolle er avgjørende for å lykkes

– YS vil gjerne bidra til å finne ut hvordan vi best implementerer reformen i praksis på arbeidsplassene. Tillitsreformen må ses i sammenheng med arbeidet som må skje rundt heltid, oppgavedeling, kompetanseutvikling og livslang læring, sier YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Ruud Thorkildsen representerte YS under møtet, sammen med Jens B Jahren, leder for YS Stat.

– For å underbygge reformen er det helt avgjørende at også ledelse og ledere i offentlig virksomhet utvikles. De må også få rammer for å utføre krevende oppdrag, med mer endring og økende omstilling innenfor de intensjonene som ligger i tillitsreformen, påpeker Jens B Jahren.

Færre vil ta på seg ansvaret som tillitsvalgt

Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen synker, viste YS Arbeidslivsbarometer for 2022. 

– Færre ønsker å være tillitsvalgt. Dette må vi snu snarest, understreker hun. 

– Partssamarbeidet bygger på tillit. Det er det grunnleggende elementet som må vært på plass. Tillitsvalgte spiller en viktig rolle på vegne av de ansatte. Å styrke deres funksjon er helt avgjørende for å lykkes, sier Ruud Thorkildsen.