YS-lederen ut mot urettferdig strømstøtteordning

Posted on februar 16, 2023juni 17, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS-lederen ut mot urettferdig strømstøtteordning

– Regjeringens nye ordning for strømstøtte er usosial, og rammer de som har minst. Ordningen er langt fra godt nok, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Skjæggerud applauderer at strømstøtten er økt og at den forlenges ut 2024. “Den nye strømstøtteordningen skal treffe generelt,” sa regjeringen under sin pressekonferanse 15. februar.

YS-lederen påpeker at de høye strømprisene lenge har vært en stor økonomisk belastning for mange private husholdninger, og at den nye, generelle ordningen ikke bidrar tilstrekkelig for de med lavest inntekter.

Ikke målrettet nok

– Ordningen for strømstøtte, slik den har vært og slik videreføres, er ikke målrettet nok mot de som har lavest inntekt, de som trenger den mest. Strømregningene er særlig belastende for husholdninger med lav inntekt. De lavtlønnede betaler en høy andel av sin lønn til strøm, mens høytlønnede jevnt over bruker en lavere andel av lønnen på strømregningen, sier Skjæggerud.

SSB-analyser har vist at de som er øverst på inntektsskalaen får over dobbelt så mye i strømstøtte som de som er nederst.

– Staten har store inntekter fra kraftinntekter. Det er rimelig at de sørger for at folk flest får nok støtte til et vanlig strømforbruk, slik at de kan leve gode liv. Nå som rentene og prisene på strøm, mat og drivstoff stiger, sliter stadig flere med å få lønna til å strekke til. Forskjellene blir stadig større i Norge. Det bekymrer meg, sier YS-lederen.

Fjerner insentiv om å spare strøm

– YS krever at grunnforbruket kompenseres godt. Strømforbruk utover normalt nivå, mener vi derimot at kan være markedspriset. Da får vi mer energisparing, som vi trenger i det grønne skiftet, sier Skjæggerud.

– Slik strømstøtten har fungert til nå, med støtte beregnet ut fra gjennomsnittsprisen hver måned, hadde husholdningene insentiv til å bruke strøm når den er billig, og spare når den er dyr. Med de nye endringene fra regjeringen fjernes nesten hele insentivet til å spare strøm. Samtidig sier regjeringen at de ikke vil innføre makspris, fordi det kan true forsyningssikkerheten vår. På bakgrunn av dette er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen foreslår en omlegging til støtte på 90 prosent time for time, som vil fungere nesten som en makspris, sier Skjæggerud.

Ikke smør lønnsoppgjøret med strømstøtte

YS-lederen advarer regjeringen mot å koble strømstøtten opp mot lønnsoppgjøret:

– Andelen av verdiskapingen som havner i arbeidstakernes hender har gått ned i en del bransjer, og eierne tar ut mer av verdiskapingen. Økt strømstøtte fra regjeringen bør ikke frita eierne og arbeidsgiverne fra å dele verdiskapingen med lønnsmottakerne der det er rom for det, sier Skjæggerud.

– Lønnsoppgjørene er partene i arbeidslivet sitt ansvar, og strømstøtten må sees uavhengig av lønnsoppgjøret. YS viser moderasjon og måtehold når det går trått i norsk økonomi. Det er rett og rimelig at arbeidstakere få igjen for det når økonomien går bedre, mener han.

Tariffkalender 2023

Posted on februar 14, 2023november 11, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Tariffkalender 2023

Her finner du de viktige datoene for årets lønnsoppgjør i YS. Tariffkalenderen oppdateres fortløpende.

Bilde av et par hender som håndterer en PC. Datamaskinen har oppe et bilde av en kalender. Bildet skal illustrere YS' tariffkalnder 2017. — Dette er de viktigste datoene i hovedoppgjøret 2024. Illustrasjon: Istock

YS Finans

Det ble brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet og Finans Norge 4. mai. Det er varslet plassoppsigelse for 20 000 ansatte i Finans Norge-området – i hovedsak i bank og forsikring. Det er avtalt mekling mandag 5. juni. En eventuell streik vil tre i kraft tidligst 6. juni.

YS Privat – Virke

YS og Virke har kommet til enighet.

YS Kommune

YS Kommune og KS enige har kommet til enighet. Resultatet vil gi økt kjøpekraft og lønnsramma ligger over resultatet i frontfaget.

YS Stat

Lønnsoppgjøret i staten er i havn med et historisk høyt sentralt lønnstillegg. Resultatet treffer YS Stats medlemsgrupper godt.

YS Spekter

YS Spekter er i mål i de innledende forhandlingene. YS-medlemmene i Spekterområdet er sikret et lønnstillegg på minimum 14 625 kroner i året før forhandlingene nå fortsetter lokalt. Sykehusansatte forhandler senere.

YS Privat

YS og NHO er enige om lønnsoppgjøret og streiken er avsluttet. Alle YS-medlemmer får 7,5 kroner i timen, de lavtlønte får 11,5 eller 10,5 kroner, avhengig av om de har lokal forhandlingsrett eller ikke.

28. februar: YS’ inntektspolitiske konferanse Hovedstyret i YS vedtok det inntektspolitiske dokumentet.

20. februar: Rapporten fra TBU ble ofentliggjort.

– Bruk partssamarbeidet

Posted on februar 14, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Arbeidslivet

– Bruk partssamarbeidet

– Utdanningen innen helse- og sosialfag må legges ut i distriktene, nærmere der vi bor, sa YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen i en ordveksling med Gunnar Bovim, leder av Helsepersonellkommisjonen.

Konklusjonene fra Helsepersonellkommisjonen ble ivrig diskutert da tillitsvalgte fra YS Kommune og YS Spekter var samlet til felles seminar denne uken.

– De ansatte løper for fort, jobber for mye og er for få. “Send folk og penger, så løser dette seg.” Slik lød rundt 200 innspill vi fikk inn i løpet av bare femten minutter da vi åpnet nettsiden vår, fortalte Gunnar Bovim.
Bovim er utdannet lege og har vært rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I begynnelsen av februar la han frem rapporten fra Helsepersonellkommisjonen sammen med blant annet Lizzie Ruud Thorkildsen, som har vært medlem av utvalget og dermed sittet tett på diskusjonene.

– Jeg var både kry og lettet da vi la frem rapporten. Det har vært et omfattende arbeid, sa Ruud Thorkildsen.

– Tiltakene må gi bedre kvalitet på tjenestene

– Vi er alle bærere av yrkesstolthet, og for meg er det viktig å synliggjøre fagarbeideren. Det handler ikke om at vi ikke trenger sykepleiere og leger, men at vi må dele på oppgavene på en annen måte enn i dag. Og tiltakene må gi bedre kvalitet – ikke bare settes inn fordi vi har for få hender, kommenterte YS’ nestleder.

Hvordan møter man argumentet om at man ikke har de nødvendige godkjenningene for å kunne ta på seg nye og andre oppgaver?

– Det er vanskelig å unngå profesjonskampen. Da må lederen ha autoritet nok til å ta i bruk realkompetansen, svarte Bovim.

– Ellers er begrepet “kvalitet” vanskelig. For den som er frisk kan det være viktig å ha sykehuset nær der man bor, mens den som er syk nok synes best mulig behandling er viktig. Jeg er enig i at vi trenger bedre kvalitet, men vi trenger også flere folk, sa Bovim.

– Hvis kvalitet er ensbetydende med at du er lege, eller sykepleier alene er jeg ikke enig med deg, men hvis kvalitet er å bruke de ulike, autoriserte yrkesgruppene ut i fra kompetanse og forsvarlighet, er vi helt enige, repliserte Ruud Thorkildsen.

Vil diskutere utfordringene i helsevesenet med innestemme

I rapporten fra Helsekommisjonen vises det til at det er avdekket overdiagnostikk og overbehandling i en så stor skala at det truer både helsetjenestenes bærekraft og pasientens helse.

Bovim var opptatt av at man må redusere overbehandling, la være å gjøre unødvendige behandlinger.

– Knappheten er på helsepersonell, ikke penger, forklarte han.

– Og så må vi ha en felles forståelse av det store utfordringsbildet. Vi må snakke med innestemme. Dette er ikke håpløst hvis vi ikke kaster bort tiden på profesjonskamp, sa han.

– De er de som har skoene på som må finne ut av hvordan dette skal løses lokalt. Enhver avdeling må se på hvilke oppgaver som skal løses, hvilken kompetanse som trengs og hvem som innehar denne kompetansen. Bruk partssamarbeidet lokalt, oppfordret YS’ nestleder.

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret

Posted on februar 10, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

Regjeringens kontaktutvalg fredag: Diskuterte det kommende lønnsoppgjøret

– Vi står overfor et lønnsoppgjør som kan bli krevende. Bakteppet er at vi fikk reallønnsnedgang i fjor og nullvekst året før. Store grupper har hatt reallønnsnedgang to år på rad, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i fredagens møte i Kontaktutvalget.

I Kontaktutvalget møter statsministeren og en rekke statsråder både YS, LO, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden og NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden. Statsbudsjettet og økonomien foran inntektsoppgjørene er faste temaer på disse møtene, avhengig av når på året partene møtes.

Mange trenger et løft i årets mellomoppgjør, mener YS

– Mange trenger et løft. Økte priser på mat, drivstoff, strøm og flere andre varer og tjenester merkes særlig tydelig av de som har minst fra før, påpekte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i sitt innlegg i Kontaktutvalget.

YS er nå godt i gang med å forberede årets mellomoppgjør. 28. februar arrangeres den inntektspolitiske konferansen og seinere samme dag vedtar hovedstyret i YS det inntektspolitiske dokumentet.

Feil å koble på utvidet strømstøtte for å få oppgjøret i havn

De skjeve utslagene av prisøkningene kommer i tillegg til at fordelingen har blitt skjevere også av andre grunner. Fordelingen av formue har blitt betydelig skjevere. Også lønnsinntektene har blitt skjevere fordelt, i følge YS’ sjeføkonom, Merete Onshus.

– Derfor mener vi det er feil vei å gå å koble på utvidet strømstøtte som et ledd i å få oppgjøret i havn, sier Hans-Erik Skjæggerud.

– Dagens strømstøtte gir mest til de som har mest, bor mest romslig og bruker mest i strøm. YS er enig i at strømstøtten bør forbedres, men mener det bør ses på en omlegging som gjør ordningen mer omfordelende og som også oppmuntrer mer til energisparing, forklarer han.

– Vi har noen tanker og innspill på hvordan dette kan gjøres og vil spille disse inn til regjeringen, men slik vi ser det bør en forbedret strømstøtte altså ikke kobles til lønnsoppgjøret, understreker YS-lederen.

I Kontaktutvalget møter statsministeren og hans statsråder organisasjonene i arbeidslivet. Økonomien foran årtes mellomoppgjør var tema i fredagens møte.

YS mener det er et soleklart behov for å løfte de som har blitt hengende etter

En rettferdig fordeling handler også om at de med lavest lønn henger godt med i lønnsutviklingen. På den måten kan vi bevare den norske modellen, med høy produktivitet og et nivå på trygdeytelsene som er til å leve med for de som ikke kan jobbe, mener YS.

– Den siste tiden har det vært en tiltakende debatt om arbeidslinja. Det er en nyttig debatt. Arbeidslinja skal ikke bety å ha ytelser som er uverdig lave, eller å behandle syke og arbeidsledige med mistillit, men vi bør heller ikke kaste barnet ut med badevannet og avskrive hele arbeidslinja, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Vi bør diskutere om vi har fått et voksende lavtlønnssjikt, hvor belønningen for å jobbe fremfor å motta trygd har blitt for liten. Vi er glad for at det er satt ned et lavt lønnsutvalg som kan bidra til å belyse dette. Vi bør ha en felles og kraftfull innsats for å hindre lavlønnskonkurranse, påpeker han.

Lavtlønnsutvalget og det nye Holden 4 utvalget fritar ikke partene fra allerede i år å benytte de mulighetene som ligger i frontfagsmodellen, mener YS-lederen.

– Det er et soleklart behov for å løfte de som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Dette er viktig både for den enkelte personen som henger etter, for arbeidslinja og for frontfagsmodellen, sa Skjæggerud i møtet i Kontaktutvalget.

YS søker kommunikasjonssjef

Posted on februar 8, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Generell

YS søker kommunikasjonssjef

Vi søker en dyktig og engasjert kommunikasjonssjef. YS står foran spennende politiske utfordringer. Vår nye kommunikasjonssjef vil få en sentral rolle i å videreutvikle YS som en offensiv, tydelig og nytenkende organisasjon.

Dine ansvarsområder vil være:

Fagansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt
Proaktivt pressearbeid
Analyse av arbeidsliv, politikk, samfunn og mediebildet
Utvikle og gjennomføre kommunikasjonstiltak i samarbeid med de fagansvarlige i sekretariatet
Samarbeid med YS’ medlemsforbund og eksterne samarbeidspartnere
Pressekontakt og kommunikasjonsbistand i YS
Omsette kunnskap og politikk til mediesaker, kronikker og liknende
Taleskriving for YS’ politiske ledelse

For å lykkes i stillingen må du kommunisere godt både skriftlig og muntlig og ha gode samarbeidsevner. Du må kunne jobbe selvstendig og være løsningsorientert og positiv. Vi forventer at du kan jobbe godt også under press og med korte frister.

Du må ha erfaring med strategisk og operativt kommunikasjonsarbeid fra politikk, organisasjonsliv og/eller byrå. Du bør ha innsikt i arbeidslivsspørsmål, partssamarbeidet i arbeidslivet, inntektspolitikk, samt generell samfunnspolitikk. Høyere utdanning innen kommunikasjon tillegges vekt.

Du har erfaring med å utvikle og gjennomføre strategier og kampanjer. Du ser på kommunikasjon som et verktøy for å nå politiske mål og kan skape nettverk og positive relasjoner i egen organisasjon og hos våre samarbeidspartnere.

Vi kan tilby:

En spennende jobb med mange muligheter
Et godt arbeidsmiljø med hyggelige kollegaer
Konkurransedyktige betingelser

Er du vår nye kommunikasjonssjef? Da hører vi gjerne høre fra deg. Skriftlig søknad med CV sendes til havard.lismoen@ys.no innen 1. april 2023. Kopi av vitnemål og attester vil bli etterspurt på intervju.
Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til generalsekretær Håvard Lismoen på mobil: 97 17 79 27.

YS med i utvalg som skal se på frontfagsmodellen

Posted on februar 6, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS med i utvalg som skal se på frontfagsmodellen

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal se på utfordringer for lønnsdannelsen. Utvalget ledes av professor Steinar Holden. YS’ sjeføkonom Merete Onshus er medlem av utvalget.

Utvalget skal vurdere om det er utviklingstrekk i økonomien som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen.

YS har lenge tatt til orde for at frontfagsmodellen må gjennomgås. Dagens krevende økonomiske situasjon med høy prisvekst og stigende rentenivå stiller den økonomiske politikken overfor noen vanskelige avveininger. Gjennom lønnsoppgjørene bidrar partene i den viktige stabiliseringen av økonomien. Derfor er det ekstra viktig nå at lønnsdannelsen fungerer godt, sier Onshus.

Den norske modellen har vært avgjørende for at vi her i Norge har hatt en samfunnsutvikling preget av velstandsvekst, høy sysselsetting og små forskjeller, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Det gode inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at norsk økonomi over tid har vist god evne til omstilling og tilpasning. Vi setter ned dette utvalget for å sørge for at norsk økonomi fortsatt skal stå godt rustet også i møte med nye utfordringer, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre.

Utvalget skal også gå gjennom erfaringene med frontfagsmodellen etter forrige Holden-utvalg i 2013. Det innebærer også å se på hvordan modellen har blitt praktisert.

Holden III-utvalget konkluderte med at lønnsveksten i frontfaget skal være normgivende for de andre forhandlingsområdene over tid. YS har sammen med Unio og Akademikerne pekt på at dette ikke følges i praksis. Frontfagsrammen brukes i mange sammenhenger som et tak, og ikke som en norm.

– Derfor er det bra at utvalget har fått mandat til å se på hvordan modellen praktiseres. Det må være balanse mellom flere hensyn her, sier Merete Onshus.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler lønn først, og gir en norm for lønnsoppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet. Det partssammensatte utvalget som nå nedsettes, har som utgangspunkt at fronfagsmodellen videreføres.

– Profesjonskamp kan ikke stå i veien for god omsorg

Posted on februar 2, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Arbeidslivet

– Profesjonskamp kan ikke stå i veien for god omsorg

– Vi må legge den utdaterte profesjonstankegangen bak oss, satse på oppgavedeling og se på hvordan vi kan jobbe tverrfaglig til det beste for brukerne. Det haster, det er tid for handling nå, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS og medlem av Helsepersonellkommisjonen.

Torsdag formiddag la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport, med forslag til hvordan vi kan møte utfordringene i helse- og omsorgssektoren.

– To til tre yrkesgrupper kan ikke løse problemene alene. Vi trenger dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, men de kan ikke løse utfordringene alene, påpeker Ruud Thorkildsen.

Vil ha på plass tverrfaglige team rundt brukerne

Oppgavene i helse- og omsorgssektoren må utføres av tverrfaglige team rundt brukeren, mener YS’ nestleder og viser til at vi har et trettitalls autoriserte yrkesgrupper som alle kan bidra på ulike måter; feks. audiografer, aktivitører, apotekteknikere, helsesekretærer, ernærings- og institusjonskokker, kokker, miljøterapeuter, renholdere og vernepleiere.

– Vi er på overtid. Nå haster det. Hvilke oppgaver skal løses? Hvilken kompetanse trenger vi? Og hvem har denne kompetansen? Behovet er størst i kommunene og her må det handles. Nytenkning og løsninger med oppgavedeling mellom yrkesgrupper er det første som må på plass, mener YS’ nestleder.

Også Tonje Tysland, plasstillitsvalgt for YS-forbundet Delta ved Villa Enerhaugen i Oslo, er opptatt av tverrfaglig samarbeid. Foto: Liv Hilde Hansen

Mener samarbeid fører til mer god omsorg

– Det er viktig med tverrfaglig samarbeid. Sammen gir vi god omsorg og livsglede i hverdagen for pasienter, beboere og brukere, mener Tonje Tysland, plasstillitsvalgt for YS-forbundet Delta ved Villa Enerhaugen i Oslo.

Tysland har fagbrev som aktivitør, en yrkesgruppe som legger til rette for personer med fysisk eller psykisk nedsettelse.

– Vi jobber med å holde restfunksjonene ved like og fokuserer på mestringsfølelse og livsglede, forteller hun og er opptatt av at de ulike profesjonene må utføre de kjerneoppgavene de er utdannet til:

– Da får alle yrkesprofesjonene nok tid til å gjøre de oppgavene de er spesialister på. Det er viktig at vi har rett person på rett plass, slik at rett kompetanse blir brukt der den trengs, sier hun.

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør

Posted on januar 28, 2023juni 27, 2025 by a2n_adm

Lønn og tariff

YS-lederen forventer godt lønnsoppgjør

– Det er vanskelig å se for seg at medlemmene vil akseptere et tredje år med reallønnsnedgang. Spesielt hvis det faktisk er rom for å ta ut mer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Debatten går høyt i fagbevegelsen om det kommende lønnsoppgjøret.

– Jeg frykter ut fra diskusjonen i media at man legger opp til et moderat lønnsoppgjør, sier Skjæggerud i et intervju med avisa Klassekampen lørdag 28. januar.

YS-lederen understreker at han ikke er mot å gjøre endringer i ordningene for strømstøtte eller andre politiske tiltak for å få ned prisveksten.

– Når det gjelder strømstøtta bør den antakelig justeres, men ikke som smøring av lønnsoppgjøret, kommenterer han.

God utvikling i eksportindustrien

Denne uken la Norsk Industri frem sin konjunkturrapport, skriver Klassekampen. Den viste at eksportindustrien ha hatt en svært god utvikling de siste årene, selv med store sprik mellom ulike deler av industrien.

Det mener YS-lederen må veie tungt i det kommende lønnsoppgjøret.

– Bedriftene har i stor grad klart å velte økte kostnader over på forbrukerne og opprettholde fortjenesten. Så nyter de godt av at det har vært reallønnsnedgang, så lønnsandelen til bedriftene har gått betydelig ned, sier han og viser til at den gjennomsnittlig lønnsandel var på 84 prosent fra 2014-2021.

– I 2022 var den 78 prosent. Det forteller at eierne har sørget for å ta ut sin del av verdiskapinga, mens arbeidstakerne ikke har fått det. Det i seg selv taler for en endring, sier Skjæggerud.

YS-lederen er ikke bekymret for økt prispress

Norges Bank har advart mot at lønns- og prisveksten skal forsterke hverandre, en lønns- og prisspiral. Skjæggerud sier han ikke er bekymret for at et godt lønnsoppgjør i år vil medføre økt prispress:

– Den prisøkningen vi så fjor skyldtes i all hovedsak kostnadene til energi og andre innsatsvarer. Ikke lønnsvekst. Å øke lønnsandelen til mer normale nivåer burde ikke i seg selv tilsi at prisene øker, sier YS-lederen.

YS-forbundet Delta krever krafttak for eldreomsorgen

Posted on januar 25, 2023juni 18, 2025 by a2n_adm

Samfunnsansvar

YS-forbundet Delta krever krafttak for eldreomsorgen

-  Jeg er opprørt. Brennpunkt-dokumentaren viser hendelser som vi overhodet ikke skal ha i norsk eldreomsorg. Nå må helse- og omsorgstjenesten styrkes. Det forventer folk, sier Trond Ellefsen, leder av YS-forbundet Delta.

– Det skal ikke være slik at tjenestene svikter. Pasientrettigheter gjelder fullt ut. Dette er en varslet krise. Vi og mange andre har pekt på disse utfordringene gjennom lang tid. Det skal ikke være slik at pårørende går rundt med stadig uro. Det skal ikke være slik at solide ansatte ikke får brukt faget sitt slik de ønsker, sier Ellefsen.

– Det er nå tvingende nødvendig at det enkelte sykehjem og den enkelte kommune umiddelbart går i gang med å se på bemanning, ressurser, kompetanse og egne rutiner. Mangler, avvik og feil må rettes opp. Ansatte og pårørende som melder ifra må tas på alvor, sier Deltas forbundsleder.

Kvalitet og verdighet

– Innbyggerne har forventninger om en tjeneste som leverer god kvalitet. Pasientene på sykehjem må tas hånd om på en verdig måte og de ansatte må ha tid og ressurser til å bruke sin kompetanse til beste for pasientene, sier Ellefsen.

Delta-lederen sier at det gjør et sterkt inntrykk på han å se de to Brennpunkt-programmene. Han forteller at han den siste uken er kontaktet av både bekymrede pårørende og fortvilte ansatte. Hverdagen er tøffere. Kravene til tempo er større. Det sliter på alle de dyktige fagfolkene som brenner etter å gjøre en god jobb, mener han.

Økt bemanning – mer heltid

– Vi vet hva som er utfordringene. Nå kan vi ikke vente. Vi må sette i gang med det vi vet virker: Økt bemanning, mer heltid, systematisk kompetanseheving og bedre oppgavedeling. Det norske velferdssamfunnet må fungere, sier han.

- Innbyggerne må ha trygghet for at tjenestene fungerer og det må være arbeidsforhold for den enkelte ansatte som sikrer at vi beholder og rekrutterer tilstrekkelig med personell, sier Ellefsen.

– Tilliten til og oppslutningen om velferdssamfunnet og velferdskommunene må bygge på at det er god kvalitet i tjenestene. Det er selve grunnmuren, fremholder Ellefsen.

Delta-lederen peker på at det siste Brennpunkt-programmet tar for seg situasjonen i noen kommuner og bydeler, men mener at samtlige norske kommuner nå må se på om de kommunale helse- og omsorgstjenestene fungerer slik de skal.

– Både politikere og administrativ ledelse må nå lytte til pasienter, pårørende og ansatte, avdekke avvik og mangler og iverksette tiltak for å skape en tjeneste vi kan være stolte av. Vi står foran store utfordringer. De må vi møte og de må møtes nå. Her har både staten og kommunene et ansvar. Det nytter ikke å peke på hverandre. Fellesskapets utfordringer må løses i fellesskap, sier han.

Krever bedre samfunnssikkerhet

Posted on januar 18, 2023november 20, 2025 by a2n_adm

YS Stat

Krever bedre samfunnssikkerhet

– Jeg kan si rett ut at samfunnssikkerheten og beredskapen i Norge ikke er i orden, advarte Harald Sunde, leder av Totalberedskapskommisjonen, da han talte på YS Stats konferanse i januar.

Den tidligere forsvarssjefen pekte på at det gjøres mye godt beredskapsarbeid, både av statlige ansatte, næringslivet og frivilligheten, men at det kreves bedre samhandling.

Totalberedskapskommisjonen skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Kommisjonen ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde og skal levere sitt arbeid i juni 2023.

– Vi må finne nye tverrsektorielle samarbeidsformer, slik at vi kan jobbe bedre sammen på tvers av stat, fylke og kommune. Samlokalisering gir bedre beredskapsevne, argumenterte Sunde i sitt innlegg hos YS Stat.

– Vi må sikre kommunene på en måte som gjør at de kan ta ansvar for kommunal beredskap selv. Det bør lovfestes at de skal ha kommunale beredskapsråd, og alle kommuner selv skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, mente han.

YS Stat setter dagsorden

YS har “Samfunnssikkerhet og beredskap” som politisk satsingsområde i 2023. YS Stat fyrte av startskuddet med tittelen “Tillit og beredskap” på årets konferanse. Ny leder i YS Stat, Jens Jahren, hadde med seg en rekke samfunnstopper – statsråder, professorer og selvsagt forbundsledere fra YS Stats forbund – da han inviterte til den høyaktuelle konferansen.

YS Stat består av åtte forbund. Flere av forbundslederne holdt innlegg på konferansen.

Politiet har en rolle i nesten alle kriser

Kjetil Ravlo, leder av Norges Politilederlag, påpekte at Politiet har en rolle i tilnærmet alle kriser, og at de har fokus på forebygging og totalberedskap. Han har tre tydelige anbefalinger for lavthengende frukt innen totalberedskap:

Samordning for sentrale aktører.
Økt samøvelse.
Sentrale aktører innen totalberedskap bør gis et tydelig ambisjonsnivå og ha en politisk forankret langtidsplan.

Glemmer Tolletaten når man snakker om beredskap

En engasjert Karin Tanderø Schaug, leder for Norsk Tollerforbund, gjorde rede for misforståelsen i samfunnet om bredden av hva tollerne faktisk har ansvaret for og jobber med.

– Tolletaten glemmes når det snakkes om totalberedskap. Det er en bredde i samfunnsoppdraget politikere og menigmann ikke ser behovet for å styrke. Det kuttes og kuttes innen toll i Norge. Dette roper vi nå varsko om!

– Nedgangen får katastrofale følger. Politikerne har ikke gjort jobben sin. De har kuttet med ostehøvelkutt gang på gang, og det vil koste Norge dyrt, advarte Tanderø Schaug tydelig fra talerstolen.

En annen etat hvor politikerne har kuttet er Kriminalomsorgen.

– Vi mangler rundt 800 fengselsbetjenter i Kriminalomsorgen. Det påvirker sikkerheten og beredskapen i fengslene. Rehabilitering går på bekostning av sikkerheten og beredskapen, sa Tor Erik Larsen, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Martin Finstad i Riksrevisjonens Tjenestemannslag i STAFO snakket om at det er viktig at Riksrevisjonen, på vegne av Stortinget, kontrollerer statens pengebruk. Det skjer både i form av tradisjonell revisjon, men kanskje like viktig at pengene Stortinget bevilger til ulike formål blir brukt i henhold til formålet med bevilgningene.

En engasjert Karin Tanderø Schaug, leder for Norsk Tollerforbund, gjorde rede for misforståelsen i samfunnet om bredden av hva tollerne faktisk har ansvaret for og jobber med. Foto: Ingunn Larsen/YS

Vil ha felles kampanje i YS-familien om beredskap

– Vi har flere eksempler for at beredskapen ikke har fungert de siste årene. Norge har også nye ytre farer. Derfor har YS valgt totalberedskap som en av våre hovedsaker i år, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud da han delte sine perspektiver.

– Beredskap handler ikke bare om blålys-beredskapen. Derfor har vi invitert alle forbundene i YS til å drive påvirkningsarbeid i en felles kampanje om beredskap i år. Forbundene som er tilsluttet YS Stat er avgjørende for at innbyggerne skal leve trygge liv, sa Skjæggerud.

Dårlige lønnsvilkår gjør at statsansatte bytter jobb

– Budskapet vi får servert fra våre tillitsvalgte er at det er stadig mer krevende å skaffe tilstrekkelig kompetanse, og at mange går over til andre sektorer på grunn av for dårlige lønnsvilkår, sa Jens Jahren, ny leder for YS Stat.

– Mange av de som har lengst erfaring forteller at frustrasjonen deres øker når det gjelder hvordan de settes i stand til å utføre sitt daglige virke. Dette er signaler vi tar med oss inn i lønnsoppgjøret, advarte Jahren.

– Det er det viktig at også arbeidsgiver tar på alvor. Jeg vil jobbe for at dette blir korrigert. Staten kan ikke tape kampen om de kloke hodene, sa Jahren.

Variert og lærerik konferanse

YS Stats konferanse bød også på foredrag fra Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (KDD), professor Jan Ketil Arnulf (BI), statssekretær Ole Gustav Narud (KSS), daglig leder i Civita Kristin Clemet, personaldirektør i staten Gisle Norheim (KDD), 1. amanuensis Alexander Sønderland Skjønberg (BI) og Martin Finstad i Riksrevisjonen/Riksrevisjonens Tjenestemannslag.

Mange benyttet taletiden til å takke avgåtte leder for YS Stat, Pål N. Arnesen, for mange års kjempeinnsats for å bedre statlige ansattes rettigheter, samt ønske Jens Jahren lykke til som ny leder for YS Stat.